Erkjennelsesinteresser

Jeg funderer på en tekst til en utstilling om kunnskapsformidling gjennom (kunstner)bøker. Samtidig har jeg friskt i minnet en diskusjon omkring sider ved posthumanismen. Jeg er generelt var for begreper som hentes fra et vitenskapelig felt og brukes metaforisk på et annet – f eks ved å bruke begreper fra kvantefysikken metaforisk – det kan bli veldig komplisert.

Det leder meg til erkjennelsesinteresser. Dette handler om interessen for kunnskapen man produserer. Konseptet ble lansert av Jürgen Habermas basert på en innsikt om at det ikke finnes kunnskapsproduksjon som ikke er basert på en eller annen form for interesse. 

Erkjennelsesinteresser er forestillinger som ofte er innebygd i dominerende former for kunnskap/teknologi, og som dermed er ganske beskyttet mot kritikk. En oppmerksomhet (f eks i form av diskursanalyse) mot slike interesser kan derfor være nyttig i møte med forestillinger objektiv eller nøytral vitenskap (jf f eks Latour, Science in action). 

I Erkenntnis und Interesse  skiller Habermas skiller mellom tre typer erkjennelsesinteresser:

1. Teknisk interesse
   styrer forskning som tar sikte på å forbedre vår kontroll over naturen og/eller samfunnet. Mye av forskningen innen naturvitenskapene passer inn i denne beskrivelsen.
   
   
2. Hermeneutisk- / forståelsesinteresse
   sikter mot en dypere forståelse fenomener, uten særlig vekt på "nytten"fra et teknisk / økonomisk ståsted. Mye av forskningen innen humaniora passer inn her.
   
   
3. Emansipatorisk- /frigjørende interesse
   interessert i motvirke undertrykkelse og urettferdighet. Dette kan være ved å avdekke maktforholdene i samfunnet, eller endringer av praksiser. Slik forskning har alltid en politisk komponent i en eller annen forstand. 

For Habermas er alle tre interessene like «vitenskapelige», og sammen danner en helhet. Enkelte fag og tradisjoner har sterkere vektlegging av noen interesser, men preges likevel av alle. 

En kan argumentere for at skillene mellom erkjennelsesinteresser har blitt vanskeligere å trekke. ikke minst fordi dominerende «ideologiske makter» og/eller strukturer forstår hvordan de skal bruke "frigjørende" analyser og aktiviteter til fordel for den nødvendige fornyelsen og reproduksjonen av sin maktbase. Det er alltid nyttig å spørre hvem som har en interesse i en gitt kunnskapsproduksjon – Cui bono?. 

Illustrasjon ovenfor basert på figur laget av Dag Svanæs

Utvalget om KI i høyere utdanning – foreløpige vurderinger

Et sammendrag av sammendraget av notatet fra Utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning, oversendt Kunnskapsdepartementet den 16. desember 2025:

Utviklingen av kunstig intelligens (KI) utfordrer læringsinnholdet i bredden av studietilbud, samtidig som vi ikke har et kunnskapsgrunnlag som lar oss foregripe endringene som kommer. 

KI gir flere muligheter og utfordringer for hvordan vi lærer. De fremste fordelene ligger i å kunne få individuelle tilbakemeldinger og tilpassede forklaringer i en helt ny skala, at studenter lettere kan utforme individuelle og kollektive læringsprosesser og at KI kan styrke simuleringsbasert ferdighetstrening. De største utfordringene dreier seg om at studenter risikerer å overlate for mye til generativ KI. 

Universitetene og høyskolene skal sertifisere studentenes kompetanse. Denne funksjonen blir grunnleggende utfordret av KI. Universiteter og høyskoler anbefales å gjøre større bruk av kontrollerte eksamensformer og å kombinere ikke-kontrollerte eksamener med en kontrollert eksamensdel. Utvalget fraråder bruk av verktøy for KI-deteksjon som støtte til sensur og fuskesaksbehandling. 

KI-systemer basert på store språkmodeller har et potensial for å gi pålitelig og effektiv gjennomføring av både sensur og karakterbegrunnelse. Å bruke KI-systemer til disse formålene bærer også med seg risikoer, blant annet knyttet til etterprøvbarhet og videreføring av skjevheter. Sensur har generelt større betydning for studenter enn karakterbegrunnelse, og krever dermed større varsomhet. 

Utvalget vurderer at fagmiljøene og den enkelte faglig ansatte har et ansvar for å utvikle sin fagspesifikke og utdanningsfaglige KI-kompetanse; at universiteter og høyskoler har et ansvar for å gi sine ansatte tilbud for å utvikle sin utdanningsfaglige kompetanse, å sørge for å ha forvaltningsrelevant KI-kompetanse, og å samarbeide med andre institusjoner om kompetanseutvikling; og at sentrale myndigheter bør støtte institusjonenes arbeid ved å skape plattformer for kunnskapsdeling og samarbeid.

Kortfilm med KI

Jeg var begeistret for Googles Veo for en tid tilbake. Nå har jeg fått testet funksjonaliteten for å utvide klipp slik at en kan lage et lengre forløp med utgangspunkt i et stillbilde eller et kort klipp. Jeg beholdt noen litt rare scener, og med det en 43 sekunders kortfilm: