JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

1. januar 2006

29.1.06

To forskjellige tilnærminger til "innovasjonsproblemet"

Fast-gründer og NTNU-professor Arne Halaas presenterer følgende resept for mer forskningsbasert næringsutvikling i Teknisk Ukeblad: Si opp halvparten av forskerne og gi de som blir igjen dobbel lønn!

- Da jeg i 1972 gikk fra industrien til universitetslektorstilling, steg jeg ti prosent i lønn. På den tiden var det høy prestisje knyttet til å jobbe med teknologi på NTH.
Hvis jeg ikke hadde økt i lønn og oppfattet det som trinn oppover på karrierestigen, ville jeg neppe ha gått fra industri til universitet
sier han, med henvisning til at Institutt for datateknikk ved NTNU ikke får kvalifiserte søkere til en professorstilling som er gitt i gave fra Fast.

Samme dag skrev Erling Fossen om "Norges store NTH-problem" i Aftenposten. Fossen uttaler seg på vegne av Oslo Byaksjon (noe som ut fra dagboken gir inntrykk av å være hans private prosjekt) og kronikken må vel først og fremst regnes som et slags partsinnlegg. Fossens argumentasjon er ufullstendig, men bør likevel kunne danne grunnlag for en smule (selv)refleksjon i Trondheim. Og som vanlig serverer Fossen noen gode poenger, deriblant: "Norge har tre særlige svakheter ved sine landbaserte innovasjonssystemer. Vi har ikke kompetent kapital, veldig svake industridesignmiljøer og mangler helt journalister med interesse for og kunnskap innenfor realfag".

27.1.06

Konferanse om "Medier, IKT og demokrati"

Norsk medieforskerlags konferanse for 2006 arrangeres i Bergen i okober. temaet er spennende: "Digitalisering av mediene allment, og internett spesielt, har aktualisert spørsmålet om medienes demokratiske potensial. Blogging, grasrotjournalistikk og kommunikasjon over landegrenser har utfordret og endret tradisjonelle politiske offentligheter og kommunikasjonshierarkier. Et eget område for studier av fenomenet "e-demokrati" er i ferd med å etablere seg i politologi og medievitenskap.

På årets konferanse ønsker Norsk medieforskerlag å belyse demokratiforskningen i medievitenskapen, med særlig fokus på den moderne medieoffentligheten. 
"

Her burde det være et og annet å skrive om...

Lærere snoker

Lærere snoker på elev-PC'er ifølge VG, som skriver at Datatilsynet er koblet inn etter at elever ved flere skoler har slått alarm om lærere som driver ulovlig overvåking og kontroll. I enkelte tilfeller skal lærere ha kartlagt enhver bevegelse enkeltelever har gjort på Internett ved å gjennomgå detaljerte logger.

20.1.06

To ting er feil her

Og det har lite med dette prosjektet å gjøre: Augmented Reality som verktøy for prosjektvurdering. Det ser nemlig svært spennende ut:

Institutt for Arkitektur er i ferd med å etablere et forskningsprosjekt innen Augmented Reality, også kalt utvidet virkelighet. Prosjektets mål er å belyse og gi et markant bidrag til metoder hvor det sivile samfunn er i stand til å ta del i prosessen ved utviklingen av det urbane miljø og slik kunne bidra til transparens og kvalitet i lokal ?governance?.

Den rådende måte, hvor designforslag blir presentert for offentligheten ved hjelp av planer, snitt, perspektiver, fysiske og digitale 3D-modeller etc., innbefatter både behovet for meningsfulle nivåer av abstraksjon og tolkning og er derfor både vanskelige å forstå og mulig gjenstand for manipulering av eksperter.


Spennende prosjekt. Feilene er at det aldri ble arkitekt av meg og at jeg aldri fikk skikkelig fot for DAC på ingeniørhøgskolen. Men, nå er det jo langt fra sikkert at det hadde hjulpet noe særlig uansett....
Forlenget frist til 1. mars 2006, for den som måtte føle seg kompetent og kallet.

Lærerne hekta av datautviklingen

Vidar Olaussen, lærer videregående skole tar bladet fra munnen i Utdanning:
Er markedet i ferd med å parkere plattformene? Og hvor lang tid går det før vi forstår det? På skolene jeg kjenner, som bruker Fronter, gjetter jeg at 95 prosent av bruken dreier seg om å bruke den som filserver (det må vel være Norges dyreste, tregeste og mest stivbente filserver..).

Og alt skjer selvsagt i lukkete systemer der man nesten må søke paven for å få tilgang, og der tilgangkontrollen nok har som primær hensikt å beskytte økonomiske interesser til leverandøren heller enn mine stakkars årsplaner.

Msn ? og kanskje andre løsninger for det jeg vet ? ser ut til å ha vokst fram fra motsatt kant: Startet med kommunikasjonen, og videreutviklet fildelingsløsninger siden. Og alt skjer i en så åpen løsning som må til for at virkelig kommunikasjon skal trives!


Neste innlegg tar Fronter til forsvar

Neste innlegg er i alle fall en klar meningsytring:
Men hvordan kan man kommunisere godt når læreren er usynlig og degradert til en slags it-vaktmester? "The medium is the message" gjelder også i klasserommet.

Dette sier en far med ungdommer i skolen og som er møkka lei av at barna sitter 5-6 timer og ser dataflimmer, får musearm, ødelagt syn og lærer mindre med ikt.

Teknologien er bra, men pedagogikken er elendig.

"Personlige møter med en digital offentlighet"

Satt nettopp og forfattet et abstrakt, sammen med Ture, ved hjelp av Writely (en online editor som anbefales), og måtte selvsagt teste hvordan posting til Blogger fungerte. Svaret er "prikkfritt"!

Dette styrker et berettighet håp om at enkle systemer som er åpne mot hverandre kommer til å ta over, eller i det minste endre måten en benytter digitale verktøy i jobb og skole. Redd for at det kan ta tid, men det kommer. Sjekk Writely i mellomtiden...

Så var det abstraktet, skrevet med tanke på et kapittel i en bok som er planlagt som en del av prosjektet Literacy og konvergenede medier:

Artikkelen vil ta for seg enkeltmennesker publisering på Internett langs to akser: Privat - offentlig, og åpen - lukket. Langs begge akser kan publisert innhold sies å møtes i de sjangerene som vi vil kalle personlig publisering.

Les resten ...

17.1.06

Bloggreklame funker

"Doblet salget etter blogg-satsing": " Den sørafrikanske vinprodusenten Stormhoek doblet salget av vin i Storbritannia etter en vellykket blogg-kampanje.
Rundt 100 flasker med Stormhoek Shiraz 2004 og Sauvignon Blanc 2005, som selger for fem-seks pund, ble sendt rundt til ulike bloggere på øyriket - sinnrikt, og hipt innpakket slik at bloggerne skulle bite på. Kampanjen virket. 


Om noen norske importører skulle være interessert i litt omtale: Jeg fortrekker rødvin på denne tiden av året :)

16.1.06

Forskerfusk

I forskning.no kommenterer redaktør Erik Tunstad de siste dagers oppstuss omkring forskningsfusk. I forlengelsen av konkrete saker påpeker han at det alltid har versert rykter om forskningsfusk, og at det er problematisk at så lenge det ikke finnes et organ som kan dømme er det heller ingen mulighet for å frifinnes for usanne rykter.

Etisk sett er derfor situasjonen i Norge helt uholdbar: Ryktene får lov til å svirre, ingen kan formelt verken dømmes eller frifinnes.

Det verste som kan skje deg som forsker, er følgelig at noen setter ut et stygt rykte om deg. Du har ingen mulighet for å bli renvasket.


Oppdatering: At den famøse artikkelen skal ha hatt 13 medforfattere gir en anledning til å stille mer generelle spørsmål knyttet til hvordan medforfatterskap (bør) praktiseres:
- Dette er prinsipielt en annen problemstilling enn fusk, men saken aktualiserer det forhold at alle medforfattere har ansvar for artikler de er med på. Det er derfor viktig at det er en god praksis på dette området. (Ref)

Underteksten her er jo at det å sette opp medforfattere i noen tilfeller (selvsagt langt fra alle) dreier seg om "free riders"/"kollegial gest", noen ganger uten at disse har hatt faktisk betydning for artikkelens innhold. En kan jo reflektere over det faktum at praksisen knyttet til medforfattere er temmelig ulik innenfor forskjellige fagtradisjoner, for å si det forsiktig. Det er langt fra uproblematisk sett i lys av et ønske om tverrfaglighet, kombinert med de vaslede endringene i forskningsfinansieringen.
Ser i den forbindelse at det er på tide å melde inn fjorårets vitenskapelige artikler. Departementet belønnet nemlig hver vitenskapelige artikkel med gjennomsnittlig kr 25.000 ifølge HiB nettsiderNye indikatorer for belønning kommer, men hvordan medforfattere (eller rette de institusjonene de respektive forfatterene kommer fra) krediteres klarer jeg rett og slett ikke å finne ut. Det eneste jeg finner er noen fromme ønsker om at artikler ikke må dobbeltregistreres.

Oppdatering 17.01.06: Under tittelen "De medskyldige" diskuterer denne artikkelen medforfatternes rolle. Ærlig talt synes jeg ikke poengene er særlig gode: Påstanden om at vitenskap "er mye mer avhengig av åpenhet og gjensidig tillit enn mange andre grener av samfunnet" må i høyeste grad være diskuterbar. Jeg har også problemer med å se hvorfor man skal kreditere "medforfattere" fordi man bygger videre på deres arbeid. Trodde det var det man hadde referanselister til(?), eventuelt at man eksplisitt synliggjør sin anerkjennelse av andres arbeid i form av "acknowledgments". Uansett blir det en mildt sagt pussig problemstilling dersom en medforfatter skal ha cred når alt går bra, men ikke noen form for ansvar i det noe går galt.

Dette ender opp som en skikkelig samlepost...
De nasjonale forskningsetiske komiteer har vært opptatt av fusk i forskning tidligere. I 1997 utgav NESH og NENT en rapport om emnet. Den møtte mye kritikk både fra Forskningsrådet og fra forskerne selv.
- Det var ikke særlig populært i forskerverdenen den gangen da vi rettet søkelyset mot fusk og uredelighet
, sier Matthias Kaiser til etikkom.no.

På disse nettsidene ligger også "Forskningsetiske komiteers verktøykasse - midlertidig oppsummering".

Oppdatering 18.01.06: Vancouver-konvensjonen benyttes av de fleste medisinske tidsskrift og anses som retningsgivende for hvordan alle de formelle sidene knyttet til publisering av fagartikler skal håndteres. Her omtales kriteriene for medforfatterskap i full bredde:
Authorship credit should be based on 1) substantial contributions to conception and design, or acquisition of data, or analysis and interpretation of data; 2) drafting the article or revising it critically for important intellectual content; and 3) final approval of the version to be published. Authors should meet conditions 1, 2, and 3.

15.1.06

Selvfremstilling - del 2

I motsetning til forrige post er perspektivet på selvfremstilling denne gangen et annet: Ifølge etnolog Marie Nordberg ved Göteborgs universitet er det nemlig en kobling mellom makt og hårfrisyrer. For den som er eller vil være en mann med makt, er det i prinsippet én sveis som gjelder - den såkalte selgerfrisyren: Kort og velfrisert.

I et maktperspektiv ligger undertegnede dermed særdeles dårlig an, men det er kanskje like greit :)

Finner ikke Nordbergs avhandling, men dumpet i stedet over "Alle pengene værd - Om administrerende direktørers rituelle selvfremstillinger", skrevt av Marianne Fredvig Olsen. Her står det blant annet: "Burson-Marstellers undersøgelser viser at den administerende direktørs omdømme udgør ca. 50 % af virksomhedens samlede omdømme i USA.3 Tilsvarende tal for europæiske lande er de samme eller lidt højere, fx er man i Tyskland oppe på hele 64 %.4 Det siger derfor sig selv at det ikke blot er vigtigt for virksomheden at finde den rette direktør, men også er afgørende for direktøren at arbejde med sin etos."
Og, skal vi tro Nordberg, mannens etos - dvs hans evne til å utnytte sin troverdighet som overtalelsesmiddel (ref) - styrkes dersom han er kort på håret.

11.1.06

En ny skriftkultur

Eirik Newth skriver om Bloggen - en ny skriftkultu, i Aftenposten:
Kontrasten til bokbransjen kunne ikke vært større. Det fremherskende synet blant bokfolk representeres godt i "Gi rom for lesing!", Utdannings- og forskningsdepartementets strategiplan for leselyst fra 2005. I den grad Internett omtales som noe mer enn et redskap for å søke etter ledige bøker på biblioteket, er det som et medium hvor "kvalitetssikringen i mange tilfeller mangler" og der "tekstene er beregnet på rask gjennomlesing".

Man leter forgjeves etter tegn som tyder på at noen i departementet har sett den minste lille sammenheng mellom den tunge satsingen på data i skoleverket, og innsatsen for leselyst og tekstforståelse i sin alminnelighet.

10.1.06

Selvfremstilling og personlig publisering

Ble nettopp ferdig med en artikkel som forhåpentligvis kommer i et spesialnummer av Norsk Pedagogisk Tidsskrift etterhvert, trolig i en noe revidert versjon.
Nå er ikke jeg pedagog, men forsøker likevel å si noe fornuftig under tittelen "Selvfremstilling i personlig læringsomgivelser". Her diskuterer jeg personlige publiseringsformer på Internett, med særlig fokus på weblogger, og hvordan disse kan bidra til å øke elevenes muligheter for selvfremstilling.

I undervisnings- og lærings-sammenhenger har selvfremstilling alltid vært en aktuell problemstilling, kanskje særlig knyttet til elevenes muntlige aktivitet. Samtidig ser vi at selvfremstilling får nye betydninger når elever og lærere tar virtuelle læringsarenaer i bruk. Særlig aktuelt blir det vi kan kalle en digital selvfremstillingskompetanse (Hey, et ord som ikke finnes i Google ennå :)når elevene skal arbeide med, og vurderes på grunnlag digitale mapper, og digitale portifolioer.

4.1.06

Crash course in learning theory



Sjekk Creating Passionate Users: Crash course in learning theory.

Selvskryt, og litt annen skryt...

Søkte litt rundt for å finne en brukbar definisjon på "personlig publisering", og ender opp med å finne meg selv. Det er jo ikke nødvendigvis et godt tegn, men omtalen av paperet "Personal Publishing and Media Literacy" er såpass hyggelig at at jeg koster på meg å gjengi en anbefaling: "I expect this paper to become one of the regularly cited as we move into the 'early majority' and onwards adopting these technologies and practices into their classrooms. It is passionate without being dogmatic, and informed by more than the blogosphere's intelligentsia." (Scott Leslie)

Tror jeg ender opp med å skrive definisjonen selv. Jeg får begynne med å rydde opp i dette tankespinnet.

Stortingets web-TV

Stortinget lover Web-TV fra alle møter i Stortinget og Odelstinget, samt de fleste åpne høringer.

Lagrede opptak er tilgjengelig i et arkiv, hvilket er bra. håper bare de gjør en bedre jobb med tilgjengeligheten enn hva tilfellet har vært så langt. At det er NRK som står for tjenesten betyr vel at vi kan komme til å slite med noen av de samme problemstillingenesom er reist i forbindelse med tilgangen til NRKs egne arkiver.

Så er det dette "streaming-tullet". Tilbakevendende tema dette, men hvorfor skal jeg ikke få laste ned videoer av stortingsrepresentanter mm, slik at jeg eventuelt kan gjenbruke det? En mulighet for direkte eller progressiv nedlasting hadde vært tingen, se f eks hvordan BBC gjør dette (Windows media, Quicktime og MPEG4, alt etter brukernes ønske). Burde være enkelt å ordne dersom viljen er til stede. Kanskje noen er mest komfortable med at hvermansen ikke kan lage sammendrag av hva politikerne sier?.
Svein har forresten skrevet en utmerket artikkel - "Universal Multimedia Access" - som blant annet forklarer begrepene og hvilke egenskaper de ulike tekniske løsningene innebærer.

While I'm at it, BBC har skjønt det, les bare hva de skriver om planene for Creative Archive: "We, the BBC, are working hard to look at new ways to clear the copyright on TV and Radio output so that you, the British public, can get creative with it."
Slik skal det være!

BBC har tradisjonelt vært et forbilde for NRK og en kan jo håpe det sitter noen i departementet som synes det er noe de bør fortsette med. Her kan en virkelig snakke om å få valuta for kulturkronene.

Husker jeg ikke feil snakket Cory Doctorow om dette under Digital og sosial (crappy opptak, men det er min skyld). Jill noterte i alle fall følgende: "BBC's archives accessible to all Britons. If Norway grants access to their public broadcasting archives to Britons, Norwegians will also have access to British works. If Norway DOESN'T do this, Norwegians will still keep on remixing and so on, but we'll be using American or British or German content, not our own national culture, because it's too difficult to get hold of Norwegian content.
Finner riktignok ikke noe om dette i lisensbetingelsen for Creative Archive, men det forhindrer ikke at ideen er besnærende.

2.1.06

Kvinner og menns internettbruk

At jenter og unge kvinner klart leder over gutta når det gjelder føring av blogger er kanskje ikke så oppsiktsvekkende, og ellers bekrefter vel How Women and Men Use the Internet en del fordommer: Menn ser ut til å være mer interessert i nyheter, aksjekurser og sport, og er omtrent enerådende blant dem som surfer etter porno. Kvinner søker derimot etter mer etter helsestoff og religiøs veiledning. Riktignok er det amerikanske forhold dette, men trolig ikke helt ulikt situasjonen her hjemme.

Oppdatering 04.01.06: Skillet mellom "informasjonsorientert kommunikasjon" (knyttet til massekultur, og menns internettbruk?) og "aktivitetsorientert kommunikasjon" (knyttet til folkekultur, og kvinners internettbruk?) synes å være relevant her. Sjekk f eks Dagny Stuedahls hovedfagsoppgave i folkloristikk "Kyberlore & kyberidentitet om identitetsskaping på Internett" med henvisninger til Anne Eriksen, som introduserte dette begrepsparet i artikkelen "Massekulturens kommunikasjonsform".

Imstøls Rocknes-rapport på nett

Rocknes: Rederiet bør etterforskes skriver Teknisk Ukeblad og legger samtidig ut høgskolelektor Rolf Imstøls rapport.

Imstøl har fått mye pepper for mener at Jebsen-rederiet i Bergen må etterforskes etter Rocknes-forliset, samt at Sjøfortsdirektoratet tar feil i sin utredning om ulykken.

Ifølge dekan Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen holder ikke rapporten mål, men det kan du altså nå vurdere selv.
Til toppen

1. desember 2005

30.12.05

Kvalitetskontrollert humbug

Espen Andersen skriver at "Dagbladet har lang erfaring i å skrive en ting i sine kulturelle og politiske artikler, og noe helt annet på forsiden og i sine annonsepolicies", og viser til Anders Bratholms kronikk "Kvalitetskontrollert humbug" i Aftenposten.

Espen oppsummerer på økonomvis: "I følge Dagbladets priskalkulator koster en helside rubrikkannonser i Dagbladet 83.500 kroner. Sex- og spåkoneannonsene tar to hele sider, la oss si 80000 kr. brutto pr. side x 2 sider x ca. 350 utgivelser, og du har 56 millioner kroner."
Neppe noe man sier nei til i nedgangstider....

7.12.05

TONO vil ha betalt for radiolytting på jobben

Det er neste litt rørende når Tono-direktør Cato Strøm ifølge Propaganda kan "vise til en Høyesterettsdom fra 1950-årene som hjemler kravet om ekstra vederlag for musikk spilt på store arbeidsplasser, og dermed varsler at Tono i nær fremtid vil ta kontakt med fylkeskommunene, samt små og store norske bedrifter for få til en avtale om betaling for radiolytting.

Jeg har liten tro på at folk vil oppfatte dette som særlig rimelig (for å si det forsiktig), og dette er neppe et bidrag til å høyne respekten for opphavsmenns rett til vederlag. Om Tono opererer på "trygg grunn", rent juridisk, betyr ikke nødvendigvis at det de foretar seg er særlig smart.

Oppdatering 04.01.06: Jeg blir ikke blidere n[r jeg leser i Dagbladet og ser at "Initiativet til denne kampanjen kom ikke fra Tono selv. Ideen fikk gründeren Stein Morten Mortensen i 2002. Hans firma får halvparten av pengene bedriftene betaler inn til Tono det første året."

Olav Torvud skriver om dette: "pkt 27 i fortalen til det såkalte Infosoc-direktivet sier klart og utvetydig at det å stille utstyr til disposisjon i seg selv ikke er en fremfrøirng av verk. Når TONO hevder at det å plassere ut en PC er fremføring av musikk, så er det ikke bare diskutabelt og tvilsomt. Det er direkte galt."

6.12.05

Danmark avskaffer gruppebesvarelse til eksamen

"Free riders" finnes innimellom. De er heller ikke alltid så enkle å gjøre noe med gitt at et prosjektarbeid ofte skal ha en felles karakter. Danskene legger ikke fingerene imellom og foreslår like godt å avskaffe denne ekamensformen:

"Regeringen har besluttet at afskaffe gruppeprøver. Det sker for at sikre alle studerende ret til at gå til individuel eksamen.

- Vi afskaffer gruppeprøver, men vi gør det med omtanke. Regeringen lægger vægt på, at eksamensbeviset tilhører den enkelte og derfor også skal afspejle den enkeltes viden og kompetence. Individuelle prøver skal derfor være den absolutte hovedregel i fremtiden. Vi gør det fordi, vi vil vide, hvad den enkelte kan. Og det finder man altså bedst ud af ved at eksaminere enkeltvis, siger undervisningsminister Bertel Haarder.
"

At gruppebesvarelser kan være problematiske er hevet over tvil, men samtidig er det en arbeidsform som i større grad gjenspeiler reelle situasjoner som studentene vil bli satt, og vurdert i når de kommer i andre sosiale situasjoner (les yrkeslivet). Danskene risikerer dermed å kaste mye ut med badevannet.
Via Lisbeth K.

5.12.05

Strategier og taktikker i undervisning og læring

Har holdt på med å ferdigstille en artikkel om tankene bak utviklingen av eLogg (en foreløpig utgave finnes her - Oppdatering 19.04.06 Den endelige artikkelen er betydelig omarbeidet i forhold til dette utkastet. Den kan leses i Digital kompetanse nr. 2 som kommer i juni ), et publiseringsystem basert på prinsippene for personlig publisering.

"In search for a more diverse understanding of miscellaneous "learning strategies" this paper discusses the design of digital learning environments on the basis of communication patterns, and what Michel de Certeau call strategies and tactics. Distinguishing between educational strategies and learning tactics I argue for the augmentation of digital fluency by the use of tools for personal publishing."

Jeg tar opp tråden fra vårens lange artikkel om kommunikasjonsmønstre i digitale læringsomgivelser og knytter dette til Michel de Certeaus tenkning omkring "strategier" og "taktikker". Dette brukes til å nyansere begrepet "læringsstrategier" i form av en firedeling: undervisnings-strategierlærings-taktikkerundervisnings-taktikker og endelig lærings-strategier. Videre introduseres begrep som taktiske -, strategiske, og tilpassede kommunikasjonsmønstre. Sistnevnte ligger til grunn for hovedkonseptene i designet av eLogg.

Ber sjefer sjekke bloggene

De er vel først og fremst ute etter å selge sine tjenester, konsulentene fra pr-byrået Burson-Marsteller som i Dagens Nærringsliv (mer i papiravisen)ber sjefer om å sjekke blogger. "Bloggekspert Stéphanie Bonnet mener norske selskaper risikerer å tape både ansikt og store beløp hvis de ikke begynner å overvåke bloggere. /../ norske selskaper behøver ikke nødvendigvis å lage sin egen blogg. Det de imidlertid må gjøre, er å overvåke bloggere som skriver om selskapet deres. Ellers risikerer de store omdømmemessige tap og kan gå glipp av en ekstrem god mulighet til å komme i kontakt med sine brukere eller kunder".

Det spørs om det holder. en kan vel like godt utvide anbefalingen til å gjelde overvåkning av alle relevante nettsteder, ikke minst forum knyttet til tema som angår en bedrift. Det er vel kanskje nettopp her den største utfordringen ligger, å være i stand til å vite hva man skal følge med på (blogger eller ikke) og fange opp endringer raskt. I stdet for å "overvåke" mer eller mindre målrettet bør det også være en strategi å øke sin egen tilstedeværelse på nettet. De som kontinuerlig er aktive på dette området vil bli pekt til, eneten det er fra blogger eller andre former for nettpublisering, og kan dermed målrette overvåkningen mot sin egen serverstatistikk der mye vil kunne fanges opp på et svært tidlig tidspunkt. Hemmeligheten er imidlertid arbeidskrevende, det forutsetter at man til enhver tid har oppdaret informasjon på nett, presentert på en måte som gjør det interessant å peke til, både for de som vil bedriften godt, og for de som ikke har noe pent å si.

Hmmm, kanskje jeg burde begynne som konsulent igjen. Kunne kanskje ta sjansen på å kalle meg "bloggekspert" også ;)

3.12.05

Screencasting om bruksmåter i undervisning

Interessant screencast som viser praktiske eksempler på hvordan screencasting, podcasting, blogger og et mer tradisjonelt innholdshåndteringsystem kan samvirke.
Via DLTQ.
Til toppen

1. november 2005

25.11.05

Star Wreck: In the Pirkinning

Star Wreck: In the Pirkinning er laget over en periode på syv år av studenter og amatører på et minimalt budsjett. Filmen er en parodi, laget med ren SciFI glede, og kan lastes ned gratis via Starwreck.com. Science fiction på finsk blir ganske surrealistisk, men dette er bra gjort. Sjekk traileren.

Star Wreck: In the Pirkinning står på programmet under WARP 2006 i Stavanger.

24.11.05

Frisøren har siste ord

Eva Joly forteller at hun dropper søksmålet mot Se og Hør etter at hun spurte sin frisør om han ikke kunne legge vekk bladet. Det ville han ikke fordi det var så mange kunder som spurte etter det.

- Da skjønte jeg at jeg kanskje hadde undervurdert Se og Hør, sier Eva Joly til bladet.

21.11.05

Stadig mer gratis

Propaganda skriver at Orkla-eide Berlingskes Officin samler alle gratisavisene i konsernet samles under et felles navn, Berlingskes Gratismedier. Avdelingen får over 400 ansatte og en omsetning på over 700 mill.

Det er jo interessant dette; at det slett ikke er nettavisene som begynner å ta seg betalt, men snarere papiravisene som må slutte med det.

19.11.05

Bærbart for alle

PC-skriving gir kanskje ikke noen målbare utslag på leseferdigheter, men PCer til alle bør likevel være en kredibel fanesak. MIT med Nicholas Negroponte i spissen tar mål av seg til at alle barn i den tredje verden skal ha deresbærbare datamaskin til $100 innen 2010. Det målet vil de neppe nå, men det forhindrer ikke at andre kan adoptere selve ideen.

Det er lite som tyder på at den nåværende norske strategien, at PC-tilgang skal være den enkelte skolens ansvar, har noe særlig for seg. Langt bedre å kreve at elevene kjøper sin egen maskin. Designet bør nok være noe anderledes enn MITs konsept, men burde kunne la seg realisere for et par tusen kroner. Hensyn som at det skal være mulig å kjøre kommersielle spill på maskinen må selvsagt vike, noe som i og for seg kan være en fordel, slik at fokus kan rettes mot å gjøre en slik enhet til en redyrket nett-, skrive-, og programmeringsmaskin. Håndtering av multimedialt materiale bør i stedet gjøres på serversiden, slik at kostnader og kompleksitet kan holdes lavest mulig.

Oppdatering 21.11.05: Ifølge Digi.no mener Abelia at IKT-fagene sliter med å finne en balanse mellom teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og forholdet til samfunnsutvikling.

For høye karakterer i teknologiske fag

Ifølge en rapport fra Universitets og høgskolerådet viser karakterstatistikkene for ingeniør- og sivilingeniørutdanningene at det generelt gis for mange B.
Det er videre åpenbart at det er karaktersettingen på prosjekt- og masteroppgaver og hovedprosjekt som særlig trenger overvåkning og justering slik at karakteren C representerer en gjennomsnittlig god (typisk) prestasjon på det aktuelle nivået. Det er ikke sannsynlig at tilnærmet 75 % av disse oppgavene er bedre enn gjennomsnittet(!). Hvilket vel er årets understatement...

7.11.05

Fagboken endres

BBC skriver Amazon to sell chapters of books. Kundene skal kunne kjøpe enkeltkapitler eller seksjoner av bøker i tillegg til hele verker, og de som kjøper selve boken får tilgang til hele teksten online i tillegg til på papir. Dette er ikke minst en fin feature.

Blir spennende å se hvilke konsekvener dette får for hvordan man skriver fagbøker. Tipper vi ender opp med at forfatterne skriver neon fyll-kapitler som anses som mer perifere, mens tyngden av fagstoffet konsentreres i et fåtall kapitler som dermed kan prises høyere.
Det er slett ikke sikkert det i seg selv er en ulempe for faglitteraturen.

En konsekvens blir kanskje at alle "kapitler" må skrives i en form som gjør at de kan stå alene, og at de dermed får med karakter av å være paper med egne referanselister og en helhetlig oppbygning. Vitenskapelige gir imidlertid mindre sjangermessig fleksibilitet enn hva man kan tillate seg i en bok, men det kan kanskje også tilføre paperet noe positivt.

Jeg får ta det som et tegn i tiden at jeg har endt opp med å (forsøke og) skrive avhandlingen som artikkelsamling, samt at forskningsprosjektet jeg er med i (Dramaturgi i distribuert læring) også får paper som sluttprodukt i stedet for en sammenhengende rapport.

Virtuelt Flickr-galleri

Nettutgaven av den tyske avisen Die Zeit har lenge hatt et nettgalleri der de viser skiftende utstillinger.



Skulle gjerne gjort noe lignende med videoklipp, samt med bilder kombinert med tekster. Jeg skjønner såpass at jeg forstår at det ikke er "rocket-science", men inntil Flickr, eller noen andre, begynner å hoste video spørs det om jeg blir sittende på gjerdet. Automatisk genererte filmer må imidlertid være knask for den som kan litt php, slik at SMIL-dokumenter el kan genereres automatisk.

1.11.05

TV 2 vil vekk fra Bergen

Hvorvidt det kommende digitale bakkenettet, som etter planen skal stå klart innen 2008, er et godt prosjekt kan diskuteres. Både teknisk og kulturpolitisk er det grunn til å lure på om dette er en god vei inn i fremtidens kringkastingsvirkelighet, eller om det først og fremst er et prosjekt som tjener som en forlengelse av det kringkastingsregimet vi har i dag. Det (å endre modellene for kringkasting) er i seg selv et nødvendig prosjekt, spørsmålet er om det digitale bakkenettet er riktig verktøy.
Nå kan i alle fall ytterligere momenter føyes til i rekken av kulturpolitiske argumenter mot NTVs prosjekt. TV 2 benytter nemlig innføringen av det nye digitale, bakkebaserte sendernettet som argument for at de ikke lenger trenger konsesjon som allmennkringkaster i Norge:
"? Konsesjonen koster oss 40 millioner kroner i året. Med det digitaliserte sendenettet endrer situasjonen seg totalt. Grunnlaget for konsesjonen faller etter vår mening bort. Da vi fikk konsesjon fikk vi samtidig en fordel. Det får vi ikke når det skiftes fra analogt til digitalt nett. Da har vi ingen fortrinn fremfor andre", sier Kåre Valebrokk til Bergens Tidende.
Til toppen

1. oktober 2005

30.10.05

Tilgangen til mediemateriell, og digital kompetanse

Tenkte jeg skulle forsøke å oppsummere inntrykkene fra årets ITU konferanse, men Atle Røijen har allerede gjort den jobben. Fikk uansett ikke med meg så mye ettersom vi var opptatt med å presentere eLogg.

Det jeg imidlertid fikk med meg var diskusjonen omkring almenkringkasternes rolle som en mulig, og viktig, leverandør av digitale læringsressurser. Imidlertid kunne neppe NRKs representant vært særlig tydligere når han formidlet at styret i NRK har et kommersielt utgangspunkt, og man dermed ikke har noen planer om å tilgjengeliggjøre nasjonalarven medmidndre man får betalt for det. Når det er sagt understreket han også at kulturministeren er NRKs generalforsamling, og dermed at spørsmålene om å tilgjengeliggjøre NRKs arkiver i høy grad også er et spørsmål om politiske visjoner og vilje.

Under paneldebatten der DLA-prosjektene ble presentert benyttet jeg sjansen til å påpeke hvor stor betydning det har at man i undervisningssammenheng har tilgang til ulike former for mediemateriale i en form som støtter hyperlenking, samt at det benyttes åpne formater (jmf det jeg funderte på i forkant av konferansen), og ikke minst at slik gjenbruk faktisk er tillatt. Særlig viktig er dette dersom man skal ha håp om at elever, studenter, og lærere skal lære å rekontekstualisere ulike former for informasjon slik at dette kan bli en naturlig del av en kunnskapsutvikling støttet av digitale nettverksmedier. Jeg konstaterer at dette var et synspunkt som vant gehør, men likevel er jeg ikke sikker på at Lawrence Lessigs budskap om et lisensregime som kan åpne for langt større gjenbruk av innhold gikk helt hjem. Nå er det selvsagt vanskelig å danne seg et eksakt inntrykk på et tidspunkt der konferansen var på hell, men så vidt jeg kan se har det ikke blitt skrevet et kvekk om betydningen av Creative Commons i dagene som fulgte etter Lessigs fremlegg på ITU-konferansen (om en da ikke regner med at Dagbladets Magasinet plasserer Lessig på 40. plass blant verdens viktigste intellektuelle). En får kanskje ta det Lessig ikke ble mottat som sist han var i Norge som et tegn på at ting er på vei i riktig retning.

Uken etter ble et seminar om kompilasjonsfilm og found footage et interessant apropos til nettopp betydningen av gjenbruk av mediemateriell. Seminaret var arrangert ved IKM og viste eksempler på arbeider av den ungarske filmskaperen Peter Forgacs. Ansatsen til en diskusjon omkring hva som skjer med privat filmmateriale i Norge gjorde det klart at det neppe er realistisk å forvente at eksisterende institusjoner skal ta seg av dette, i det minste ikke slik ressurs-situasjonen ser ut i dag. De som ønsker det kan jo arkivere sine filmer med en CC-lisens ved Internet Archive, men behovet for å komme opp med noe nasjonalt blir stadig mer presserende. Ikke minst fordi vi alle snart går omkring og samler materiale (bilder og video) som på ulike vis kan bli en viktig dokumentasjonsressurs som andre kanskje kan trekke veksler på i fremtiden.

29.10.05

Splitt (og hersk?) fra Google

Gisle Hannemyr treffer de fleste spikrene på hodet i et intervju med Aftenposten.no: "- Alle opphavsmenn vil nå ha sin del av denne nye kaken. Men dette er en ny kake som Google har bakt, og jeg vil ikke sette meg på bakbena og si at inntil vi er blitt enige om deling, skal ingenting skje. Det kan godt hende det er umulig å få i stand en altomfattende avtale med alle forlag. Kanskje må myndighetene gå inn og lage en tvangslisens. Det har skjedd tidligere i USA, da plateselskapene nektet radiostasjonene å spille musikken uten avtale med hver enkelt artist. Det var jo umulig. Opphavsmenn må alltid hales hylende og skrikende med når det skjer endringer. Da grammofonplaten kom, var det noteforlagene og musikerne som nektet at musikken ble innspilt....

"- Både lesere, forfattere og forlag har mye å tjene på det Google gjør. Men det faktum at de tilsynelatende gjør menneskeheten en tjeneste ved å gjøre kunnskap tilgjengelig, er ikke nok til å hjemle lovbrudd. Google er nok fullstendig klar over at det de gjør, ikke går. Men de får det på dagsordenen .....".

En viktig problemstilling er knyttet til at store, kommersielle aktører etterhvert kommer til å bli vert for materiale som har falt i det fri, noe som kan komme til å få uheldige konsekvenser for prosjekter som Project Gutenberg, Runeberg, Internet Archive m fl. Det er en viktig oppgave å sikre at materiale der vernetiden har gått ut blir enkelt tilgjengelig, ikke minst innenfor det nordiske språkområdet. Dette arbeidet kan lett komme i skyggen av større aktører med en mindre idealistisk agenda.

Oppdatering 30.10.05: kanskje litt på siden dette, men Nick Bradbury skriver interessant om Googles behov for å optimalisere sine søkeresultat og annonser knyttet til hva den enkelte bruker faktisk vier sin oppmerksomhet: "In Google's case, I think they're facing problems due to clickfraudsplogs and link spam in general. While Google certainly employs ways to protect page rank from link spam, it's an uphill battle, and it's got to be something that their advertisers are (or soon will be) concerned about.

For this and other reasons, what Google really needs to know is what people are actually paying attention to - not just what they're searching for, but also what they're clicking on and reading. This is where something like their Web Accelerator comes in handy, since it passes your page requests through Google's servers, giving them a way to find out where attention is being paid.
"

27.10.05

Exit nasjonale prøver

De nasjonale prøvene blir regelrett slaktet i en ny rapport. Ikke en gang tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet er lenger interessert i å ta prøvene i forsvar. I et intervju med Aftensposten erkjenner at prøvene er svært mangelfulle, men retter samtidig en kraftig kritikk mot fagmiljøene som har utformet prøvene.

Rapporten sparer da heller ikke på kruttet:
Etter vårt syn kan nasjonale prøver bare fungere positivt etter intensjonene med en betydelig sterkere styring i retning av et bedre samsvar mellom mål og virkemidler. For å oppnå dette tenker vi her ikke minst på at det synes å være et behov for bedre testteoretisk innsikt blant alle involverte, og spesielt blant den sentrale ledelsen av de nasjonale prøvene i Utdanningsdirektoratet.
Årets nasjonale prøver bærer etter vår mening generelt et preg av altfor stor tro på ?profiler? for kompetanse.
/../
Vi etterlyser videre mer enhetlige skalaer for måling av kompetanse. I prøvene brukes både poeng, prosent riktig og nivåer, noe som gjør det vanskelig å forstå hva verdiene betyr. Uansett om slike resultater skal rapporteres på Skoleporten eller ikke, bør man sørge for å gjøre skåreverdiene mer meningsfulle og eventuelt bedre sammenliknbare.
 (side 21)

19.10.05

NRKs mediesenter-TV

Sitter her og tenker gjennom hva vi skal si og diskutere på ITU-konferansen (Kreative dialoger)i morgen. Kjernepunktet i det vi vil formidle tror jeg vil bli betydningen av at brukerne av medieprodukter (i dette tilfellet elever i en undervisningssituasjon) blir i stand til å være medskapere av innhold. Her er gjenbruk et viktig stikkord, jmf gårsdagens posting om "skolefjernsyn". Potensialet knyttet til pedagogisk gjenbruk av innhold er stort (se BBC, som har en helt annen tilnærming til dette), men en rekke forutsetninger må være på plass for at det skal bli mulig. Det handler først og fremst om hvordan dette innholdet blir gjort tilgjengelig, men også i høy grad hvordan de verktøyene elevene får til rådighet støtter opp om ulike sider ved nettbasert innholdsproduksjon.

Ser en på den generelle utviklingen er det dessverre ingen grunn til å være optimist. BBC var en gang et forbilde for kringkastingsvirksomheten her hjemme på berget. Når BBC lanserer et svært viktig initiativ - Creative Archive - går NRK dessverre i stikk motsatt retning (via jill/txt), og føyer seg med det inn i den samme uheldige utviklingen som en annen offentlig innholdsleverandør, Filmarkivet, også representerer.

Det er på høy tid å ta opp igjen diskusjonen om hva "public service" skal innebære i fremtiden, og får den ut av sender-perspektivet. Produksjonsaspektet, altså brukernes muligheter til å være medprodusenter gjennom gjenbruk av innhold, bør trekkes langt sterkere inn i denne diskusjonen. NRK er neppe den som kommer til å lede an, her får vi håpe på Trond G.

Cory Doctorow har tatt ballen, og jeg forventer nesten at Lawrence Lessig fanger opp problemstillingen når han skal snakke om Creative Commons....

Uønsket nettbruk

At dette er keiserens nye klær, denne gangen forkledd som en proxy-server (litt om hva det er for noe), får være så sin sak. Bladet Utdanning kan i alle fall fortelle at nå kan læreren styre elevenes nettbruk: "Elever som sitter og surfer på nettet i stedet for å følge med på undervisningen, trenger ikke lenger være noe problem. Med Skolefilter kan læreren blokkere tilgangen til Internett akkurat når hun ønsker det."

Kanskje er ikke problemet at det er for få datamaskiner i skolen, men at vi kun har en vag formening om hva vi faktisk skal med dem. Dersom læreren skal snakke når elevene jobber på datamaskinen finnes det en god gammel løsning på den problemstillingen, monter en bryter som tar strømmen til skjermene.

Begrep som "uønsket nettbruk" er best egnet til å avspore en viktig debatt om hvordan nettmediene skal benyttes i undervisningen. Innhold og tjenester som vi ikke ønsker i undervisningen finnes det mye av, men nettopp det å finne frem i denne informasjonsjungelen er det elevene bør lære. Dersom skolens nettbruk kun foregår innenfor en beskyttet sfære kommer en ikke stort lenger enn å lære temmelig trivielle ferdigheter knyttet til å skrive på datamaskinen. Det å oppøve evnen til å finne, vurdere, og kontekstualisere informasjon er langt viktigere. Dersom det ikke er i fokus kan man like gjerne nappe nettkabelen først som sist.

18.10.05

Bevismaskinen

Saken mellom svenske Antipiratbyrån og Piratbyrån er nok ikke ute av verden med det første, men det er ikke vanskelig å si seg enig med sistnevnte om at skjermdump neppe er særlig egnet som bevismateriale, noe Bevismaskinen effektivt demonstrerer.

Mobilt skolefjernsyn

Undervisningsprogram på mobilen burde være en mulig gjenopplivning, og revitalisering av det norske Skolefjernsynet.

Pass imidlertid opp for "translate-spøkelset", artikkelen det vises til er egentlig på fransk og oversettelser som dette oppstår fra tid til annen: "It aims mainly bitten old portable telephones from ten to thirty years..." :-)

Når jeg først er inne på video og skole. Hvorfor i alle dager kan ikke de som er ansvarlig for Odin legge ut videoer som dette i et format som gjør det mulig å laste dem ned og gjenbruke innholdet. Det ville vært en bra læringsressurs som en kunne hatt nytte av i ungdomsskolen, på videregående, og for den saks skyld på høyere nivå. Lag et 5 minutters sammendrag av hva Stoltenberg har å si og du har garantert lært noe om politikk i Norge. Ypperlig supplement til tørre fakta om det politiske systemet, men forutsetter altså at det er mulig å laste ned og gjenbruke. Med andre ord: Åpne formater og vettuge lisenser.

Oppdatering 13.07.06:
Forsøker med Filmarkivet bidra til bedre tilgjengelighet til gamle filmer som har fallt i det fri.

14.10.05

"Win-win" situasjon?

NRK og MTG presenterte den nye kanalen, SportN, som en"win-win" situasjon, i alle fall ifølge John GB: "- NRK har ansvar for bredde i programmet. Dette er den eneste sjansen vi har til å konkurrere om innkjøp av nye rettigheter". Public-service begrepet er (og bør være) i stadig endring, men en er kanskje i ferd med å bevege seg vel langt bort fra de opprinnelige intensjonene, som en riktignok kan argumentere for at tilhører en annen tid. Likevel, en skal jo ikke være Einstein for å se denne satsingen (SportN i kombinasjon med NTV) knytter NRK tett opp til de store kommeriselle aktørene (Schibsted, Telenor, MTG) og at dette fort påvirker programpolitikken.

TV-Norge er naturlig nok ikke særlig begeistret. Det er da også god grunn til å spørre seg hvordan man skal unngå et salig samrøre mellom lisensfinansiert og betalings-TV-finansiert innhold.

Lurer forresten på hvem som har rettighetene til merkenavnet SportN? En sportsbutikk i Orkdal kan i alle fall sitte på et interessant domenenavn....

11.10.05

Filmarkivet igjen

Filmarkivet.no gjorde en brøler av klasse da de lanserte internett-versjonen, som kun var basert på Microsoft-programvare og ditto DRM-løsninger, noe flere enn jeg fant problematisk.

men kanskje er det håp. Høykom har i alle fall støttet et prosjekt som i "tråd med regjeringens og opposisjonens senere uttalelser ønsker /../ å tilby tjenesten på åpne standarder for å nå alle bredbåndskunder.
Målsetningen med prosjektet er å tilby Filmarkivet.no på plattformene Mac OS X og Linux/UNIX. Vi vil åpne for avspilling av film i mediespillerne Real Player, QuickTime og VLC. Videre vil vi tilby tjenesten i nettleserne Netscape, Opera, Firefox, Mozilla, Safari og Konqueror. Vi ser også på formatvalg som forbereder tjenesten for en framtidig streaming av film til mobiltelefon. 
"

Om Filmarkivet med dette blir "et fyrtårn" vil vise seg, det sies nemlig ikke så mye om DRM-biten. Denne delen er på mange måter mer problematisk enn at man kun baserer seg på programvare fra en leverandør. Det skrives at "Det er avgjørende at Filmarkivet.no fortsatt skal ha en optimal brukervennlighet og sikkerhet mot misbruk. Vi vil derfor etter utprøving av ulike standarder vurdere de enkelte løsningenes brukervennlighet og sikkerheten til det rettighetsbelagte filminnholdet før det tas en avgjørelse om implementering av nye systemer i tjenesten.".

kanskje det er på tide å be Norsk Filminsitutt m fl om å komme opp med en todelt strategi. Mye av arkivmaterialet har allerede fallt i det fri, og bør derfor kunne brukes fritt. "Missbruk" vil i så tilfelle kun forholde seg til ideelle rettigheter, noe man ikke løser med DRM. Annet materiale får man eventuelt "beskytte" med de konsekvenser det får for mulighetene til lovlig gjenbruk.
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket