JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

1. juni 2007


27.6.07


"Bønnhørt"


Antallet dokumenter jeg har liggende hos Google Documents begynner å bli såpass stort at jeg senest i går kveld tenkete at nå begynner det å bli litt problematisk å holde oversikten. Med det lukket jeg igjen maskinen, uten å stenge nettleseren, og åpnet den igjen i formiddag. Og med det var grensesnittet for dokumenthåndtering forandret, så absolutt til det bedre. Dermed var det bare å benytte sjansen og dokumentere forandringen (i dag øverst, i går nederst).

Nå har det jo sine sider å ha en mengde dokumenter liggende hos en leverandør som Google. De lagrer jo ikke dokumentene mine for å være snille. Tjenesten har imidlertid funksjoner for deling og samskriving som, så vidt jeg kjenner til, er uovertrufne, og ender dermed opp som et arbeidsverktøy jeg ikke kan la være å bruke.

Håpet er at når Google kommer med en Powerpoint-killer så vil dette være en HTML-løsning ala S5. I dag kan jeg nemlig forfatte en presentasjon i Google Documents for deretter å legge denne direkte inn i Opera, dvs jeg må legge til et lite stilsett, og deretter kjøre en presentasjon i fullskjermsmodus. Dokumentflyt slik jeg vil ha det.

Så får jeg heller leve med at Google indekserer det meste av det jeg holder på med. Det gjør de jo uansett, så lengde det meste av det jeg gjør havner på nett i en eller annen form...

21.6.07


Innlegg på Informatørkonferansen

Det meste av dagen i går tilbrakte jeg på fly, buss og båt. I alt var jeg 14 timer på veien Bergen - Oscarsborg - Bergen. Det hele for å holde et 45 minutters innlegg på årets Informatørkonferanse.

Konferansen er en nasjonal fag- og nettverkssamling for de som jobber med kommunikasjon innen høgskole- og universitetssektoren. Mitt innlegg var først og fremst rettet mot uliek former for brukerskapt innhold, og hvordan dette skaper både utfordringer og ikke minst muligheter for denne sektoren.

"Akademisk apartheid"


Akademisk apartheid er kanskje å ta litt i, men at det dreier seg om et klasseskille er det neppe særlig tvil om, og det er heller ikke vanskelig å si seg enig i at det "er et etisk problem at forskere i den 3. verden ikke får tilgang på kunnskap som forskere i den rike del av verden produserer."

Tilhengere av Open access (OA) arbeider for at det skal være et krav til all offentlig finansiert forskning om at resultatene gjøres tilgjengelig i et åpent system som alle kan ha fri (i betydningen gratis) tilgang til.

I motsatt ende finner vi tidsskriftsforlagenes uakseptable prispolitikk, hvor prisen på vitenskapelige tidsskrift har økt med mer enn 300 prosent i løpet av et drøyt tiår.

Les mer på etikkom.no og openaccess.no.

Forskjell på krigkasting

Om kringkasting på fjernsyn sier kulturministeren dette i papirutgaven av Dagens Næringsliv: "Hvis noen ønsker nyheter om afrikansk politikk anbefaler jeg å bruke internett...". Han er lite fornøyd med RiksTVs håndtering av kanaltilbudet i det kommende digitale bakkenettet.

Kanskje er det den erfaringen som gjør at han nekter NRK DAB-lokomotiv:"- For alle praktiske formål oppfatter jeg det å flytte en radiokanal bort fra FM-nettet som en nedleggelse av kanalen. Det akter jeg ikke å gjøre," sier Giske.

Nå er det ikke Giskes feil at vi må plages med RiksTV, men følgende omskrivning blir for fristene: For alle praktiske formål er det å flytte en fjernsynskanal fra det analoge bakkenettet en nedleggelse av kanalen...

Det er selvsagt å trekke det litt langt, men det virker nesten som om RiksTV jobber hardt for at folk skal skaffe seg satellitt-mottaker når det analoge bakkenettet legges ned.

Oppdatering 22.06.07:
Nåja, det kan være greit å skylde på høyresiden og sentrum, menb Giske og Arbeiderpartiet er kanskje ikke så helt uskyldsrene i denne saken de heller. I dagens Morgenbladet kan du blant annet lese følgende under tittelen "Markeds- kringkastingen":
Tan­ja Storsul, før­s­te­ama­nu­en­sis ved In­sti­tutt for me­di­er og kom­mu­ni­ka­sjon ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, sier norske fjernsynssere kunne fått en helt annen kanalpakke - om det had­de vært po­li­tisk vil­je.
- Men helt fra be­gyn­nel­sen av var det po­li­tisk fler­tall for at mar­ke­det skul­le stå for ut­byg­gin­gen. Kul­tur­ko­mi­te­en slut­tet seg til det­te prin­sip­pet uten dis­sens. For­ri­ge helg sa kul­tur­mi­nis­ter Trond Gis­ke til Af­ten­pos­ten at de rød-grøn­ne par­ti­ene opp­rin­ne­lig øns­ket at sta­ten skul­le byg­ge ut det di­gi­ta­le bak­ke­net­tet. Men i 2002 un­der­teg­net Gis­ke, som sek­re­tær i Kul­tur­ko­mi­te­en, en ny stortingsinnstilling om me­die­po­li­tik­ken. Der gikk man igjen inn for fler­tal­lets inn­stil­ling: Mar­ke­det skul­le stå for ut­byg­gin­gen.
- Ar­bei­der­par­ti­et had­de in­gen al­ter­na­ti­ve for­slag rundt or­ga­ni­se­rin­gen av det di­gi­ta­le bak­ke­net­tet. Det var ikke før i 2004 Gis­ke og Ap om­be­stem­te seg, men da var to­get al­le­re­de gått, sier Storsul.
Rolf Høyer konstaterer at disse handlingene også må sees i lys av et ønske om å sikre NRKs stilling. Så langt synes det imidlertid ikke som om de fører så mye godt med seg. Men kanskje er det godt for noe: Blir RiksTVs tilbud tilstrekkelig dårlig vil det kanskje åpne for aktører som satser på helt andre distribusjonsformer, f eks ren nett-TV, om da ikke pengefolka med Telenor i spissen setter en stopper for det også.

For et lite historisk tilbakeblikk, se også "Prismodell for digital bakkenett" og "Digitalisering og public Service" (begge postet i oktober 2003)
Labels:

Fotoverktøy for Firefox

Dersom du ikke har skaffet deg en skikkelig nettleser ennå er kanskje dette det som skal til for å laste ned Firefox:
  1. Fotofox: This is an all-around photograph uploader that supports several major online photo sites.
  2. AutoSlideshow: This is a pretty cool little extension that allows you to turn all the images on one web page into a slideshow.
  3. Image Zoom: With this extension, you can zoom in or out from any image, even resizing an image to easily fit your screen.
  4. FxIF:With this little puppy you can examine the Exchangeable Image File in any photograph that was taken by a camera which records it (most do).
  5. GMiF: This extension for Firefox embeds Google Maps into any page on Flickr, allowing you to see where a geotagged image was taken.
  6. PictureThis: Highlight any word on a page and this extension will pop up an image related to that word. PictureThis taps into Google Images for the photographs.
  7. Pix2Fone: Ever see a photograph on a web site that you?d love to use as wallpaper for your wireless phone? This extension can make that a pretty easy process.
  8. Gspace: One of the really great things about Google?s Gmail - and there are many great things - is the enormous amount of web space you get? for free.
  9. ShutterStockBar: I don?t sell to Shutterstock so I haven?t used this extension, but it looks great. Essentially it places the number of your current downloads from Shutterstock right in your status bar.
  10. Snipshot: This may be more useful to webmasters than us photographers, but the Snipshot Firefox extension offers pretty easy access to Snipshot?s online image editing software.
10 Best Firefox Extensions for Photographers
Labels:

20.6.07


Telenor forlater NIX

Så rundt kan det formuleres: Telenor tegner samtrafikkavtaler for internettrafikk.
Telenor ønsker å tegne avtaler for samtrafikk med internett- og innholdsleverandører i Norge. Dette vil møte kundenes krav til sikkerhet og skape balanse i kostnadsfordelingen for internettrafikk.
"Balanse".... Sagt med andre ord: Fra nå av gjelder "Cash is King"!

Oppdatering 04.07.07: Dagbladet skriver blant annet dette om konsekvensene av Telenors avgjørelse:

Telenor har over 50 prosent av bredbåndsmarkedet i Norge, og kritikerne hevder nå at de kan bestemme hvilke tjenester deres kunder nå skal få tilgang til.

Utviklingen vi er vitne til nå kan, muligens også på kort sikt, skape store problemer for forbrukerne, ifølge Torgeir Waterhouse, seniorrådgiver ved Forbrukerrådet.
/../
I fjor la Høykom fram rapporten «Åpenhet og nøytralitet i bredbåndsnett», der Waterhouse bidrar med situasjonsanalyse fra forbrukernes ståsted.
I rapporten mener Forbrukerrådet blant annet at «nettnøytralitet dreier seg om hvorvidt forbrukeren eller bredbåndsleverandørene skal bestemme over forbrukerens nettbruk og om Internett fortsatt skal være en arena med mulighet for aktiv deltagelse, fremfor å bli redusert til en markedsplass for kjøp og salg».

15.6.07

Kjip pakke fra RiksTV


RiksTVs Espen Thorsbys gjør jobben sin når han sier følgende til Morgenbladet
- Vi er veldig fornøyde. Vi mener vi har fått med de kanalene folk ser på. Og vi hadde allerede fra starten sagt at vi ønsket en norsk profil. Så har vi samtidig fått dekket inn de fotballigaene som er viktige for oss, og generelt fått en god bredde der vi dekker alle sjangere. Vi har noe å tilby alle.
Sett fra et litt annet hold er denne listen det definitive beviset for at det å la NRK, TV2 og Telenor drifte det digitale bakkenettet. Thorby innleder forsåvidt tilforlatelig, men det han sier videre blir for tungt å svelge:
- Det er administrasjonen i RiksTV alene som har gjort vurderingene av hvilke kanaler som skal med. Dette er ikke formet eller preget av eierne på noen måte. Vi mener kort og godt at kanalene vi nå tilbyr er de beste.
Hadde han bare latt være å si "de beste". Det blir en temmelig drøy påstand gitt at hverken BBC eller SVT er representert.

Ingen stor fare for at TV-tittingen øker etter dette, og det er kanskje like greit.

Oppdatering 17.06.07:
Kulturministeren er heller ikke helt fornøyd:

Giske understreker at det har vært RiksTVs oppgave å lage den pakken som de synes er mest fornuftig. Men at han som kulturminister savner de nordiske allmennkringkasterne.

- Jeg tror den utvekslingen vi har hatt av programmer mellom nordiske land, og da særlig Norge og Sverige, er med på å gi oss mer informasjon, mer kunnskap og mer kultur slik som en allmennkringkaster skal levere.

Han peker på at det ikke er mulig for departementet å ta mer styring.
- Hadde vi bygget ut nettet statlig, slik opposisjonen foreslo da vi satt i opposisjon til Bondevik-regjeringen, så hadde vi hatt mer styring på det. Det var ikke mulig nå, understreker han.

Labels:

13.6.07


(Klima)forskning er en vanskelig øvelse

Havet stiger ikke er tittelen på en tankevekkende kronikk i Forskning.no:
"Hvis naturen ikke stemmer med kartet, er det kartet som gjelder", lyder en gammel vits om de militæres noe virkelighetsfjerne tankesett.

Man kunne betrakte påstandene om at havet stiger på samme måte. Hele påstanden hviler på datamodeller som over hodet ikke stemmer med feltobservasjoner og målinger fra virkelighetens verden.

Vi snakker her om en brytning mellom to ulike fagfelt og deres forskjellige arbeidsmetoder, nemlig meteorologenes arbeid med datamaskiner for å varsle været i øyeblikket, og geologenes feltarbeid for å rekonstruere forandringer over lange tidsperioder."
"Sikker kunnskap" er med andre ord en relativ sak. Noe alle fagfelt trolig gjør lurt i å ha i bakhodet...

Oppdatering 06.07.07:
Mye interessant på Ciceros (Senter for klimaforskning) nettsider.
Labels:

Rimelig snadderfilm

City Of Gods (Cidade De Deus) £5.00
Renaissance (Animated) £5.00
Sin City £5.00
Etter å ha ventet på at Reinessance skal komme på kino gikk jeg lei og bestemte meg for å ty til DVD. Ikke desto mindre var overraskelsen stor når handelkurven blir seende slik ut. Rett hjem i postkassen til 5 Pund pr stk skal det godt gjøres å konkurrere med.
Labels:

12.6.07


1,5 millioner liter årlig

Det slo meg ja, på veien hjem fra Vik i Sogn i forrige uke gjorde jeg meg noen tanker om hvor enormt mye energi som må gå med for å drive en farkost som denne. Fly og biler er nok ille, men hurtigbåter tar trolig kaka.

Hørte nettopp på nyhetene at disse båtene i gjennomsnitt svir av 1,5 millioner liter drivstoff i løpet av et år. Det skulle bli noe i retning av 1.500 tonn!!!

Her bør hydrogendrift eller noe annet lurt være noe å tenke på...

Oppdatering:
Alt er relativt. jeg kom til å tenke på en kamerat som fortalt at flyet han var på svidde av 20 tonn drivstoff mellom Norge og Egypt. Jeg tviler ikke på at det stemmer. Det betyr i tilfelle 40 tonn frem og tilbake, la oss si 300 flydager, hvilket skulle tilsvare 12.000 tonn, for ett eneste fly. En blir svett av mindre, og ikke alt for optimistisk ...
Labels:

"Locative" and "Plateatic" Media

Presentasjon holdt under PlaceME-seminar i Stockholm for noen uker siden. Det er forsåvidt den samme problemstillingen som jeg presenterte ved Medieforskerkonferansen sist høst: forholdet mellom absolutt og relativ posisjon, og hvordan dette kan kobles til en begrepsbruk kjent fra middelalderens teater. Siden sist har jeg fått god hjelp med latinen, og er derfor rimelig sikker på at begrepene er godt forankret språkmessig:

by Séeberger Brothers
Locus "place" from Latin stlocus, "where something is placed", luogo, "place"

Locomotive, locus + motive in loc? movér?, "to change position"

Platea "place", from Latin platea piazza, via larga (broad street)

Forholdet mellom locus og platea har jeg diskutert tidligere, og forhåpentligvis konkretisert ytterligere. Her sakser jeg fra notatene til presentasjonen:
Following this performative tradition I introduce a distinction between two modes of position dependent media: locative media and plateatic media.
  • Locative media is then reserved for media expressions where the positioning of the mediating artefacts are relative to the user's position. Locative media are enabled by a combination of positioning systems, mobile data communications and mobile computing that in combination makes it possible to locate the users and annotate space.
    <
  • Plateatic media is used to describe media expressions where the positioning of a mediating artefact is absolute.
Augmented places :
Virtual space
Locative
Plateatic
Physical space
Locative
------
------
Plateatic
------
------

11.6.07


Løse tanker om brukergeneret innhold

Noen notater med utgangspunkt i tanker tenkt i det "siste"...

Noen betraktninger om hvordan situasjonen for video på nettet ser ut og hvor dette feltet kan tenkes å bevege seg. Brukergenerert innhold har beveget seg et godt stykke i løpet av de siste tre årene: Ikke minst erJumpCut en tjeneste som imponerer, og som tar video på nett noen vesentlige steg videre fra hva tjenester som YouTube kan tilby.


La til noen ekstra klipp i etterkant. Det blir mye biltrafikk dette, men så er jo også det virkeligheten utenfor kontoret :(
Følgende lille sekvens ble satt sammen av fire klipp, filmet med digitalkameraet mitt, tatt ut gjennom vinduet på kontoret. Total produksjonstid rundt fem minutter, pluss opplasting (men den skjedde i bakgrunnen mens jeg forsøkte å gjøre noe nyttig :). Det beste er imidlertid at filmen kan editeres av andre. Klikk "Edit" og test selv.

JumpCut kommer dermed temmelig nær det rammeverket som jeg skisserte for et par år tilbake, og som jeg forsøkte å teoretisere litt rundt.

Åpen kidekode og åpent innhold er ikke alltid like lett å tilpasse seg. Brukergeneret innhold byr på mange muligheter, også for kommersielle aktører, men det gjelder å forstå forskjellene på "fritt", "åpent" og "gratis". At ukommersielle aktører kan bruke noe uten å betale forvirrer ofte de som må betale.

Sosiale nettverk er så mangt, det handler så definitivt om mer enn å ha en profilside på Facebook. Sosiologen Stanley Milgrams fant gjennom sine forsøk ut at det ikke er mer enn 5-7 relasjoner to mennesker, hvor de enn befinner seg. SmallWorld- prosjektet bekrefter Milgrams funn fra 1967. Forsøkene understreker hvor effektive sosiale nettverk er, på samme måte som Mark Granovetters teori om at informasjon spres mest effektivt i sosiale nettverk knyttet sammen med "svake forbindelse" (se tidligere post samt Granovetters artikkel "The Strength of Weak Ties").

Posisjoneringstjenester er et felt som finnes i mange interessante varianter. Også her ser utviklingen ut til å gå raskets der hvor tjenestene åpnes opp for aktiv brukermedvirkning og -utvikling. Ofte er det så enkelt at selv far kan fikse sin "egen" karttjeneste. Så er det da også det Google lever av.

Det at hvermansen med et kan stedfeste informasjon på denne måten er spennende i seg selv. Enda mer spennende blir det dersom man hever blikket og begynner å tenke på alle de tilstøtende anvendelsesområdene.

Mobilitet : Plazes er en av mange tjenester som nå også har blitt mobil. Samtidig kommer Nokia nå med den første telefonen med innebygd GPS - N95. Resten av mobilbeitet vil opplagt følge etter.



Dette åpner også for nye muligheter knyttet til "blandingssjangere" som augmented reality og telematisk tilstedværelse. Nå kommer også denne typen teknologi til mobiltelefonen: GeoVector er et eksempel på et system som utnytter GPS og kompass for å synkronisere 3D-grafikk med det brukeren ser.

Når det gjelder rent virtuelle verdener er det mye snakk om World of Warcraft og Second Life. Dette er imidlertid tjenester der et fåtall leverandører kontrollerer de tekniske plattformene. Arts Metaverse er derimot et eksempel på lignende løsninger basert på open-source-plattformen Croquet.

Seminar om "kulturteknikker"

På avslutningsseminaret for prosjektet Kulturteknikker - nye medier som fora for kommunikativ handling presenterte jeg en artikkel med den foreløpige overskriften "Open - versus Restrictive Technologies". Artikkelen tar utgangspunkt i et kapittel i avhandlingen min (fremdeles uferdig :( og bygger videre på de problemstillingene som ble introdusert i "Openness in Communication".

3.6.07


Klare svar om nedlasting

Advokat Espen Tøndel har som spesialområde å forfølge fildelere og pirater. IT-avisen har forelagt ham noen problemstillinger der mange opplagt vil være i tvil, og slår deretter fast at "Det meste er forbudt".
Advokat Tøndel gir klare svar (skjønt alle er ikke like klare) og eksemplifiserer hvorfor det er lett å oppfatte deler av Åndsverkloven som irrelevant i det virkelige liv.

Oppdatering 04.07.07:
EFNs Thomas Gramstad forklarer hvordan Tøndel tar feil.

1. mai 2007

28.5.07

Fakta om "farene ved Internettbruk"

Mye vettugt om barn, ungdom, Internett, og faren for overgrep:

Det finnes også et transkript av paneldebatten.

27.5.07

OiOi


Gårsdagens høydepunkt var Terje Isungsets "Mot i brystet - fett i pannen", musikk laget ved hjelp av fresende olivenolje, hakking av løk, rasping av gulrot og en mengde lyder knyttet til matlaging. Alt sammen mens Trond Moi kokkelerte. det hele en del av OiOi-festivalen.

Nå forventer en jo gjerne at Isungset leverer spennende saker, men dette var enda bedre enn hva jeg hadde trodd. Andre medvirkende var øyeblikkskunstneren Per Jørgensen, musikkstudenter fra Griegakademiet, og min favoritt, Bergmund Skaslien som spilte på fenalår.

Videoen, tatt med et fotoapparat, yter ikke dette full rettferdighet, men gir forhåpentligvis et inntrykk av hvor bra dette var.
For de som gikk glipp av dette, det byr seg en ny mulighet til å oppleve Isungset, den 3. juni, samt under "Nord-Mania", den 1. juni.
Labels:

24.5.07

NKUL-referat

For oss som ikke var til stede ved årets NKUL, og knapt tar oss tid til å se innleggene i sin helthet er Birgitte Kleivset sin oppsummering med tilhørende lenker et alternativ.

Oppdaget videoen via Jan Arve Overland, som også fikk NKULs hederspris. Hermed føyer jeg meg til gratulantene...

Noen lenker til presentasjonene:

Jørund Leknes - Politisk rådgiver i Fornyings og administrasjonsdepartementet (se foredraget)

Aschehougs samgfunnsfagsider: Midgard nett Dataspill og læring - Simon Egenfeldt-Nilsen (se foredraget)
Fotobevaring og fotopedagogiske opplegg i Norge
Den digitale persona - forfatter Eirik Newth (se foredraget)
Labels:

21.5.07

Lekker presentasjon

Styrt løp dette, men lekkert gjennomført. Så ble da dette også kåret til den beste presentasjonen på Slideshare. Åpenbart ikke innen rekkevidde for den menige presentasjons-snekker. Formen handler da også mest om presentasjon i ren avsender-modus, snarere å være sælig egnet til dialog underveis. Det finnes jo også andre måter å organisere innholdet på, som ikke er så lineære. Slik sette er denne presentasjonen ganske "filmisk" - best egent til å ses som en helhet, i uavbrutt sammenheng.

Men for all del, jeg klikket meg gjennom alle slidene...

Via Svend Horgen.

Video med Google maps

Sannelig om jeg vet, men jeg har følelsen av at dette må være en av de mange fremtidene som "fjernsynet" må få. Her mangler det bare noen slidere for å justere tid og sted og vips har man en nyhetstjeneste med arkiv....



Se for deg en mer dynamisk løsning ala Flickrvision.

En litt annen bruksmåte finnes her.

Oppdatering 09.07.07:
Aftenposten tar i bruk Googlemaps på noenlunde samme måte for å presentere lokale "valgvideoer"

19.5.07

Allmennkringkastingsplakat for NRK

Kultur- og kirkedepartementet har nettopp sendt et forslag til Allmennkringkastingsplakat for NRK ut på høring. Forslaget bygger på St.meld. nr. 30 (2006-2007), Kringkasting i en digital fremtid hvor allmennkringkastingsbegrepet diskuteres.

I mangel av nære venner på listen over høringsinstanser ender jeg (som vanlig) opp med å mene litt på egenhånd:


Ill: NTV
Premisset for hvorfor en allmennkringkastingsplakat er nødvendig kan nok de fleste stille seg bak:
Den tradisjonelle todelingen mellom NRKs kjernevirksomhet og annen redaksjonell virksomhet er neppe lenger hensiktsmessig. NRK tilbyr stadig nye typer tjenester på nye distribusjonsplattformer som ikke formelt sett er en del av kjernetilbudet slik det er definert i dag, men som likevel er en viktig del av det samlede lisensfinansierte allmennkringkastingstilbudet. Departementet kan derfor ikke se at det lenger er hensiktsmessig med en strengere og mer detaljert regulering av den tradisjonelle programvirksomheten enn av andre deler av det lisensfinansierte tilbudet. Allmennkringkastingsplakaten må derfor gjelde hele NRKs allmennkringkastingstilbud, også nye tjenester som tilbys på nye plattformer.
Det er i det hele tatt lite kontroversielt det som sies, bortsett fra ett punkt som jeg finner problematisk. Forslaget evner nemlig i mindre grad å ta skikkelig tak i det jeg mener er hovedutfordringen, hvordan NRK skal ta sine forpliktelser som allmennkringkaster over på nett. Slik forslaget er formulert synes det som om det er fullt mulig for NRKs styre å velge en strategi som definerer Internett-tjenester som en kommersiell del av tjenestetilbudet, noe som etter mitt syn fjerner det meste av poenget med en allmenkringkastingsplakat som skal ha fremtiden for øye.

Kanskje ser jeg spøkelser ved høylys dag her, for i nevnte stortingsmelding sier departementet:
Etter departementets vurdering er NRKs programarkiv en del av vår felles kulturarv. Det bør være en overordnet ambisjon å gjøre dette materialet tilgjengelig for alle. I den grad det kan antas å være av allmenn interesse, bør digitalisert arkivstoff fortløpende gjøres tilgjengelig som nedlastningstjeneste på Internett. Tilsvarende bør det være en del av NRKs samfunnsoppdrag å sørge for at mest mulig av den løpende produksjon gjøres tilgjengelig på Internett.
Presiseringer som,"Muligheten til økt tilgjengeliggjøring av programarkivet skal altså benyttes til å utvide gratistilbudet til befolkningen, ikke til å utvide omfanget av kommersielle tjenester" burde komme med i allmenkringkastingsplakaten også. Jmf diskusjonen omkring tilgjengelighet og muligheter for gjenbruk savner jeg også noen formuleringer knyttet til åpen tilgjengeliggjøring. Eksempelvis streamer NRK video på Internett, noe som gjør gjenbruk unødig komplisert. Her har allmenkringkasterne mye å lære av YouTube og Google Video. Riktignok synes det som om TV2 har kommet noen skritt lenger på dette området.

Det ser ut til at ønsket om en mulig kommersialisering av Internett-tjenester er godt forankret hos myndighetene:
Departementet ser ingen grunn til å pålegge NRK å rendyrke et ikke-kommersielt nettsted fritt for salg av kommersielle varer og tjenester og fritt for reklame. Dette innebærer at finansieringsgrunnlaget for nettsatsingen vil være noe annerledes enn for radio og fjernsyn. De tradisjonelle kringkastingskanalene vil i hovedsak være lisensfinansierte. De nettbaserte tjenestene vil i større grad være finansiert ved en blanding av kringkastingsavgift og kommersielle inntekter.
Nå vil det neppe være særlig smart å lukke døren for kommersielle tjenester, men dette viser nødvendigheten av en presisering av at egenproduserte programmer, som nyheter og magasinprogrammer gjøres tilgjengelig over Internett. Om nødvendig får NRK utstyre sine abonnenter med en passord-tilgang eller lignende, slik at man unngår et for omfattende problem med "free riders".
Labels:

18.5.07

"Kunnskapsfallet"

Morgenbladet bruker denne overskriften med henvisning til UiOs evaluering av Kvalitetsreformen. Kvaliteten skulle økes gjennom en forlengelse av semestrene, tettere oppfølging av studentene og en større arbeidsinnsats fra studentenes side. det viser seg imidlertid at studentene ikke bruker mer tid på studiene nå enn før Kvalitetsreformen, og de får heller ikke nevneverdig økt oppfølging.

Kombinert med at studiet er ett år kortere er det ikke særlig mystisk at resultatet må bli lavere kvalitet på bachelorstudiet. At heller ikke Staten definerer Bachelorgraden som høyere utdanning i sine minstelønnssatser, mens cand.mag.-graden er det, sier også sitt.

Samtidig kan KD fornøyd melde at "Norge leder an i europeisk høyere utdanning" (vi er nest best), dette med henvisning til en ny rapport om innføringen av Bolognaprosessen.
Labels:

13.5.07

Åpen kanal?

En stund siden jeg har vært innom Vox Publica, men tidsskriftet leverer fortsatt interessante artikler og debattinnlegg. I mars skrev Olav Anders Øvrebø en artikkel hvor han spør "Hvor åpen blir ?Frikanalen??"

Artikkelen er CC-lisensiert, og jeg gjengir den i sin helhet. Eventuelle kommentarer bør imidlertid gis i tilknytning til den originale artikkelen.

Ideen om en ikke-kommersiell TV-kanal i det kommende digitale bakkenettet rykker i disse dager noen skritt nærmere realisering. En arbeidsgruppe ledet av Frivillighet Norge, et samarbeidsforum for frivillige virksomheter, vil i neste uke trolig vedta vedtektene for ?Frikanalen?, som er den nye kanalens arbeidstittel. Kanalen kan tidligst være på lufta ved årsskiftet, men mer sannsynlig tar det noe mer tid å komme i gang.

I den nye kanalen skal i prinsippet alle som ønsker det få sendetid, så fremt det er snakk om ikke-kommersielle aktører. Frikanalen skal ikke bare være for Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner. ? Det skal være en kanal som reelt sett er åpen inn og åpen ut, sier generalsekretær Geir Magnus Nyborg i organisasjonen Familie & Medier, en av deltakerne i arbeidsgruppen. Også enkeltpersoner eller aktører som dukker opp med et program, skal kunne få sendetid.
Men mye er uavklart: Det er ikke sikkert om eller hvor mye det vil koste å få sendt sine ting på kanalen. Hvor redaktøransvaret skal ligge er ikke klarlagt, heller ikke grensene for hva organisasjoner skal få lov til av pengeinnsamling i TV-ruta. Blir det uhemmet tigge-TV?
Gratis eller bare nesten gratis å sende og motta?
Tanken om en åpen kanal har vært diskutert i flere år, parallelt med den politiske behandlingen av det digitale bakkenettet som skal erstatte de gamle analoge TV-senderne. Etter at selskapet NTV i fjor fikk konsesjon til å bygge ut det nye bakkenettet, har Kultur- og kirkedepartementet bedt Frivillighet Norge om å konkretisere planene om en åpen kanal. Konsesjonsvilkårene slår fast at NTV skal stille sendekapasitet for en åpen kanal til rådighet ?på rimelige vilkår?.
Fra TV Visjon Norge (skjermbilde).
Kristen-TV: Fra TV Visjon Norge, en 24-timers kanal som sendes over Canal Digital og på web (skjermbilde fra web-TV).
Disse vilkårene bør være så gode at prisen for å få sendt programmer på kanalen blir så nær null som mulig, mener arbeidsgruppen. - Vi kunne ønske at det var gratis å sende på den åpne kanalen. Men vi vil lytte til hva NTV mener om dette, sier leder for arbeidsgruppen Trond Enger, som er generalsekretær i Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar.
Det samme standpunktet har Geir Magnus Nyborg. Familie & Medier koordinerer arbeidet blant kristne TV-aktører, som har mest erfaring med egne TV-sendinger i organisasjons-Norge. Nyborg sier at hvis prisen på sendetid blir høyere enn null, vil det fort stenge mange interesserte ute. De kristne aktørene er blant de mest ressurssterke, og vil dominere hvis sendetiden vil koste for eksempel 1.000 kroner timen, fremholder Nyborg.
Neste skritt for arbeidsgruppen til Frivillighet Norge er å forhandle om distribusjonsvilkårene med NTV Pluss, selskapet som skal markedsføre og selge de ulike kanalpakkene i det nye bakkenettet. Men NTV Pluss mener det fortsatt er mange spørsmål rundt Frikanalen som må avklares før det blir aktuelt med reelle forhandlinger. - Myndighetene har ikke regulert hvordan dette skal gjøres. Når det gjelder åpen kanal er det per i dag nesten bare spørsmål og ingen svar, sier kommunikasjonsdirektør Svein Ove Søreide i NTV Pluss.
Arbeidsgruppen ønsker at Frikanalen skal være så lett tilgjengelig som mulig for alle som blir brukere av bakkenettet. De vil for eksempel at kanalen skal kunne tas inn gratis og være ukryptert. Men kanalene i abonnementspakkene NTV Pluss vil tilby skal være kryptert. Dette er altså et av temaene som må avklares mellom Frikanalen, Kulturdepartementet og NTV Pluss.
De første bakkenettsenderne kommer etter planen i drift i september i år. Innen utgangen av året skal 80 prosent av befolkningen være dekket.
Hvem får være med?
Frivillighet Norge har 110 medlemmer, blant dem giganter som Norges Røde Kors og ressurssterke organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening. Men de Vox Publica har snakket med i arbeidsgruppen for Frikanalen, forsikrer at sendetiden ikke skal forbeholdes de store. Mange foreninger er ikke med i Frivillighet Norge, og det blir avgjørende å gi plass til små aktører. Det er heller ikke bare de typiske frivillige organisasjonene som skal få være med. Også universitets- og høyskolesektoren er sterk kandidat til sendetid, og i prinsippet kan alle ikke-kommersielle aktører melde seg.
- Vi må også lage et system slik at de som bare har et enkeltprogram får mulighet til å delta, sier Nyborg i Familie & Medier.
- Dette er vi skjønt enige om alle sammen, sier styreleder Ola Tellesbø i Foreningen Åpen kanal, et annet av arbeidsgruppens medlemmer. Denne foreningen har engasjert seg i arbeidet for en åpen kanal i bakkenettet i flere år allerede.
Det skal altså ikke være nødvendig å stifte en forening for å få vist TV-programmet sitt. Også kreative individualister skal få slippe til. Kanskje slike som Lasse Gjertsen, som ble stjerne på YouTube med sine kortfilmer. Eller DonkeyBoy, et band fra Drammen som har lagt ut en musikkvideo:

Men de som ønsker fast sendetid på Frikanalen, gjør klokt i å etablere en forening. - At noen danner forening for å bli med og sikre seg sendetid? Absolutt, der vil vi være liberale, sier Nyborg.
Prosedyrene for fordeling av sendetid er ikke fastlagt, og kan sikkert bli et hett tema. Målet for arbeidsgruppen er at det før sommeren skal stiftes en egen forening som skal styre Frikanalen. De kristne aktørene har klare ideer om hvordan sendetiden bør deles opp.
- Vi ønsker at det skal være klare ?vinduer?, hvor livssynsaktører som sender programmer til én målgruppe skal ha ett vindu, organisasjoner med andre målgrupper et annet. Sendetiden må rullere, slik at ikke samme gruppe har den samme gode indrefileten hele veien, sier Geir Magnus Nyborg.
Ola Tellesbø i Foreningen Åpen kanal tror derimot at den teknologiske utviklingen vil gjøre diskusjonene om sendetid mindre viktige enn mange tror i dag. Eksempelvis vil ?boksene? som alle brukere av bakkenettet må skaffe seg, ha en harddisk der programmene man liker å se kan lagres, påpeker han. - Det betyr at drakampen om når man sender ikke blir så hard, sier Tellesbø.
Hvem skal ha redaktøransvaret?
Arbeidsgruppen vil lande på at den enkelte aktør selv - forening, universitet osv - skal ha redaktøransvaret for egne sendinger. Men i de tilfellene hvor enkeltprogrammer fra privatpersoner eller andre sendes, blir dette mer problematisk, mener Nyborg. Han mener det må vurderes om Frikanalens daglige leder skal ha et slags ?koordinerende redaktøransvar? for disse sendingene.
Hvordan Frikanalen skal håndtere konflikter knyttet til sending av kontroversielle programmer produsert av uavhengige programskapere, er med andre ord ikke avklart.
Redaktøransvaret er et av punktene der NTV Pluss ber om avklaring fra Kulturdepartementet. NTV Pluss ønsker å forholde seg til én ansvarlig redaktør for den åpne kanalen. - Den må bygge på samme redaktørprinsipp som andre kringkastere, sier Svein Ove Søreide.
Hvor ikke-kommersielt blir det egentlig?
Selv om de ikke har fortjeneste som formål, har mange organisasjoner betydelig omsetning. Både humanitære organisasjoner og livssynsorganisasjoner samler inn penger til sin virksomhet, om de så går til aksjoner, drift eller annet. Blir så Frikanalens sendinger stinne av oppfordringer til donasjoner og skjermen spekket med kontonumre? Nei, pengeinnsamlings-TV må unngås, mener Geir Magnus Nyborg.
- Vi kan ikke be om penger hver eneste dag. Men hvis det kommer en ny tsunamikatastrofe, må det være mulig for organisasjoner å samle seg om en aksjon, sier han.
Det er klart at kanalen blir reklamefri, men hva med sponsorplakater som dem NRK har lov å vise? Arbeidsgruppen har bedt Kulturdepartementet utrede om Frikanalens aktører kan ta inn penger fra sponsorer, og generelt hvor de kommersielle grensene går, opplyser Trond Enger, arbeidsgruppens leder.
Selv om distribusjonen skulle bli svært rimelig, vil det selvsagt koste noe å lage programmene. Riktignok er produksjonsteknologien for fjernsyn blitt svært billig, så nå er det først og fremst menneskelig kompetanse på å lage TV det må betales for, bemerker Nyborg.
Har de tenkt på web-TV også?
Tanken om en åpen TV-kanal har versert i flere år, men har ikke kunnet realiseres fordi utbyggingen av bakkenettet har latt vente på seg. I den samme perioden har video og TV over internett skutt fart for alvor. YouTube er blitt en global ?kanal? der hvem som helst kan bidra med sine mer eller mindre vellykkede produksjoner. Det finnes også flere norske tjenester for web-video.
Kombinasjonen av visning på Frikanalen og på web burde kunne gi en interessant vekselvirkning. Innslag som peker seg ut kan få et lengre liv hvis de kan gjenfinnes på nett. Og motsatt kan populære web-programmer nå flere ved også å få sendetid på Frikanalen. Det virker også naturlig at den fremvoksende kulturen rundt nedlasting og viderebruk av fritt tilgjengelig web-video får en tilknytning til en ikke-kommersiell satsing som Frikanalen.
Foreløpig har imidlertid ikke arbeidsgruppen tatt stilling til om Frikanalens produksjoner også skal bli å finne på én adresse på nettet. Organisasjonene er opptatt av at samarbeidet ikke skal ha for mange bindinger og føringer, ifølge Nyborg.
Web-TV er imidlertid kjent mark for mange av dem som ønsker å delta i Frikanalen. Nyborg viser til at flere av de kristne organisasjonene som i flere år har hatt sendetid på NRK2, også har et web-TV-tilbud. Den kristne bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen har nylig lagt ut videoer på YouTube.

Ola Tellesbø har arbeidet med web-TV-ideer lenge, men tror arbeidet med Frikanalen av kapasitetsgrunner må fokuseres på å få opp en TV-kanal først. Men teknisk sett vil det være veldig gode muligheter for å bygge en web-TV-portal parallelt, fremholder han.
Labels:

7.5.07

Åpenhet, gjenbrukbarhet, pekbarhet ...

Jeg vender stadig tilbake til det som for synes mer og mer opplagt. Verdien av en informasjonsressurs avhenger ikke bare av innholdets kvalitet, men i økende grad dens gjenbrukbarhet. Sagt på en annen måte: En ressurs av rimelig kvalitet, som er "åpen" slik at jeg enkelt kan sitere fra den og peke til den, vil ofte være å fortrekke fremfor en "lukket" ressurs av høyere innholdsmessig kvalitet. Frank Emils erfaringer med lukkete ressurser understreker dette til fulle, selv om han ikke trekker inn forholdet mellom tilgjengelighet og kvalitet på samme måte. Nå er det da heller ikke noe motsetningsforhold mellom åpenhet og kvalitet: Åpne ressurser vil ofte være vel så gode som de som er lukket, ikke minst fordi de gjør det mulig å diskutere og utdype innholdet langt mer effektivt.

Utvikling av for Open Access som også ivaretar hensyn til kvalitetsvurdering (noe som er fullt mulig) bør være noe som alle skrivende og lesende bør applaudere. Selv liker jeg tanken på å forsøke seg på akademias versjon av forbrukermakt ved å benytte åpne kilder der det er mulig, for på den måten å bidra for at de som velger å legge artikler (og for den saks skyld bøker) åpent ut på nett får større oppmerksomhet og høyere score med tanke på citation index. For meg som forfatter av en faglig artikkel er dette mer tilfredstillenede, og for meg som leser er det mye nyttigere, ettersom jeg raskt kan orientere meg i et sakskompleks basert på åpne kilder. Å kjøpe eller låne inn en fagbok eller fagtidsskriftfremstår i denne sammenhengen (bruk av korte fagartikler) nesten som en anakronisme. Ikke på grunn av kostnader, men på grunn av at det tar alt for lang tid.

Bøker vil jeg trolig fortsette å kjøpe, noe Joushua Benklers "the Wealth of Networks" er et glimrende eksempel på: Jeg leste først gjennom deler av bokens innhold (som i sin helhet ligger på nett) for så å bestille papirutgaven. Boka blir dessuten mye nyttigere for meg fordi jeg kan søke i den, enten i PDFen eller på Amazon.
Labels:

1. april 2007

28.4.07


Streetart går kommers

BBC skriver at Banksys kunst for alvor har nådd markedet for pengesterke samlere. "Space Girl and Bird", malt på en stålplate, ble nylig auksjonert bort for 288.000 pund, mer enn tjue ganger prisantydningen. 

 
Streetart er for alvor blitt mainstream, og en kan lure på hva det vil gjøre med sjangeren. Større legimitet er neppe det som gjør denne formen for gatekunst mer spennende. 

Folk er ikke helt borte her hjemme heller, med Dolk og Strøk som de mest kjente. Sjekk f eks Dolk på Flickr. Men økonomisk blir nok det en annen historie....

24.4.07

Å blogge seg til læring

Nettbasert læring i den virkelige og virtuelle verden oppsummerer årest NVU-konferanse. Presentasjon av eLogg: "Å blogge seg til læreing".

19.4.07

"Statsråden har sagt ja" til NDLA

Sitter på NDLA-samling på Gardermoen og bruker siste rest av batteriet på PCen til å formidle videre at Djupedal gir penger til NDLA.

Oppdatering 20.04.07:
Kunnskapsdepartementets pressemelding heter det blant annet:
Tildelingen må sees i sammenheng med at det å kunne bruke digitale verktøy er innført som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet, og at digitale ferdigheter er integrert i kompetansemålene i læreplanene.
Ettersom NDLA i hovedsak vil bli en innholdressurs, med tilhørende oppgaver og verktøy, må vel dette forstås som at en skal legge til rette for at elevene skal kunne jobbe aktivt med de ressursene som blir tilgjengelige. For min egen del blir det naturlig å tenke på bruks-scenarier der elevene i stor grad utarbeider egne tekster (i utvidet forstand), der de benytter eksisterende medie-elementer (med skikkelig kildehenvisning) som deler av sine egne produkter. Typiske eksempler vil være å illustere egne tekter med bilde, og videomateriale som blir tilgjengeliggjort gjennom NDLA. 

På den bakgrunnen blir det neste avsittet noe mer problematisk:
I tildelingen legges det vekt på at bla. opphavsrettslige forhold blir ivaretatt. Ved egenutvikling av digitale læremidler kan man velge å benytte et system der de opphavsmenn som ønsker det, kan tillate en større grad av informasjonsdeling og gjenbruk enn det som er vanlig praksis i dag (som f eks Creative Commons). Ved innkjøp av digitale læremidler kan NDLA ikke stille krav om at aktuelle rettighetshavere skal tilslutte seg et slikt system for informasjonsdeling og gjenbruk.
Det er jo ikke vanskelig å skjønne hvorfor Departementet har lagt inn denne formuleringen, men dersom en tolker dette strengt kan konsekvensen bli at YouTube, JumpCut og Flickr, samt en rekke lignende tjenester blir mer interessante som kilder til video- og bilderessurser. Rett og slett fordi de vil være langt mer anvendelige siden de legger godt til rette for elevenes gjenbruk. En video på YouTube kan man legge inn i sin egen nett-tekst, mens en video tilgjengeliggjort via NDLA kan det hende man kun kan peke til.

Utfordringen blir kanskje å finne mellomløsninger der både hensynene til gjenbruk og ønsket om et strengt rettighetsregime oppfylles. Det kan f eks være løsninger som gjør det mulig å legge inn medieelementer på elevenes sider (hotlinking - i mangel av et dekkende norsk ord), men at det ikke tillates gjenbruk i form av re-editering. Klart en dårligere løsning for elevenes del, men kanskje det som må til....

Alternativt kan en jo begynne å lete med lys og lykte etter frie ressurser. Når det gjelder bilder kan en finne mye, og video kommer etter. Det største problemet er imidlertid at de fleste av disse ressursene vil være utenlandske, noe som kanskje ikke er ideelt i alle fag.

På den andre siden er det jo forskjell på krav til og tilbud fra leverandører. Det finnes forhåpentligvis aktører som er interesserte i å selge til et nasjonalt marked på andre premisser enn det innholdsleverandørene tradisjonelt har gjort.

Mer informasjon i tilsagnsbrevet.
Etiketter: 

12.4.07

Vårens første svane?

Neppe den første, for alt jeg vet kan denne ha overvintret på Osterøy. Spørsmålstegnet er nok også berettiget fordi nok ikke er en svane, men derimot en gås. "Vårens første gås" gjør seg imidlertid ikke noe særlig :)Nåja, om ikke annet så lærer jeg noe, se sangsvane.

Postet denne først og fremst fordi jeg synes stemningen på dette stedet var fin, samtidig som jeg fant at dette ikke ble særlig godt formidet av et fotografi. Hensikten er dermed å bruke videoen til å illustere noe jeg mener begynner å bli et vesentlig poeng ved valg av kamera, nemlig video-opptaksmulighetene som digitale kamera. Det er ikke noe å lage film med, og lydkvaliteten er gjerne under pari, men i mange tilfeller, som dette, kan video være bedre egnet enn et stillbilde. Selv om man først og fremst er ute for å ta stillbilder er det derfor kjekt å ha mulgiheten, uten å være avhengig av å bære med seg et separat videokamera.

Dette er relevant for kameravalg ettersom de digitale speilreflekskameraene ikke tilbyr denne muligheten. Det er nesten så det forundrer meg litt at dette ikke synes å være et tema for pressefotografer når de skal velge kamera. Jeg har i alle fall ikke sett noen som benytter noe annet enn et D-SLR. fremdeles er de bedre bildekvalitet og raskere respons å hente ved å velge tradisjonelt, men da mister man altså videomuligheten. Samtidig går utviklingen i en retning som klart gjør andre typer kamera mer enn gode nok for mange rent fotografiske formål.

Oppdatering 27.04.07:
Hegre i byenJeg fortsetter min noe usikre ferd ut i ornitologien .)

På dette stedet har jeg sett en lignende fugl tidligere. Den gangen var jeg ikke i tvil om at det var snakk om en hegre, men den som var her i dag er jeg litt mer usikker på. Noen forbipasserende forslo at det kunne være snakk om en stork, men men jeg holder en knapp på hegren. Den ene er imidlertid går, den andre mye hvitere. Kan det være aldersforskjell som gjør det?
Etiketter: 

10.4.07

Notater til dagens "innlegg" om posisjonering

Google har brukt påsken godt og lanserte for få dager siden en utvidelse til Google Maps - "My Maps" - som virkelig imponerer. Som alltid er det godt dokumentert og med kobling til Google Earth. Denne videosnutten viser noen av mulighetene.
Tidligere måtte en slite litt bare for å legge inn punkter med informasjon. jeg kom aldri så langt at jeg fikk tegnet ruter og områder på denne måten. Dette er med ett blitt svært enkelt: Jeg støtte ikke på noen problemer da jeg laget denne lille kladden. Google er skremmende gode, som nevnt tidligere er dette en skikkelig nøtt å bryne seg på for nasjonale aktører. En ting er at tjeneste er gratis, men vel så viktig er hvor godt det er tilrettelegt for at brukerene skal kunne produsere ved hjelp av disse tjenestene. Så er det da også det Google lever av.

1. mars 2007

28.3.07

BBC jam stengt

Den 20 mars ble den britiske milliardsatsingen på digitale læringsressurser for skolen, tatt av nettet. BBC jam supplerer den britiske regjeringens enda større "Curriculum online"-satsing på IT i skolen og kjøp av digitale læringsressurser.

Norgesuniversitetet skriver at tjenesten suspenderes etter en klage til Europakommisjonen på at BBC jam skader konkurrerende kommersielle tjenester.

Halvparten av BBC Jams innholdsbudsjett på en milliard kroner, går til eksterne, kommersielle produsenter. Disse er nå rasende og anslår at stengningen vil koste den nye produksjonsindustrien minst 300 millioner kroner.

BBCs pressemelding

22.3.07

Revidert forslag til KHiBs nybygg

Arkitektfirmaet Snøhetta har presenterte et nytt forslag til nybygg for Kunsthøgskolen i Bergen: Bygget slik det ser ut nå er orientert anderledes enn det opprinnelige forslaget, allmenningene er redusert og det store vingeformete taket er gjort mindre mindre og lagt i en annen retning.

Arkitektene og Statbygg har kuttet kostnadene med ti prosent, tilsvarende 60 millioner kroner, men fremdeles er det en forutsetning at noen av kostnadene betales av eksterne aktører. Hvem og hvordan dette skal skje skal bli avklart i løpet av sommeren.

Så er det bare å håpe at dette går i boks...
Etiketter: 

Kopinor og CC-lisensiering

Hans Marius Graasvold, advokatfullmektig i NFF, kommer i et intervju med Klassekampen med det som trolig er stridens kjerne når det gjelder bruk av Creative Commons i forbindelse med NDLA:
Han trekker fram konflikten mellom Kommunenes sentralforbund og Kopinor som et aktuelt eksempel. I fjor førte blant annet en uenighet om hvor mye kommunene skulle betale for å ta utskrifter fra Internett til et kopieringsforbud i kommunene som varte i tre måneder. Hvert år kopierer skoler og kommuner for om lag 100 millioner kroner for fotokopiering og utskrifter.

Hadde man hatt et system som klart gjorde rede for betingelsene for hvordan materiale som er publisert på Internett kunne brukes, kunne denne konflikten ha vært unngått. Men det er også viktig for oss å oppdra våre medlemmer slik at de får et mer bevisst forhold til dette, sier Graasvold.
Dette peker dermed direkte på et problem som alle fagforfattere har en interesse av å finne en løsning på: Hvordan sikre best mulig spredning av et verk, samtidig som man ivaretar mulighetene for videre (gjen)bruk, alt dette uten at fundamentet for de kollektive ordningene (som Kopinor) forsvinner. Åpenbart ingen enkel kabal, men gitt at nettdistribusjon forandrer markedet bør en begynne diskusjonen omkring hvordan blant annet Kopinor-regimet kan tilpasses denne virekligheten. Inntil videre synes CC-lisensiering eller lignende å være den enste måten å sikre gjenbuk av det innholdet som produseres for NDLA.
Etiketter: 

17.3.07

Legitimerer teknisk plagiatkontroll en slapp pedagogisk praksis?

Kunder av en herværende LMS-leverandør får i disse dager henvendelse fra en hyggelig telefonselger med spørsmål om man ønsker å kjøpe en komponent som sjekker innleverte tekster for mulig plagiering. Selgeren holder seg nok til saken, men leverandøren bak løsningen sparer ikke på superlativene: "... you will prevent plagiarism without any additional effort. /../ With Ephorus, teaching will be fun again!"

De fleste kan trolig enes om at arbeider som elever og studenter har kopiert og hentet på Internett er et økene problem. En må imidlertid spørre seg: Hva er det faktiske problemet? Er det at digitale medier er enkelt kopierbare, eller kan problemet skyldes de læringsprosessene som undervisningen legger opp til?

Dersom man konkluderer med at problemet kun er av teknisk karakter er en plagiat-kontroll kanskje en fornuftig løsning, forutsatt at den faktisk fungerer - hvilket ikke er selvsagt. Det å skanne tilgjengelige kilder på nettet har jo sine begrensninger, samtidig som forskjellen på snusk og fusk ofte kan være vanskelig å trekke. Med andre ord må de undervisningsistitusjonene som mener de er tjent med en teknisk plagiatkontoll også være forberedt på å gjøre en juridisk avklaring omkring hva som er fusk overnfor sine elever og studenter. For en som mener vi har nok jurister er ikke dette et særlig lystelig scenario.

En minst like viktig, og adskillig mer fruktbar, strategi vil være å gå inn i de forholdene som ligger til grunn for at kopiering er en taktikk som studentene kan gjøre bruk av. Nye vurderingsformer, med mer hjemmearbeid, er trolig en del av dette bildet, fulgt av mangelfull utvikling av gode oppgaveformuleringer.

I grunnskolen kan en trolig komme et godt stykke gjennom en økt bevisstgjøring av elevene. Grensene mellom legitim kopiering (sitat) og det illegitime er jo ikke alltid så enkle å forholde seg til. Avskrift fra "Historien om Norge" kan jo i så måte føre med seg noen finurlige poenger. I høyere utdanning kan en imidlertid neppe regne med at tilsvarende holdningskampanjer har særlig effekt. De som jukser på univeristet og høgskole er klar over hva de gjør, og tar vel i de fleste tilfeller en kalkulert risiko.

I de aller fleste tilfeller kommer en svært langt med å forebygge fusk ved å følge Stig Roland Rasks 10 råd. Blant annet bør studentene selv utforme disposisjon, struktur og kategorisering i forveien, og i samråd med medelever og lærer. En bør også legge til rette for muligheter for respons fra medstudenter og lærer underveis i prosesssen. Legg også inn kontrollspørsmål som avdekker prosess og mål, og ikke minst: Publiser digitalt, noe som stimulerer til økt kvalitet og plagiering vil lettere bli avslørt. For egen del føyer jeg til: Sørg for at teknologien (inkuldert det pedagogiske opplegget) i minst mulig grad stiller seg i veien for sosial åpenhet.

Som konklusjon kopierer jeg fra Jan-Arve Overlands "Internett og fusk": Å kjøpe tjenester for plagiatkontroll er å legitimere en slapp pedagogisk praksis.

Til videre lesning, Svein Sjøbergs "Forskning: Fusk eller fakta? (Skolen etter Sudbø-saken)"
Etiketter: 

16.3.07

Honorering av faglitterære forfattere

Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (NFFO), føger opp Kjell Lars Berges kritikk av NDLAmed "Et varsko til Djupedal" i Aftenposten. Andreassen betegner hele planen som "ynkelige greier". Han får svar fra Djupedal som understreker at "NDLA skal bidra til økt konkurranse og til at elever og lærere får et økt tilfang av trykte og digitale læremidler som eksisterer side om side. Jeg forutsetter at NDLA retter seg etter gjeldende bestemmelser for offentlige anskaffelser og opphavsrett."

Når det gjelder opphavsretten, slik den er formulert i Åndsverksloven, er det ingen tvil om at en forfatter (eller en hvilken som helst opphavsmann) kan overføre økonomiske rettigheter til andre gjennom avtale, mens de ideelle rettighetene, deriblant navngivelsesretten, ikke kan overdras. Dette prinsippet er en forutsetning for blant annet forlagenes virksomhet som gjennom forfatteravtaler overtar store deler av innetektene fra en bok. Mange forfattere er godt fornøyd med dette fordi forlagene dermed også påtar seg finansiering av noen redaksjonelle oppgaver, utgifter til produksjon, distribusjon, salg mm. Dette har vært en utmerket modell for finansiering av produksjon av fysiske produkter hvor kostnadene knyttet til selve distribusjonsmediet har vært høye.

Straks distribusjonen blir digital forandres imidlertid dette bildet ganske radikalt. Endringene er ikke så fundamentale når det gjelder innholds-produksjon og kvalitetssikring, men forutsetningene for distribusjon og salg blir helt anderledes. Dette åpner for nye muligheter for forfattere fordi de har hånd om den delen av verdikjeden som i liten grad endres. Det er jo ganske åpenbart, men det synes ikke som om NFFOs representanter helt har tatt dette inn over seg.

Når det gjelder Andreasses og Berges utspill kommer Marion Federl, fagredaktør i norsk, med et utmerket tilsvar. I motsetning til de to nevnte herrer har hun en langt mer relatitetsorientert tilnærming til forfatterenes rolle:
De fleste læremiddelforfatterne er ikke profesjonelle skribenter i den forstand at de lever av å skrive. De har vanligvis sin hovedbeskjeftigelse i skolen og produserer læremidler på fritiden. Royaltysystemet for honorering innebærer at det er salgstallene som avgjør hva de får igjen for de mange timene de har brukt på arbeidet sitt, og mange opplever at timelønna for strevet blir meget lav, selv med tilskudd i form av stipend fra NFF.

Dersom en mottar lønn for arbeidet, vil en for eksempel ha en forutsigbar økonomi, en vil være sikret ved sykdom og en vil få bedre arbeidsvilkår fordi forfatterjobben ikke kommer på toppen av den fulle stillingen som de fleste arbeidstakerne er avhengig av.


Oppdatering:
Eirik Newth intervjues om dette i Dagbladet. Eirik skriver selvsagt også om saken.

Se også "Forlagsbransjen "rasende" pga NDLA".
Etiketter: 

11.3.07

Forlagsbransjen "rasende" pga NDLA

innlegget om fremtiden for e-læring som jeg holdt under Digital Hverdag 07 trakk jeg opp to (motstridende) scenarier: "Gratis tilgang" versus "stykkbetaling" for innhold. Jeg la lite skjul på at jeg tror utviklingen uunngåelig går i retning av gratis-scenariet ut fra en erkjennelse av at tilgang til informasjon har mistet sin verdi som konkurransefortrinn innen undervisningssektoren. Noe av bakteppet var utenlandske initiativ som Open Courseware, men også nasjonale, som NDLA.

Nå har Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) vært i gang med det foreberedende arbeidet en god stund allerede, men det må likevel en artikkel i Aftenposten til for å sparke folk i gang. Under tittelen "Bokbransjen er rasende" sier Øystein Djupedal at han "registrerer at den ordningen vi har i dag der hver elev kjøper sine bøker, har vært gunstig for forlagene. Fra høsten vil vi få én stor innkjøper, nemlig fylkeskommunen. Jeg skjønner at forlagene bokbransjen ikke liker dette, sier Djupedal."

"Ikke liker" synes å være en svak betegnelse, i det minste dersom en tar Kjell Lars Berge (leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening) på ordet:
"- Dette innebærer at tradisjonell forlagsdrift i Norge kan være en saga blott. Vi får opprettet et statsforlag som vil bestemme både arbeidsmetoder og faginnhold i skolen. Ministeren bruker våre skattepenger til å etablere et statsforlag og statstilsatte tekstleverandører som til utkonkurrere norske forlag og frie norske forfattere"
Så absolutt høyt oppe på banen dette, ikke minst fordi utsagnet kommer fra lederen av en interesseorganisasjon som tar strekt til orde for statlige innkjøpsordninger i andre sammenhenger. I bunn og grunn er jo NDLA nettopp en innkjøpsordning, men en ordning som skiller seg fra de tradisjonelle modellene. Det betyr imidlertid ikke det samme som at en slik ordning er dårligere tilpasset den tiden vi lever i. En kan tvert imot argumentere for at NFFO er i ferd med å gjøre den sammme bjørnetjenesten for fagbok-forfatterene som musikkbransjen har gjort for musikere i flere år allerede: De etablerte aktørene står sammen med "interesse-organisasjonene" og forsøker tilsynelatende å forhindre de som skaper verkene i å finne fram til modeller som de er tjent med. NFFO opptrer svært lite konstruktivt i denne sammenhengen. Et grep som organisasjonen kunne gjort var å bli med på en dialog omkring hvilke avtaler som skal gjelde mellom prosjekt som NDLA og forfatterene. I stedet ser det ut til at organisasjonens leder kjører det hele ut på et sidespor der NFFO riskerer å gjøre seg selv irrelevantfor fremtidens fagforfattere.

Fremtiden for musikk-utgivelser og faglitteratur omfatter opplagt både plateselskap og forlag men det er slett ikke sikkert de skal fortsette å være enerådende, eller for den saks skyld, dominerede aktører. En skal jo være temmelig tungnem for ikke å se at forutsetningene for produksjon og distribusjon har endret seg radikalt, og det må være mer enn rimelig å anta at dette må få betydelige konsekvenser for de som opererer i de markedene som blir berørt. I det perspektivet er NDLA et viktig prosjekt fordi det gir en mulighet til å prøve ut en finansieringsmodell der faglitterære forfattere får betalt for å gjøre jobben sin innenfor de premissene som Internett setter.

Artikkelen i Aftenposten ble fulgt av en interessant post og ditto diskusjon i Espen Andersens blogg:
"William Nygaard burde konsentrere seg om å få Aschehoug over fra det cellulosebaserte til den elektroniske informasjonssamfunnet, slik Schibsted er i ferd med å gjøre det for aviser. Kjell Lars Berge burde innse at hvis man tar produksjonskostnaden ut av verdikjeden for en lærebok, blir forfatteren en mye mer viktig person - særlig når lærebøker blir en dynamisk tjeneste."
Det har dessuten kommet et godt tilsvar fra NDLA ved Frank Emil Moen.

Se også "Fra portal til arena".

Av alle ting sendte jeg inn årets innbetaling til NFFO like før helga. Kan ikke si annet enn at jeg angrer en smule. Det er ganske kjipt å være betalende medlem av en organisasjon som opptrer til de grader bakstreversk. Jeg håper i det lengste at organisasjonen kommer å banen med mer konstruktive innspill enn dette, men neste år kan det godt tenkes jeg følger Eirik Newths eksempel:
Kjell Lars Berge uttalelser har lenge vært en fornærmelse mot min intelligens, i den grad at jeg har vært flau over å være medlem av NFF. Nå har mannen også klart å fonærme yrkesstoltheten min. Her om dagen fikk jeg tilsendt en blankett for fornyelse av medlemskapet i NFF. Den går rett i søpla. Det finnes langt bedre ting å bruke 1100 kroner på. Jeg valgte å bruke summen på engave til Wikipedia.
En aldri så liten "disclaimer" er nok på sin plass her: Jeg er medlem av NFFO, og jobber for tiden med NDLA.

Oppdatering: Aftenposten omtaler problemstillingen på lederplass:
"Forlagene må også ta sin del av ansvaret. I likhet med platebransjen kvier den seg for å satse på digitale produkter. Ny teknologi gjør det lettere og billigere å formidle både litteratur og musikk, og forlagene føler seg naturlig nok truet av denne utviklingen.

Men i stedet for å gå fra konseptene når kunnskapsministeren bruker et relativt beskjedent beløp som 15 millioner kroner for å få fortgang i utviklingen, bør forlagene bestrebe seg på selv å posisjonere seg for det voksende digitale markedet.
"

Etiketter: 

2.3.07

Ikke enkelt å bli doktor

Ok, så ble heller ikke jeg ferdig i tide, men gitt at gjennomsnittet for de som faktisk står doktorgrads-løpet ut er på hele syv år så er det ennå tid igjen :)

Ifølge Morgenbladet fullfører naturfagstipendiatene i 72 prosent av tilfellene, mens stipendiater med økonomisk-administrativ bakgrunn er nede i 44 prosent.

Jeg går ut fra at det fleste som begynner på en doktorgrad er rimelig godt motiverte for å gå løs på jobben. Gitt at det er tilfelle er en gjennomføringsprosent på 44 skremmende lavt, og utsagnet om at "frafallstallene har sannsynligvis noe med oppfølgingen av stipendiatene å gjøre" er trolig årets understatement.

Foreløpig skal jeg holde godt kjeft, men forhåpentligvis kan jeg komme med noen "gode råd" om ikke så alt for lenge. Et råd er jeg imidlertid sikker på allerede nå: Ikke skriv alene! Det betyr i praksis: Skriv artikler, begynn å levere inn disse til tidsskrift og konferanser så tidlig som mulig, og skriv dem helst sammen med andre.
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket