Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg blant annet med et eksperimentelt lydprosjekt, "Auditopenta", sfæriske medier, og ikke minst Robotassistert undervisning og utvikling av skaperverksted.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

26. januar 2021

Being at home in the world

Marit Roland Paper Drawing # 30, 
Sørlandets Kunstmuseum 2019 
Foto: Lisbet Skregelid
Gert Biesta holdt innledningsforedraget under Nettverkskonferansen 2021: "Trying to be at home in the world: What we should not forget about art and education?" og spenner opp noen store spørsmål: Hva betyr det å leve et godt liv. Hva innebærer et bedre liv?

Biesta lener seg på Hannah Arendt, brukt i denne artikkelen: Reconciling ourselves to reality: Arendt, education and the challenge of being at home in the world

Biesta stiller videre spørsmål ved “Thinking strategies” versus “Making strategies” og viser til at strategier er knyttet til krigføring. Her tenker jeg for min egen del tilbake til Strategies and Tactics in Education: Influence on the Design of eLogg, en artikkel som får meg til å lure på om jeg var smartere for 15 år siden.

I mange land har utdanningsfeltet blitt innsnevret, i den forstand at tester og en form for output-tenking får større plass. Dette plasserer studentene som et form for produkt, objekter som utdanningen kan forme. Biesta er redd for en utdanning som ender som “management of objects”. De estetiske fagene kan plassere seg i en konstruktiv opposisjon til dette.

Vi bør ikke spørre hva utdanning fører til, men hva utdanning betyr – hva utdanning gjør mulig! 

“Arts” handler om vår eksistens i verden, å tre inn i verden, ta initiativ og dermed ta en plass. På den måten vil vi også oppleve motstand. Biesta peker på hvordan også materialer gir motstand. 

Hvordan kan vi plassere oss i et “mellomrom” (middle ground) der vi møter verden uten å ødelegge våre omgivelser, men samtidig søke å påvirke, Biesta plasserer estetiske opplevelser og utdanning i denne posisjonen. Dette kommer ganske nær Willhelm von Humbolt dette og hans tanker om Bildung (dannelse). Lars Løvlie siterte Humbolt i et intervju i Morgenbladet, et sitat jeg selv brukte som utgangspunkt for å definere digital dannelse – Løvlie: 

Etter introduksjonen av internett på 90-tallet, står det for meg som en nødvendig og interessant oppgave å omforme det klassiske dannelsesidealet, ut fra den selvfølgelige innsikten at vi ikke kan hoppe bukk over historien. Den som ønsker å forlate historien for å lage et helt nytt begrep om dannelse, kan aldri lykkes. Jeg tar utgangspunkt i et lite fragment om dannelsens teori av den tyske dannelsespioneren Wilhelm von Humboldt. Her sier han at danning dreier seg om "å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning". Det interessante er at han bruker en term “vekselvirkning” og ikke en romantisk organisk metafor, som for eksempel planten. På samme måte skriver den amerikanske filosofen og pedagogen John Dewey hundre år senere at det sentrale i den pedagogiske teori er "den mest komplette og frieste interaksjon mellom barnet og verden". Interaksjon er et ord som passer bra i en digital ramme.

Biesta ser utdanning er et felt der vi kan “slow down” og med det få tid til å reflektere omkring vår plassering i verden. De estetiske fagene har sin egen tid og forstyrrer der det ellers er en fare for en deterministisk tilnærming til utdanning. Handler alt dette om et spørsmål om hvordan vi forstår, hvordan vi skaper mening i våre omgivelser

Hva forsøker enhver situasjon å fortelle oss, hva betyr det for hver enkelt? Hva er så potensialet for å lære noe? 

En tidligere presentasjon over samme tema:


Hvilken nytte har de estetiske fagene? Biesta peker på at disse fagene knyttes til en rekke andre fagområder, men han er redd at en ved å fokusere ensidig på hva de estetiske fagene fagene er nyttige for så mister en av syne hvorfor fagene er viktige i seg selv. De svakest stilte fagene må alltid rettferdiggjøre seg selv. Ingen spør hvordan matematikk kan gjøre noen til en bedre musiker, ifølge Biesta. Han mener dette er feil type spørsmål. Men, jeg kan ikke dy meg: det er mange koblingen mellom matematikk og musikk: de fleste rytmer går tilbake til Euklids første algoritme, men fascinerende nok først beskrevet av Godfried Toussaint i 2005, i artikkelen "The Euclidean Algorithm Generates Traditional Musical Rhythms". Videre handler jo skalaen om en matematisk sammenheng mellom frekvenser: I en oktav har den høyeste tonen dobbelt så høy frekvens som den laveste. Forholdstallet mellom to toner med n (= 0, 1, 2, …) halvtoners intervall ved likesvevende stemming (til forskjell fra temperert stemming) er 2n/12.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket