Allerede første dag snakket jeg litt om hvor lurt jeg tror det er å ha et eller flere praktisk og fysisk materielt orienterte fag, nettopp i møte med KI. Selv om digital teknologi kan automatisere og forenkle mange prosesser, også i manuelle yrker, vil de konkrete møtene med ulike materialer skape komplekse møtepunkter mellom det digitale og det analoge. I denne kompleksiteten ligger det mye rom for å jobbe fysisk i materialene. Min beskjed til studentene: det er trolig både smart og fremtidsrettet å velge kunst og håndverk! Samtidig må vi forstå hvordan teknologi påvirker de estetiske fagene.
Dagens lærerstudenter får jobb, det er det ingen tvil om, selv om deler av jobben åpenbart kommer til å se annerledes ut i fremtiden. Men hva med andre fagområder? Jeg har tidligere skrevet litt om fag som bruker språk som sine fremste verktøy, kanskje særlig programmering og journalistikk. Jeg tar stadig oftere meg selv i å støte på artikler som enten er korte, kanskje uten kilder, eller bak en betalingsmur. Denne, "KI har gjort arbeidsmarkedet vesentlig vanskeligere for unge", er et godt eksempel. Jeg er ikke abonnent og får dermed ikke lest artikkelen, men forstår at den baserer seg på en forskningsartikkel. Mange saker er som denne, bygget på kilder som hver for seg er tilgjengelige.
Jeg spør dermed Grok: "Hva er bakgrunnen for denne saken "KI har gjort arbeidsmarkedet mye vanskeligere for unge". Den finner raskt primærkilden: "Canaries in the Coal Mine? Six Facts about the Recent Employment Effects of Artificial Intelligence" og gir meg en grei sammenfatning av saken. Nå har jeg ikke lest artikkelen på Digi.no, som nok setter dette i en norsk sammenheng, blant annet ved å snakke med norske fagpersoner. Likevel, jeg er ganske godt hjulpet.
Problemet artikkelen tar opp er at KI løser stadig flere av de oppgavene som nyansatte juniorer tidligere ble satt til. Ut fra amerikanske forhold finner forskerne bak artikkelen at arbeidstakere i starten av karrieren (22–25 år) i de mest KI-eksponerte yrkene har opplevd en relativ nedgang i sysselsettingen på 13 prosent. Anekdoter fra norsk programmeringsbransje forteller det samme: det har blitt betydelig vanskeligere å får jobb som nyutdannet.
En av forfatterne bak artikkelen er forresten Erik Brynjolfsson. Jeg har tidligere anbefalt bøkene The Second Machine Age og Race Against The Machine av Brynjolfsson og Andrew McAfee.Disse bøkene forsterket min interesse for hvordan digital fabrikasjon kan berike kunst og håndverksundervisningen, og skape rom for nye, skapende praksiser.
Fagbladet Journalisten har en rekke artikler om robotjournalistikk. "Ødelegger denne nettavisa norsk journalistikk?", spør NRKbeta, med henvisning til ViaSport, som lager 350 saker om dagen ved hjelp av blant annet KI. Det er riktignok snakk om en form for sammenfatning som ligger langt unna undersøkende journalistikk, men likevel et frempek.
Så tilbake til "mine" studenter. I forrige uke hadde de litteraturseminar. Det er en utfordring å få studenter til å lese og bruke pensum aktivt, og obligatoriske seminarer er en måte å få studentene til å gå litt inn i dette. Studentene skal lese og presentere og kritiskere det de leser i plenum. Det har vært en ganske fin måte å gjøre alle studentene litt orientert om pensum, med et håp om at de vil dykke dypere i tema som fenger interesse og/eller oppleves som relevant for det de senere skal skrive på egen hånd. Nettopp "på egen hånd" er allerede endret, med KI som elefanten i rommet.
I år fikk dermed studentene denne oppgaven:
- Les gjennom teksten og noter deg det du oppfatter som sentrale faglige begreper og poenger som forfatteren forsøker å få fram. Hva er mest relevant i teksten for deg?
- Be deretter to KIer (fritt valgt – Copilot, Google Notebook LM, ChatGPT, Grok, etc) om å sammenfatte artikkelen og trekke frem hovedpoenger
- Sammenhold det KIene trekker frem med det du selv fant at var de sentrale poengene i teksten
- Lag en kort presentasjon av hvordan du gikk frem, hva du fant, problemer du støtte på, og selvsagt hva du nå vil trekke frem som viktig i den tildelte teksten
Resultatet ble heldigvis som jeg hadde håpet: studentene fant at de kan ha stor nytte av KI, men at flere KI-tjenester også hallusinerer, og introduserer faktiske feil, tullekilder og sammenblandinger.
I mitt emne skal studentene skrive en essayistisk tekst, knyttet tett til egne praktiske arbeider. Jeg er dermed ikke veldig bekymret for KI i den sammenhengen. Men jeg lurer oppriktig, når jeg sitter som sensor av masteroppgaver. Stadig oftere begynner KI å skinne i gjennom, og jeg kjenner på at jeg håper masteroppgaver kan finne en nye form – fremdeles usikker på hvilken.






Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.