JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

1. oktober 2006


30.10.06

Skattefritak for skapende kunstnere

I en pressemelding fra EFN Norge foreslås EFN foreslår å innføre skattefritak for musikere, kunstnere, forfattere og filmskapere etter modell fra Irland, der det allerede finnes en slik lov

Skattefritak kan ha sin egenverdi begrunnet i musikkens og kunstens åndelige, sosiale og samfunnsmessige betydning. For EFN er det imidlertid naturlig å se et forslag om skattefritak som en del av den moderne utviklingen i forbindelse med nye teknologier som Internett, fildeling og den enkle digitale kopieringen og distribusjonen av verk som denne utviklingen fører med seg -- altså utvikling av inntektskilder som ikke forutsetter eksemplarkontroll.

Med andre ord, EFN ser skattefritak for musikere, kunstnere og forfattere som et ledd i arbeidet med å finne alternative ordninger og inntekter for dem som skaper ånds- og kunstverk i den digitale tidsalder.


EFN jobber med å samle og dokumentere slike ordninger og modeller.

Ikon eller fake?

En kan spekulere i om det klokeste en gjør, dersom en ønsker å forstå verdens konflikter, er å slutte med å følge med på nyheter. Hvorvidt det som berettes via lenkene nedenfor er sant eller ikke kan jeg ikke si noe helt sikkert om. Det eneste som synes sikkert er at vi blir konstant manipulert av aktører med motstridende interesser, og at media noen ganger får rollen som nyttige idioter. Dette gir ikke den smått utopiske ideen om medias objektivitet særlig gode kår. jeg setter gjerne dette opp på listen over argumenter for at man bør holde seg orientert gjennom medier med mindre fokus på det aktuelle, og med lengre omløpstid. Temmelig utopisk det også, dessverre.

De fleste husker vel fjernsynsbildene av 12 år gamle Mohammed al-Durah som blir skutt, og dødelig såret i en skuddveksling mellom israelske og palstinske styrker den 30. september 2000. At gutten straks ble sett på som en martyr er slett ikke vanskelig å forstå. Derfor føles det svært ubehagelig når det stilles spørsmål ved om det hele var iscenesatt.

Ifølge Document.no "pågår det for tiden tre rettssaker; anlagt av fransk France2 mot personer som har beskyldt kanalen for uetisk oppførsel. Det finnes et stort materiale råopptak som reiser alvorlig tvil om Mohammed ble skutt av israelerne". Kritikken mot kanalen kan imidlertid synes berettiget.

De som står bak nettstedet Sconddraft.org har opplagt også sin agenda, men opplysningene som serveres i denne dokumentaren (43 MB, WMV-fil) gir absolutt grunn til å stille en rekke spørsmål. Bruk av råmaterialet fra flere enn én kilde synliggjør at det er mye som ikke stemmer med den fortellingen vi har blitt servert.

28.10.06

Filmarkivet samlet

Etter å ha postet et par filmer i uka i noen måneder begynner antallet filmer i Filmarkivet å bli av et omfang som gjør at det kan være på sin plass med en liten oversikt:
FiksjonsfilmerDokumentarfilmer
Mer informasjon om Filmarkivet.
Etiketter: 

27.10.06

Blogger viktig for ytringsfriheten i Irak


Litt missvisende overskrift dette ettersom de som skriver blogger i Irak ikke tør å stå fram med sitt eget navn. Likefullt er det som skrives en viktig kilde til informasjon i en situasjon der tradisjonelle journalister har svært vanskelige arbeidsvilkår.

Reportasjen i NRK Kulturnytt ble vist i anledning at en av de mest kjente bloggene - Riverbend -nå kommer ut i bokform, på norsk.

Fra bokomslaget:

I august 2003 begynner en ukjent, ung irakisk kvinne å skrive dagbok fra det okkuperte Bagdad. Hun kaller seg Riverbend, og må av naturlige grunner opptre helt anonymt - og kommuniserer kun over internett. Her har hun i tre år formidlet opplevelser og tanker fra en krigssone. Bagdad brenner er fra Riverbends dagligliv, om hennes venner og familie, kombinert med analytiske og ironiske betraktninger om bakgrunnen for og følgene av okkupasjonen. Hennes bitende kommentarer til egne politikere, Bush-administrasjonens mislykkete politikk og spark til ledere i andre arabiske land, munner ut i en sorgtung beskrivelse av hvordan kvinner i Irak mer og mer blir offer for vold og økende fundamentalisme.

Hun skriver meget godt og innsiktsfullt, og med et skarpt sideblikk på kvinners rettigheter. Bagdad brenner blir utgitt i land etter land. Boka har fått den prestisjetunge Lettre Ulysses Award (for litterær dokumentar) og ble nominert til BBCs Samuel Johnson dokumentarpris. BBC har laget en egen tv-dokumentar om Riverbend, og på britiske teaterscener oppføres det et stykke basert på hennes dagboknotater.

21.10.06

Digital og sosial 2.0

Digital og sosial er tilbake i ny tapning - versjon 2.0, også denne gangen i Bergen, den 30.11-1.12.

På nettet opplever vi no nye måtar å tilby og dele informasjon på: bloggar, wikiar og tagging. Det blir omtala som Web 2.0 når brukarane er med på å skape innhaldet. Bibliotek 2.0 er ein utløpar av denne utviklinga og er ein utviklingsstrategi for korleis vi framover kan forme og tilby bibliotekressursar på nettet.

Konferansen har denne gangen fått en mer tydelig bibliotek-profil, men her er det også mye som bør være interessant for en langt bredere målgruppe.

18.10.06

Bloggseminar

Det er litt slemt dette, seminaret er sikkert OK, men formuleringer som "en av verdens fremste blogging-eksperter" vekker jo nysgjerrigheten.

Den engelske bloggen til Gianni har langt fra noen tydelig avsender, den andre oppdateres temmelig sjelden.

Tittelen på seminaert er "The challenge of Consumer Generated Media". Høres jo interessant ut det.

Mediation and Space

Mitt forløpig noe ufullstendige bidrag til årets medieforskerkonferanse har fått tittelen "Mediation and Space: locative and plateatic" (eninnledende oversikt over problemfeltet er fremdeles PowerPoint-fri sone. Selve paperet er ikke i publiserbar stand ennå). Her sloss jeg med begreper som rom, sted, locus og platea, forløpig uten å komme helt frem til et fullgodt begrepsapparat.

Oppdatering 20.10.06:
Presentasjoner i arbeidsgrupper har absolutt mye for seg. Jeg fikk en svært nyttig gjennomgang av ideene som ligger bak artikkel-skissen, samt noen konkrete tips på veien videre. Det beste tipset så langt er imidlertid denne artikkelen av Wim Wenders som tar for seg betydningen av nettopp sted i film. Jeg tillater meg et langt sitat, men dette bør absolutt leses i sin helhet:

Places in American movies are mostly exchangeable. There is very little local color in them, so to speak. Most stories could take place somewhere else just as well. (No wonder their favorite set these days is the blue screen, anyway... ) Cities and landscapes are "background," "locations," that are found by the "location manager." They are no longer heroes, like Monument Valley was in John Ford's Westerns. Of course, there are a few glorious examples that prove the opposite, but there are no rules without their exceptions.


Fra Paris Texas, Wim Wenders
As far as I'm concerned, the loss of place is a lost quality in movies. It comes with a loss of reality, a loss of identity. Maybe it is a European distinction to have more of a sense of place. Of course, there are more borders, more languages, more national identities.

So you will often find films with a very strong local atmosphere, local touch, local slang. Films that are very "specific" by lack of a better word. Very few American films are that specific, or better, have an interest in specifics. They almost avoid it as if they were afraid that it might turn people off. As if too much "reality" and "local truth" would interfere with "The Story." Stories appear clearer, and dominate clearer, if they are center stage. Stories want to have first billings.

Again, I'm not here to criticize, I'm here to talk about a different approach.

Se også Situated Technologies and PlaceME (Place, Mediated discourse and Embodied interaction). Sistnevnte er et nordisk nettverk for forskere med interesser knyttet til media og posisjonering. Skulle visst om dette før ettersom den første workshopen er allerede om en drøy uke.

Powerpoint - "et mareritt"

Med ett skjønner jeg hvorfor Rune var interessert i hvordan jeg hadde satt sammen gårsdagens presentasjon. Nå kan jeg lese i Studvest:

- Det er et mareritt, sier Rune Klevjer før andre forelesningstime i Introduksjon i media og kommunikasjon.

Klevjer forteller at PowerPoint er et hett debattert tema blant forelesere ved Universitetet i Bergen. De er uenige om bruken av programmet både på vitenskapelige konferanser og forelesninger.

- Det er et punktlistetyranni, sier Klevjer.


Rune får støtte: Førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Jens E. Kjeldsen, mener det er problematisk at teknologien får bestemme hvordan undervisningen skal se ut, fremfor intensjonen. Han har skrevet artikkelen «The Rhetoric of PowerPoint», og har sterke meninger om programmet.

- Til tross for at jeg er kritisk til bruken av programmet, ender jeg opp med å bruke det selv. Jeg føler at dette er noe studentene krever. Ofte får man spørsmål om presentasjonen kan lastes ned fra nettet allerede før man har begynt forelesningen, forteller Kjeldsen.

- PowerPoint innbyr til en passiv læringsform, fremfor en aktiv. Programmet gjør valg for forelesere, som enkelt kan fylle formatet med punktlister. Dette gjør at man ikke kan gå i dybden på et tema, men bare gi en grov oversikt, mener Kjeldsen.


At "PowerPoint, best egnet til å forvirre" har jeg skrevet om før, og min sti er heldigvis fremdeles "ren": Jeg kan fremdeles skryte på meg at jeg aldri har brukt PowerPoint, annet enn når jeg skulle lese andres presentasjoner (skjønt jeg sender dem gjerne til Gmail-kontoen og leser dem som HTML i stedet). Her er det bare å gjenta Lev Manovich: "in the case of new media we should look not only at the finished objects but first of all at the software tools, their organization and default settings. This is particularly important because in new media the relation between the production tools and the products is one of continuity; in fact, it is often hard to establish the boundary between them."

Projeksjonsvisning i Opera er min foretrukne metode, noe som gir meg fleksibilitet samtidig som det er enkelt å konvertere forelesningsnotater til et annet format når det er nødvendig.

For øyeblikket sverger jeg imidlertid til den mer romlige formen. Som også kan konverteres til et lineært utskriftsformat dersom det er nødvendig.

BIFFs dokumentarprogram

BIFF skiller seg ut blant norske festivaler, ikke minst takket være dokumentarprogrammet, hvor de viktigste av årets produksjoner presenteres.

BIFFs dokumentarprogram vises 50 filmer, 12 av disse er i konkurranse.

Festivalen begynner i dag 18.oktober og varer fram til den 25.

Det meste av forhåndsomtalen har vært knyttet til kontroversen omkring en enkelt film, men her er det også mye annet interessant..

Blant annet er det mulig å mimre litt med "American Hardcore". Ikke vet jeg, men jeg kan se for meg at vi blir utsatt for en dose romantisering når folk som begynner å trekke på åra ser tilbake, men det får vi tåle. Etter 20 år er det lov å se litt stort på det.

17.10.06

Hva brukers Bibsys til?

Svaret er opplagt, spør du meg: Bibsys brukes til å søke etter bøker. Men hvorfor i alle dager finnes det ikke et søkefelt på forsiden??Jeg må bare klikke en gang, men det er en gang for mye, noe som irriterere meg nok til at jeg skriver denne posten.

Ny design er vel og bra, den er om ikke annet penere enn tidligere, men det betyr NULL når det jeg er ute etter er å søke etter bøker.

Så er det bare å håpe at rette vedkommende tar affære....

Noen tanker om online video

Dagens presentasjon ser kanskje litt kaotisk ut...

En oversikt i form av et bilde egner seg bedre for utskrift, og kan illustrere en annen navigasjonsform.

Poenget jeg forsøker å få frem er at det godt lar seg gjøre å tenke anderledes ved presentasjon av video på nett.

Artiklene som refereres: "Videoblogs as collective documentary" og"Openness in Coummunication".
Etiketter: 

16.10.06

Modellkonstruksjon


Det er reklame dette også, men av det mer intelligente slaget: Dove har startet «Campaign for Real Beauty», og har i den forbindelse laget en film hvor de viser hvordan massiv styling og flikking i Photoshop skaper en supermodell.

Dove har tidligere valgt å benytte modeller med «helt vanlige» kropper i reklamene sin og mener jenter tar skade av supermodellreklamene.

«Takket være media og daglig påvirkning ønsker jenter overalt å bli tynnere, høyere, blondere og barmfagrere»

Campaignforrealbeauty.ca.

15.10.06

Krise innenfor humanvitenskapene

Per Bjørnar Grande skriver i BergensTidende at det er krise innenfor humanvitenskapeneProblemet innenfor humaniora er at forskere, som i tillegg til masochistisk undertrykkelse av sin stemme og meninger, har en nesegrus beundring for positivistiske idealer. Positivismen i Norge kommer best fram i et frenetisk forsøk på å forholde seg objektiv, verdinøytral og distansert.

Det er ikke vanskelig å si seg enig i dette. Subjektivitet er i alle fall ikke noe det oppmuntres til når en skal skrive en faglig artikkel. Samtidig er jeg ikke tvil om at de mest interessante artiklene ofte er skrevet i en essayistisk form, gjerne av mennesker med en løs, og dermed mer tverrfaglig, tilnærming til et fagfelt. Forskning skal selvsagt være etterrettelig, men det går den gale veien dersom dette utelukker et personlig ståsted og subjektive analyser. For at noe skal være meningsfullt må det fylles med meninger, noe en ikke fullt og helt kan skyve over på leseren.

Tenkte jeg skulle legge en peker til Espen Andersen, men så slår det meg at han er jo strengt tatt ikke humanist (men her er det nok på tide å la faggrensene falle uansett). Espen skriver ofte godt, og allment interessant, om tema utenfor sitt primære fagfelt. I stedet for en peker til en av hans kronikker finner jeg imidlertid en post om Richard Dawkins, og et intervju der Dawkins snakker om forholdet mellom religion og vitenskap, og dermed med en referanse til Grandes fagfelt.

Jeg ser ganske optimistisk på tingenes tilstand, mens Grande "tror humanvitenskapen befinner seg i en dyp, dyp krise. Ikke slik at det nå er få mennesker som studerer eller at forelesere ikke kan sine ting. Problemet er jo kjedsomheten og meningsløsheten. Ingen er jo lenger interessert i hva vi har å si. Det fører til at nesten ingen forskning blir lest. Innrøm det! 1,9 personer leser i snitt artikkelen din, det sier forskningen. Og enda færre leser de tyngre tingene. En lærebok blir lest, men ofte fordi man må det".

Kanskje er det også den eksklusive papirformidlingen man må komme til livs. Vi må langt tilbake i historien for å finne en gjennomgripende tradisjon for å publisere subjektive meninger, knyttet til fag, på papir. For min egen del er i alle fall sjansen for at jeg kommer til å lese en artikkel som kun finnes på papir svært liten. Informasjon flyter raskere i andre kanaler. Jeg leste riktignok Grandes artikkel i papiravisen - fordi det er lørdag morgen - men hadde den ikke også vært på nett ville jeg opplagt ikke vært like motivert til å skrive om den.

9.10.06

NorwayLive endrer konseptet

"Profilerte investorer har satset penger på dette, og vi har ambisjoner om å være blant de 10 mest besøkte nettsidene i Norge ved utgangen av året" sier daglig leder Thomas Øvrebø i NorwayLive.

Jeg er mildt sagt usikker på om "profilerte investorer" betyr noe som helst i denne sammenhengen, men ambisjoner er det jo bra at de har.

Konseptet er kjent: Brukere selv legger ut sine favoritt-videoer, og kan dele disse med venner, bekjente eller andre. Brukerne kan f.eks. tipse sine venner, legge inn videoene på sin egen hjemmeside, flytte video til bloggen sin, samt sende og motta video via mobiltelefon osv. Blåkopi?Norwaylive.no legger i alle fall ikke skjul på at dette blir en "norsk" variant etter modell fra amerikanske youtube.com.

Oppdatering 10.10.06: Konkurransen blir neppe mindre etter at Google nå bekrefter kjøpet av Youtube.

8.10.06

Akademisk (og økonomisk) frihet

NOU 2006: 19 - Akademisk frihet konkluderer med å foreslå en ny utforming av universitets- og høyskolelovens § 1-5.
Forslaget innebærer i korthet at:
1) universiteter og høyskoler pålegges en positiv plikt til å fremme og verne den akademiske frihet, herunder en plikt til å sikre at virksomheten utøves i samsvar med anerkjente etiske prinsipper,
(2) den nåværende bestemmelsen om institusjonell faglig autonomi videreføres,
(3) at akademisk frihet ? forstått både som rettigheter og plikter for den enkelte ansatte (forsker og lærer) ? lovfestes.
Lovforslaget fremholder videre at offentliggjøring ikke bare er en rett - men også en plikt. Samfunnet finansierer forskningen til de vitenskapelig ansatte ved landets høyskoler og universiteter, og forventer at de ansatte skal produsere samfunnsnyttig kunnskap.

- Vil akademikere komme i problemer med loven om de ikke publiserer artiklene sine?

- På ingen måte, dette vil jo ikke bli en del av straffeloven, og overtredelse vil slik ikke være gjenstand for rettslige forfølgelser. Men at ledelsen på instituttet kan ta kontakt med den aktuelle forskeren hvis resultatene uteblir, ser jeg som en mer naturlig konsekvens
, sier utvalgets leder Arild Underdal til Univeritas.

Behovet for en lovfestet aklademisk frihet begrunnes blant annet av Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet, i et innlegg i Aftenposten:

Forskerforbundets medlemmer består for en stor del av folk som underviser og forsker ved universiteter og høyskoler. De opplever at omstillinger og omorganiseringer, økt arbeidspress, manglende finansiering og et økende krav om at forskningen skal være relevant og nyttig, setter den akademiske frihet under press. Også tiltagende bruk av midlertidige tilsettinger undergaver den akademiske frihet. For den som sitter på nåde, er det vanskelig å være kritisk og lett å bli kritisert.

Det er i denne sammenheng vi må forstå behovet for å lovhjemling av den individuelle akademiske frihet. At institusjonen har akademisk frihet er ikke lenger noen garanti for at den enkelte forsker har den samme frihet.


Lovfestet frihet til å drive fri forskning, men mindre penger til å gjennomføre den. Så spørs det hva som veier tyngst.
Til toppen

1. september 2006

25.9.06

Posisjoneringsåret 2007

Peter Larsen er bekymret for at det fotografiske bildet kan miste autensitet og troverdighet som følge av at alle har et digitalkamera de bruker flittig. Fort går det, men vi får trøste oss med at en også vinner mye som følge av digitaliseringen.

Posisjonering er et eksempel på tilleggsinformasjon som kan knyttes til et digitalt bilde. Jeg forventer nesten at det bare er et tidsspørsmål før vi har fullt intergrete tjenester som leverer det samme som Pixago. Flickr kom med noe lignende for en tid tilbake (se "Flickr med geotagging"), med et enda mer elegang grensenitt, men så vidt jeg har funnet ut ingen eksportmulighet knyttet til kartene. Dessuten lider Flickr av at Yahoo har langt dårligere kartmateriale enn hva Google kan tilby.

Uansett, GPS-moduler kommer for fullt for tiden, i mobiltelefoner og kamera. Jeg tar derfor neppe noen stor sjanse dersom jeg spår at 2007 vil bli det året hvor posisjonering, og tilhørende tjenester, når de brede masser.

Dette blir spennende fordi det raskt vil gi en mulighet til å sortere stadig flere typer innhold i forhold til en parameter (posiosjon) som vanskelig har latt seg automatisere tidligere. Det er her de kommende tjenestene kommer inn for alvor. Værvarsel er jo en klassisk tjeneste knyttet til lokalitet, men i den andre enden av skalaen ser en allerede eksempler på hvordan stedfesting ikke bare er kjekt, særlig dersom disse "tjenestene" ikke kan velges bort.

Når det gjelder nevnte Google regner jeg det som sikkert at neste oppgradering av Picasa vil inneholde muligheter for å detektere (fra EXIF-data i bildefiler) eller legge inn data om den eksakte posisjonen der bildene er tatt. Det siste tilbys allerede av Flickr og Pixagogo. flere vil åpenbart komme, takket være at Google og Yahoo har åpne APIer, noe som gir tredjeparts leverandører mulighet til å bygge sine tjenester på toppen av de store aktørene sine kart-tjenester.

Det neste bør være possisjonering knyttet til video....

Oppdatering 28.09.06:

Antallet Mobil-GPS vil eksploderei løpet av 2008. Grunnen er at flere og flere mobilnett får støtte for posisjonering ved hjelp av såkaltAssisted-GPS. I motsetning til vanlig GPS-mottakere, som bare kan ta i mot signaler som sendes fra en GPS-satelitt, kommuniserer en Assisted-GPS også med en "Assistance Server" som utnytter mobilnettet for å avgjøre hvor du befinner deg. Knask for de av oss som har stått mer eller mindre hjelpeløs med GPS uten dekning i en fremmed by.

23.9.06

Detaljert Google Maps i Bergen

Jippi, Google Maps med gode satellittbilder fra Bergen, men en blir fort klar over hvor moroa slutter. Tiden er ikke inne til å reise på hytta via Google ennå.

21.9.06

Konflikt om ukryptert distribusjon

Modern Times Group er noen luringer, noe de til fulle beviser med lanseringen av TV4. Den nye kanalen lanseres som en fullservicekanal 24 timer i døgnet, og den skal være gratis og ikke minst ukryptert. I motsetning til TV2 som både vil være kryptert og ta betaling i det samme digitale bakkenettet.

TV4 skal satse på nyheter (levert av P4), film, dokumentar, komedieserier og sport. Gjennom Viasat sitter MTG allerede på rettigheter til masse materiale innen sport og dokumentar, materiale som de ikke får utnyttet i dag. Ikke vanskelig å se for seg at profilen kan bli temmelig lik TV2: Resirkulering av mer eller mindre foreldete amerikanske serier, pluss sport, krydret med tabloide nyheter.

Riktig moro blir det når Ntv Pluss-sjef Espen Thorsby (som har satt seg som mål å vinne betal-TV-kampen) holder fast på at "alle våre produkter skal være kryptert" (Thorsby i Dagens Næringsliv - dagens papirutgave). Problemet er imidlertid at NTVs konsesjon eksplisitt slår fast at alle kanaler skal ha tilgang til nettet på "ikke-diskriminerende vilkår" (se Konsesjon for digital bakkenett pkt. 4.8 side 11). Og når NRK "får" gå ukrypert (takk til Kulturdepartementet) må også TV4 få lov til å sende ukryptert.

Det er jo egentlig ganske sprøtt dette, at en aktør som faktisk ønsker å sende ukryptert faktisk kan komme til å støte på problemer. Heldigvis er det nå noen som ser ut til å skjønne at enkel, og gratis tilgang faktisk er et konurannsefortrinn. Samtidig kan det knapt bli tydeligere at koblingen mellom NTV og eierne (TV2, NRK, og Telenor) er problematisk. Det i gården ser tankegangen ut til å være orientert mot betalingsløsninger.

Alt dette før noen har tatt ord som "IP" og "nettdistribusjon" i sin munn. Mon tro hvor lang tid det går før en større aktør for alvor hiver seg på nettet som en rendyrket distribusjonsform for reklamefinansiert fjernsyn.

For det det er verd: Jeg ville ikke satt pengene mine på TV2 og kryptert betalingsTV.

Ekstremkamera for panoramabilder

Noen ganger dumper en over kamera som en, ut fra beskrivelsen, tror er en spøk.

Seitz 6x17 Digital er et eksempel på nettopp det. Kameraet tar panoramabilder med 7500 ganger 21250 piksler via en bildebrikke fra Dalsa. Et ukomprimert bilde ender dermed opp med smått utrolige 950MB!

Bildene lagres på et eksternt datasystem som er koblet til fotoapparatet via en gigabits ethernet, som arkivere bildene i en hastighet av 300MB per sekund.

14.9.06

Full uenighet om bruk av digitale medier

For en tid tilbake undret jeg meg over et utsagt fra IFPI Norge om at det var bekymringsfullt at kun havparten av norske ungdommer visste hva som var "ulovlig nedlasting". Jeg synes det var mer oppsiktsvekkende dersom halvparten faktisk visste hva dette faktisk betydde. Svaret ser ut til å være at på opphavsrettens område er det få som er enige:

Digi.no skriver at det er full uenighet om bruk av digitale medier, noe de dokumenterer med en ganske morsom illustrasjon knyttet til de svarene Forbrukerrådet fikk når de foretok en spørrerunde blant de som bør vite noe om dette (Kulturdepartementet som laget lovverket, professor Jon Bing , Kripos, platebransje-organisasjonen IFPI og Elektronisk Forpost Norge).

Jeg synes dette er spennende, ikke minst fordi magefølelsen min sier at svaret på alle de spørsmålene som stilles er "det bør være tillatt". Det er selvsagt ikke basert på en juridisk vurdering, men en rimelighets-betraktning, noe som til syvende og sist vil være det som vinner frem, forutsatt at denne betraktningen - og handlingene som følger den - deles av mange. Lover endres, hvilket Åndsverkloven i høy grad er et eksempel på. Selv om endringene så langt har gått i forbrukernes dissfavør er det ingen naturlov som sier at det må være slik i fremtiden...

13.9.06

Kollaborativ film om 11. september


En kryssposting fra Filmarkivet dette. Aktuell film, men også et spennede eksempel på hvordan en rekke ulike opptak kan settes sammen til en helhet rundt et gitt tema. Mer enn enn tredve filmskapere har bidratt med materialet til dokumentaren, som Steven Rosenbaum har satt sammen.

Ifølge Rosenbaum er det "no single message or point of view. I hope that's right. It isn't meant to be an answer, but rather a sounding board that may help people to ask deeply personal questions".

Filmen inneholder flere flotte sekvenser der vanlige folks reaksjoner kommer til utrykk i større bredde enn hva en vanligvis må ta til takke med på fjernsyn. Først og fremst fordi man her ikke har vært nødt til å ta alle mulige hensyn til tid. Skjønt, på sept11.magnify.net ligger det hundrevis av timer med opptak.

Klippene bindes sammen gjennom intervujer med de enkeltmenneskene som har gjort opptakene. Formen er tradisjonell og gjenspeiler at en filmskaper har tatt hånd om redigeringen, men det er ikke så vanskelig å se for seg hvordan også selve editeringen av filmen (eller kanskjer heller flere forskjellige filmer) kunne vært gjenstand for samarbeid, om enn innenfor en noe annen uttrykksform en "helaftensformatet".

7.9.06

Grisen og kassen

EFN utgir fri og gratis barnebok om nye medier, overflodsøkonomi, kunstig knapphet og DRM-teknologi. Boken "Grisen og kassen" er en oversettelse til norsk av MCM's bok, "The Pig and the Box".

En dag finner Gris en magisk kasse som kan reprodusere alt du putter oppi den. Gris blir så opptatt av å beskytte kassen, og så mistenksom på alle som vil bruke den at han tyr til drastiske forholdsregler. Han tvinger alle til å ta kopiene sine hjem i spesielle bøtter... bøtter laget for å beskytte, men som kanskje ikke er så bra for noen andre...
Grisen og Kassen er en moderne fabel som lærer både barn og voksne at noen ganger, ja så er det en god idé å vise tillit og dele.


Boken er et PDF-dokument som er utgitt under en Creative Commons NonCommercial ShareAlike lisens.

5.9.06

Linux og OpenOffice - merkelig avgjørelse i Bergen

Det er noe veldig rart med denne saken, der Bergen kommune seg for å "legge Linux på hylla". At de kommer fram til at de ikke vil benytte Linux på alle klientmaskinene er ganske forståelig, men at de i samme slengen hiver OpenOffice ut med badevannet er vanskeligere å forstå / akseptere. Det hadde vært veldig interessant å fått høre hvilke argumenter som ble bragt til torgs i forbindelse med den avgjørelsen.

At Bergen kommune kan svi av penger på lisenser til en Office-pakke er så sin sak, men i neste runde ender de i praksis med å dytte Microsofts pakke på de tusen hjem. OpenOffice og Microsoft Office er så like som det går an, men det vil alltid være noen små forskjeller som medfører at det lugger litt for fjerdeklassingen som for første gang skal benytte det han har lært på skolen på familiens datamaskin. Enden på visa er gjerne at man anskaffer den samme programvaren som skolen benytter (jeg har hatt den diskusjonen, selv om vi fremdeles bruker OpenOffice).

Det triste er at her kunne Bergen kommune slått to fluer i et smekk. Fortsatt å bruke Windows på klientmaskinene, men innført OpenOffice, slik at alle der hjemme hadde et fullgodt, gratis alternativ.

Det er til å bli slapp av dette, den stadige koblingen av Linux og OpenOffice. Det er ingen sammenheng: OpenOffice fungerer aldeles utmerket på en Windows PC (kan lastes ned i norske versjoner- gratis, og rett frem etter nesen), samt for Mac (her er Neo-Office et mer installasjonsvennlig alternativ, som også finnes i norsk utgave).

Oppdatering 21.09.06:
Petter Hidas bommer også litt på ballen i Computerworld:
Linux er relevant i miljøer som ikke er flasket opp med Windows og Office. Det kan være i skoler der det år etter år kommer stadig nye brukergrupper. Eller i enkelte nisjer og i utviklingsland der Microsoft ikke er utbredt. Å migrere tusener og titusener av motvillige brukere er å kaste bort innsats som kunne ha blitt brukt til verdigere formål.

Når det gjelder argumentasjonen rundt Linux får han imidlertid svar på tiltale fra Johannes:
Det at han tek feil av "GNU" og "GNOME" kan tyde på at han ikkje har brukt eller sett seg inn i Linux noko særleg. Det tek tid å venne seg til nye paradigme, og til dømes kan måten ein typisk installerer program på i Linux vere forvirrande for Windows-brukarar, sjølv om den egentlig er mykje enklare og sikrare.

For nokon som IKKJE kan så mykje data frå før er det kanskje enklare, dei har til dømes ikkje forventningar om at programmenyen skal vere sortert etter produsentnamn eller heite "Start".

4.9.06

Det paradoksale problemet

En tankevekkende kronikk av Ottar Brox- Det paradoksale problemet - i Aftenposten:

Problemstillingene Brox tar opp spinner runt et stadig større sprik mellom de jobbene som "nordmenn ikke vil ha" og de som vi håper å skape gjennom ny teknologi, forskning, økonomisk vekst og tjenesteyting av typen jus, aksjemegling, konsulentfirmaer og medier.

I forlengelsen av denne situasjonen kan vi skimte et samfunn som jeg skulle ønske at mine etterkommere slapp å leve i. Det består av en stort sett velutdannet innfødt overklasse og et tjenerskap som ikke bare består av innvandrere og deres barn, men også innfødte tapere.

Skal vi gå mer detaljert til verks, må vi også regne med at de sterke motivene som vi innfødte vil ha til å sørge for at barna våre ikke må nøye seg med "innvandrerjobber", må føre til at altfor mange vil søke til universiteter og høyskoler. Det betyr dårligere undervisning, og i neste omgang til proletarisering av de såkalte "mellomlagene".


Han farer kanskje litt for frem her, Brox, ettersom univeristets- og høyskoleutdannelse slett ikke behøver å bety at man ender opp i"overklassen". I alle fall ikke dersom man legger økonomiske betraktninger til grunn.
Men, ansett, vi skjønner hvor han vil hen, og denne analysen er det lett å gi Brox rett i: "Det er ingenting vi trenger mer enn mangel på arbeidskraft - om vi vil ta vare på de viktigste kvalitetene ved Norge".

1.9.06

Rock & et eller annet

Jeg er ikke Stones fan, men likevel mildt fascinert av at det faktisk lar seg gjøre å selge rock & roll mytene fremdeles, i en alder av snart sytti, og loppe folk for en tusenlapp i samme rennet.
Men, dette må da være en glipp: Sjefen sjøl med rosa genser lett dandert rundt skuldrene. Gamle fans får trøste seg med at det jo lett kunne vært verre, han kunne stillt i rosa joggedress. Det blir kanskje det neste.

Oppdatering, dagen derpå:
Faren er over ser det ut til: Jagger la igjen genseren hjemme og leverte varene.
Til toppen

1. august 2006

30.8.06

Planlegger nasjonal spillutdanning

En rekke fagmiljøer ved NTNU samarbeider for å opprette et nasjonalt kompetansesenter for spillforskning i Trondheim.

Skulle tro det burde ha en viss relevans for "mitt" institutt - Institutt for kunst- og medievitenskap - også, men ifølge Under Dusken er detRepresentanter fra institutt for sosiologi og statsvitenskap, så vel som institutt for telematikk har vært involvert i prosjektet.

- Vi har ingen forskningsbaserte fagområder når det gjelder dataspill i Norge i dag. Og det er flere argumenter for at et slikt prosjekt bør igangsettes. Disse argumentene er knyttet både til selve utviklingen av spillene, men også til de sosiale og psykologiske aspektene som nettspillenes framvekst medfører, sier professor Arne Krokan ved institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Krokan mener Trondheim er det optimale stedet for et nasjonalt kompetansesenter for spillforskning, dette fordi man ved NTNU besitter all den enorme kunnskapen som trengs for et slikt prosjekt.

Flickr med geotagging

Flickr lanserte en ny tjeneste i går. I tillegg til at fotografier kan knyttes til tagger, tidspunkt, gis beskrivende tekst, og tilknyttes grupper, kan de nå geotagges på en enkel måte. det er laget et par screencaster som forklarer dette på en grei måte "how to geotag your own photos" og "searching and exploring geotagged photos".
Skjønt dette fungerer egentlig såpass intuitivt at det bare er å sett i gang :



Dersom du ikke allerede er i gang med å organisere dine egne bilder kan du sjekke ut hva andre har gjort før deg: flickr.com/map

Det går fort dette. Allerede den første dagen ble mer enn en million bilder geotagget.
  • You can drag anywhere onto the map - a degree of "accuracy" is inferred by your current zoom level, so if you just want to show the city or general area a photo was taken, you can drag them on at a medium zoom level and those photos won't show up in odd places for people zoomed right down to street level.
  • In the upper right corner you can search for locations - city names, airport codes, US zipcodes and postal codes in several other countries, street addresses (US/Canada only for now, but more soon), many landmarks and points of interest worldwide, even names of neighborhoods in larger cities around the world.
  • You drag multiple photos at once for quick mass-geotagging. The drag-and-drop map tab in the Organizr looks like this:

  • Drag photos (or whole clusters) off the map to remove geo information.
  • Double-click a photo and click "location" in the editing dialog to set individual photo privacy.
  • You can view photos from a group, a single user, a specific set or a search term on a map. (Not all links will be enabled when we first launch, but you can append "/map" to many URLs to view the photos on a map.)
  • You can get a link to particular map search by clicking on "Link to this" in the bottom right corner of the map - cut and paste from the address bar if you want to put it in an email or blog it.
  • You can search by text/tag in a given area (e.g., architecture in Europ or chose from your groups or contacts to filter what appears on the map.
  • Photos load in "pages" of about 250 photo records per page. The results are clustered right in your browser and show up as pink dots of various sizes with a number that indicates how many photos there are in that location. Click on the dots to cruise through small versions of the photos. Expand or click on the center photo to see the larger version. Zoom in and the clusters will break up. They look like this:
  • There are still a few small bugs were working on, including Safari support which broke just as we were preparing to launch: this will be back up later today. (And, of couse, more comprehensive maps and better location search are coming as soon as possible!)

2 Kommentarer:

At 30 august, 2006 13:33i1277 said...
Veldig bra, men jeg gleder meg til Yahoo-kartene for Bergen blir like gode som Google sine. Enn så lenge går det ikke å plassere fotografiene med den grad av nøyaktighet jeg ønsker.
At 30 august, 2006 15:39Jon said...
Helt klart mangelfullt foreløpig. Jeg plasserte noen foto jeg hadde tatt i Berlin godt innenfor 10-meteren, mens en i Bergen risikerer å bomme med 100 og vel så det.

Ser forresten at APIen til Flickr/Yahoo gjøre det mulig å benytte andre tjenester. Kanskje kommer det en ekstern tjeneste med Googles kart, ala dette.
Kunne også vært interessant å laget en applikasjon som benyttet historiske kart - kanskje noe for UBB og Knudsen-samlingen.

En annen sak er at Yahoo fremdeles holder liv i Nestun-banen forbi Fjøsanger. Det må da være minst 20 år siden den ble til sykkelvei?

Vi får tro det kommer seg.

15.8.06

Grafisk feed til Filmarkivet

Dersom noen er interessert: Ikonene som leder til de siste filmene i Filmarkivet finnes nå som en grafisk feed (i tillegg til Atom-feeden). Om du vil kan du legge den på din egen nettside og dermed holde deg og dine lesere oppdatert med tanke på hvilke filmer som blir presentert.

Så gjenstår det bare å holde trykket oppe og finne fram til endra flere interessante filmer....

Her er HTML-koden som må til:


Denne viser de seks siste filmene, men du kan relativt enkelt modifisere den til å vise et annet antall, og i flere kollonner dersom du måtte ha behov for det. For eksempel kan du få den til å vise to filmer ved siden av hverandre, slik som dette:

Feeden er laget med en grafisk bokmerketjeneste som heter Wists. Herved anbefalt.

Det går utforbakke

Litt langt sitat dette, bare for å fortelle at det ser ut til å gå nedover med intelligensen blant oss nordmenn:

Psychometricians have long been aware of a phenomenon called the Flynn effect?a widespread and long-standing tendency for scores on certain tests of intelligence to rise over time. The effect is most pronounced in tests of so-called fluid intelligence, such as those that require the subject to identify the missing element in an array of figures. In the early 1980s, James R. Flynn, now an emeritus professor at the University of Otago in Dunedin, New Zealand, found strong evidence for this trend when he compared some newly introduced IQ tests with the older versions they replaced: When the same people took both tests, they appeared smarter when scored on the older exams compared with the new. If results were not continually normalized so that the mean score was 100, the IQ of test-takers would rise over time?and by a large amount: about 3 points or more per decade.

Ever since Flynn published his startling results, psychologists and educators have struggled to figure out whether people really are getting smarter and, if so, why. No clear answer has emerged. And now they have another curiosity to ponder: The tendency for intelligence scores to rise appears to have ended in some places. Indeed, it seems that some countries are experiencing a Flynn effect with a reversed sign.

The strongest indications have come from Scandinavia. In 2004, Jon Martin Sundet of the University of Oslo along with two colleagues from the Psychological Services branch of the Norwegian Armed Forces published a article in the journal Intelligence documenting the evolution of scores on intelligence tests given to Norwegian conscripts between the 1950s and 2002. Although the first two decades of testing produced ever-better results, consistent with the ubiquitous Flynn effect, gains began to slow in the 1970s and '80s, and the increase in scores of general intelligence stopped after the mid-1990s. Scores on tests of arithmetic skills in particular began to slide distinctly backward after that time.


Les artikkelen i American Scientist.

Det definitive høsttegnet

Det sikreste tegnet på at høsten er på vei for alvor er gjessene på vei sørover. Vanligvis kommer de litt senere, men i går var så definitivt en utfartsdag for denne gjengen.

Jeg satt det meste av dagen i hagen å leste korrektur - på den evindelige avhandlingen. Om det var derfor jeg kikket mye opp i lufta skal være usagt, men jeg må ha sett minst 200 gjess på vei sørover. I og med at jeg var inne fra tid til annen, samt at noen nok velger en annen rute gjennom Bergensdalen, betyr trolig at minst det doble antallet passerte i løpet av dagen.

De flyr høyt - bildet er tatt med en 420mm linse - så dette må ha vært en litt halvskummel dag for flytrafikken på Flesland.

2 Kommentarer:

At 16 august, 2006 13:18Thomas said...
Det triste er at grunnen til at fuglene flyr sørover så tidlig er jaktsesongen. Jakten tvinger fuglene til å migrere før de har fått i seg nok mat og lagret nok fett til turen og resultatet er vel ikke så overraskende.
At 16 august, 2006 13:36Jon said...
Her ramler jeg brutalt ned fra det svakt melankolske til det mer pragmatiske. Jeg holder nemlig muligheten åpen for at det er i overkant mange gjess, og at jakt i den forbindelse har noe for seg.

Men helst vil jeg glemme den siden av saken. Fuglene er flotte når en ser dem på denne måten.

14.8.06

The Wealth of Networks

På bakgrunn av det jeg har lest av Yochai Benkler tidligere tar jeg sjansen på å anbefale The Wealth of Networks: How Social Production Transforms Markets and Freedom før jeg har kommet i gang med å lese den.

Boken er i sin helhet utgitt med en Creative Commons Noncommercial Sharealike lisens.

Hele boken (3.6 MB) kan lastes ned, eller du kan sjekke ut hvert kapittel for seg:
  1. Introduction: A Moment of Opportunity and Challenge (390 KB)

    Part One. The Networked Information Economy
  2. Some Basic Economics of Information Production and Innovation (687 KB)
  3. Peer Production and Sharing (382 KB)
  4. The Economics of Social Production (394 KB)

    The Political Economy of Property and Commons
  5. Individual Freedom: Autonomy, Information, and Law (426 KB)
  6. Political Freedom Part 1: The Trouble with Mass Media (433 KB)
  7. Political Freedom Part 2: Emergence of the Networked Public Sphere (716 KB)
  8. Cultural Freedom: A Culture Both Plastic and Critical (368 KB)
  9. Justice and Development (485 KB)
  10. Chapter 10. Social Ties: Networking Together (341 KB)

    Part Three. Policies of Freedom at a Moment of Transformation
  11. The Battle Over the Institutional Ecology of the Digital Environment (561 KB)
  12. Conclusion: The Stakes of Information Law and Policy (94 KB)

11.8.06

"Honnør"

Bjørn Benkow har blitt fordømt av et samlet pressekorps etter avsløringene om fusk, men advokat Tor Erling Staff mener han fortjener honnør, ifølge Aftenpostens A-magasinet.

- Mannen har jo avslørt Akersgata og bevisstløsheten i en medieindustri som skal drive avslørende virksomhet! Herregud, redaktørene må jo bruke hodet. De kjenner ham jo. Mannen kan knapt røre seg. Da kan han jo ikke være verden rundt

Nå er det vel ikke så mange som tror at "redaksjonell kontroll" alltid innebærer kontroll, men i tilfelle kan jo dette være en vekker. Reuters-saken, omtalt her om dagen, er et annet eksempel på manglende redaksjonell kontroll.

Poenget er i og for seg ikke at mediene inneholder feil. Det gjør de jo hele tiden, og kommer alltid til å gjøre det. Det mest interessante er hvordan feil oppdages og hvordan og i hvilken grad de korrigeres i de forskjellige mediene. Her kan knapt trykte medier sies å ha noe fortrinn.

Oppdatering:
Frank Rossavik skriver i BT:
Jeg snakker derfor ut fra visshet blandet med kvalifiserte mistanker når jeg sier dette: Kilder kan ikke være skeptiske nok overfor journalister de ikke allerede har gode erfaringer med, og lesere kan ikke være kritiske nok til det de leser.

Det jeg selv leser med størst mistro er saker basert på anonyme kilder, spesielt i farvann der de potensielle kildene er mange. Typisk der partifolk anonymt sier sin hjertens mening om sin leder eller statsminister. Sjansene for sexy oppslag er enorme, faren for at et fabrikkert eller «forbedret» sitat avsløres er lik null.

Vi har jo kildevernet, må vite, også overfor kolleger. Bare redaktøren kan på tomannshånd kreve å få kilden på bordet, og det forekommer, men ikke ofte.


Oppdatering 14.08.06:
- De har vel vært bevisstløse i gjerningsøyeblikket, for i utgangspunktet tror jeg de aller fleste redaksjoner har kildekritikk og etikk langt fremme i bevisstheten , sier Christina Nygaard, redaksjonssjef i Allers.

Oppdatering 16.08.06:
Jeg kaster meg på med bruk av anonyme kilder, her i egenskap av "gammel pressemann":
Vi som kjenner til Benkows meritter fra årevis tilbake er mest overrasket over de som nå er overrasket. Han leverer vel ikke så langt over streken heller, sett i forhold til hva svært mange utenriksmedarbeidere har fått til gjennom årene.

Oppdatering 16.08.06::
Rossavik får ikke uventet pepper for utalelsene sine om at også journalister fusker i faget. På oppfordringen om å komme med konkrete eksempler skriver han i Journalsiten.no:
Må jeg, for å ytre meg om det jeg bestemt mener er et allment problem, virkelig offentlig anklage enkeltkolleger? Hvordan skulle det forløpe??
/../
....skulle jeg kanskje fortelle Journalisten at kollega MM har fabrikkert sitater fra «anonyme kilder» i forbindelse med politisk nyhetsjournalistikk. Det ville vært en enda styggere sak, og jeg kunne fort fått et injuriesøksmål på nakken. Hvordan skulle jeg bevise at jeg snakker sant? Er det i det hele tatt teoretisk mulig å bevise at et anonymt sitat er falskt?

Stalltipset til meg blir vel: Nemlig. Hold kjeft.
/p>.

8.8.06

Fotojuks

Reuters fjerner nærmere tusen bilder tatt av frilansfotografen Adnan Haji. Fotografen fikk sparken etter at han manipulerte et bilde han tok etter et israelsk luftangrep mot Beirut, men det er i etterkant oppdaget flere former for juks.



På bildet til venstre ser en tydelig en temmelig amatørmessig kloning av røyken over Beirut. Bildet til høyre viser originalen.

Haji har tatt mange av bildene som Reuters har offentliggjort fra Beirut under den snart fire uker lange krigen og det ble raskt satt i gang en intern gransking av de øvrige bildene av samme fotograf.

Nå er i og for seg dette ikke noe nytt. En av verdens mest anerkjente repostasjefotografer, Robert Capa, gikk heller ikke av veien for å jukse. Samtidig er denne siste saken så avgjort et innspill i debatten om bildemanipulering her hjemme.
Oppdatering 10.10.06:

Dette er et annet eksempel på manipulasjon, grundig analysert i denne bloggposten.

Ulike former for iscenesettelse kan se ut til å være ganske utbredt. Denne analysen av en rekke bilder fra en tragisk hendelseunderstreker det (se også denne artikkelen om samme tema - helt klart et partsinnlegg, men anskueliggjør likevel betydelig troverdighetsproblem (bildet, tatt av netopp Adnan Haji, ble forøvrig brukt for å illustere Jostein Gaarders kronikk i Aftenposten).

Her er det ikke vanskelig å si seg enig i denne konklusjonen:

Whatever else, the event in Qana was a human tragedy. But the photographs do not show it honestly. Rather, they have been staged for effect, exploiting the victims in an unwholesome manner. In so doing, they are no longer news photographs - they are propaganda. And, whoever said the camera cannot lie forgot that photographers can and do. Those lies have spread throughout the world by now and will be in this morning's newspapers, accepted as real by the millions who view them.

Nok en gang viser det seg at sannheten er det første offeret i enhver krig.



Oppdatering 16.08.06:


Se også The Corruption of the Media og Wikipedia-artikkelen 2006 Qana airstrike.

Langt mindre graverende, men ikke desto mindre et interessant eksempel på hva som slipper gjennom, er reportasjen i lørdagens TV 2-Nyhetene: Et innslag om israelske soldater i Sør-Libanon på jakt etter Hizballah-soldater. Problemet er at bildene var fra israelsk side av grensen.

En sekvens i innslaget merket «Sør-Libanon» viser israelske soldater som gjennomsøker hus i en landsby. På voiceover sier reporteren at de israelske soldatene gjennomsøker libanesiske landsbyer på leting etter Hizballah-soldater.

-Dette er bilder tatt av et ukrainsk tv-team som vi har fått via Enex. Normalt følger det med en script til bildene, men her har det skjedd en glipp, slik at vi har fått feil script. Det er et brudd på rutinene som vi beklager, og vi vil innskjerpe rutinene ytterligere, sier utenrikssjef Bjørnar Solheim i TV 2 til Journalisten.no.

Hilde Sandvik skiver i BT: "EIN KAN TRU kva ein vil. På leit etter den eine sanninga om 11. september, om terroråtak og krigen i Libanon, kan alt kome til å bli avslørt som propaganda. Alt som skjer er ein potensiell mediejippo. Kjem ein derimot dit, er det ikkje lang avstand frå dei bloggarane som avslører i «sanninga si teneste» og historieforfalskarane eller holocaust-nektarane for den del. Det er rein kynisme."
Dette er helt klart en viktig innvending, alt kan analyseres i filler slik at de faktiske realitetene trer i bakgrunnen. Men jeg er likevel litt forundret over Sandviks artikkel: Dersom det er slik at alt det pressen skriver om kriger og katastrofer har islett av "propaganda" er vel det et fundamentalt problem for pressen. Igjen kommer spørsmålet om hvordan man håndterer feil på en best mulig måte, slik at faktiske feil og missforståelser korrigeres før de ender opp som historieforfalskning.

7.8.06

Penger på bok

Jeg har i sommer lest førti norske romaner og novellesamlinger, innkjøpt av Norsk kulturråd i 2005. Det har stort sett vært nedslående lesning. Man tror ikke sine egne øyne når man leser store deler av det Kulturrådet hevder er gjennomlest, vurdert og applaudert. Slik begynner Syphilia Morgenstiernes kronikk i Aftenposten.

Ingen oppmuntrende lesing dette, og bedre blir det ikke etter å ha lest hennes "sluttkommentar":
Ja, de blir lest, sier Kulturrådet. Ja, det blir de, sier folk som tidligere har sittet i vurderingsutvalget. Vi ble utslitt av all lesingen, sier de. Jeg kjenner flere av dem. Jeg kan ikke tro at de lyver.

Men det er mye som ikke stemmer likevel. Tre mennesker skal altså lese 200 bøker. Å lese og vurdere 200 bøker på et år er minst en halv stilling, selv om man leser fort. Mye tyder på at hver bok bare blir lest av ett medlem. Da er det mer overkommelig (60?70 titler på hver).

Men leser og leser? Som min egen lesing har vist, har de sluppet igjennom det utroligste fra bestemte utgivere og samtidig nektet å kjøpe inn ubestridelig kvalitetslitteratur fra andre. Jeg har vært forhindret fra systematisk å kunne gjennomgå alle bøkene som ikke er innkjøpt, for den listen offentliggjøres ikke. Men noen tips har jeg jo fått fra våkne lesere, og det litt tilfeldige utvalget jeg har sett, tyder på at kvalitetsfordelingen blant ikke-innkjøpte bøker er nokså nøyaktig den samme som blant innkjøpte: Mest dårlig, noe godt.

Det betyr at enten utvalget leser eller ikke leser bøkene, er resultatet det samme. Da har jeg ikke lenger grunnlag for å hevde at de ikke leser dem, men honorarene til utvalgsmedlemmene for all lesingen blir jo penger ut av vinduet. 


Konklusjonen hennes blir dermed:
Innkjøpsordningen har skapt en flom av irrelevante utgivelser, noe som er ille nok i seg selv, men det får det som fins av kvalitetslitteratur til å drukne i mengden av møl. Uærligheten i systemet åpenbarer seg sterkest i hvordan midlene blir fordelt. Markedsmakten til hvert enkelt forlag er identisk med hva de henter ut av potten.
Da nytter bare én kur: Ordningen må oppheves.

Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket