JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

1. april 2005

28.4.05

Juksemakere

I fjor skrev Studvest at "Kvalitetsreformen har økt volumet av innleverte oppgaver i løpet av semesteret betraktelig. Sannsyneligheten for at studenter ikke skriver sine egne oppgaver har trolig også økt." Dette var bakgrunnen for at UiB tok i bruk tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus.

Nå kan Studvest fortelle at "1 av 4200 oppgaver var juks". Noen vil sikkert hevde at juksingen kunne vært langt større dersom studentene ikke visste at de ble kontrollert, mens andre vil hevde at dette nærmer seg det parodiske.

Det problematiske med denne formen for kontroll er at indikerer begynnelsen på en utvikling som reduserer faglæreres ansvar for å gjøre kvalitative vurderinger, ikke minst knyttet til bedre oppgaveformulering. Det forteller også noe om at de målsetningene som Kvalitetsreformen kommer med knyttet til bedre tilbakemelding forsvinner i et teknisk kontrollregime hvor automatisk kontroll og automatiske tester peker i retning av en delvis automatisk vurdering (vær gjerne litt ordblind og les automatisk=summarisk).

En kan jo spørre seg hvem som til slutt fremstår som de største juksemakerne. En kvart promille av studentene, eller faglærere/sensorer :-)

Besøkstall


Ser fra tid til annen på statistikken for infodesign.no. Hver gang slår det meg at jeg lurer på hvordan den så ut for mer enn ett år siden. Når jeg lurer på det neste gang skal jeg kikke etter denne posten. 

Oppdatering 25.10.06:
Noe er rart her, men slik ser det ut per dags dato:


26.4.05

Mangel på demokrati i Bergen?

Hmm, hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle komme til å skrive om lokalpolitikk, men nå har også den dagen kommet.

Grunnen er at jeg er bekymret på egne vegne (huset mitt skimtes til venstre på skissen til høyre - blokken er heldigvis ikke bygd ennå), men også fordi byen jeg bor i (Bergen) ser ut til å bli styrt på en måte som ikke alltid kan kalles demokratisk. Dette er en lang historie, kortversjonen er som følger:

Etter en lang debatt, og en klagesak som gikk helt til Miljøverndepartementet, ble området Storetveitåsenregulert som friområde i 1997. I 2003 vedtok bystyret å innløse området, noe som ville kostet drøyt 350.000,- kroner. Problemene begynner i det vi får et nytt byråd, med en byrådsleder som snakker best med næringsinteresser i Oslo, fremfor beboere i Bergen. Byrådsleder Monica Mæland ender opp med åparkere hele innløsningsprosessen, etter å ha snakket med representanter for Wilhelmsen-familien, som er eierne bak Linstow eiendom.

Mælands opptreden er i beste fall tvilsom. Det som virkelig bekymrer meg er hvordan samvirket mellom politikk og næringsliv synes å fungere. Wilhelmsen-familien, som eier friområdet som trues av utbygging, er blant de desidert rikeste i Norge, og fortrekker å holde en lav profil. Likevel synes jeg det grenser til ren arroganse når de konsekvent lar være å forholde se til skriftlige hevendelser, uten en gang å gi et formelt svar. I stedet benytter Wilhelmsen innleide folk i Bergen, som i sin tur møter politikere og embedsverk i det stille.

Forhåpentligvis får vi et bevis på at systemet fungerer når politikere og presse tar saken. Likefullt gir det grunn til bekymring når en vet at det må jobbes mye med en slik sak fra velforeningen o a. Det er ikke alltid like enkelt å organisere, noe som i mange tilfeller gir kommersielle interessenter klare fortrinn. De leier inn arkitekter og advokater, og kan betale embedsverket for å behandle private forslag, som kanskje sendes ut midt i sommerferien. Mange mener at lokaldemakratiet lider.
Oppdatering 04.05.05: En litt annen sak, men ikke desto mindre kan du bidra til et skritt i riktig retning ved å signere oppropet som tar til orde for at kommunen skal oppfylle sin informasjonsplikt i utbyggingssaker.
Oppdatering 12.08.05:Diskusjonen om Mælands "demokratiske sinnelag", eller mangel på sådan, går videre.

21.4.05

LMS versus personlig publisering

Den litt tabloide overskriften skjuler artikkelen Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre som jeg har jobbet med en god stund. Deler av konklusjonen ble presentert på en ITU-workshop (tema digital kompetanse) i går.

Lang artikkel dette, men jeg har forsøkt å diskutere egenskaper ved forskjellige løsninger på en grundig, og forhåpentligvis systematisk måte. Utgangspunktet er en utvidelse av Bordewijks og Kaams kommunikajsonsmodell. Denne typologien klassifierer ulike medier etter hvilke kommuikative relasjoner som etableres mellom produsenter og konsumenter av informasjon. Dette fremfor å legge vekt på medienes tekniske karakteristika, pedagogiske egenskaper, sjangere og innhold. Modellen søker svar på to grunnleggende spørsmål: Hvem kontrollerer produksjonen av informasjon, og hvem kontrollerer distribusjonen

Utvidelen består i å erkjenne at produksjon kan skje gjennom en kollektiv prosess, samt at distribusjonen kan være kollektivt "kontrollert". Dette har særlig betydning for den videre diskusjonen av IKT i læringssammenheng, ikke minst for å kunne fange opp sosikonstruktuvistiske aspekter ved kommunikasjonen. Jeg ender dermed opp med denne modellen:

Informasjon produsert sentraltInformasjon produsert av brukerne som enkeltpersonerInformasjon produsert av brukerne som kollektiv
Distribusjon kontrollert sentralt1a. Transmisjon1b. Registrering1c. Kommentering 
Distribusjon kontrollert av brukerne som enkeltpersoner2a. Konsultasjon2b. Dialog2c. Kollaborasjon
Distribusjon "kontrollert" av brukerne som kollektiv3a. Syndikering3b. Deling3c.  Emergens 

Håpet er at dette kan være et nyttig utgangspunkt for en terminologi som kan bygge bro mellom pedagogikk og teksnisk utvikling. En slik terminologi synes å mangle i dag, neo som gjør at det blir problematisk å snakke presist om hvilke egenskaper en ønsker av en bestemt kommunikasjonsløsning. I læringsssammenheng er dette spesielt problematisk.

De enkelte kommunikasjonsmøsntrene presenteres i detalj og diskuteres i forhold til LMSer, personlige publiseringsløsninger og en prototype til en digital læringsomgivelse kalt eLogg. Et forsøk på å illustere forskjellene ender opp slik:

I et digitalt dannelses- / kompetanse-perspektiv er det særlig interessant å se hvordan forholdet mellom teknikk og kultur er forskjellig for de ulike kommunikasjonsmønstrene. Her sakser jeg litt fra konklusjonen.

Opp mot venstre i modellen ligger kommunikasjonsmønstre som jeg argumenterer for at dominerer dagens bruk av IKT i undervisningen. I stor grad kan disse kommunikasjonsmønstrene knyttes til ferdigheter. Ferdigheter er relativt enkle å forholde seg til, de kan endres relativt raskt, de kan ofte måles og formidlingen kan påvirkes direkte ved hjelp av tekniske hjelpemidler.

Langt på vei mener vi at de tekniske løsninger slik de finnes i de mest brukte LMSer, først og fremst støtter opp om undervisningsformer som befinner seg i denne delen av modellen. Samtidig ser vi at mye av den IKT-medierte kommunikasjonen som skjer utenfor det vi tradisjonelt oppfatter som undervisning har karakteristika som i større grad befinner seg nederst til høyre i modellen. Dette er kommunikasjonsmønstre som nok avhenger av samspillet mellom tekniske løsninger og kulturelle bruksmåter, men de kulturelle aspektene synes å ha mye større betydning. Fordi kultur endres langsomt, vil de kulturelle implikasjoner av tekniske nyvinninger først kommer til uttrykk lang tid etterpå. Derfor er det så viktig med teknologi som bygger på kulturelle ideer som vi ønsker skal komme undervisningen til gode en gang i fremtiden.

Dersom vi ønsker et utdanningssystem som tar konsekvensen av et sosiokulturelt læringssyn, bør vi forsøke å innføre systemer som trekker i retning av de kommunikasjonsmønstrene ned og mot høyre i kommunikasjonsmodellen. Det krever imidlertid en pragmatisk tilnærming, ettersom det er en åpenbar konflikt mellom disse kommunikasjonsmønstrenes egenskaper og dominerende lærings- og undervisningskultur. Konflikten eksisterer på de aller fleste nivå i samfunnet, ikke bare i skolen.

Jeg avsluttet innlegget på workshopen med følgende oppfordring: Praktiser de formene for kommunikasjon som du mener elevene bør kunne forholde seg til. et konkret sted å begynne er å bidra til å skrive om "digital dannelse" i det norske Wikipedia. Et døgn etter har det ikke skjedd så mye, men en kan jo håpe .....

19.4.05

Endringer i åndsverkloven

EFN støtter Gisle Hannemyr, som har levert et innspill til Kulturkomiteen på Stortinget. Innspillet foreslår og begrunner et tillegg til paragraf 53 a i KKDs forslag til ny Åndsverklov (Ot.prp. 46), dvs. paragrafen om rettslig vern av "effektive tekniske beskyttelsessystemer" eller DRM-kontrollteknologi.

Podcasting fra NRK

Podcasting baserer seg på at brukerne laster ned "radiosendinger" til sine MP3-spillere, for så å høre på dem når de selv vil, og så mange ganger de har lyst til.

NRK har ikke markedsført lanseringen, men på NRKs debattforum er man tydeligvis ute etter betatestere til en tjeneste som er på trappene.

I korthet laster du ned et lite program (feks ipodder). Installerer, klikk add feed, og lim inn denne lenken: http://feeds.feedburner.com/UntouchedBeta

Du kan lese mer om Podcasting i Wikipedia.

15.4.05

Kosmorama

Filmfestivalen Kosmorama er i full gang i Trondheim. Nettsidene oppdateres hyppig, og er vel verd å titte innom.

Jeg sitter i Bergen og ergrer meg over at jeg ikke kom meg avgårde. En slags trøst er Student-TVens dekning av festivalen.

Ja, ja, mager trøst, men dog...

6.4.05

Kunstige øyne, 20 år etter

"He realized that the glasses were surgically inset, sealing her sockets. The silver lenses seemed to grow from smooth pale skin above her cheekbones, framed by dark hair cut in a rough shag." Fra William Gibsons Neuromancer, 1984

Nå ser det ut til at Molly endelig kan få video-implantatene sine i virkeligheten også.

5.4.05

O la, la

Larry Page og Google sprer det glade budskap. På en pressekonferanse sier Page "In the next few days, we're actually going to start taking video submissions from people, and we're not quite sure what we're going to get, but we decided we'd try this experiment". Her kommer med andre ord videreføringen av Google video, som vel ennå ikke har kommet ut av beta-fasen.

Dersom dette implementeres i Blogger - noe som vel ville vært naturlig - er nok tiden kommet til å oppdatere videoblogg-tutorialen som jeg og Svein skrev for en tid tilbake. Skjønt, mye tyder vel på at den må oppdateres uansett.

Virkelig spennende hadde det blitt dersom Google legger seg på en linje der de legger til rette for deling, ikke bare rent teknisk, men også når det gjelder lisensbetingelser. Internet Archive og Ourmedia.org kan jo tjene til inspirasjon.

Jepp, jer er spent på hvordan Google kommer til å gjennomføre dette.
Til toppen

1. mars 2005

31.3.05

1905 - 2005


 Synes dette er en spennende form for "fotografi". Originalen til venstre viser en statue Christian Michelsen som står ved Gamlehaugen i Bergen. Til høyre er et bilde som er satt sammen av en mengde bilder, der alle er tatt fra eksakt samme posisjon, men på forskjellige tidspunkt på døgnet og ved ulike årstider.

Mosaikkbildet er egentlig adskillig større, men det egner seg ikke særlig godt for visning på nett. Et bra prosjekt hadde vært å skrive det ut i kjempeformat slik de gjør med Rom for kunst på Jernbanetorget i Oslo og sette bildet på Bergen rådhus el. :-)

Sjef

Dette forteller det meste om hvor mye en uentusiastik sjef kan forpurre, eller - mer positivt - hvor viktig det er med god ledelse:

To måneder etter at Per Arne Skogstad måtte gå fra Luftfartstilsynet, får hans etterfølger uhemmet skryt av nord-norske politikere. Plutselig er Luftfartstilsynet i Bodø blitt blant Norges mest populære arbeidsplasser.

16.3.05

Kultur for deling

I forbindelse med Program for digital kompetanse 2004-2008 har UFD nylig vedtatt en samlet portal strategi for utdanningssektoren 2004 -2008, sammenfattet i rapporten "Kultur for deling".

Strategiens hovedformål er å legge til rette for økt gjenbruk og deling av nettbaserte tjenester og innhold rettet mot utdanningssektoren. Dette mener man vil bidra til større brukervennlighet, bedre ressursutnyttelse og bedre arbeidsdeling.

Et sentralt punkt i rapporten er utvikling av en felles ontologi og emnekartbasert indeks for dermed å redusere behovet for en fysisk felles lagringsplass. På eStandard .no illustreres fremdriften slik:



I et av vedleggene vises det til at flere påpekte at arbeidet med "implementering av emnekart er et betydelig arbeid som ikke må undervurderes". I den forbindelse ble det presisert at "forslaget fra gruppen ikke betyr at alle nettstedene skal implementere felles emnekart, men at det skal bygges opp en emnekartbasert delingstjeneste/indekstjeneste som gjør deling mulig uavhengig om alle portalene har emnekart i bunnen. Emnekart for alle nettsteder er imidlertid det optimale målet".

Dette høres i utgangspunktet fornuftig ut, men jeg føler meg litt usikker på om helheten henger sammen. Man ønsker nemlig "ikke å styre hvilke målgrupper de ulike nettstedene skal betjene". Riktignok sier man at det bør "utvikles en sterkere samlet bevissthet om målgrupper for statlige nettsteder i utdanningssektoren", men altså ikke noe helthetlig grep med hensyn til å fordele innsatsen mot ulike målgrupper.

Spørsmålet blir da om man ikke uansett ender opp med å måtte gjøre manuelle valg i det man skal avgjøre hvorvidt en gitt innholdressurs skal gjøre tilgjengelig på en bestemt portal eller ikke. Gitt at målgrupper ikke er definert sentralt blir det i alle fall vanskelig å automatisere detet. Dersom det er riktig tenkt synes det som om betydningen av emnekart i denne forbindelsen mindre viktig. Jeg ser derimot to konkrete gjenfinningsstrategier som begge burde kunne løses relativt enkelt: (1) Finne innholdsressurser med et gitt faglig innhold. Her har jeg en misstanke om at en gjennomført søketjeneste kan være vel så effektiv som et navigasjonssystem der lenkene er generert ut fra et emnekart. (2) Få vite om når det kommer noe nytt innen oppgitte fagområder. Burde være mulig å håndtere på en temmelig enkelt måte ved implementering av enkle standarder som RSS eller Atom.

Er litt redd for at 6 millioner til utvikling først og fremst kommer til å gjøre noen konsulenter fete. Utdanning.no, som vel er den største interessenten oppe i dette, er ikke noe skoleeksempel :-) i så måte.

Videre er det merkelig at rapporten i liten grad diskuterer begrepet "delingkultur". Med begrepet delingskultur forutsetter man :
- at nettstedene legger til rette for gjenbruk og deling
- at man forsøker å unngå dobbeltarbeid
- at funksjoner og innhold kan lagres og vedlikeholdes ett sted og brukes flere steder
- at man tilstreber samlede løsninger som gir komplett informasjon

Bortsett fra punktet om dobbeltarbeid er alt sammen rene tekniske tilnærminger til deling. Delingskultur diskuteres riktignok i forbindelse medStrategier for digitale læringsressurser, i forslaget til strategi for grunnopplæringen der man differensierer mellom brukerproduksjon, produksjon i prosjekter og kommersiell produksjon, samtidig som man reiser problemstillingene knyttet til kvalitetssikring. I enda større grad utrykkes dette i strategien for høyere utdanning, der de lærendes behov for å kunne endre læringsobjekter trekkes frem som en vesentlig forutsetning for å kunnne ta ansvar for egen læriing.

Langt lerret å bleke dette...
Oppdatering 17.03.05: Bør nok tilføye at delingskultur diskuteres i rapporten "Enklere tilgang til digitale ressurser". Her diskuteres blant annet lisensregimer som kan være mer tilpasset deling enn de bestemmelsene som finnes i dagens Åndsverkslov.

Moro med Flickr



Sjekk denne tjenesten.

Fotballblogg

Dagbladet begynner med Fotballblogg. Fire journalister står for postingene, men åpner altså for kommentarer fra leserne. En sikker suksess.

12.3.05

Studentprosjekt om weblogger

Multimediastudentene ved Mediehøgskolen Gimlekollen har gjennomførst et prosjekt om norske weblogger. Her er en introduksjon til blogger generelt, men også en analyse med utgangspunkt i 40 norske blogger. De har også gjort et intervju med Finn Bostad.

11.3.05

Betong mellom ørene?

Dette er temmelig "off-topic" i forhold til hva denne bloggen vanligvis handler om, men som frafallen bygningsingeniør og allment arkitekturinteressert kan jeg ikke la være. Over en helside i Bergens Tidende formidler Mur og betongbransjen i Norge følgende budskap: "Gjennom århundrer er norske byer blitt hjemsøkt av branner. Mange av dem med store materielle ødeleggelser og tap av menneskeliv." Videre går det meste i temmelig tendensiøs argumentasjon der man ender opp med å konkludere med at det er best å ikke ta noen sjanser, dvs "bygg med betong".

Trolig er dette ment som et direkte angrep på noe av det mest spennende som skjer på bygningsfrontennår det gjelder materialbruk på lang tid, nemlig bruken av massivtre. Det fremste prosjektet i øyeblikket erStrandveien 37 i Trondheim, et spennende bygg på flere måter. Byggemåten benytter miljøvennlige materialer som vi har mye av i Norge, den er kostnadseffektiv, og ivaretar brannsikkerheten på en utmerket  måte.

Landbruksminister Sponheim får forresten også passet sitt påskrevet i annonsen, trolig fordihan ser potensialet, og underbygger dette med en rapport fra BI Senter for verdiskaping. Her anslås det et markedspotensiale på nær 4 milliarder kroner for økt trebruk i byer og større offentlige bygg. Sponheim viste også til en MMI-undersøkelse som viser at folk gjennomgående har positive holdningher til tre.

Tre er et levende materiale, betong derimot...   
Og nei, jeg hadde ikke særlig sans for betong på ingeniørhøgskolen heller. Kanskje dette er gammelt gruff som kommer til overflaten :-)
31.03.05: Nå flytter folk inn i den nevnte treblokka i Trondheim.

8.3.05

Lenker til andres materiale på WWW

BT.no har et intervju med Knut Martin Tande som nettopp har levert en doktoravhandling der han forsøker å trekke opp grensene for hva som er lovlig og ulovlig lenking på nettet:

- Det er klart at mye av den eksterne lenkingen på nettet er ønskelig, både for den som har skapt åndsverket og for brukeren av nettet. Problemene oppstår når lenkingen er av en slik art at den som har opphavsretten mister råderetten over stoffet sitt, sier Tande til bt.no. 

Merket meg at sitatretten ikke er nevnt i BT-intervjuet, men jeg antar Tande har behandlet det i full bredde i avhandlingen.

I presentasjonen av avhandlingen sies det litt mer om hva dette handler om :

Et hovedformål med fremstillingen er å klarlegge hva som nærmere ligger i rådighetsbegrepet i åvl. § 2, for deretter å ta stilling til hvilke former for ekstern lenking som krenker denne rådigheten. Det skilles mellom manuelt etablerte lenker, lenker som etableres ved automatiserte prosesser og lenker som er resultatet av anvendelse av søkemotorer på WWW. Det skilles også mellom lenker til web-sider og lenker til enkeltfiler med musikk, film o.l.
/../
Et grunnleggende synspunkt i avhandlingen er at lenker representerer den grunnleggende struktureringen og presentasjonen av rettighetshaverens materiale på WWW. Tilfeller av ekstern lenking som i for stor grad griper inn i rettighetshaverens egen rådighet over materialet bør derfor ikke tillates. På den annen side er det mange tilfeller av ekstern lenking som ikke representerer en stor grad inngripen i rettighetshaverens rådighet, og som samtidig er av sentral betydning for WWW. Slik lenking bør være tillatt.


Skulle gjerne sett avhandlingen på nettet slik at jeg kunne legge ut en lenke til den :-)

2.3.05

Ostepost

Trøste meg, jeg ender gjerne opp med å forsøke å mene noe om mye rart, denne gangen ost. Grunnen er selvsagt at det er et skole-eksempel på (det mer eller mindre frivillige) samspillet/samrøret mellom presse, informasjonsrådgivere, finans og politikk.

I forrige uke skrev Aftenposten at Tine-skandalen var en varslet krise. Bagrunnen var at PR-konsulent Kristin Moe og Synnøve Finden-sjef Dag Swanstrøm fortalte stortingspolitiker Inge Ryan (SV) at en skandale ville ramme Tine. At det i etterkant skumles med at det er lekket informasjon fra regjeringshold gjør ikke saken mindre pikant.

Det er jo langt fra noe nytt dette, at PR-rådgivere plasserer informasjon for å sikre økonomisk gevinst for sine oppdragsgivere. I dette tilfelle kan det hele synes svært så vellykket, men en sitter likevel igjen med en uggen følelse av å ha blitt lurt. Noen ler trolig hele veien til børsen.

Når Synnøve Finden plutselig øker salget dramatisk kan en jo spørre seg om det er norske, eller baltiske Synnøve som leverer varene: "Så billig er produksjonen i Baltikum at også deler av Synnøve Findens eget merke produseres i Estland. Det transporteres til fabrikken i Alvdal, der det påføres etiketter før det selges i Norge, eller kjøres tilbake til Estland for salg der." Tine er i alle fall spurt om de kan levere melk til meieriet i Estland, et spørsmål selskapet har møtt med et tilbud om lisensproduksjon.
Bra smørje dette her. Norsk melk kan ende opp som parmesanost i Estland, sendes til Italia, modnes, og ender som "italiensk" ost, tilbake i Norge.

Tine er ikke bra, Synnøve Finden er ikke bra, men jeg holder med Lars, og sier at om ikke annet så er norske bønder er bra. Det er i det minste et ståsted.
Oppdatering 06.04.05: DN.no har en bra oversikt over denne saken, dersom du skulle være interessert i å gå mer i dybden.
Til toppen

1. februar 2005

22.2.05

men hva med neste jul?

Kulturministeren har skjønt noe: "- Sønnen min fikk en iPod av meg til jul. Jeg ville selvfølgelig ikke kjøpt den dersom jeg trodde han ikke kunne få bruke den", sier hun. Vel og bra, vi får utøve den markedsmakten vi har. Problemet er bare at dette favner så mye videre enn den problemtillingen som alle ser ut til å diskutere, nemlig kopiering fra kopi-beskyttede CDer til privat bruk. Kopisperrer på audio-CDer er neppe hovedproblemet all den stund de fleste er enige om at CDer er et distribusjonsmedium på retrett. Dermed blir heller ikke Jon Bings lignelserom hva det er rimelig å forvente med hensyn til CDers kopierbarhet særlig relevante.

De kommende endringene i Åndsverksloven må ta høyde for at meste av musikk og video trolig kommer til å bli distribuert på forskjellige måter via nett (internett, digitale kringkastingsnett, satellitt), og lagret på disk eller flashminne. I den situasjonen vil mediefilenes kopierbarthet bli mer kritisk en noensinne. Det er mye som tyder på at dette ikke bærer godt avsted, sett fra et forbrukersynspunkt. Benytter man nettbaserte tjenester som iTunes, Microsoft Music Store ol kommer allerede DRM ("Digital Rights management") med som en nisse på lasset, og skaper potensielle problemer hver eneste gang du flytter på filer eller bytter hardware.

Med et digitalt fjernsynsnett kan vi kanskje begynne å forberede oss på følgende scenario: Du står fritt til å se på sendingene, men i det du ønsker å ta opp et program sørger kombinasjonen av DRM i videosignalet og hardware i videorecorderen din for at opptaket bare kan lagres i 5 dager eller sees to ganger, eller lignende. De som leverer informasjonen vil etter det nye lovforslaget kunne stå fritt til å diktere betingelsene. Som forbrukere står vi i fare for å bli tatt fra grunnleggende rettigheter knyttet til privat kopiering i en knipetangsmanøver der vi skvises mellom lovverk og kommende tekniske løsninger.

16.2.05

Operasjon Skoleverk

Digi.no gjør seg (som vanlig) til talerør før noen som har noe å selge. Denne gangen er det Datakortet som utvider forretningsområdet når de sammen med Dataforeningen arrangerer Operasjon Skoleverk 2005. Nesten 2000 elever på 9. trinn deltok, blant annet i en test av generell IT-kompetanse. Etter dette fyrer man av følgende bredside: "1.470 av elevene fullførte eBorger-testen. Testen avslørte betydelig kunnskapshull i elementær bruk av data. Hele 25 prosent av elevene klarte ikke testen, som avdekker at de ikke behersker den «femte basiskunnskap» i skoleverket. "

Det høres jo ikke så bra ut, men hva er det egentlig de forsøker å finne ut? "I eborger-testen skal man beherske elementær bruk av e-post, Internett, filbehandling og tekstbehandling", sies det. Og videre: "? Vi erfarer at mange ungdom er flink til å laste ned programmer og dyktige på dataspill, men mangler ferdigheter innen analytisk og strukturert databehandling som kreves i jobbsammenheng", og "? Det er viktig for det norske samfunn at alle håndterer data. Skal moderniseringsminister Meyer få full uttelling for sin borgeportal, er det en katastrofe hvis 30 til 40 prosent av nordmenn ikke kan nok data", sier direktøren i Datakortet AS.
Ingen kan vel si seg uenig i det, men jeg er ikke sikker på at Operasjon Skoleverk er den rette til å fortelle oss hva som som faktisk er ståa. Til det har de litt for store egenintereser i dette.

Min tilnærming blir stort sett basert på pivate erfaringer, men mitt inntrykk er at ungdom er svært så kompetente når det gjelder bruk av data til formål som interesserer dem og har opplevd nytte av. 9. klassingen bruker neppe særlig mange av de funksjonene som "kreves i jobbsammenheng", hun skriver f eks nesten aldri epost, hun bruker IM. Så vidt jeg kan se har ikke 9. særlig store problemer med å finne ut av funksjonene i Word heller, straks hun har behov for det. Filhåndtering finner hun også raskt ut av, i det øyeblikket MP3-filene skal overføres :-)

De mener det nok godt, men Operasjon Skoleverk ser ut til å legge opp til en svært verktøysorientert defininsjon av "digital kompetanse". La oss endelig håpe at ikke en slik tankegang vinner gehør i departementet, og at neste års nasjonale prøver også skal teste "datakompetanse"...

11.2.05

Forslag til ny åndsverklov

I det nye forslaget til endring av Åndsverkloven legger departementet vekt på å videreføre adgangen til å kopiere til privat bruk, men det foreslås visse begrensninger fordi digital teknologi gjør åndsverk langt mer sårbare for utstrakt kopiering uten kvalitetsforringelse. Det vil fortsatt være slik at andre kan kopiere for deg til din private bruk, men når det gjelder film og musikk vil det bare være familie og vennekretsen som kan bistå med slik kopiering. Det foreslås et særskilt vern mot omgåelse av kopisperrer rettighetshaverne benytter for å beskytte sine verk. Dette er mer problametisk. Departementet har riktignok gjort noen endringer i forhold til det opprinnelige forsalget. Nå foreslår man at det skal være forbudt å omgå kopisperrer, men ikke hvis de hindrer privat brukers avspilling på relevant avspillingsutstyr. Det merjkelige er derfor at foreslås et forbud mot omsetning mv. av omgåelsesverktøy. Så spørs det hva man faktisk legger i "omsetning". Det vil jo unektelig bli litt problematisk å omgå en kopisperre som hindrer privat bruk dersom det ikke er lovlig å anskaffe programvare som gjør dette mulig. Et stort problem gjenstår trolig i og med at fildeling av filmer og musikk er en så etablert praksis at man med den nye loven risikerer å gjøre hele den oppvoksende generasjon til lovbrytere. De som lever av kommersiell omsetning av film og musikk gjør det bedre enn noensinne, og lovverket er ikke nok til å motivere til å la være å laste ned musikk. Dermed risikrer vi at åndsverkloven ender opp som en lov som få i realiteten respekterer, noe som gir grunn til bekymring. Opphavsretten skal verne opphavsmenn, mens det finnes mange argumenter for at man nå innfører en lovbeskyttelse som først og fremst tjener mellomleddene som i seg selv ikke bidrar særlig til produksjon av nye åndsverk.
Når departementet skal forsøke å forklare hva forslaget betyr i praksis blir det hele ganske morsomt : "Opphavsrettsreglene vil fremdeles ikke være til hinder for at privatpersoner, når de surfer på nettet, lytter til musikk, titter på filmsnutter etc. som der er lagt ut. Dette gjelder også om musikken eller filmen er lagt ut ulovlig. Det er først når en laster ned materiale en vet er lagt ut ulovlig en selv gjør noe som er ulovlig, ikke når en bare lytter til eller ser på materialet." Ligger det her et implisitt forbud mot direkte og progressiv nedlasting? Kan nesten se ut som om departementet forutsetter at alle mediefiler på nettet konsumeres via streaming... Uffda, det blir verre: "Det vil ikke være adgang til å omgå en kopisperre for å kopiere til privat bruk. Omgåelse er bare lov om det er nødvendig for privat avspilling på relevant utstyr. I den grad det er nødvendig å kopiere platen for å få spilt den av, f.eks. i bilstereoen, vil også det være tillatt." Sikkerhetskopier skal med andre ord ikke være tillatt dersom det er brukt noen form for DRM, selv innenfor privatsfæren. Det er mildt sagt problematisk og opplagt bidra til mindre aksept for loven.
14.02.05: Problemene med den delen av forslaget som vedrører DRM diskuteres på en ryddig måte i denne pressemeldingen fra EFN, under tittelen "Omfattende rettighetstyveri fra landets borgere".

10.2.05

Stillhet og (eller om) opphavsrett

Nei dette handler ikke om at ingen av toneangivende avisene ikke griper saken om TONO og nettradio, dog en variant av samme sak. Håkon Styris viser til John Cages 4'33" i kommentar til en post om TONO og kravet om kompenasjon for lenker.

Dette fikk meg til å tenke på en sak som verserte for noen år tilbake, og ganske riktig, NRK skrev om "Hvem eier stillhet?", som den gang ble presentert som en pussig strid mellom en 50 år gammel stillhet og ny versjon av samme stillhet. Den konkrete saken endte visstnok med forlik der Mike Batt måtte punge ut for "A Minute's Silence".

Det blir jo å trekke det et stykke, men siden TONO vel også forvalter John Cages rettigheter som komponist i Norge kan vi jo spekulere på hva de kommer til å finne på neste gang :-)

8.2.05

Frihet i "eteren"?

Elektronisk Forpost Norge (EFN) tar i en pressemelding skarp avstand fra NRK, Nordic Web Radio (NWR) og TONOs forsøk på å stoppeMinekanaler.org, som driver en nettradio-tjeneste som fungerer som en programvarebasert radiomottaker og -opptaker. NRK og Nordic Web Radio, tett fulgt opp av TONO, kommer med trusler om søksmål for uspesifiserte påståtte brudd på Åndsverkloven. TONO har allerede vært på banen i forhold til pekere til nettradioenes lydfiler, men dette henger ikke mer på greip av den grunn. De store (kommersielle aktører) prøver seg på å skremme de små (forbrukerne) i denne og lignende saker. EFN stiller et betimelig spørsmål: "Det ser altså ut som om NRK og TONO mener at Minekanaler.org skal betale for dyplenking. EFN lurer på hva NRK ville svare om noen sendte en regning til dem for å lenke til andres nettsider?" Ikke forvent at det kommer til å bli skrevet mye om dette. Svært mange nasjonale og større regionale aviser har interesser i kringkasting, kanskje er dette en liten test på om det fremdeles finnes et skille mellom redakjonelle hensyn og det økonomiske. Jeg har føler meg ikke helt trygg på det. NRK har riktignok så vidt tatt tak i TONOs agerende i forrige runde, men det leveres ikke mye kritisk journalistikk foreløpig. Det er bare å håpe....
Sjekk hva som skrives om "TONO og nettradio".

5.2.05

Åpent møte om DRM

I forbindelse med Kristian Syversens masteroppgave inviteres det til åpent møte på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, onsdag 9. februar kl 18:00-20:15. Tema er "DRM: Rettigheter som teknikk, jus og politikk"

Viktig tema dette: Digital Rights Management (DRM) er et samlebegrep for en mengde ulike systemer og tiltak der fellesnevneren er at man ønsker å regulere bruk og videreformidling av digitalt materiale. Systemene blir innførst på premisser styrt av store økonomiske aktører, oftest uten innsyn eller noen form for medbestemmelse fra forbrukere eller uavhengige organisasjoner.

Interessant program og mange flinke folk som er invitert bør gjøre dette til en bra seanse.

Herlig tabbe

Jeg har egentlig stor sympati for at det kan gå litt for fort i svingene. For en tid tilbake dreit jeg meg skikkelig ut ved å gjengi en peker til en artikkel i The Onion. Dermed føler jeg litt med Jan Nyberg som i BTMagasinet viser til en rapport "gjengitt i den utmerkede avisen The Onion" :-)
i1277 har mer om dette, bl a en faksimile av Nesten-nakent-bryst-syndrom-artikkelen til Nyberg.

Moralen er uansett: Ta ikke det du leser, ser eller hører for god fisk....

2.2.05

Bevisst sløvhet, eller ...?

TONO kan ikke ha brukt mye tid på å lese domspremissene for en sak de nettopp har "vunnet", eller kanskje er det nettopp det de har gjort?

saken mot Napster.no slo i alle fall Høyesterett fast at "Det kan ikke være tvilsomt at alene det å gjøre en webadresse kjent ved å gjengi den på Internett, ikke er tilgjengeliggjøring. Dette må gjelde uavhengig av om adressen gjelder lovlig eller ulovlig utlagt materiale. Om en webadresse gjengis på Internett eller for eksempel i en avis, må være likegyldig. Partene er enig om dette. " (pkt 48. i dommen).

Likefullt, når er TONO på banen igjen i en delvis sammenlignbar sammenheng. Radiokanalene betaler 500 kroner i måneden til TONO i vederlag for at de gjør sine sendinger med tilhørende musikkinnslag tilgjengelig over internett. Høres ut som et rimelig legitimt krav, men når TONO krever det samme gebyret fra portaler og uavhengige nettsider som linker til norske nettradiokanaler begynner det å skurre. TONO vil med andre ord ha betalt dobbelt opp, og det for noe som ikke er "tilgjengeliggjøring", jmf utdraget ovenfor.

Frekt! Det neste blir vel at privatpersoner blir avkrevd avgift for å legge ut playliseter med pekere i lovlige utlagte lydfiler


Si nei til "Trusted Computing"!

Dell slutter seg til rekken av leverandører som bygger inn «Trusted Platform Module» (TPM) i sine maskiner. TPM eller har sin opprinnelse i en allianse opprettet i 1999 av Compaq, HP, IBM, Intel og Microsoft, i dag kjent som Trusted Computing Group. "Kjært barn" har mange navn, dette er TCPA/Palladium i ny drakt, noe du kan lese mer om hos Elektronisk Forpost Norge.

Digi.no skriver at "TPM er en sentral del av Microsofts sikkerhetsstrategi NGSCB («Next Generation Secure Computing Base»). Den er ennå ikke implementert i Windows, slik at PC-leverandørene må levere egen programvare for at kundene skal kunne dra nytte av den". Høres tilforlatelig ut, men dette handler om digital rettighetshåndtering (DRM) og bringer ikke mye godt med seg, sett fra et forbrukersynspunkt. I ytterste konsekvens handler dette om at store kapitalinteresser vil kontrollere hva du kan bruke datamaskinen din til noe som er en direkte trussel mot informasjonsfriheten (John Walkers essay er et "must read" for alle som har den minste interesse for dette).

Dersom du skal kjøpe ny PC bør du forsøke å styre unna alt som minner om TPM/TCPA og tilhørende fine forkortelser. Teknologien selges selvsagt som noe som skal gjøre hverdagen din bedre, det er liten grunn til å tro på det.

1. januar 2005

27.1.05

Endelig dom i napster.no-saken

Jeg var litt bekymret for hvor dette kunne ende, men dommen fra Høyesterett i Napster.no-saken virker rimelig fornuftig (en kort oppsummering for de litt mindre interesserte). Her kommer et forsøk på litt nærlesing fra en legmann. Juss er som kjent for viktig til å bli overlatt til jurister:

Pkt 48 i dommen

"Det kan ikke være tvilsomt at alene det å gjøre en webadresse kjent ved å gjengi den på Internett, ikke er tilgjengeliggjøring. Dette må gjelde uavhengig av om adressen gjelder lovlig eller ulovlig utlagt materiale. Om en webadresse gjengis på Internett eller for eksempel i en avis, må være likegyldig. Partene er enig om dette. "

Litt "ikke-hikke" her, men det er altså ikke "tilgjengeliggjøring" dersom en kun gjengir en webadresse, uavhengig av medium.

Pkt 54 i dommen

"Når ulovlig tilgjengeliggjøring kan være forbundet både med straff og med erstatningsansvar, bør det kunne gis en noenlunde tilfredsstillende begrunnelse for hvorfor bruk av den ene metoden rammes, men ikke den andre. De ankende parter har ikke kunnet gi noen tilstrekkelig begrunnelse for dette. Og jeg finner det særdeles vanskelig. Hertil kommer at åndsverkloven ikke er skrevet med tanke på den teknologiske utvikling vi har sett i de senere år, med den følge at loven for tiden er under vurdering i departementet med sikte på endringer blant annet som følge av dette. "

Tono & co har dermed ikke fått medhold i sin prinsipale anførsel, jmf pkt 18 "Prinsipalt anføres at lenkene på napster.no til musikkfiler innebar en tilgjengeliggjøring for allmennheten etter åndsverkloven § 2 og § 54 første ledd bokstav d.". Dermed kan saksøktes advokat konkuldere:

"- Da ville det generelt være ulovlig å lenke. TONO ville i såfall kunne oppkreve vederlag fra alle som lenker til websider med opphavsrettslig beskyttet musikk. Dette fordi lenken i seg selv ville medført fremføring. Men dette har altså TONO m.fl. ikke fått Høyesteretts medhold i. Og det er det som gjør dommen viktig, ikke at den som på forsettlig og meget klanderverdig måte lenker til ulovlig utlagt materiale, dømmes for medvirkning til den tilgjengeliggjøring som finner sted av opplasteren. Konklusjon: De ankende parter vant slaget, men tapte krigen."

Så langt alt vel, men du kan være sikker på at Tono mfl "lobber" nok ganske kraftig med tanke på å få endret åndsverkloven på dette punktet. Det gir fremdeles grunn til bekymring.

Pkt 65 i dommen
"Hvorvidt lenkingen skal vurderes som erstatningsbetingende medvirkning, må bero på en vurdering av de nærmere omstendigheter. Det må trekkes en grense ut fra en generell rettsstridsreservasjon. Jeg viser til Andenæs side 154 flg., og nevner kort at det her sies at uttrykket rettsstridig ofte kan oversettes med « utilbørlig », « uforsvarlig », « lastverdig » eller en liknende karakteristikk."

Er dine handlinger "forsettlige og sterkt klanderverdige" er du ute å kjøre. Det må med andre ord brukes sunt vett og skjønn, men direkte avklarende er det jo ikke.

26.1.05

Leksikon

Jeg liker leksikon på papir jeg, men det er først og fremst fordi jeg liker følelsen av å ha en stor bok i hendene. Når det gjelder å finne informasjon i hverdagen er nettet så og si alltid førstevalget. Synes i alle fall Kristin Weidemann Wieland i Kunnskapsforlaget kommer med et rimelig merkelig utsagn i Bergens Tidende for en tid tilbake (leste de ikke (papir)avisen, men fant artikkelen via Eirik N, hvilket også forteller noe) :

"- Fascinasjonen ved internett var nok mye større for fem år siden enn i dag. I mellomtiden har folk oppdaget nettets begrensninger, særlig knyttet til lesbarhet og brukervennlighet. Dessuten har mange erfart at mye stoff kan være vanskelig å finne, og du vet ikke alltid hva du kan stole på. Leksikonbaser er kvalitetssikret informasjon, som en redaksjon står ansvarlig for og hele tiden bestreber seg på å rette og endre etter hvert som det kommer innspill."

Dette må da i det minste kvalifisere som en rimelig merkelig virkelighetsbeskrivelse. Nettbruken har økt markant de siste fem årene og de fleste av oss bruker vel det meste av tiden på nett til å konsumere tekstlig informasjon. De fleste har trolig oppdaget at fordelene langt oppveier begrensningene.

Lurer forresten på hva Fritt Ord kunne gjort for norsk språk og kulturarv dersom de hadde brukt 10 millioner på å bestille innhold tilden norske delen av Wikipedia i stedet for å sponse Kunnskapsforlagets Store Norske (der du kan abonnere på nettutgaven for 598,- kroner i året).

Abstract - faglig artikkel om LMSer kontra personlige publiseringsløsninger

Holder for tiden på med en artikkel som vil diskutere bruk og potensiale knyttet til nettbaserte kommunikasjonsløsninger for undervisning og læring.

Innlede med noen betraktninger omkring digital kompetanse og legge opp til en diskusjon der jeg vurderer hvilke publiseringsformer som kan sies å understøtte ulike former for kompetanse. Vil også si noe om betydningen av personlige publiseringsformer i lys av de læringsstrategiene som dette oppmuntrer til.

Et innledende sammendrag ser foreløpig slik ut:
Det er relativt bred enighet om at IKT kan bidra til å forsterke endringsprosesser og stimulere til endring i skolen. Spørsmålet som sjelden stilles eller besvares er imidlertid hvilke nye arbeids- og samarbeidsformer som understøttes av de ulike tekniske løsningene som innføres. Denne artikkelen har som formål å bidra til en utdypning av forholdet mellom tekniske løsninger for nettbaserte, digitale læringsomgivelser og pedagogiske bruksmåter.

Innledningsvis gis en generell, kritisk gjennomgang av den funksjonaliteten som en finner de mest brukt LMSene på det norske markedet. Salgsretorikken rundt disse systemene knyttes ofte til nye elev-lærer roller, mer selvstendig arbeid, økt differensiering, økt motivasjon og mer læring. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt dette faktisk alltid er tilfelle, og om det finnes andre IKT-løsninger som er bedre egnet for noen former for pedagogisk bruk.

Artikkelen vil skissere noen mulige, alternative arbeidsmetoder med utgangspunkt i personlige publiserings-løsninger basert på verktøy som utnytter  egenskapene ved nettmediene på en annen måte enn LMSene. Løsninger for personlig publisering legger større vekt på elevenes egenaktivitet som kunnskapsprodusenter og har flere egenskaper som kan initiere kollektive arbeidsformer på nettet. Diskusjonen tar utgangspunkt i bruken av såkalte "blogger" og "wikis", supplert med konkrete eksempler. Eksemplene hentes blant annet fra eLogg, et system utviklet i forbindelse med et pågående forskningsprosjekt -Dramaturgi i distribuert læring - støttet av ITU.

Løsningene som diskuteres presenteres ikke som en erstatning for eksisterende studiestøttesystem (LMSer). Hovedbudskapet i artikklen er at forskjellige tekniske løsninger dekker ulike behov. LMSer er best egnet for noen arbeidsformer, mens personlige publiseringsformer er bedre egnet i andre sammenhenger.  Den som skal foreta et valg av læringsteknologi må derfor ha et bevisst forhold til hvilke undervisningsoppgaver som skal løses samtidig som en har kunnskap om hvilke kommunikasjonsformer de ulike tekniske løsningene er designet for. 
Jeg vil også skrive litt om hvordan nasjonale føringer, slik det blant annet kommer fram i "Program for digital kompetanse 2004-2008", i praksis favoriserer store integrerte/sentraliserte løsninger (LMSer) fremfor desentraliserte løsninger, i større grad administrert av den enkelte lærer. Hvilke pedagogiske konsekvenser dette får...

Noe jeg har glemt?

18.1.05

Testregimer

Om ikke annet er det interessant å lese Larry Cubans beskrivelse av det amerikanske testregimet i innledningent til Computers, Oversold and Underused. En blir ikke akkurat styrket i troen på at  hverken Kvalitetsreform eller nasjonale prøver er basert på sunne forbilder.

Tror det hele må være basert på en grunnleggende tro på det gode i mennesket (det skal UFD ha), en tro som tilsier at sensorer og lærere ikke vil påvirkes av systemer som belønner ut fra kvantitative kriterier: Stryker du studenter som er undermålere i høyere utdanning blir det mindre penger, gir du høye karakterer blir det gjerne mer. Du ser det ikke på lønns-slippen i første omgang, men du kan i det minste være rimelig sikker på at det ikke vil være mye å hente ved lokale forhandlinger (og dem skal det vel bli flere av). Og driller du grunnskole-elevene dine slik at de gjør det bra på nasjonale prøver kan du gå med hevet hode, eller i motsatt fall oppleve at skolen du jobber på blir hengt ut. Etterhvert skal du ikke se bort fra at du kan se det igjen på lønnsslippen også.

Alle tilpasser vi oss systemer, i beste fall i noe ulik grad, og vi kommer alltid til å gjøre det.  Det er litt deprimerende dette her .....

Men det kunne jo alltids vært verre. Vi kunne jo for eksempel hatt en annen Kristin i UFD. Sammenlignet med dette har jo KC full kontroll :-)

Forsinket?

Det kommer i tilfelle ikke som noen bombe. Jeg vil tro det var flere som hevet øyenbrynene da Program for digital kompetanse 2004-2008serverte følgende delmål: "Innen utgangen av 2004 skal det utvikles en overordnet strategi for statlige nettportaler og nettsteder i utdanningssektoren. Dette gjelder bl.a. Utdanning.no, Skolenettet, Skoleporten og det nye Norgesuniversitetet."

Når jeg snakker om forsinket, det er kanskje på tide å gjenta etterlysningen av den norske oversettelsen av Creative Commons også.

Ja, jeg vet jeg er slem nå....

12.1.05

Pekeransvar : Hvor det begynner og eventuelt stopper

Saken mot tidligere Napster.no begynner i Høyesterett i dag. Den er interessant fordi det ved frifinnelsen argumenterte Eidsivating lagmannsrett for at saksøkte ikke kunne idømmes erstatningsansvar for medvirkning til nedlasting, fordi det kun var snakk om pekere til filer som var lagt ut av andre. Handlingen med å legge ut musikkfiler ulovlig var dermed allerede var en utført og avsluttet og retten mener at det ikke kan regnes som ny tilgjengeliggjøring at brukere som klikker på en lenke, så kan laste ned låten.

Musikkbransjen, representert ved TONO, Nordisk Copyright Bureau, IFPI Norge, Antipiratgruppen og plateselskapene EMI, Universal, Sony og BMG, mente Napster.no førte til tapt platesalg og at tilgjengeliggjøring av pekere var i strid med åndsverkloven. Argumentet knyttet til økonomisk tap har ikke akkurat blitt styrket i det siste, men selskapene vant i første runde i tingretten så det er langt fra gitt hvor dette bærer.

Vi får et svar på om direkte pekere til ulovig tilgjengeliggjort materiale (hva det innebærer er forsåvidt et eget spørsmål) er straffbart eller ikke. Det vi neppe får svar på er hvor pekeransvaret stopper. Hva med å lenke til Piratbyråns lite over torrent-trackere? OK, dersom det er over streken å lenke til tracker-sidene, hva med Piratbyråns artikkelside? Der ligger det pekere videre til tracker-sidene.
Poenget er at et utvidet pekeransvar fort blir omtrent umulig å forholde seg til. Kan jeg lenke hit eller dit? Må jeg snakke med en mann i mørk dress før jeg legger ut en peker?

Man venter i spenning......

8.1.05

Mot mediemonopolet (og meningsmonopolet)

Jeg fikk ikke med meg Bjørn Stærks bloggmanifest i løpet av jula, men ikke desto mindre er det verd å lese:
"Seriously - after three years of blogging I've learned what one person can and can't do with a blog, what the strengths and weaknesses of the medium are. Enough, I think, to formulate a realistic goal. A goal amateur online media in Norway can work towards: Undermining Norway's mainstream media monopoly.
/../ 
What is our goal?

A broad, open public sphere that includes amateur online media. A place where all issues are discussed freely, where all views are represented, where for every large media there are ten smaller ones scrutinizing it and keeping it in check. A place where the border between professional punditry and amateur punditry, professional reporting and amateur reporting, is blurred, where it matters more whether you are right than whether you're being paid and have a diploma on your wall.
"

Jeg får fra tid til annen litt skjeve blikk når jeg hevder at den viktigste (definisjonsmessige) forskjellen på "proff" og "amatør" ikke handler om hvilken utdannelse du har eller kvalitative sider ved produktene som produseres. Den viktigste forskjellen er først og fremst utøverens selvbilde og det mest markante skillet mellom proff og amatør handler dermed om hvordan hver enkelt forholder seg til sine omgivelser. Dette gjelder selvsagt ikke universelt, men har rimelig stor gyldighet innenfor fag som i hovedsak baserer seg på evnen til å benytte språklige og visuelle virkemidler.

Profesjonalitet handler på mange måter om en slags klassetilhørighet. Et viktig poeng knyttet til Bjørn Stærks manifest blir dermed åunderstreke betydningen av amatør-aspektet. Ikke "amatør" forstått som egenskaper knyttet til lav kvalitet eller mangel på seriøsitet, men "amatør" i den forstand at man innser betydningen av å betrakte verden fra et ståsted som i minst mulig grad er begrenset av en rolle som "profesjonell formidler" eller begrensninger satt av økonimiske eller strategiske hensyn.

09.01.05: To poster hos Torill som jeg burde lest før jeg skrev denne. Den ene - " Promotional blogging" - handler om bloggere som får betalt for å omtale bestemte produkt, en problemstilling som åpenbart kan knyttes til problemstillingen "proff" vs. "amatør", jmf "økonomiske bindinger" nevnt ovenfor. Den andre posten handler om manifester og definisjoner knyttet til blogger. Bjørn Stærk har skrevet et manifest, altså uttykker han en målsetning for hva han ønsker å oppnå ved å blogge.

Jeg liker forsåvidt manifester, nettopp fordi de uttrykker personlig vilje til å gjennomføre noe, men det er vanskelig å forholde seg til manifester uten å minnes en scene fra Citizen Kane: I det Kane skriver ned sin "Declaration of Principles" og gir typografen beskjed om å blåse det opp på forsiden ber Leland om å få beholde den håndskrevne versjonen:

"I'd like to keep that particular piece of paper myself. I have a hunch it might turn out to be something pretty important, a document...like the Declaration of Independence, and the Constitution, and my first report card at school."

... jepp, det får betydning.

7.1.05

SMS-spam

Ifølge Propaganda vil Inpoc endre sin SMS-praksis. "I et brev til Inpoc krever Forbrukerombudet at firmaet stanser utsending av meldinger til forbrukere som har benyttet Inpocs SMS-tjeneste for å søke etter nummer i telefonkatalogen. Ombudet er ikke enig med Inpoc i at meldingene selskapet har sendt ut er ren informasjon som ikke omfattes av forbudet i Markedsføringsloven."
Håper med det at jeg blir kvitt det eneste selskapet som foreløpig spammer mobiltelefonen min.

Uffda!

Ikke all positiv omtale er positiv dessverre: "- De unge er fremtiden og den største målgruppen vår. Dette undervisningsopplegget er glimrende for foreldre med små barn, sier Vigrid-leder Tore Wilhelm Tvedt til Bergens Tidende."
En bokstavtro lesning av Snorre plasserer Odins opprinnelse til Lilleasia. Han ville neppe likt å bli assosiert med dagens "brune" nordeuropeere.

Potemkin

Jeg hadde ikke fått med meg at "Panserkrysseren Potemkin" kommer i originalutgave. "Sergej Eisensteins 80 år gamle stumfilm "Panserkrysseren Potemkin" er blitt rekonstruert til regissørens originalutgave. Da filmen hadde première ble den utsatt for sensur og viktige sener ble klippet bort. Nå er de på plass igjen."
Første visning er ved fimfestivalen i Berlin, men det skal vel godt gjøres at det er plasser igjen...

5.1.05

Thinking Machine

Dette sjakkspillet visualiserer de vurderingene som datamaskinen gjør. Litt forvirrende, men ikke så rent lite fascinerende.
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket