Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i og forsker på nye, digitale medier.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske steder. For tiden jobber jeg blant annet med lydprosjektene "Auditomosjon" og "Auditopenta", sfæriske medier, og ikke minst Robotassistert undervisning og utvikling av skaperverksted.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

26. januar 2021

Økologisk oppmerksomhet gjennom kunstnerisk praksis

Helene Illeris om "Økologisk opmærksomhed gennem kunstnerisk praksis i kunst og håndverk" var det andre innledningsforedraget under Nettverkskonferansen 2021.

Mange tar til orde for at vi lever i Antropocen – Illeris peker på at en like gjerne kunne brukt begrepet Kapitalocen. Hun viser tilbake til Biestas foredrag og det han betegner som “middle ground” – spørsmålet blir om vi som mennesker er tilbakeholdne eller om vi pusher oss selv fram på bekostning av naturen.
  • Bærekraftsdidaktikk ( kritisk tilgang til samfunnsutviklingen) - Sustainability education
    - ser etter måter å løse krisen på
  • Økosofi (holistisk tilgang)
    - går tilbake til Arne Næss. Alle vesener har samme verdi, ikke minst i ontologisk forstand
  • Nymaterialisme / posthumanisme
Strøtanke: Av ulike grunner endte jeg ikke opp med å presentere noe under årets konferanse, men opprinnelig var planen å snakke om Digital materialitet, noe som raskt leder til en litt annen vri på diskusjoner omkring posthumanisme. Boken, som omsider har kommet ut av mine hender og til fagfellevurdering, avsluttes med spørsmål omkring postdigitalitet. Dette kan også trekke i to retninger: Det ene perspektivet trekker mot de som forsøker å minimere det digitale, da gjerne gjennom å komme nærmere på natur. Postdigitalitet handler imidlertid vel så mye om hvordan det digitale blir så innvevd i livene våre at det nærmest forsvinner fra vår oppmerksomhet. På lignende vis var ikke postmodernismen en fullstendig avvisning av det moderne prosjektet, men snarere en ny måte å forstå og bruke estetiske virkemidler på.

Tilbake til Illeris, som henter begrepet økologisk oppmerksomhet fra Timothy Morton - “wBeing Ecological”. Morton bruker også begrepet "Dark Ecology"

Nå er i og for seg økologi kun en begrenset del av hva som omfattes av bærekraftig utvikling, men de nye læreplanene sier dette som bærekraftig utvikling i kunst og håndverk:

I kunst og håndverk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene gjennom praktisk skapende arbeid utvikler evne til å se forbedringer i produkter og til å utforske mer bærekraftige levesett for framtiden. Kritisk undersøkelse av forbrukskultur og erfaring med bruk og gjenbruk av materialer kan gi elevene grunnlag for å gjøre etiske valg. I arbeid med teknologi, materialer og produktutvikling kan elevene øke sin bevissthet om hvilken innvirkning naturen har på mennesker, og hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet.

I diskusjonen etterpå ble det pekt på at den uthevede setningen ovenfor gjerne kunne vært snudd. Igjen et tilbakepek til Gert Biestas foredrag i går, der han var kritisk til nettopp "produkt"-fokuset i utdanning.

Verkstedene er et abstrakt rom der natur reduseres til materialer, noe som bringer meg i retning Slavoj Zizek, som også snakker om mørk økologi, etter å ha lest Morton. Zizeks peker på det implisitte premisset i økologi: at naturen er i balanse, og at dette blir forstyrret av mennesker. Det er samme fortelling som Syndefallet. Zizeks poeng er at naturen er at naturen aldri har vært i balanse, men snarere en sammenhengende rekke katastrofer der naturen består mens arter utryddes eller endres:



Det blir et tankenotat dette og jeg begynner å tenke på Alan Kay: “Normal considered harmful

"Normal is the greatest enemy with regard to creating the new. And the way of getting around this, is you have to understand normal, not as reality, but just a construct. And a way to do that, for example, is just travel to a lot of different countries – and you'll find a thousand different ways of thinking the world is real, all of which is just stories inside of people's heads. That's what we are too. Normal is just a construct – and to the extent that you can see normal as a construct inside yourself, you've freed yourself from the constraint of thinking this is the way the world is. Because it isn't. This is the way we are."


Illeris viser en rekke eksempler fra Seidlers Sensorium - Voks skoV noe hun kaller en immersiv vandreperformance.
  • Økologisk solidaritet
    – en opplevelse av stedets “fremmedhet” der en anerkjenner og gjenkjenner.
  • Økologisk intimitet
    – fysisk og sanselig sammenfletting av kropp og sted
  • Økologisk magi
    – å gi stemme ti steder og skape fortellinger og bilder
Ikke helt langs Zizeks linjer dette, men vi trenger alltid ulike perspektiver.

De dominerende praksisene i K&H defineres gjennom materialer og verkstedene. Ikke en motsetning mellom en tverrfaglig tilnærming og fagets egenart. Illeris viser til at mye av dette kommer inn i boken Bærekraftdidaktikk i kunst og håndverk. Det ble i diskusjonen stilt spørsmål ved hvordan kan vi få materialer til å bli mindre materiale og mer samarbeidspartner i verkstedet. Prosessen forut for og etter arbeidet i verkstedet kan gjerne få større plass. Verden inn i skolen og skolen ut i verden - legge større vekt på et likeverdig forhold mellom menneske og verden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket