Auditomosjon 2022

Auditomosjon ble satt opp i fullversjon under Festspillene / Småspill i år. I 2021 var det hele preget av restriksjoner og smittervern. Jeg satte denne opp to dager i Bergen, så på Stord og i Sogndal.

Først et bilde fra oppsetningen av Auditomosjon i Sogndal. Foto: Tove Uglum (HVL).

Småspill 2022 oppsummert

Noen bilder fra Aquafoni i Bergen [Foto: Johanne Karlsrud /FiB] og en video fra oppsetningen:

 


Aquafoni:

Vi satte også opp Auditomosjon i fullversjon i år. Her ser vi i de fleste av i alt 15 lydobjekter:

Auditomosjon fikk skikkelig gjennomgå når opp mot førti barn og noen voksne holdt på samtidig. Da blir det mange på hvert objekt, og lydopplevelsen endret karakter for å si det slik – bevegelse overtok. Det gikk såpass hard for seg at tre skapninger tok kvelden (punkterte) før vi tok Auditomosjon med videre til Stord og Sogndal. Her fra Sogndal, etter at jeg hadde lånt noen pappkulisser etter en studenteksamen:

Sound of Danger

Rakk akkurat hjem fra Småspill på Stord, til dette. Et tilbakeblikk til Sound og Danger, så tidlig på 80-tallet at jeg knapt hadde oppdaget synthpopen (skjønt når jeg tenker meg om (Soft Cell) og i 1984 (Gary Numan).

Beranek var tidlig ut i Norge, og akkurat denne låta fikk nok alle med seg selv om den aldri kom med på LPen. Særdeles bra konsert, og som vanlig strålende lyd på Kulturhuset i Bergen:

Quadro – Bergen

Flott danseforestilling under Festspillene, Quadro:

Aquafoni og Auditomosjon – Plakater

Da er det bare å ønske velkommen under Festspillene. Småspill på Kronstad den 29. og 30. mai. Der kan du oppleve både Aquafoni og Auditomosjon. Deretter tar jeg med Auditomosjon til Stord den 31. og til Sogndal 2. juni.

Gratis! To helt forskjellige installasjoner, men som begge lar publikum utforske lyd og bevegelse. Egnet for barn og voksne i alle aldre.

Aquafoni - rigging

Som de fleste prosjekter: ting kan se rotete ut på baksiden.

Lang dag i går med rigging, lodding, som og småplukk for å få Aquafoni klar til årets Småspill. Nå følger jeg spent med og håper det ikke blir streik.

Bildet viser høyttalersøylen omgitt av aquafonikere – ullskulpturer laget av våre studenter i 3. klasse i K&H. Hver aquafoniker har NFC-kort ("nøkkelkort") festet på undersiden. Når de plasseres på en base (se nedenfor) registreres dette av en NFC-leser koblet til en Micro:bit som så sender et radiosignal til en datamaskin som styrer lydene. Slik kan publikum flytte lydene rundt til ulike steder i høyttalersøylen, og i rommet, ved å flytte aquafonikerne mellom basene.

Lydene styres og fordeles via Pure Data og sendes ut vi et flerspors lydkort til de fem høyttalersøylene.

Helt nederst ser vi innmaten i basene. En liten batteribank holder liv i mikrodatamaskinen gjennom hele dagen og sørger for at basene oppdaterer den sentrale maskinen. Radiosignalene går til en microbit som er tilkoblet datamaskinen. Akkurat denne forbindelsen er installasjonens lille akilleshæl. Vi hadde en vellykket test, men egenskaper ved rommet gjør at signalet misser noen ganger. En liten svakhet, men ikke verre enn at helheten fungerer bra.

Klaus Schulze Feat. Lisa Gerrard

Dette er snadder for den som har sansen for det som vel kan karakteriseres som klassisk elektronisk musikk. Klaus Schulze døde dessverre for en liten måned siden, men hadde traktert syntetisere siden sent på 1960-tallet. I en definerende periode var han medlem av Tangerine Dream. Lisa Gerrard var sentral i Dead Can Dance siden starten av 1980-tallet. Storslagent dette:

Aquafoni – lydmiks [TEST]

Videoen nedenfor er svært langt unna det uttrykket som publikum vil oppleve når de hører, ser og interagerer med Aquafoni om noen uker. Dette er først og fremst en form for underveisdokumentasjon der alle lydsporene er mikset sammen. Det endelig uttrykket vil være en mellomting mellom videoen som jeg laget i forbindelse med teknisk test og det du hører nedenfor. 

Egentlig ikke mulig å forestille seg ... hvilket er noe av det som gjøre dette spennende, også for meg som sysler med detaljene. 

Gitt at lydene vil mikses sammen live, styrt av hvordan publikum forflytter "aquafonikere" – vesner, laget i ull, som inneholder hver sin NFC-brikke. I det en aquafoniker plasseres på en base vil en liten datamaskin, inne i basen, fange opp signalet fra brikken og deretter kommunisere med en sentral datamaskin. Sentralen vet da til enhver tid hvilke aquafonikere som er plassert hvor og lydbildet styres i henhold til dette. Dette er forsøkt illustrert i figuren, her med tre aktive lydspor i tillegg til grunnlyden.

Videoen nedenfor blir dermed et eget, avledet uttrykk. I praksis vil trolig adskillig færre lyder spilles av samtidig, og de spilles av i ulike retninger i rommet. En full stereomiks blir noe ganske annet:

Fremtidsutsikter med digital teknologi

Det er lenge siden jeg har hatt et hovedinnlegg på en konferanse, men i dag fikk jeg prøvd meg under den 16. nordiske lærerutdannerkonferansen, i Torshavn. Drøyt 250 deltakere gjorde at jeg kjente litt på at dette er ganske annerledes enn et paperfremlegg.

Gitt at konferansen samler folk fra hele Norden har jeg en skriftlig, engelskspråklig versjon i bakhånd. Vanligvis pleier jeg ikke å skrive et fullstendig manus, men denne gangen gjorde jeg det. Det er også et poeng at det vesentligste av oversetterjobben her er gjort av en maskin.

Jeg fikk en god del spørsmål i etterkant omkring hva vi bør prioritere å lære, både selv og hva angår studenter. Jeg har ingen klare svar, men gitt at maskiner vil bli svært kraftige vil de også bli gode til å kode. Det vil ikke ha særlig hensikt å legge opp til at flertallet skal lære å skrive kode. Dvs i alle fall ikke forstått som å skrive et dataprogram. Trolig vil vi i stedet utforme programmer for ulike behov gjennom dialoger med maskiner. Nysgjerrighet, logikk, etikk, evne til å se behov, forståelse for konsekvenser etc blir trolig viktigere kunnskaper, og da i sammenheng med kommunikasjon og samarbeid med maskiner.

Aquafoni – teknisk test

Teknisk test av Aquafoni over tre dager. Ikke helt uventet møtte vi en del problemer, og typisk nok andre problemer enn det jeg først hadde forestilt meg. 

Videoen nedenfor gir ikke noe skikkelig inntrykk av lydbildet, men viser hvordan kortleserne, montert under figurene, kommuniserer med basene som i sin tur sender beskjeder som hvilke figurer som er plassert hvor og styrer lydene i samsvar med dette.

Auditomosjon – haptisk og auditiv immersjon

Jeg leverte et abstract med denne tittelen: "Auditomosjon – haptisk og auditiv immersjon" og har angret på alt for mange fremmdeord på en gang. Dagens innlegg under konferansen Make it Together handler om sammenhenger mellom berøring, bevegelse og lyd. Forhold som har stor betydning for hvorvidt vi opplever å bli omsluttet av et estetisk uttrykk. 

Jeg bruker blant annet “Shalekhet” i Jüdisches Museum, Berlin, som et analogt eksempel på betydningen av koblingen mellom kroppslig bevegelse og lyd. Denne installasjonen har vært et forbilde for mitt eget arbeid i andre materialer og med helt annen tematikk: Auditomosjon utforsker sammenhenger mellom  bevegelse og lyd gjennom bruk av lydsamplinger som styres av datamaskiner med sensorer som registrerer bevegelse.

Flere detaler her.

 

Aquafoni – ferdig grunnlyd

Den underliggende lydloopen i Aquafoni blir knappe femten minutter. I tillegg kommer en rekke som publikum kan være med å styre ved å flytte på "aquafonikere":

I hovedsak er dette basert på egne lydopptak, men med noen tillegg. Jeg har brukt deler av:

• Underwater (small river) av melarancida
• Underwater [Loop] av DCSFX 
• ELEMENTS_WATER_02_Phasin-bubbles av suonho 
• Under water sounds while scuba diving av timsc 
• Thunderstorm av Richard Devine