JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

1. september 2006

25.9.06

Posisjoneringsåret 2007

Peter Larsen er bekymret for at det fotografiske bildet kan miste autensitet og troverdighet som følge av at alle har et digitalkamera de bruker flittig. Fort går det, men vi får trøste oss med at en også vinner mye som følge av digitaliseringen.

Posisjonering er et eksempel på tilleggsinformasjon som kan knyttes til et digitalt bilde. Jeg forventer nesten at det bare er et tidsspørsmål før vi har fullt intergrete tjenester som leverer det samme som Pixago. Flickr kom med noe lignende for en tid tilbake (se "Flickr med geotagging"), med et enda mer elegang grensenitt, men så vidt jeg har funnet ut ingen eksportmulighet knyttet til kartene. Dessuten lider Flickr av at Yahoo har langt dårligere kartmateriale enn hva Google kan tilby.

Uansett, GPS-moduler kommer for fullt for tiden, i mobiltelefoner og kamera. Jeg tar derfor neppe noen stor sjanse dersom jeg spår at 2007 vil bli det året hvor posisjonering, og tilhørende tjenester, når de brede masser.

Dette blir spennende fordi det raskt vil gi en mulighet til å sortere stadig flere typer innhold i forhold til en parameter (posiosjon) som vanskelig har latt seg automatisere tidligere. Det er her de kommende tjenestene kommer inn for alvor. Værvarsel er jo en klassisk tjeneste knyttet til lokalitet, men i den andre enden av skalaen ser en allerede eksempler på hvordan stedfesting ikke bare er kjekt, særlig dersom disse "tjenestene" ikke kan velges bort.

Når det gjelder nevnte Google regner jeg det som sikkert at neste oppgradering av Picasa vil inneholde muligheter for å detektere (fra EXIF-data i bildefiler) eller legge inn data om den eksakte posisjonen der bildene er tatt. Det siste tilbys allerede av Flickr og Pixagogo. flere vil åpenbart komme, takket være at Google og Yahoo har åpne APIer, noe som gir tredjeparts leverandører mulighet til å bygge sine tjenester på toppen av de store aktørene sine kart-tjenester.

Det neste bør være possisjonering knyttet til video....

Oppdatering 28.09.06:

Antallet Mobil-GPS vil eksploderei løpet av 2008. Grunnen er at flere og flere mobilnett får støtte for posisjonering ved hjelp av såkaltAssisted-GPS. I motsetning til vanlig GPS-mottakere, som bare kan ta i mot signaler som sendes fra en GPS-satelitt, kommuniserer en Assisted-GPS også med en "Assistance Server" som utnytter mobilnettet for å avgjøre hvor du befinner deg. Knask for de av oss som har stått mer eller mindre hjelpeløs med GPS uten dekning i en fremmed by.

23.9.06

Detaljert Google Maps i Bergen

Jippi, Google Maps med gode satellittbilder fra Bergen, men en blir fort klar over hvor moroa slutter. Tiden er ikke inne til å reise på hytta via Google ennå.

21.9.06

Konflikt om ukryptert distribusjon

Modern Times Group er noen luringer, noe de til fulle beviser med lanseringen av TV4. Den nye kanalen lanseres som en fullservicekanal 24 timer i døgnet, og den skal være gratis og ikke minst ukryptert. I motsetning til TV2 som både vil være kryptert og ta betaling i det samme digitale bakkenettet.

TV4 skal satse på nyheter (levert av P4), film, dokumentar, komedieserier og sport. Gjennom Viasat sitter MTG allerede på rettigheter til masse materiale innen sport og dokumentar, materiale som de ikke får utnyttet i dag. Ikke vanskelig å se for seg at profilen kan bli temmelig lik TV2: Resirkulering av mer eller mindre foreldete amerikanske serier, pluss sport, krydret med tabloide nyheter.

Riktig moro blir det når Ntv Pluss-sjef Espen Thorsby (som har satt seg som mål å vinne betal-TV-kampen) holder fast på at "alle våre produkter skal være kryptert" (Thorsby i Dagens Næringsliv - dagens papirutgave). Problemet er imidlertid at NTVs konsesjon eksplisitt slår fast at alle kanaler skal ha tilgang til nettet på "ikke-diskriminerende vilkår" (se Konsesjon for digital bakkenett pkt. 4.8 side 11). Og når NRK "får" gå ukrypert (takk til Kulturdepartementet) må også TV4 få lov til å sende ukryptert.

Det er jo egentlig ganske sprøtt dette, at en aktør som faktisk ønsker å sende ukryptert faktisk kan komme til å støte på problemer. Heldigvis er det nå noen som ser ut til å skjønne at enkel, og gratis tilgang faktisk er et konurannsefortrinn. Samtidig kan det knapt bli tydeligere at koblingen mellom NTV og eierne (TV2, NRK, og Telenor) er problematisk. Det i gården ser tankegangen ut til å være orientert mot betalingsløsninger.

Alt dette før noen har tatt ord som "IP" og "nettdistribusjon" i sin munn. Mon tro hvor lang tid det går før en større aktør for alvor hiver seg på nettet som en rendyrket distribusjonsform for reklamefinansiert fjernsyn.

For det det er verd: Jeg ville ikke satt pengene mine på TV2 og kryptert betalingsTV.

Ekstremkamera for panoramabilder

Noen ganger dumper en over kamera som en, ut fra beskrivelsen, tror er en spøk.

Seitz 6x17 Digital er et eksempel på nettopp det. Kameraet tar panoramabilder med 7500 ganger 21250 piksler via en bildebrikke fra Dalsa. Et ukomprimert bilde ender dermed opp med smått utrolige 950MB!

Bildene lagres på et eksternt datasystem som er koblet til fotoapparatet via en gigabits ethernet, som arkivere bildene i en hastighet av 300MB per sekund.

14.9.06

Full uenighet om bruk av digitale medier

For en tid tilbake undret jeg meg over et utsagt fra IFPI Norge om at det var bekymringsfullt at kun havparten av norske ungdommer visste hva som var "ulovlig nedlasting". Jeg synes det var mer oppsiktsvekkende dersom halvparten faktisk visste hva dette faktisk betydde. Svaret ser ut til å være at på opphavsrettens område er det få som er enige:

Digi.no skriver at det er full uenighet om bruk av digitale medier, noe de dokumenterer med en ganske morsom illustrasjon knyttet til de svarene Forbrukerrådet fikk når de foretok en spørrerunde blant de som bør vite noe om dette (Kulturdepartementet som laget lovverket, professor Jon Bing , Kripos, platebransje-organisasjonen IFPI og Elektronisk Forpost Norge).

Jeg synes dette er spennende, ikke minst fordi magefølelsen min sier at svaret på alle de spørsmålene som stilles er "det bør være tillatt". Det er selvsagt ikke basert på en juridisk vurdering, men en rimelighets-betraktning, noe som til syvende og sist vil være det som vinner frem, forutsatt at denne betraktningen - og handlingene som følger den - deles av mange. Lover endres, hvilket Åndsverkloven i høy grad er et eksempel på. Selv om endringene så langt har gått i forbrukernes dissfavør er det ingen naturlov som sier at det må være slik i fremtiden...

13.9.06

Kollaborativ film om 11. september


En kryssposting fra Filmarkivet dette. Aktuell film, men også et spennede eksempel på hvordan en rekke ulike opptak kan settes sammen til en helhet rundt et gitt tema. Mer enn enn tredve filmskapere har bidratt med materialet til dokumentaren, som Steven Rosenbaum har satt sammen.

Ifølge Rosenbaum er det "no single message or point of view. I hope that's right. It isn't meant to be an answer, but rather a sounding board that may help people to ask deeply personal questions".

Filmen inneholder flere flotte sekvenser der vanlige folks reaksjoner kommer til utrykk i større bredde enn hva en vanligvis må ta til takke med på fjernsyn. Først og fremst fordi man her ikke har vært nødt til å ta alle mulige hensyn til tid. Skjønt, på sept11.magnify.net ligger det hundrevis av timer med opptak.

Klippene bindes sammen gjennom intervujer med de enkeltmenneskene som har gjort opptakene. Formen er tradisjonell og gjenspeiler at en filmskaper har tatt hånd om redigeringen, men det er ikke så vanskelig å se for seg hvordan også selve editeringen av filmen (eller kanskjer heller flere forskjellige filmer) kunne vært gjenstand for samarbeid, om enn innenfor en noe annen uttrykksform en "helaftensformatet".

7.9.06

Grisen og kassen

EFN utgir fri og gratis barnebok om nye medier, overflodsøkonomi, kunstig knapphet og DRM-teknologi. Boken "Grisen og kassen" er en oversettelse til norsk av MCM's bok, "The Pig and the Box".

En dag finner Gris en magisk kasse som kan reprodusere alt du putter oppi den. Gris blir så opptatt av å beskytte kassen, og så mistenksom på alle som vil bruke den at han tyr til drastiske forholdsregler. Han tvinger alle til å ta kopiene sine hjem i spesielle bøtter... bøtter laget for å beskytte, men som kanskje ikke er så bra for noen andre...
Grisen og Kassen er en moderne fabel som lærer både barn og voksne at noen ganger, ja så er det en god idé å vise tillit og dele.


Boken er et PDF-dokument som er utgitt under en Creative Commons NonCommercial ShareAlike lisens.

5.9.06

Linux og OpenOffice - merkelig avgjørelse i Bergen

Det er noe veldig rart med denne saken, der Bergen kommune seg for å "legge Linux på hylla". At de kommer fram til at de ikke vil benytte Linux på alle klientmaskinene er ganske forståelig, men at de i samme slengen hiver OpenOffice ut med badevannet er vanskeligere å forstå / akseptere. Det hadde vært veldig interessant å fått høre hvilke argumenter som ble bragt til torgs i forbindelse med den avgjørelsen.

At Bergen kommune kan svi av penger på lisenser til en Office-pakke er så sin sak, men i neste runde ender de i praksis med å dytte Microsofts pakke på de tusen hjem. OpenOffice og Microsoft Office er så like som det går an, men det vil alltid være noen små forskjeller som medfører at det lugger litt for fjerdeklassingen som for første gang skal benytte det han har lært på skolen på familiens datamaskin. Enden på visa er gjerne at man anskaffer den samme programvaren som skolen benytter (jeg har hatt den diskusjonen, selv om vi fremdeles bruker OpenOffice).

Det triste er at her kunne Bergen kommune slått to fluer i et smekk. Fortsatt å bruke Windows på klientmaskinene, men innført OpenOffice, slik at alle der hjemme hadde et fullgodt, gratis alternativ.

Det er til å bli slapp av dette, den stadige koblingen av Linux og OpenOffice. Det er ingen sammenheng: OpenOffice fungerer aldeles utmerket på en Windows PC (kan lastes ned i norske versjoner- gratis, og rett frem etter nesen), samt for Mac (her er Neo-Office et mer installasjonsvennlig alternativ, som også finnes i norsk utgave).

Oppdatering 21.09.06:
Petter Hidas bommer også litt på ballen i Computerworld:
Linux er relevant i miljøer som ikke er flasket opp med Windows og Office. Det kan være i skoler der det år etter år kommer stadig nye brukergrupper. Eller i enkelte nisjer og i utviklingsland der Microsoft ikke er utbredt. Å migrere tusener og titusener av motvillige brukere er å kaste bort innsats som kunne ha blitt brukt til verdigere formål.

Når det gjelder argumentasjonen rundt Linux får han imidlertid svar på tiltale fra Johannes:
Det at han tek feil av "GNU" og "GNOME" kan tyde på at han ikkje har brukt eller sett seg inn i Linux noko særleg. Det tek tid å venne seg til nye paradigme, og til dømes kan måten ein typisk installerer program på i Linux vere forvirrande for Windows-brukarar, sjølv om den egentlig er mykje enklare og sikrare.

For nokon som IKKJE kan så mykje data frå før er det kanskje enklare, dei har til dømes ikkje forventningar om at programmenyen skal vere sortert etter produsentnamn eller heite "Start".

4.9.06

Det paradoksale problemet

En tankevekkende kronikk av Ottar Brox- Det paradoksale problemet - i Aftenposten:

Problemstillingene Brox tar opp spinner runt et stadig større sprik mellom de jobbene som "nordmenn ikke vil ha" og de som vi håper å skape gjennom ny teknologi, forskning, økonomisk vekst og tjenesteyting av typen jus, aksjemegling, konsulentfirmaer og medier.

I forlengelsen av denne situasjonen kan vi skimte et samfunn som jeg skulle ønske at mine etterkommere slapp å leve i. Det består av en stort sett velutdannet innfødt overklasse og et tjenerskap som ikke bare består av innvandrere og deres barn, men også innfødte tapere.

Skal vi gå mer detaljert til verks, må vi også regne med at de sterke motivene som vi innfødte vil ha til å sørge for at barna våre ikke må nøye seg med "innvandrerjobber", må føre til at altfor mange vil søke til universiteter og høyskoler. Det betyr dårligere undervisning, og i neste omgang til proletarisering av de såkalte "mellomlagene".


Han farer kanskje litt for frem her, Brox, ettersom univeristets- og høyskoleutdannelse slett ikke behøver å bety at man ender opp i"overklassen". I alle fall ikke dersom man legger økonomiske betraktninger til grunn.
Men, ansett, vi skjønner hvor han vil hen, og denne analysen er det lett å gi Brox rett i: "Det er ingenting vi trenger mer enn mangel på arbeidskraft - om vi vil ta vare på de viktigste kvalitetene ved Norge".

1.9.06

Rock & et eller annet

Jeg er ikke Stones fan, men likevel mildt fascinert av at det faktisk lar seg gjøre å selge rock & roll mytene fremdeles, i en alder av snart sytti, og loppe folk for en tusenlapp i samme rennet.
Men, dette må da være en glipp: Sjefen sjøl med rosa genser lett dandert rundt skuldrene. Gamle fans får trøste seg med at det jo lett kunne vært verre, han kunne stillt i rosa joggedress. Det blir kanskje det neste.

Oppdatering, dagen derpå:
Faren er over ser det ut til: Jagger la igjen genseren hjemme og leverte varene.
Til toppen

1. august 2006

30.8.06

Planlegger nasjonal spillutdanning

En rekke fagmiljøer ved NTNU samarbeider for å opprette et nasjonalt kompetansesenter for spillforskning i Trondheim.

Skulle tro det burde ha en viss relevans for "mitt" institutt - Institutt for kunst- og medievitenskap - også, men ifølge Under Dusken er detRepresentanter fra institutt for sosiologi og statsvitenskap, så vel som institutt for telematikk har vært involvert i prosjektet.

- Vi har ingen forskningsbaserte fagområder når det gjelder dataspill i Norge i dag. Og det er flere argumenter for at et slikt prosjekt bør igangsettes. Disse argumentene er knyttet både til selve utviklingen av spillene, men også til de sosiale og psykologiske aspektene som nettspillenes framvekst medfører, sier professor Arne Krokan ved institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Krokan mener Trondheim er det optimale stedet for et nasjonalt kompetansesenter for spillforskning, dette fordi man ved NTNU besitter all den enorme kunnskapen som trengs for et slikt prosjekt.

Flickr med geotagging

Flickr lanserte en ny tjeneste i går. I tillegg til at fotografier kan knyttes til tagger, tidspunkt, gis beskrivende tekst, og tilknyttes grupper, kan de nå geotagges på en enkel måte. det er laget et par screencaster som forklarer dette på en grei måte "how to geotag your own photos" og "searching and exploring geotagged photos".
Skjønt dette fungerer egentlig såpass intuitivt at det bare er å sett i gang :



Dersom du ikke allerede er i gang med å organisere dine egne bilder kan du sjekke ut hva andre har gjort før deg: flickr.com/map

Det går fort dette. Allerede den første dagen ble mer enn en million bilder geotagget.
  • You can drag anywhere onto the map - a degree of "accuracy" is inferred by your current zoom level, so if you just want to show the city or general area a photo was taken, you can drag them on at a medium zoom level and those photos won't show up in odd places for people zoomed right down to street level.
  • In the upper right corner you can search for locations - city names, airport codes, US zipcodes and postal codes in several other countries, street addresses (US/Canada only for now, but more soon), many landmarks and points of interest worldwide, even names of neighborhoods in larger cities around the world.
  • You drag multiple photos at once for quick mass-geotagging. The drag-and-drop map tab in the Organizr looks like this:

  • Drag photos (or whole clusters) off the map to remove geo information.
  • Double-click a photo and click "location" in the editing dialog to set individual photo privacy.
  • You can view photos from a group, a single user, a specific set or a search term on a map. (Not all links will be enabled when we first launch, but you can append "/map" to many URLs to view the photos on a map.)
  • You can get a link to particular map search by clicking on "Link to this" in the bottom right corner of the map - cut and paste from the address bar if you want to put it in an email or blog it.
  • You can search by text/tag in a given area (e.g., architecture in Europ or chose from your groups or contacts to filter what appears on the map.
  • Photos load in "pages" of about 250 photo records per page. The results are clustered right in your browser and show up as pink dots of various sizes with a number that indicates how many photos there are in that location. Click on the dots to cruise through small versions of the photos. Expand or click on the center photo to see the larger version. Zoom in and the clusters will break up. They look like this:
  • There are still a few small bugs were working on, including Safari support which broke just as we were preparing to launch: this will be back up later today. (And, of couse, more comprehensive maps and better location search are coming as soon as possible!)

2 Kommentarer:

At 30 august, 2006 13:33i1277 said...
Veldig bra, men jeg gleder meg til Yahoo-kartene for Bergen blir like gode som Google sine. Enn så lenge går det ikke å plassere fotografiene med den grad av nøyaktighet jeg ønsker.
At 30 august, 2006 15:39Jon said...
Helt klart mangelfullt foreløpig. Jeg plasserte noen foto jeg hadde tatt i Berlin godt innenfor 10-meteren, mens en i Bergen risikerer å bomme med 100 og vel så det.

Ser forresten at APIen til Flickr/Yahoo gjøre det mulig å benytte andre tjenester. Kanskje kommer det en ekstern tjeneste med Googles kart, ala dette.
Kunne også vært interessant å laget en applikasjon som benyttet historiske kart - kanskje noe for UBB og Knudsen-samlingen.

En annen sak er at Yahoo fremdeles holder liv i Nestun-banen forbi Fjøsanger. Det må da være minst 20 år siden den ble til sykkelvei?

Vi får tro det kommer seg.

15.8.06

Grafisk feed til Filmarkivet

Dersom noen er interessert: Ikonene som leder til de siste filmene i Filmarkivet finnes nå som en grafisk feed (i tillegg til Atom-feeden). Om du vil kan du legge den på din egen nettside og dermed holde deg og dine lesere oppdatert med tanke på hvilke filmer som blir presentert.

Så gjenstår det bare å holde trykket oppe og finne fram til endra flere interessante filmer....

Her er HTML-koden som må til:


Denne viser de seks siste filmene, men du kan relativt enkelt modifisere den til å vise et annet antall, og i flere kollonner dersom du måtte ha behov for det. For eksempel kan du få den til å vise to filmer ved siden av hverandre, slik som dette:

Feeden er laget med en grafisk bokmerketjeneste som heter Wists. Herved anbefalt.

Det går utforbakke

Litt langt sitat dette, bare for å fortelle at det ser ut til å gå nedover med intelligensen blant oss nordmenn:

Psychometricians have long been aware of a phenomenon called the Flynn effect?a widespread and long-standing tendency for scores on certain tests of intelligence to rise over time. The effect is most pronounced in tests of so-called fluid intelligence, such as those that require the subject to identify the missing element in an array of figures. In the early 1980s, James R. Flynn, now an emeritus professor at the University of Otago in Dunedin, New Zealand, found strong evidence for this trend when he compared some newly introduced IQ tests with the older versions they replaced: When the same people took both tests, they appeared smarter when scored on the older exams compared with the new. If results were not continually normalized so that the mean score was 100, the IQ of test-takers would rise over time?and by a large amount: about 3 points or more per decade.

Ever since Flynn published his startling results, psychologists and educators have struggled to figure out whether people really are getting smarter and, if so, why. No clear answer has emerged. And now they have another curiosity to ponder: The tendency for intelligence scores to rise appears to have ended in some places. Indeed, it seems that some countries are experiencing a Flynn effect with a reversed sign.

The strongest indications have come from Scandinavia. In 2004, Jon Martin Sundet of the University of Oslo along with two colleagues from the Psychological Services branch of the Norwegian Armed Forces published a article in the journal Intelligence documenting the evolution of scores on intelligence tests given to Norwegian conscripts between the 1950s and 2002. Although the first two decades of testing produced ever-better results, consistent with the ubiquitous Flynn effect, gains began to slow in the 1970s and '80s, and the increase in scores of general intelligence stopped after the mid-1990s. Scores on tests of arithmetic skills in particular began to slide distinctly backward after that time.


Les artikkelen i American Scientist.

Det definitive høsttegnet

Det sikreste tegnet på at høsten er på vei for alvor er gjessene på vei sørover. Vanligvis kommer de litt senere, men i går var så definitivt en utfartsdag for denne gjengen.

Jeg satt det meste av dagen i hagen å leste korrektur - på den evindelige avhandlingen. Om det var derfor jeg kikket mye opp i lufta skal være usagt, men jeg må ha sett minst 200 gjess på vei sørover. I og med at jeg var inne fra tid til annen, samt at noen nok velger en annen rute gjennom Bergensdalen, betyr trolig at minst det doble antallet passerte i løpet av dagen.

De flyr høyt - bildet er tatt med en 420mm linse - så dette må ha vært en litt halvskummel dag for flytrafikken på Flesland.

2 Kommentarer:

At 16 august, 2006 13:18Thomas said...
Det triste er at grunnen til at fuglene flyr sørover så tidlig er jaktsesongen. Jakten tvinger fuglene til å migrere før de har fått i seg nok mat og lagret nok fett til turen og resultatet er vel ikke så overraskende.
At 16 august, 2006 13:36Jon said...
Her ramler jeg brutalt ned fra det svakt melankolske til det mer pragmatiske. Jeg holder nemlig muligheten åpen for at det er i overkant mange gjess, og at jakt i den forbindelse har noe for seg.

Men helst vil jeg glemme den siden av saken. Fuglene er flotte når en ser dem på denne måten.

14.8.06

The Wealth of Networks

På bakgrunn av det jeg har lest av Yochai Benkler tidligere tar jeg sjansen på å anbefale The Wealth of Networks: How Social Production Transforms Markets and Freedom før jeg har kommet i gang med å lese den.

Boken er i sin helhet utgitt med en Creative Commons Noncommercial Sharealike lisens.

Hele boken (3.6 MB) kan lastes ned, eller du kan sjekke ut hvert kapittel for seg:
  1. Introduction: A Moment of Opportunity and Challenge (390 KB)

    Part One. The Networked Information Economy
  2. Some Basic Economics of Information Production and Innovation (687 KB)
  3. Peer Production and Sharing (382 KB)
  4. The Economics of Social Production (394 KB)

    The Political Economy of Property and Commons
  5. Individual Freedom: Autonomy, Information, and Law (426 KB)
  6. Political Freedom Part 1: The Trouble with Mass Media (433 KB)
  7. Political Freedom Part 2: Emergence of the Networked Public Sphere (716 KB)
  8. Cultural Freedom: A Culture Both Plastic and Critical (368 KB)
  9. Justice and Development (485 KB)
  10. Chapter 10. Social Ties: Networking Together (341 KB)

    Part Three. Policies of Freedom at a Moment of Transformation
  11. The Battle Over the Institutional Ecology of the Digital Environment (561 KB)
  12. Conclusion: The Stakes of Information Law and Policy (94 KB)

11.8.06

"Honnør"

Bjørn Benkow har blitt fordømt av et samlet pressekorps etter avsløringene om fusk, men advokat Tor Erling Staff mener han fortjener honnør, ifølge Aftenpostens A-magasinet.

- Mannen har jo avslørt Akersgata og bevisstløsheten i en medieindustri som skal drive avslørende virksomhet! Herregud, redaktørene må jo bruke hodet. De kjenner ham jo. Mannen kan knapt røre seg. Da kan han jo ikke være verden rundt

Nå er det vel ikke så mange som tror at "redaksjonell kontroll" alltid innebærer kontroll, men i tilfelle kan jo dette være en vekker. Reuters-saken, omtalt her om dagen, er et annet eksempel på manglende redaksjonell kontroll.

Poenget er i og for seg ikke at mediene inneholder feil. Det gjør de jo hele tiden, og kommer alltid til å gjøre det. Det mest interessante er hvordan feil oppdages og hvordan og i hvilken grad de korrigeres i de forskjellige mediene. Her kan knapt trykte medier sies å ha noe fortrinn.

Oppdatering:
Frank Rossavik skriver i BT:
Jeg snakker derfor ut fra visshet blandet med kvalifiserte mistanker når jeg sier dette: Kilder kan ikke være skeptiske nok overfor journalister de ikke allerede har gode erfaringer med, og lesere kan ikke være kritiske nok til det de leser.

Det jeg selv leser med størst mistro er saker basert på anonyme kilder, spesielt i farvann der de potensielle kildene er mange. Typisk der partifolk anonymt sier sin hjertens mening om sin leder eller statsminister. Sjansene for sexy oppslag er enorme, faren for at et fabrikkert eller «forbedret» sitat avsløres er lik null.

Vi har jo kildevernet, må vite, også overfor kolleger. Bare redaktøren kan på tomannshånd kreve å få kilden på bordet, og det forekommer, men ikke ofte.


Oppdatering 14.08.06:
- De har vel vært bevisstløse i gjerningsøyeblikket, for i utgangspunktet tror jeg de aller fleste redaksjoner har kildekritikk og etikk langt fremme i bevisstheten , sier Christina Nygaard, redaksjonssjef i Allers.

Oppdatering 16.08.06:
Jeg kaster meg på med bruk av anonyme kilder, her i egenskap av "gammel pressemann":
Vi som kjenner til Benkows meritter fra årevis tilbake er mest overrasket over de som nå er overrasket. Han leverer vel ikke så langt over streken heller, sett i forhold til hva svært mange utenriksmedarbeidere har fått til gjennom årene.

Oppdatering 16.08.06::
Rossavik får ikke uventet pepper for utalelsene sine om at også journalister fusker i faget. På oppfordringen om å komme med konkrete eksempler skriver han i Journalsiten.no:
Må jeg, for å ytre meg om det jeg bestemt mener er et allment problem, virkelig offentlig anklage enkeltkolleger? Hvordan skulle det forløpe??
/../
....skulle jeg kanskje fortelle Journalisten at kollega MM har fabrikkert sitater fra «anonyme kilder» i forbindelse med politisk nyhetsjournalistikk. Det ville vært en enda styggere sak, og jeg kunne fort fått et injuriesøksmål på nakken. Hvordan skulle jeg bevise at jeg snakker sant? Er det i det hele tatt teoretisk mulig å bevise at et anonymt sitat er falskt?

Stalltipset til meg blir vel: Nemlig. Hold kjeft.
/p>.

8.8.06

Fotojuks

Reuters fjerner nærmere tusen bilder tatt av frilansfotografen Adnan Haji. Fotografen fikk sparken etter at han manipulerte et bilde han tok etter et israelsk luftangrep mot Beirut, men det er i etterkant oppdaget flere former for juks.



På bildet til venstre ser en tydelig en temmelig amatørmessig kloning av røyken over Beirut. Bildet til høyre viser originalen.

Haji har tatt mange av bildene som Reuters har offentliggjort fra Beirut under den snart fire uker lange krigen og det ble raskt satt i gang en intern gransking av de øvrige bildene av samme fotograf.

Nå er i og for seg dette ikke noe nytt. En av verdens mest anerkjente repostasjefotografer, Robert Capa, gikk heller ikke av veien for å jukse. Samtidig er denne siste saken så avgjort et innspill i debatten om bildemanipulering her hjemme.
Oppdatering 10.10.06:

Dette er et annet eksempel på manipulasjon, grundig analysert i denne bloggposten.

Ulike former for iscenesettelse kan se ut til å være ganske utbredt. Denne analysen av en rekke bilder fra en tragisk hendelseunderstreker det (se også denne artikkelen om samme tema - helt klart et partsinnlegg, men anskueliggjør likevel betydelig troverdighetsproblem (bildet, tatt av netopp Adnan Haji, ble forøvrig brukt for å illustere Jostein Gaarders kronikk i Aftenposten).

Her er det ikke vanskelig å si seg enig i denne konklusjonen:

Whatever else, the event in Qana was a human tragedy. But the photographs do not show it honestly. Rather, they have been staged for effect, exploiting the victims in an unwholesome manner. In so doing, they are no longer news photographs - they are propaganda. And, whoever said the camera cannot lie forgot that photographers can and do. Those lies have spread throughout the world by now and will be in this morning's newspapers, accepted as real by the millions who view them.

Nok en gang viser det seg at sannheten er det første offeret i enhver krig.



Oppdatering 16.08.06:


Se også The Corruption of the Media og Wikipedia-artikkelen 2006 Qana airstrike.

Langt mindre graverende, men ikke desto mindre et interessant eksempel på hva som slipper gjennom, er reportasjen i lørdagens TV 2-Nyhetene: Et innslag om israelske soldater i Sør-Libanon på jakt etter Hizballah-soldater. Problemet er at bildene var fra israelsk side av grensen.

En sekvens i innslaget merket «Sør-Libanon» viser israelske soldater som gjennomsøker hus i en landsby. På voiceover sier reporteren at de israelske soldatene gjennomsøker libanesiske landsbyer på leting etter Hizballah-soldater.

-Dette er bilder tatt av et ukrainsk tv-team som vi har fått via Enex. Normalt følger det med en script til bildene, men her har det skjedd en glipp, slik at vi har fått feil script. Det er et brudd på rutinene som vi beklager, og vi vil innskjerpe rutinene ytterligere, sier utenrikssjef Bjørnar Solheim i TV 2 til Journalisten.no.

Hilde Sandvik skiver i BT: "EIN KAN TRU kva ein vil. På leit etter den eine sanninga om 11. september, om terroråtak og krigen i Libanon, kan alt kome til å bli avslørt som propaganda. Alt som skjer er ein potensiell mediejippo. Kjem ein derimot dit, er det ikkje lang avstand frå dei bloggarane som avslører i «sanninga si teneste» og historieforfalskarane eller holocaust-nektarane for den del. Det er rein kynisme."
Dette er helt klart en viktig innvending, alt kan analyseres i filler slik at de faktiske realitetene trer i bakgrunnen. Men jeg er likevel litt forundret over Sandviks artikkel: Dersom det er slik at alt det pressen skriver om kriger og katastrofer har islett av "propaganda" er vel det et fundamentalt problem for pressen. Igjen kommer spørsmålet om hvordan man håndterer feil på en best mulig måte, slik at faktiske feil og missforståelser korrigeres før de ender opp som historieforfalskning.

7.8.06

Penger på bok

Jeg har i sommer lest førti norske romaner og novellesamlinger, innkjøpt av Norsk kulturråd i 2005. Det har stort sett vært nedslående lesning. Man tror ikke sine egne øyne når man leser store deler av det Kulturrådet hevder er gjennomlest, vurdert og applaudert. Slik begynner Syphilia Morgenstiernes kronikk i Aftenposten.

Ingen oppmuntrende lesing dette, og bedre blir det ikke etter å ha lest hennes "sluttkommentar":
Ja, de blir lest, sier Kulturrådet. Ja, det blir de, sier folk som tidligere har sittet i vurderingsutvalget. Vi ble utslitt av all lesingen, sier de. Jeg kjenner flere av dem. Jeg kan ikke tro at de lyver.

Men det er mye som ikke stemmer likevel. Tre mennesker skal altså lese 200 bøker. Å lese og vurdere 200 bøker på et år er minst en halv stilling, selv om man leser fort. Mye tyder på at hver bok bare blir lest av ett medlem. Da er det mer overkommelig (60?70 titler på hver).

Men leser og leser? Som min egen lesing har vist, har de sluppet igjennom det utroligste fra bestemte utgivere og samtidig nektet å kjøpe inn ubestridelig kvalitetslitteratur fra andre. Jeg har vært forhindret fra systematisk å kunne gjennomgå alle bøkene som ikke er innkjøpt, for den listen offentliggjøres ikke. Men noen tips har jeg jo fått fra våkne lesere, og det litt tilfeldige utvalget jeg har sett, tyder på at kvalitetsfordelingen blant ikke-innkjøpte bøker er nokså nøyaktig den samme som blant innkjøpte: Mest dårlig, noe godt.

Det betyr at enten utvalget leser eller ikke leser bøkene, er resultatet det samme. Da har jeg ikke lenger grunnlag for å hevde at de ikke leser dem, men honorarene til utvalgsmedlemmene for all lesingen blir jo penger ut av vinduet. 


Konklusjonen hennes blir dermed:
Innkjøpsordningen har skapt en flom av irrelevante utgivelser, noe som er ille nok i seg selv, men det får det som fins av kvalitetslitteratur til å drukne i mengden av møl. Uærligheten i systemet åpenbarer seg sterkest i hvordan midlene blir fordelt. Markedsmakten til hvert enkelt forlag er identisk med hva de henter ut av potten.
Da nytter bare én kur: Ordningen må oppheves.

Til toppen

1. juli 2006


21.7.06

Kommunikasjonsmønstre og "åpenhet"

Paperet mitt med tittel "Openness in communication" er publisert i First Monday:
This paper introduces three existing models that give different perspectives on openness in communication systems. The first focuses strictly on how content is presented in digital media. The second model distinguishes between a content layer, a logical layer, and a physical layer where all may be open or restricted in various degrees. Finally a model with nine ideal communication patterns is presented in more detail and used to discuss the different power relations between producers and consumers and users of media content. The model provides an analytical framework to describe some characteristics unique to digital networked media.

Vet ikke om dette egner seg som ferielektyre :) men kanskje noe å komme tilbake til om et par uker...

14.7.06

Allmennkringkastingsrapporten 2005

Allmennkringkastingsrapporten 2005 vurderer Medietilsynet hvordan NRK, TV 2, P4 og Kanal 24 har ivaretatt sine programforpliktelser i kringkastingsåret 2005. Medietilsynet har foretatt sine vurderinger ut fra konsesjonsvilkårene eller vedtektsbestemmelsene til den enkelte allmennkringkaster. Rapporten viser at allmennkringkasterne innfrir sine forpliktelser i varierende grad.

Du finner delrapportene i pdf-format her:

Nå har det nok noe med Medietilsynets mandat å gjøre, men det er likevel litt merkelig at allmennkringkasternes satsing på nett ikke nevnnes med et eneste ord. Her henger vel ikke synet på allmenn"kringkasting" helt med medieutviklingen?

"Squarehead"

Eh, dette må vel være en spøk:

" Norske Squarehead Systems utvikler nemlig et system som skal gjøre det mulig å zoome inn lyd omtrent på samme måte som man zoomer inn bilder, så man kan plukke ut hva som skjer på en bestemt del av en fotballbane, selv om det er masse støy fra andre kilder. Tv-produsenten skal antagelig også bli i stand til å plukke opp lyden av en skiskytters tunge pust på standplass, og gi tv-publikum en bedre opplevelse av å være tilstede.
/../
Materazzi og Ronaldos 
(ja riktig det skal være Zidane, men la gå) ord er det desverre for sent å plukke frem, ettersom Squarehead er avhengige av å ha sitt opptaksutstyr på stedet. Men hvis alt går som Squarehead håper kan vi kanskje høre en mengde slike kommentarer under neste VM om fire år. "

Squarehead (sic!) er faktisk ikke en spøk. Produktet er prisbelønnet, men hva med navnevalget?

12.7.06

Filmarkivet - film til folket!

Filmarkivet er mitt forsøk på å legge til rette for enkel og gratis tilgang til eldre kvalitetsfilm og er samtidig min reaksjon på at det neppe kommer til å skje noe i offentlig regi i overskuelig fremtid. Skal en få til noe får en gjøre det selv... Siktemålet er å gjøre eldre filmopptak fritt og enkelt tilgjengelig.

Ikke minst i undervisningssammenheng bør dette ha et potensiale, og det går en klar oppfordring til de som sitter på filmmateriale som har fallt i det fri (NRK, NFI, Nasjonalbiblioteket m fl) om å gjøre dette tilgjengelig for folket. BBC er i ferd med å vise vei med sitt Creative Archive, og her hjemme burde det la seg gjøre å dytte noen oljepenger i retning av en lignende løsning. Gjenbruk av kulturarven har ingen vondt av. At noen skal forsøke å tjene penger på materiale som har fallt i det fri grenser derimot til det umoralske.

Filmarkivet handler derfor om å gjøre filmer og interessante enkeltopptak tilgjengelig i en form som folk kan (gjen)bruke. Etter at Google startet sin videotjeneste har det blitt mulig å utvekelse videofiler på denne måten uten å måtte leie masse serverplass for å kunne lagre filene. Man kan si mye galt om Googles dominans på mange områder, men så lenge de tilbyr dette som en gratis tjeneste er det etter min mening bare å takke og bukke. Skjønt når det er sagt, jeg imøteser en lignende tjeneste fra Nasjonalbiblioteket slik at det blir mulig å ta lagre videomateriale på en måte som vi vet vil bli tatt vare på i fremtiden. Men da snakker vi om en åpen løsning, gratis tilgjenegelig. Ikke en innelåst, proprietær betalingsløsning.

Det fine med Googles tjeneste er nemlig at de lagrer filmfilene slik at disse blir tilgjengelig på web-en samtidig som det er enkelt å legge innholdet inn på en nettside. Sist, men ikke minst, de aller fleste filmene kan lastes ned, slik at du kan bruke dem til å lage nye versjoner eller helt nye filmer. Mange av de gamle filmene byr på glimrende filmatisk håndverk og egner seg ofte godt som utgangspunkt for nye filmer.

Prinsippet er enkelt: Ta for eksempel Walter Ruttmans flotte film Berlin: Die Sinfonie der Großstadt som du kan se via via denne posten i Filmarkivet.

Nederst til høyre ser du en knapp med "Google video". Klikker du på denne kommer du til denne siden hos Google. Her kan du gi filmen en vurdering og legge inn kommentarer, men det mest interessante er mulighetene for å laste ned videofilen i ulike versjoner (for PC/Mac, iPod eller PSP) samt den blå knappen som åpner muligheter for å poste videoen direkte til en blogg, eller hente koden som skal til for å legge den inn på en nettside. Enkelt, og du gjør ditt til å spre kulturarven :)

Alle videoene som du finner i Filmarkivet er enten over 50 år gamle, og har dermed "fallt i det fri", eller de har en lisens som gjør at de kan gjenbrukes til ikke-kommersielle formål (dette vil i tilfelle være oppgitt i posten knyttet til filmen). Det betyr i praksis at filmene kan brukes fritt så lenge du ikke bruker dem på en måte som er i strid med opphavsmannens "ideelle rettigheter". I praksis betyr det at du kan bruke filmmaterialet som du vil så lenge du oppgir hvem som har laget originalen, samt at du ikke lager nye filmer som på en eller annen måte krenker det opprinnelige verket. Svært mye filmmateriale er allerede fallt i det fri, men ikke publisert på nettet. Har du tilgang til slikt materiale oppfordres du herved til å legge dette ut på Google Video slik at andre kan få glede av det.

Vær imidlertid oppmerksom på at versjoner som er redigert i etterkant kan være beskyttet av opphavsretten. Det samme gjelder eventuelle nye kommentarer eller musikk som er lagt på gamle filmer. Dersom selve filmmaterialet ble vist for første gang for mer enn 50 år siden kan du imidlertid fritt redigere en ny versjon med dette som utgangspunkt.

Dersom du finner en gammel film som ligger på nettet uten at du klarer å laste den ned kan en Screen-recorder være svaret. Her finnes det mye forskjellig programvare, men et gratis program som kan anbefales er ZD Soft Screen Recorder. Med dette programmet kan du ta opp video og lyd som spilles av på datamaskinen din.

Spre fri film! Ha en fin sommer...

2 Kommentarer:

At 13 juli, 2006 01:48i1277 said...
Flott tiltak! Har allerede kost meg med Bergensfilmen.

At 13 juli, 2006 12:57Jon said...
Takk for det.

... men post gjerne filmen på bloggen din:
Gå hit, trykk den blå knappen og "Embed HTML".

Poenget er jo nettopp tilgjengeliggjøring og spredning av de filmene som er frie.

10.7.06

Fotballens sanne vesen?


Det er vel neppe særlig synd på hverken Zidane eller Materazzi. Kanskje på tide å sette fotballen inn i en videre historisk sammenheng, der elementer fra gårsdagens finale gir anledning til å peke på flere paralleller til tidligere tiders gladiatorkamper:

Ved begynnelsen av vår tidsregning hadde gladiatorkampene utviklet seg til en slags kampsport. Denne nye og kontroversielle teorien baserer seg på romerske kunstgjenstander og middelalderbøker om kamp. Legg særlig merke til at "i det andre århundre var gladiatorer svært dyre. Det vil si at skader og død ga svært store og tilsynelatende litt unødvendige utgifter. Gjenbruk var billigere." (Forskning.no

Hooligans, eller for den saks skyld et gjennomsnittelig "oppgjør" mellom Brann og Vålerenga forteller sitt om at dette favner vidt utenfor banen.

Masseidrett er bra så lenge det handler om idrett og ikke om massen. Gi barna .... før fotballen tar dem! Sørg i det minste for at de gir seg i tide.



Oppdatering: Det var vel ikke annet å vente. Videoklippet ovenfor viste den aktuelle situasjonen i søndagens finale, men er nå fjernet "due to copyright infringement", og vi ender opp med et screenshot eller to. Kanskje blir vi i fremtiden nødt til å gjenoppleve en del situasjoner i form av reksntruksjoner fordi noen har kjøpt rettighetne og er sterke nok til å true enhver til å avstå fra sitatrett eller "fair use". Løsningen er kanskje slike animerte rekonstruksjoner, eller så får folk ta ansvar og rekonstruere på egen hånd.

2 Kommentarer:

At 13 juli, 2006 22:03Tone said...
Hørte på fransk radio i morges en fransk advokat som ønsket å bringe for retten et krav om å dømme siste del av finalekampen som ikke gyldig, - ut fra at det muligens ikke var noen av linjedommerene som faktisk selv hadde sett Zidane bruke hodet, - og rent juridisk skulle det ikke være riktig å basere en utvising på grunnlag av et videoopptak...
Herr M. har nok brukt kjeften ja, - flere ganger, - men det er helt utrolig at den lugne Z. lar seg lure til å miste fotfestet.

At 14 juli, 2006 11:39Jon said...
Han kommer nok til å slite advokaten.

Når det gjelder Zidane så er sikkert han en hyggelig fyr, men Zidanes mor ble visstnok sitert på at hun «ønsket Materazzis baller på et fat» dersom det stemte at hun var i sentrum for fornærmelsene.

Ja, ja, om ikke annet får dette opp interessen hos oss med et relativt avslappet forhold til VM-finalen. Det er Zidanes skalling vi kommer til å huske.

7.7.06

Digitalt bakkenett


Tilgjengelig informasjon om saken samt et sammendrag av pressekonferansen holdt av Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og Kultur-og kirkeminister Trond Giske 1. juni 2006.

Det snakkes mye om "forretningsmessige diskusjoner" under pressekonferansen. Det meste ser ut til å komme til og avhenge av det. Ikke noe ble sagt om "Åpen kanal", selv om det ifølge konsesjonsvilkårene skal dedikeres 2 Mbit/s til dette formålet. www.openchannel.no ser imidlertid ut til å være borte fra nettets overflate. Det lover kanskje ikke så godt, men du kan lese om Åpen kanal her, ikke minst utredningen om "ytingsrett"Budsjettet forteller litt om hvordan dette er tenkt gjennomført i praksis. Om Åpen kanal:

2.7.06

Revver - nok en videotjeneste

Det skjer mye spennende innen nett-video for tiden. Revver.com er en slik tjeneste som utmerker seg ved at videoene knyttes til en Creative Commons lisens samtidig som selskapet sørger for at de som laster opp og distribuerer videoene får en mulighet til å tjene penger.

Denne videoen - "Extreme Diet Coke & Mentos Experiments" - er trolig et eksempel på det tatt i betraktning at den i skrivende stund nærmer seg 2,5 millioner visninger...

Når du har sett den kan du jo sjekke ut Eirik Newths forsøk med Mentos og diverse utgaver av Cola.
Til toppen

1. juni 2006

30.6.06

NYC bike race

Google legger stadig nye features til sin videotjeneste: Kommentarfunksjon kom til her om dagen, nå er automatisk posting til MySpace - Blogger - LiveJournal - TypePad på plass, hvilket hermed testtes ut (konstaterer problemer med norsk tegnsett, men det er ikke så overraskende).

Klippet er forresten det ultimate bevis på at sykkel er den raskeste måten å ta seg fram i storbyen, om enn med livet som innsats. Dette overgår i alle fall alt jeg har vært i nærheten av de siste 15 årene.

23.6.06

Tagcloud



15.6.06

Google Earth on a Table




13.6.06

Er nedlasting av MP3-filer ulovlig?

- 50 prosent av ungdom mellom 15 og 25 år vet ikke hva som er ulovlig nedlastning og ikke. Her har vi en kjempeutfordring i tiden som kommersa Marte Thorsby, leder av IFPI Norge, ifølge Propaganda.
Ikke vanskelig å si seg enig i det, men jeg er egentlig mest overrasket over at 50 prosent dermed synes å vite hva som er forskjellen på "lovlig" og "ulovlig". Skillet kan neppe knyttes til "betalt" versus "gratis" som er det kriteriet som benyttes når IFPI snakker om ulovlig nedlasting.

Ifølge det jeg kan spore opp ut fra det som skrives i pressen så har nedlasting blitt ulovlig. Punktum! Problemet er bare at jeg kan ikke se at det står noe om det i Åndsverkloven. Hvis noen vet hvilke paragrafer det er snakk om vil jeg være svært takknemlig for litt veiledning her.

Det som klart har blitt ulovlig er å laste ned filer som man vet har kommet på nett på ulovlig vis, men så vidt jeg kan skjønne dreier det seg bare om filer fra medier hvor det er benyttet en "effektiv beskyttelsesmekanisme" (kopisperre). Disse mekanismene er gitt selvstendig vern i §53, riktignok under forutsetning av at dette ikke er til hinder for normal bruk av verket. I tillegg må ikke rettighetsinformasjon fjernes (§ 53d).

Opplasting (dvs enhver form for offentlig tilgjenegeliggjøring) er også forbudt, i alle fall dersom en definerer det å gjøre en fil tilgjengelig via et fildelingsnettverk som "å gjøre det tilgjengelig for almenheten". Jmf §2.

Men nedlasting av filer til privat bruk, der nedlasteren ikke kjenner til at det er brutt noen beskyttelsesmekanisme, det finner jeg ingenting om.

Ikke klarer jeg å finne et skikkelig svar i Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen heller, men om ikke annet sies det rimelig klart at "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å ikke legge opp til en ny fortolkning av kopiering til privat bruk. Flertallet oppfatter at det ligger en godt innarbeidet praksis og forståelse av begrepet om privat bruk, som i hovedsak også praktiseres likt i de øvrige nordiske landene."

Et lite tankekors: Jeg har langt på vei faglige grunner til å være interessert i finne ut av dette, samt spørsmål om "pekeransvar". Som forbruker hadde jeg aldri orket å forholde meg til det, hvilket kanskje kan tas som et tegn på at Åndsverksloven har blitt så komplisert at meningmann rett og slett setter på skylappene og styrer etter helt andre retningslinjer. Det vil i tilfelle ikke være det minste merkelig.

Hjelp og rettledning, samt ideer imøteses med takk.

Tag: 

12.6.06

Vederlag ved videresalg av kunstverk

Satt for noen uker siden og skrev på noen avsnitt om opphavsrett, blant annet med følgende passasje:
Another paradox is that a crafted product can have a lifetime of many years increasing it's economic value for generations, but without the originator or his heirs being able to have a share of the profit made if the object is sold (Fotonote: "As an example it is absolutely possible to argue for the fairness of an alternative system where a craftsperson become obliged to a percentage of the profits every time an object is sold").

Her må det revideres! Avsnittet ble nemlig skrevet uten at jeg var klar over forslaget til endring i Åndsverkloven som tydeligvis har vært på trappene: Rett til vederlag ved vidaresal av kunstverk.

Regjeringa foreslår at opphavsmannen til eit kunstverk skal ha vederlag ved profesjonelle vidaresal av originaleksemplar av verket (følgjerett).

Jeg brukte eksempelet i fotnoten for å vise at betraktninger omkring rimelighet er vanskelige i forhold til opphavsrette ettersom det hele tiden er avhengig av ståsted. Jeg unner absolutt kunstnere en del av kaka når produktene deres stiger i verdi, samtidig som det fjerner noe av den åpenbare forskjellbehandlingen mellom "fysiske åndsverk" (bilder, skulptur, gjenstander, intsallasjoner etc) og virtuelle åndsverk (musikk og litterære tekster). Samtidig kan det se ut som dette er nok en tapt skanse for eiendomsretten i forhold til opphavsretten.

Da jeg skrev dette tenkte jeg på at jus på mange måter har blitt en av de viktigste faktorene som en publisist må forholde seg til, en faktor som stadig øker i kompleksitet. Hvert eneste lille tillegg i lovgivningen kan argumenteres for som rimelige, men utviklingen går stadig i retning av å tilgodese opphavsmannen ut fra økonomiske avveininger. Det kommer jo ikke til å bli malt flere bilder på grunn av dette, og det skal vel godt gjøres at flere økonomiske rettigheter fører med seg en reduksjon av den generelle vernetiden for åndsverk (70 år etter at opphavsmannen er plassert i penalet er og blir meningsløst lenge).

Les Ot.prp. nr. 88 (2005-2006) - Rett til vederlag ved vidaresal av kunstverk.

9.6.06

Google med Flickr-konkurrent?

Nettbaserte fototjenester er snart det eneste området hvor Google ikke har et tilbud, hvilket er rart tatt i betraktining hvor stort dette markedet er og hvor lett det kan kobles til andre tjenester.

Google har allerede Picasa, et bra program for å organisere bilder på en lokal maskin, samt Hello, som lar flere brukere dele bilder seg imellom. Men de mangler en online-tjeneste ala Flickr. Ettersom Google allerede tilbyr ubegrenset lagring av video er det lov å håpe på et ligenende konsept for bilder, gjerne med mulighet for å lage tredjeparts løsninger for opplasting og deling av bildene.

Om dette er fakta eller ikke vites ikke, men det sies at i en periode lå det en lenke (se skjermdump) på Picasas hjemmesider til picasaweb.google.com, en nettside som for øyeblikket ikke eksisterer.

Dette styrker imidlertid allerede eksisterende rykter etter at Google ved en "feiltagelse" avslørte at de tenker på en nettbasert fototjeneste:

"Picasa provide better organization for our digital lives and with the release of *online photo management*, organize/store more of our important/cherished data with Google." (Mer om dette)

Google Picasa Web Albums Coming?.

Oppdatering 13.06.06:
Viste seg å holde stikk dette. Picasa Web Albums er på plass.
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket