JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

21. oktober 2024

'I pleaded guilty to journalism'

Julian Assange deltok i en parlamentarisk høring om hans varetektsfengsling og domfellelse - og den avkjølende effekten det har hatt på de som kjemper for menneskerettigheter. Assange talte i forkant av en full plenumsdebatt om dette temaet, i regi av Parliamentary Assembly of the Council of Europe (PACE) 2. oktober.

Dette er Assange sine første uttalelser siden han ble løslatt fra fengsel i Storbritannia for fire måneder siden. Assange sa blant annet dette til parlamentarikere: 

"I want to be totally clear. I am not free today because the system worked. I am free today because after years of incarceration I pleaded guilty to journalism. I pleaded guilty to seeking information from a source, and I pleaded guilty to informing the public what that information was."

Viktig, opprørende og skummelt:

20. oktober 2024

Teknologier for fremtiden – Kunstig intelligens

Jeg skal snakke om hvordan teknologi endrer samfunnet. Tilhørerne er 10-klassinger, som trolig har mye mer erfaring med mange av disse teknologiene enn hva jeg har. Gleder meg til å høre hva de tenker, og regner med å fravike denne presentasjonen.


16. oktober 2024

Utestenging av student for selvplagiat var ugyldig

Tanken er god, en skal ikke som student (eller forsker) få uttelling for samme innhold flere ganger. Konseptet selvplagiat er imidlertid ganske ullent, og når en "selvplagierer" upublisert materiale blir det enda merkeligere. Nå har Høyesterett plassert skapet.

Saken gjelder en student ved Høgskolen i Innlandet, som høsten 2021 tok ny eksamen i et emne hun tidligere hadde strøket i. I forbindelse med sensuren ble det gjennomført plagiatkontroll og det ble avdekket tekstlikhet med besvarelsen hun tidligere hadde levert. Tekstlikheten besto i at studenten hadde gjenbrukt to avsnitt fra sin tidligere besvarelse, uten at denne var oppgitt som kilde.

Studentens eksamen ble annullert, og hun ble utestengt fra høyskolen i to semestre og fratatt retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner underlagt universitets- og høyskoleloven like lenge. Felles klagenemnd stadfestet vedtaket.

Høyesterett uttaler at studenten objektivt sett handlet i strid med forskriften som den gangen gjaldt for eksamensbesvarelser. Handlingen kan likevel ikke anses som fusk fordi den skjulte gjenbruken i dette tilfellet ikke var rettsstridig.

Det sentrale siktemålet med forbudet mot skjult gjenbruk, er å forhindre at en student oppnår dobbelt uttelling for samme faginnhold. Når teksten som gjenbrukes stammer fra en underkjent eksamensbesvarelse, slår ikke begrunnelsen for forbudet til.


Saken berører, i alle fall indirekte, forskningsetikken. Selvplagiat er imidlertid ikke det samme som plagiat: "I forskningsetisk forstand er plagiat å ta hele eller deler av andres arbeid og fremstille det som sitt eget, slik det fremgår av nasjonale forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av NENT og NESH."

6. oktober 2024

Dalí: Cybernetics

Dalí: Cybernetics er en utstilling i Valencia, som viser Salvador Dalís arbeider i ulike digitale former. Det mest imponerende er en VR-opplevelse (laget i 2022), vist i rommet avbildet til høyre, laget av selskapet Layers of Reality.

Rommet avbildet til høre ser ikke særlig spennende ut, men de grafiske elementene er der kun for å orientere VR-brillene. På den måten blir det et nær perfekt samsvar mellom det fysiske rommet og det virtuelle rommet, projisert i brukernes VR-briller. Brukerne er synlige for hverandre, i form av hoder med dykkerhjelm. Dette er tilstrekkelig til at en kan interagere med andre, og ikke minst unngå fysiske kollisjoner.

Dalí ville trolig likt mye av dette. I motsetning til tanken om kunstens «aura», betraktet Dalí teknisk reproduserbarhet som en mulighet til å forlate det som var utdatert og skape kunst i samsvar med samtiden. Dalí var en av de første kunstnerne som eksperimenterte med fotografi, film, holografi og kybernetikk. Han var opptatt av datamaskiner, han eksperimenterte med grafiske representasjoner gjennom piksler, og forsøkte å forstå kybernetisk språk. 

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket