Bokanmeldelse - Digitale medier og materialitet

Jeg har vært heldig og fått en anmeldelse av Digitale medier og materialitet fra svært kompetent hold: Lovise Søyland disputerte i 2021 med avhandlingen Grasping materialities: Making sense through explorative touch interactions with materials and digital technologies og hun er med det en av de med virkelig ferske kunnskaper på feltet digitale medier og materialitet. 

Søylands anmeldelse oppsummeres som følger:

Jon Hoems bok er høyst aktuell, og et etterlengtet og viktig bidrag som åpner opp nye forståelser, perspektiver og muligheter knyttet til digitale medier og  materialitet. Hoem løfter fram ulike eksisterende syn og forståelseshorisonter som vi kan bruke til å nærme oss  materialitet. Det er ikke bare de fysiske omgivelsene og materialene vi har rundt oss som har en materialitet som kan sanses og erfares.

Dersom dette høres fristende ut kan boken bestilles her. Prisen, 289,–, og med 343 sider er det trolig rimeligere enn hva du kan hente ut av fargekopimaskinen.

Søyland avslutter anmeldelsen slik:

Vi trenger Hoems bok om Digitale medier og materialitet, og jeg vil anbefale boka på det varmeste både til studenter, akademikere og utøvende designere, håndverkere eller kunstnere knyttet til utdanningsfeltet, skapende praksis og mediedesign. Vi trenger en bok som stiller spørsmål og som løfter fram potensialene til hva vi aktivt kan gjøre med digital (medie)teknologi og hva den gjør og kan gjøre med oss.

For min del er det svært tilfredstillende når en leser med grundige kunnskaper om bokens tema konkluderer med at den treffer slik jeg har ønsket, både i bredde og faglig dybde. Det understreker også min tverrfaglige tilnærming knyttet til hvordan det digitale får konsekvenser på ulike fagfelt og samfunnsområder.

Bokanmeldelse. Digitale medier og materialitet – i sin helhet som PDF.

Sampling av lyd og bærekraft

Sammen med kollega Øystein Kvinge skal jeg i gang med prosjektet "Sampling av lyd og bærekraft" (link til prosjektsider kommer), med såkornsmidler fra UH-nett Vest. Prosjektet er et samarbeid med Kronstad skole og Teklab.

Fagfornyelsen 2020 stiller grunnskolen og høyere utdanning ovenfor forventninger om å levere kunnskap på nye, tverrfaglige områder. Prosjektet vil utforske lyd som estetisk uttrykk, informasjons- og læringsmedium, og hvordan dette kan utnyttes ved lydproduksjon i grenselandet mellom musikk, akustikk og fortelling. Studenter og elever skal arbeide med temaet bærekraft gjennom å kombinere lengre feltopptak av naturlyder og verbale uttrykk med kortere, gjentagende lydsamples.

Gjennom prosjektet vil vi utvikle og teste estetiske og tekniske løsninger der sampling av lyd brukes i undervisning gjennom bruk av samplede naturlyder i podcaster. Prosjektet vil legge særlig vekt på hvordan lyd kan brukes som estetisk uttrykk som formidler egenskaper ved og forståelse for naturlige miljøer og bærekraftig utvikling. 

Mediering av kunnskaper i utdanning skjer oftest gjennom skrift og visuelle representasjoner. Samtidig vet vi at sanser som berøring, lukt og hørsel skaper andre kognitive forankringer av minner. Musikalske uttrykk kan eksempelvis utvikle kapasiteter for emosjonell tolkning. Grunnleggende for prosjektet er derfor at kunnskap skapes, utvikles og formidles gjennom ulike kunnskapsspråk, som lyd, bilde, poesi og ting i bevegelse, alene eller i relasjon til andre.

Prosjektet bygger på tidligere innovasjons- og utviklingsprosjekter, der lydsamples anvendes. Sampling forbindes tradisjonelt med å ta opp og manipulere deler av musikkverk. I vår tid finner en tilnærminger der feltopptak kan danne utgangspunkt for videre bearbeiding og komposisjon. Tidligere arbeider med relevans for prosjektet er den lokative lydinstallasjonen Tilhører, et innendørs, lokativt hørespill Operasjon Bruno, Auditomosjon og Aquafoni, to interaktive lydinstallasjoner for Festspillene i 2021/22. Disse produksjonene bruker lydsamples som en sentral del av uttrykket.

Nyskaping gjennom bruk av roboter i undervisning

Innlegg under Fjordkonferansen 2022: Nyskaping gjennom bruk av roboter i undervisning. Vi presenterer ulike typer automatoner, brukt på forskjellige utdanningsnivå og med ulik målsetting. Eksemplene og diskusjonen er avgrenset til roboter som finnes som fysiske artefakter, og som kan styres av brukerne ved hjelp av kode. Vi ser på forskjellige typer roboter, fra enkle ferdigbygde enheter, maskiner som studenter bygger selv, via roboter til sosialt bruk og til industrielle maskiner.

Innlegget skisserer rammene for en artikkel om hvordan roboter kan fungere som "rød tråd" gjennom utdanningsløpet, fra grunnskole til høyre utdanning. Fysiske roboter har den fordelen at de inkluderer ganske mye bygging, noe som kan appellere til de som liker å jobbe med hendene, samtidig som det også inkluderer mer abstrakte måter å arbeide på, f eks ved å kode robotens egenskaper. Prosjektene kan dermed skalere i omfang og kompleksitet og tilpasses ulike nivå.

Aquafoni – Videoer fra fremføring

Studentene som var vertskap for Aquafoni ble etter hvert gode til å gjenkjenne lydene som er knyttet til de enkelte "aquafonikerne". Videoen nedenfor viser Sofie, Amalie og Sofie som gjør en fremføring. Lyden i rommet er ganske annerledes enn det et kamera fanger fra tredjepersonsperspektiv. Den som plasserer en aquafoniker på en av basene får raskt en auditiv respons fra høyttalersøylen , der en korresponderende lyd sendes i den retningen hvor den tilhørende aquafonikeren er plassert.

Auditomosjon 2022

Auditomosjon ble satt opp i fullversjon under Festspillene / Småspill i år. I 2021 var det hele preget av restriksjoner og smittervern. Jeg satte denne opp to dager i Bergen, så på Stord og i Sogndal.

Først et bilde fra oppsetningen av Auditomosjon i Sogndal. Foto: Tove Uglum (HVL).

Småspill 2022 oppsummert

Noen bilder fra Aquafoni i Bergen [Foto: Johanne Karlsrud /FiB] og en video fra oppsetningen:

 


Aquafoni:

Vi satte også opp Auditomosjon i fullversjon i år. Her ser vi i de fleste av i alt 15 lydobjekter:

Auditomosjon fikk skikkelig gjennomgå når opp mot førti barn og noen voksne holdt på samtidig. Da blir det mange på hvert objekt, og lydopplevelsen endret karakter for å si det slik – bevegelse overtok. Det gikk såpass hard for seg at tre skapninger tok kvelden (punkterte) før vi tok Auditomosjon med videre til Stord og Sogndal. Her fra Sogndal, etter at jeg hadde lånt noen pappkulisser etter en studenteksamen:

Sound of Danger

Rakk akkurat hjem fra Småspill på Stord, til dette. Et tilbakeblikk til Sound og Danger, så tidlig på 80-tallet at jeg knapt hadde oppdaget synthpopen (skjønt når jeg tenker meg om (Soft Cell) og i 1984 (Gary Numan).

Beranek var tidlig ut i Norge, og akkurat denne låta fikk nok alle med seg selv om den aldri kom med på LPen. Særdeles bra konsert, og som vanlig strålende lyd på Kulturhuset i Bergen:

Quadro – Bergen

Flott danseforestilling under Festspillene, Quadro:

Aquafoni og Auditomosjon – Plakater

Da er det bare å ønske velkommen under Festspillene. Småspill på Kronstad den 29. og 30. mai. Der kan du oppleve både Aquafoni og Auditomosjon. Deretter tar jeg med Auditomosjon til Stord den 31. og til Sogndal 2. juni.

Gratis! To helt forskjellige installasjoner, men som begge lar publikum utforske lyd og bevegelse. Egnet for barn og voksne i alle aldre.

Aquafoni - rigging

Som de fleste prosjekter: ting kan se rotete ut på baksiden.

Lang dag i går med rigging, lodding, som og småplukk for å få Aquafoni klar til årets Småspill. Nå følger jeg spent med og håper det ikke blir streik.

Bildet viser høyttalersøylen omgitt av aquafonikere – ullskulpturer laget av våre studenter i 3. klasse i K&H. Hver aquafoniker har NFC-kort ("nøkkelkort") festet på undersiden. Når de plasseres på en base (se nedenfor) registreres dette av en NFC-leser koblet til en Micro:bit som så sender et radiosignal til en datamaskin som styrer lydene. Slik kan publikum flytte lydene rundt til ulike steder i høyttalersøylen, og i rommet, ved å flytte aquafonikerne mellom basene.

Lydene styres og fordeles via Pure Data og sendes ut vi et flerspors lydkort til de fem høyttalersøylene.

Helt nederst ser vi innmaten i basene. En liten batteribank holder liv i mikrodatamaskinen gjennom hele dagen og sørger for at basene oppdaterer den sentrale maskinen. Radiosignalene går til en microbit som er tilkoblet datamaskinen. Akkurat denne forbindelsen er installasjonens lille akilleshæl. Vi hadde en vellykket test, men egenskaper ved rommet gjør at signalet misser noen ganger. En liten svakhet, men ikke verre enn at helheten fungerer bra.

Klaus Schulze Feat. Lisa Gerrard

Dette er snadder for den som har sansen for det som vel kan karakteriseres som klassisk elektronisk musikk. Klaus Schulze døde dessverre for en liten måned siden, men hadde traktert syntetisere siden sent på 1960-tallet. I en definerende periode var han medlem av Tangerine Dream. Lisa Gerrard var sentral i Dead Can Dance siden starten av 1980-tallet. Storslagent dette:

Aquafoni – lydmiks [TEST]

Videoen nedenfor er svært langt unna det uttrykket som publikum vil oppleve når de hører, ser og interagerer med Aquafoni om noen uker. Dette er først og fremst en form for underveisdokumentasjon der alle lydsporene er mikset sammen. Det endelig uttrykket vil være en mellomting mellom videoen som jeg laget i forbindelse med teknisk test og det du hører nedenfor. 

Egentlig ikke mulig å forestille seg ... hvilket er noe av det som gjøre dette spennende, også for meg som sysler med detaljene. 

Gitt at lydene vil mikses sammen live, styrt av hvordan publikum forflytter "aquafonikere" – vesner, laget i ull, som inneholder hver sin NFC-brikke. I det en aquafoniker plasseres på en base vil en liten datamaskin, inne i basen, fange opp signalet fra brikken og deretter kommunisere med en sentral datamaskin. Sentralen vet da til enhver tid hvilke aquafonikere som er plassert hvor og lydbildet styres i henhold til dette. Dette er forsøkt illustrert i figuren, her med tre aktive lydspor i tillegg til grunnlyden.

Videoen nedenfor blir dermed et eget, avledet uttrykk. I praksis vil trolig adskillig færre lyder spilles av samtidig, og de spilles av i ulike retninger i rommet. En full stereomiks blir noe ganske annet: