'I pleaded guilty to journalism'

Julian Assange deltok i en parlamentarisk høring om hans varetektsfengsling og domfellelse - og den avkjølende effekten det har hatt på de som kjemper for menneskerettigheter. Assange talte i forkant av en full plenumsdebatt om dette temaet, i regi av Parliamentary Assembly of the Council of Europe (PACE) 2. oktober.

Dette er Assange sine første uttalelser siden han ble løslatt fra fengsel i Storbritannia for fire måneder siden. Assange sa blant annet dette til parlamentarikere: 

"I want to be totally clear. I am not free today because the system worked. I am free today because after years of incarceration I pleaded guilty to journalism. I pleaded guilty to seeking information from a source, and I pleaded guilty to informing the public what that information was."

Viktig, opprørende og skummelt:

Teknologier for fremtiden – Kunstig intelligens

Jeg skal snakke om hvordan teknologi endrer samfunnet. Tilhørerne er 10-klassinger, som trolig har mye mer erfaring med mange av disse teknologiene enn hva jeg har. Gleder meg til å høre hva de tenker, og regner med å fravike denne presentasjonen.

Utestenging av student for selvplagiat var ugyldig

Tanken er god, en skal ikke som student (eller forsker) få uttelling for samme innhold flere ganger. Konseptet selvplagiat er imidlertid ganske ullent, og når en "selvplagierer" upublisert materiale blir det enda merkeligere. Nå har Høyesterett plassert skapet.

Saken gjelder en student ved Høgskolen i Innlandet, som høsten 2021 tok ny eksamen i et emne hun tidligere hadde strøket i. I forbindelse med sensuren ble det gjennomført plagiatkontroll og det ble avdekket tekstlikhet med besvarelsen hun tidligere hadde levert. Tekstlikheten besto i at studenten hadde gjenbrukt to avsnitt fra sin tidligere besvarelse, uten at denne var oppgitt som kilde.

Studentens eksamen ble annullert, og hun ble utestengt fra høyskolen i to semestre og fratatt retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner underlagt universitets- og høyskoleloven like lenge. Felles klagenemnd stadfestet vedtaket.

Høyesterett uttaler at studenten objektivt sett handlet i strid med forskriften som den gangen gjaldt for eksamensbesvarelser. Handlingen kan likevel ikke anses som fusk fordi den skjulte gjenbruken i dette tilfellet ikke var rettsstridig.

Det sentrale siktemålet med forbudet mot skjult gjenbruk, er å forhindre at en student oppnår dobbelt uttelling for samme faginnhold. Når teksten som gjenbrukes stammer fra en underkjent eksamensbesvarelse, slår ikke begrunnelsen for forbudet til.

• Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
  
  
• Høgskolen i Innlandets nåværende retningslinjer om gjenbruk av egne tekster

Saken berører, i alle fall indirekte, forskningsetikken. Selvplagiat er imidlertid ikke det samme som plagiat: "I forskningsetisk forstand er plagiat å ta hele eller deler av andres arbeid og fremstille det som sitt eget, slik det fremgår av nasjonale forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av NENT og NESH."

Dalí: Cybernetics

Dalí: Cybernetics er en utstilling i Valencia, som viser Salvador Dalís arbeider i ulike digitale former. Det mest imponerende er en VR-opplevelse (laget i 2022), vist i rommet avbildet til høyre, laget av selskapet Layers of Reality.

Rommet avbildet til høre ser ikke særlig spennende ut, men de grafiske elementene er der kun for å orientere VR-brillene. På den måten blir det et nær perfekt samsvar mellom det fysiske rommet og det virtuelle rommet, projisert i brukernes VR-briller. Brukerne er synlige for hverandre, i form av hoder med dykkerhjelm. Dette er tilstrekkelig til at en kan interagere med andre, og ikke minst unngå fysiske kollisjoner.

Dalí ville trolig likt mye av dette. I motsetning til tanken om kunstens «aura», betraktet Dalí teknisk reproduserbarhet som en mulighet til å forlate det som var utdatert og skape kunst i samsvar med samtiden. Dalí var en av de første kunstnerne som eksperimenterte med fotografi, film, holografi og kybernetikk. Han var opptatt av datamaskiner, han eksperimenterte med grafiske representasjoner gjennom piksler, og forsøkte å forstå kybernetisk språk. 

Presentasjon - Pappelonia

Ingvard og jeg er på NordFo-konferansen i Vasa, AI Make Slöjd, og presenterer prosjektert Pappelonia.

Pappelonia ble laget sammen med studenter og elever, for Festspillene i Bergen 2024.

Sjekk forresten en svært imponerende KI-dialog omkring prosjektet.

Skremmende bra, faglig KI-dialog

Jeg har latt meg imponere av generative KI-tjenester som Chat-GPT, og diverse bilde- og videogeneratorer. Men Google NotebookLM gir meg fullstendig hakeslepp. Denne dialogen er generert av KI, der den eneste input fra min side er en link til presentasjonen av Pappelonia. "Samtalen" varer i drøye 6 minutter:

En ting er hvor naturlig dialogen flyter; i min bok er dette på høyde med svært mange podcaster og radioprogram. Jo, det er litt mye "yeah" og "great", men det er i kombinasjon med det faktiske innholdet jeg kommer til hakesleppet.

Kroppslig læring og utforskertrang

I mitt tilfelle handler dette om ulike former for fysiske instillasjoner, og sammenhenger mellom sanser, bevegelse og (lærings)omgivelser.

• Aquafoni – 2022
• Auditomosjon – 2021-2024 
• Pappenheim – 2023 

Sonic Greenhouse på Siljustøl

Vi (studentene, Johannes, Jostein og jeg) tok med oss 8 lydgartnerier til en skikkelig felttest på Siljustøl. Dermed begynner trådene å samles for alvor, med idemakere, designere, komponister og utøvere på ett brett.

Studentene lagde konkret musikk – "konkret" fordi vi jobber med lyder i form av opptak (lydsampling), og med det lydene og musikken som noe håndfast. De fysiske aspektene ved lydgartneriene er viktige, både utformingen av instrumentkassene, den fysiske plasseringen av kontrollere og hvordan disse brukes ved manipulering av lydene i sanntid.

Videoen nedenfor viser litt av opptakene i felt, deretter en rekke fremføringer inne i Sæveruds stue. Merk at vi fremdeles er på prototypestadiet, og dette er lyder som studentene skaper og fremfører live. I videoen er alt bearbeidet i lydgartneriene, med svært kort tid til forberedelser.

Gjennom ild og vann – former fra landskap

4. klasse i kunst og håndverk - Estetikk i praksis og teori - har jobbet med tradisjonell keramikk, der ilden er nøkkelen til å transformere leire til keramikk.

Da mennesker oppdaget ilden er det lett å se for seg at noen laget bål nær vann, på leirgrunn, og oppdaget at det skjer noe med leiren ved høy temperatur. Myk leire blir hard, som stein.

De synlige flammene i bålet har temperaturer opp mot 600°C. Glødende kull kan nå temperaturer på 800°C – 1100°C. Ved disse temperaturene blir leire omdannet til keramikk. Ved høyere temperaturer oppstår sintring, der partiklene i leiren smelter sammen og danner en homogen enhet. I midten av et intenst brennende bål, spesielt hvis bålet mates med store mengder luft, kan en oppnå temperaturer opp mot 1300°C.

Lydgartnerier tar form

Arbeidet med Sonic Greenhouse denne uken, begynte med at studentene i kunst og håndverk lager noen raske mockups med billige materialer. Slik at de kan få en ide om hvilke dimensjoner som kan egne seg for innkassingen. Dimensjonene henger sammen med lengder på ledninger til elektronikken, og dermed hvor en kan plassere de ulike fysiske kontrollhjulene mm

Til de først, kjappe prototypene valgte vi det rimeligste materialet vi kunne finne: tynne trefiberplater med samme tykkelse som den fineren vi skal bruke på laserkutteren. Trefiberplatene svært skjøre, men fungerer straks de er limt sammen til en kasse.

De enkle modeller i skala 1:1 hjelper med å avdekke mulige feil og misforståelser tidlig i designprosessen, og vi reduserer feil som vil koste mer og ta tid senere. Det er lite som skal til for å lage nyttige prototyper i denne fasen. Billige materialer kuttet med tapetkniv, og i de fleste tilfellene kun tapet sammen.

1x Neo

Norske 1X, medcBernt Børnich i spissen, har bygget roboter i 10 år. Nå begynner det virkelig å bli fart i sakene. Neo er en robot som selskapet bygger for hjemmemarkedet:

blogg.skolerobot.eu/2024/04/1x-neo.html

Keramikkbrenning i hagen

Fiksjon og virkelighet. Først fiksjonen: jeg ba Bing Copilot om et bilde av kreamikkbrenning på bål, deretter Lumalabs om en versjon som levende bilde. Bevegelsene av armene blir ikke spesielt bra, men flammene og lyset synes jeg blir ganske troverdig. Skyggene treffer nok ikke 100%, men illusjonen er der.

Så realitetene, hjemme i hagen med diverse stålbeholdere (reddet fra metallcontaineren på jobb). Forsøket ble gjort med steingodsleire med relativt mye chamotte – denne tror jeg. Kun lufttørket noen dager, før vi fyrte opp en grop, to stålbeholdere og en bålpanne. Størst suksess med den dypeste beholderen, fordi varmen her steg saktere i bunn. Den andre beholderen og bålpannen brant for raskt, og det meste sprakk tidlig i brenningen.

Delvis vellykket, og det er viktig å kjenne på og forstå hva som går galt. Dette blir åpenbart gjentatt, men da med større fokus på å heve temperaturen langsomt, og trolig med gods som får tørke noe lenger.

Om noen uker skal studentene får forsøke seg på det samme. Da blir nok noe råbrent, slik at risikoen for ødeleggelse reduseres.

Apropos reduksjon. Selv om temperaturen i bålene nok ikke ble skikkelig høy, fungerte det bra med reduksjonsbrenning i en metallbøtte med sagflis.

Oppdatering 3. september:
Neste runde, her med studentens arbeider i ilden, gikk enda bedre. Vi jobbet mer aktivt for å øke temperaturen langsomt, og for med det å unngå utilsiktede sprengninger. Noe brekkasje blir det, men i alt mye som kom godt gjennom prosessen.