22.6.05

Hjemme-eksamen og studiekvalitet

Hmm, mye interessant i Dagens Næringsliv i dag. Under overskriften "Halvparten av BI-studentene kan ingenting" sier Studierektoren at mange studenter "nærmest jukser ved at de kjøper hjelp til oppgaveløsning" (må forøvrig være årets understatement).
"-Både studenter og faglige ansatte kan tjene flere tusen kroner på å skrive ferdige case til studentene, fortsetter han."

Det må jo kalles drøy kost, og en bør nok ta høyde for at det ligger en annen agenda bak. Uansett, rektor ved BI er selvsagt fullstendig uenig i dette virkelighetsbildet. Det er imidlertid interessant å lese responsen fra DNs lesere. Her er inntrykket at Studiedirektøren snakker med vel store bokstaver, men samtidig at det faktisk er mye i det han sier.

BI kan man sikkert mene litt av hvert om, men av mer generell interesse er problemstillingene knyttet til hjemmeeksamen og andre vurderingsformer som tillater studentene å benytte hjelpemidler. Det er på mange måter en eksamensform som er bedre tilpasset virkeligheten enn den tradisjonelle varianten med pugg og avlevering, men stiller samtidig større krav til vurderingen - både med tanke på kvalitet og muligheten til å avsløre juks. Ingen enkel øvelse dette, men jeg tviler på at BI er tjent med rektor Greves avfeiing av problemstillingen ved å karakterisere utspillet som "gamle menns syn på ungdommen". Spørsmålet er for viktig til det, ikke bare for BIs del.

Postet av Jon @ 13:37 - 1 kommentarer

Udiskutabel idioti

Sjelden har det vært så lett å si seg enig i en "fotballfaglig vurdering": Udiskutabel idioti er betegnelsen investor og Start-eier Riulf Rustad krever at ledelsen i Fotballforbundet må gå etter milliardsalget av fotball-rettigheter. Rustad mener Rune Hauges meglerhonorar på 100 millioner kroner er «helt hinsides» og kaller det «udiskutabel idioti». Det merkelige er at lederen av Norsk Toppfotball er helt enig, og tilbyr sin avgang.
Videre sider lederen: "Hadde vi visst at det kunne komme opp i en milliard kroner, og at honoraret kom opp i de summene, hadde vi gjort det annerledes. Men det hadde vi ikke i våre villeste fantasier trodd".

Dersom lederlønninger på noen millioner er "umoralsk" blir det vanskelig å finne ord som kan karakterisere dette. Men det er vel betegnende for kommersialiseringen av fotballen, der spennet mellom positiv masseidrett og ren business blir ubehagelig stort. Det er nesten så en håper at Eliteserien med dette begynner å råtne på rot.

Postet av Jon @ 13:17 - 0 kommentarer

21.6.05

Globaliseringsonferanse ved NTNU

Satsingsområdet Globalisering arrangerer en stor tverrfaglig konferanse på Dragvoll i august. Den internasjonale konferansen har fått navnet "Navigation Globaliszation: Stability, Fluidity and Friction", og arrangeres 4. - 6. august. Programmet omfatter emner fra humaniora og samfunnsvitenskap til teknologi og arkitektur.

Påmeldingsfristen er 5. juli.

Postet av Jon @ 14:28 - 0 kommentarer

17.6.05

Hegre i byen

Forrige helg var jeg på hytta og så i alt fem forskjellige hegrer. Klin umulig å få tatt bilde av ettersom de hele tiden sørget for å holde seg noen hundre meter unna.

I Bergen sentrum, ett minutts gange fra jobb, fikk jeg imidlertid øye på denne. Riktignok litt bortgjemt, men likefullt bare 10 meter fra veien og et steinkast unna en motorvei.

Moralen er antagelig noe i retning av at du ikke får til det du prøver på, medmindre du slutter å tenke på det og det skjer av seg selv. Eller noe sånn...

Hmm!

Postet av Jon @ 23:22 - 0 kommentarer

4.6.05

Viktig dag for åndsverkloven

I dag tar Odelstinget forslaget til ny åndsverklov opp til behandling, noe som har fått rettighetsorganisasjonene til å gå svært sterkt ut med helsides annonser i gårsdagens aviser. Har stilles det likhetstegn mellom kopiering til ukommersiell bruk og tyveri, noe som forhåpentligvis er endelig lavmål for denne debatten. Ironisk nok synes det her som om "radikale" kunstnere står last og brast med Regjeringen, som også bruker betegnelsen "tyveri". Unyansert blir en for svak formulering i denne sammenhengen. Fordummende er en bedre betegnelse på slik språkbruk i en sak som involverer mye mer enn privat-økonomiske hensyn.

Inntil videre får en kanskje være litt romslig og ta dette som uttrykk for stor engasjemnet, hvilket jo kan være bra dersom det ikke går på bekostning av evnen til å tenke klart.

Bak annonsen står blant annet Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), en forening  jeg er medlem av, og som dessverre har profilert seg med et lite nyansert syn på de problemstillingene som digitale medier stiller oss ovenfor. Eirik Newth har skrevet et utmerket tilsvari form av et åpent brev til Stortingets kulturkomite hvor han tar til orde for at det ikke er noe i det nye forslaget til åndsverkslov som fratar han insentivet til å skrive nye bøker.

Annonsemakerne oppsummering av hensikten med åndsverkloven er det imidlertid lett å slutte seg til: Loven skal "gjøre det mulig for opphavsmenn og andre rettighetshavere selv å bestemme over utnyttelsen av egne verk. Samtidig skal alle sikres tilgang til verkene som er del av vår felles kultur". Videre påpekes det korrekt at "balansen mellom rettighetshavere og brukere er forrykket av den teknologiske utviklingen". Men, når man så konkluderer med at "Regjeringens forslag til revisjon av åndsverkloven bidrar til å gjenopprette balansen", da faller jeg for alvor av.

Logikken i dette må, så vidt jeg kan skjønne, ta utgangspunkt i at digitale medier generelt og Internett-mediene spesielt har medført at opphavsmenn til åndsverk i dag har mindre kontroll med sine verk enn hva tilfellet var den gang man kun forholdt seg til analoge medier. Spørsmåldet blir hvordan man takler denne utfordingen. Slik jeg ser det kan man (slik jeg opplever rettighetsorganisasjonene) forsøke å beholde noe i nærheten av det samme regimet for digitale medier, eller man kan (slik jeg forstår forslaget til åndsverkslov) forsøke å tilpasse loven til en annen virkelighet. I det første tilfellet synes det som om man vil forsøke å opprettholde en situasjon som tidligere var tilpasset de analoge medienes egenskaper ved å innføre begrensninger på dagens medier. Det er en særdeles lite fremtidrettet strategi, langt bedre vil det være å erkjenne at dagens medier forrykker tidligere tiders forretningsmodeller og at man uansett vil tvinges i retning av et regime der forholdet mellom produksjon av åndsverk og økonomisk kompenasjons endres. De intitusjonene vi i dag har for publisering av ulike medieuttrykk har ikke alltid vært der, og det er heller ingen grunn til at de skal være det i fremtiden. Det er snakk om mellomledd, som har hatt stor betydning for kulturens utvikling, men som det betyr ikke at denne utviklingen stopper om dersom disse institusjonene forsvinner eller endres radikalt.

Det er mange sider ved dette, men forslaget om "stilltiende samtykke" / krav til tydelige klausulering synes å være et kjernepunkt i rettighetsorganisasjonenes argumentasjon mot lovforsalget. Samtidig er det på dette punktet man kan bevege seg i retning av et regime som er bedre tilpasset en ny virkelighet i forholdet mellom produsent og konsument. I et brev til trond Giske påpekes det at "klausulering av stoff på Internett er ikke et krav fra lovgiver i andre land vi kjenner til". Dette er opplagt ikke uproblematisk, gitt at Bern-konvensjonen sier at det ikke stilles spesielle krav til et verk (ut over kravet til verkshøyde) for at det skal ha rettslig vern som åndsverk. Samtidig er det opplagt problematisk når det i overnevnte artikkel sies "Rettighetshaver med stoff på nettet har selvsagt samtykket i at det fritt kan leses på skjerm", men at man ikke tillater andre former for fri bruk utenfor privatsfæren. Avgrensingsproblematikken blir massiv, og kan føre ut i en endeløs debatt om hva man for teksters vedkommende definerer som "leses på skjerm". Kan jeg for eksempel fritt lage en lokal kopi av en nettside på intranettet, eller høre et radioprogram på en venns MP3-spiller? Eksemplene er utallige og synliggjør et reelt behov for et klausuleringsregime som gir den enkrelte opphavmann muligeheter til å differensiere mellom ulike former for konsum og gjenbruk. Så får de som motsetter seg all gjenbruk synliggjøre det, mens andre kan differensiere og tillate bruk, og gjenbruk under gitte forutsetninger.

Nettopp denne åpningen i lovforslaget om utvidet ikke.komersiell bruk kan vise seg å være en nødvendig pådriver for et lisensieringsregime som er bedre tilpasset en digital medievirkelighet. Creative Commons er foreløpig det beste eksemplet på dette, et initiativ som bør oppmuntres og videreutvikles. Kombinert med 50 millioner kroner i året som kompensasjon til rettighetshavere synes dette som et fornuftig regime.

Det er viktig å huske at åndsverklovens hensyn til opphavsmannens interesser er bare den ene siden av lovens hensikt, minst like viktig er samfunnets muligheter til å nyttegjøre seg de verkene som blir produsert. Dette vil alltid være en avveining, og jeg er på et prinsippielt grunnlagt sterkt tilbøyelig til å vektlegge kollektivets interesser strekere enn privatøkonomiske interesser.

Postet av Jon @ 10:26 - 3 kommentarer

26.5.05

Bokmetafor

En gang trodde jeg at den såkalte bokmetaforen døde ut med CD-ROMer innen "living books" sjangeren. Har etterhvert skjønt at jeg tok sørgelig feil, og dermed oppleves PUMAs versjon som et friskt pust. Her er metaforen strukket så langt at det knapt er snakk om metafor lenger. Opplevelsen av å styre en naturtro hånd er faktisk såpass realistisk at det hele føles litt ubehagelig.


Lærdommen er, skal du først vekke til live en loslitt sjanger får du ta det helt ut. Dette funker på et vis. Bortsett fra at jeg ikke brydde meg om å bla mer enn et par sider da...

Postet av Jon @ 00:36 - 1 kommentarer

10.5.05

Kjipe tall

Hver 12. kvinne mishandles grovt og regner man med mildere former for vold og trusler, har 25 prosent av alle kvinner opplevd dette i et parforhold. Det viser den største undersøkelsen som har vært gjennomført om vold mellom partnere i Norge.

Postet av Jon @ 11:56 - 0 kommentarer

9.5.05

Historiefortelleren

Kanskje ikke så uventet, men jeg har stor sans for Lars Thues poeng: "- Det er utrolig hvor lite dotcom-bobla og konsekvensene har gått inn som kritikk av marked og privat drift. Ingen har sagt om WorldCom og Enron at ?sånn går det når de private driver? - men om det hadde vært offentlige bedrifter som var gjenstand for de samme tapene, ville det vært skandale.".

Det han imidlertid intervjues om er Telenors historie, og mulige fremtid. Thue argumenterer for at Norge trenger mer kontroll over sin infrastruktur. Ikke bare av nasjonale sikkerhetshensyn, men også fordi en ny tjeneste skal frem til folk flest: "- Vi har hatt to hovedtjenester i telenettet frem til nå: telegraf og telefon. En rekke andre tjenester konvergerer nå inn i den tredje store tjenesten som skal realiseres, bredbåndsbasert multimedia - både i fast- og mobilnett. Vi bør ha et nasjonalt basert selskap som har til målsetning å realisere denne tjenesten som en rimeligst mulig, universell tjeneste."

Postet av Jon @ 18:00 - 0 kommentarer

4.5.05

Innbyggerinitiativ i Bergen

Dersom du er bosatt i Bergen kommune, og er enig med velforeningene om at lokaldemokratiet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt ved kommunens behandling av større saker etter Plan- og bygningsloven bør du avse et minutt til å signere innbyggerinitiativet som forsøker å gjøre noe med det.

Postet av Jon @ 20:48 - 0 kommentarer

Lavest lønn vinner

Fri konkurranse er et fint system: di.se skriver om siste skudd på den markedsliberale stammen. Jobdumping.de er en jobbportal, men forskjellen fra andre jobbportaler er at jobben går til den som krever minst lønn.

Jeg kan nesten ikke vente på at kommune og stat får fart i sakene, adopterer systemet, og benytter det i f eks skoleverket eller helsevesenet. Man er jo allerede kommet godt i gang.

Ser forresten at (kommende statsminister) Erna Solberg mener at nettopp valgfrihet burde få større plass i dagens verdidebatt. Herlig!

Postet av Jon @ 09:39 - 0 kommentarer

28.4.05

Juksemakere

I fjor skrev Studvest at "Kvalitetsreformen har økt volumet av innleverte oppgaver i løpet av semesteret betraktelig. Sannsyneligheten for at studenter ikke skriver sine egne oppgaver har trolig også økt." Dette var bakgrunnen for at UiB tok i bruk tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus.

Nå kan Studvest fortelle at "1 av 4200 oppgaver var juks". Noen vil sikkert hevde at juksingen kunne vært langt større dersom studentene ikke visste at de ble kontrollert, mens andre vil hevde at dette nærmer seg det parodiske.

Det problematiske med denne formen for kontroll er at indikerer begynnelsen på en utvikling som reduserer faglæreres ansvar for å gjøre kvalitative vurderinger, ikke minst knyttet til bedre oppgaveformulering. Det forteller også noe om at de målsetningene som Kvalitetsreformen kommer med knyttet til bedre tilbakemelding forsvinner i et teknisk kontrollregime hvor automatisk kontroll og automatiske tester peker i retning av en delvis automatisk vurdering (vær gjerne litt ordblind og les automatisk=summarisk).

En kan jo spørre seg hvem som til slutt fremstår som de største juksemakerne. En kvart promille av studentene, eller faglærere/sensorer :-)

Postet av Jon @ 09:55 - 3 kommentarer

Besøkstall

Ser fra tid til annen på statistikken for infodesign.no. Hver gang slår det meg at jeg lurer på hvordan den så ut for mer enn ett år siden. Når jeg lurer på det neste gang skal jeg kikke etter denne posten. 

Oppdatering 25.10.06:
Noe er rart her, men slik ser det ut per dags dato:

Postet av Jon @ 07:48 - 1 kommentarer

26.4.05

Mangel på demokrati i Bergen?

Hmm, hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle komme til å skrive om lokalpolitikk, men nå har også den dagen kommet.

Grunnen er at jeg er bekymret på egne vegne (huset mitt skimtes til venstre på skissen til høyre - blokken er heldigvis ikke bygd ennå), men også fordi byen jeg bor i (Bergen) ser ut til å bli styrt på en måte som ikke alltid kan kalles demokratisk. Dette er en lang historie, kortversjonen er som følger:

Etter en lang debatt, og en klagesak som gikk helt til Miljøverndepartementet, ble området Storetveitåsenregulert som friområde i 1997. I 2003 vedtok bystyret å innløse området, noe som ville kostet drøyt 350.000,- kroner. Problemene begynner i det vi får et nytt byråd, med en byrådsleder som snakker best med næringsinteresser i Oslo, fremfor beboere i Bergen. Byrådsleder Monica Mæland ender opp med åparkere hele innløsningsprosessen, etter å ha snakket med representanter for Wilhelmsen-familien, som er eierne bak Linstow eiendom.

Mælands opptreden er i beste fall tvilsom. Det som virkelig bekymrer meg er hvordan samvirket mellom politikk og næringsliv synes å fungere. Wilhelmsen-familien, som eier friområdet som trues av utbygging, er blant de desidert rikeste i Norge, og fortrekker å holde en lav profil. Likevel synes jeg det grenser til ren arroganse når de konsekvent lar være å forholde se til skriftlige hevendelser, uten en gang å gi et formelt svar. I stedet benytter Wilhelmsen innleide folk i Bergen, som i sin tur møter politikere og embedsverk i det stille.

Forhåpentligvis får vi et bevis på at systemet fungerer når politikere og presse tar saken. Likefullt gir det grunn til bekymring når en vet at det må jobbes mye med en slik sak fra velforeningen o a. Det er ikke alltid like enkelt å organisere, noe som i mange tilfeller gir kommersielle interessenter klare fortrinn. De leier inn arkitekter og advokater, og kan betale embedsverket for å behandle private forslag, som kanskje sendes ut midt i sommerferien. Mange mener at lokaldemakratiet lider.
Oppdatering 04.05.05: En litt annen sak, men ikke desto mindre kan du bidra til et skritt i riktig retning ved å signere oppropet som tar til orde for at kommunen skal oppfylle sin informasjonsplikt i utbyggingssaker.
Oppdatering 12.08.05:Diskusjonen om Mælands "demokratiske sinnelag", eller mangel på sådan, går videre.

Postet av Jon @ 11:45 - 0 kommentarer

21.4.05

LMS versus personlig publisering

Den litt tabloide overskriften skjuler artikkelen Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre som jeg har jobbet med en god stund. Deler av konklusjonen ble presentert på en ITU-workshop (tema digital kompetanse) i går.

Lang artikkel dette, men jeg har forsøkt å diskutere egenskaper ved forskjellige løsninger på en grundig, og forhåpentligvis systematisk måte. Utgangspunktet er en utvidelse av Bordewijks og Kaams kommunikajsonsmodell. Denne typologien klassifierer ulike medier etter hvilke kommuikative relasjoner som etableres mellom produsenter og konsumenter av informasjon. Dette fremfor å legge vekt på medienes tekniske karakteristika, pedagogiske egenskaper, sjangere og innhold. Modellen søker svar på to grunnleggende spørsmål: Hvem kontrollerer produksjonen av informasjon, og hvem kontrollerer distribusjonen? 

Utvidelen består i å erkjenne at produksjon kan skje gjennom en kollektiv prosess, samt at distribusjonen kan være kollektivt "kontrollert". Dette har særlig betydning for den videre diskusjonen av IKT i læringssammenheng, ikke minst for å kunne fange opp sosikonstruktuvistiske aspekter ved kommunikasjonen. Jeg ender dermed opp med denne modellen:

	Informasjon produsert sentralt	Informasjon produsert av brukerne som enkeltpersoner	Informasjon produsert av brukerne som kollektiv
Distribusjon kontrollert sentralt	1a. Transmisjon	1b. Registrering	1c. Kommentering
Distribusjon kontrollert av brukerne som enkeltpersoner	2a. Konsultasjon	2b. Dialog	2c. Kollaborasjon
Distribusjon "kontrollert" av brukerne som kollektiv	3a. Syndikering	3b. Deling	3c.  Emergens

Håpet er at dette kan være et nyttig utgangspunkt for en terminologi som kan bygge bro mellom pedagogikk og teksnisk utvikling. En slik terminologi synes å mangle i dag, neo som gjør at det blir problematisk å snakke presist om hvilke egenskaper en ønsker av en bestemt kommunikasjonsløsning. I læringsssammenheng er dette spesielt problematisk.

De enkelte kommunikasjonsmøsntrene presenteres i detalj og diskuteres i forhold til LMSer, personlige publiseringsløsninger og en prototype til en digital læringsomgivelse kalt eLogg. Et forsøk på å illustere forskjellene ender opp slik:

I et digitalt dannelses- / kompetanse-perspektiv er det særlig interessant å se hvordan forholdet mellom teknikk og kultur er forskjellig for de ulike kommunikasjonsmønstrene. Her sakser jeg litt fra konklusjonen.

Opp mot venstre i modellen ligger kommunikasjonsmønstre som jeg argumenterer for at dominerer dagens bruk av IKT i undervisningen. I stor grad kan disse kommunikasjonsmønstrene knyttes til ferdigheter. Ferdigheter er relativt enkle å forholde seg til, de kan endres relativt raskt, de kan ofte måles og formidlingen kan påvirkes direkte ved hjelp av tekniske hjelpemidler.

Langt på vei mener vi at de tekniske løsninger slik de finnes i de mest brukte LMSer, først og fremst støtter opp om undervisningsformer som befinner seg i denne delen av modellen. Samtidig ser vi at mye av den IKT-medierte kommunikasjonen som skjer utenfor det vi tradisjonelt oppfatter som undervisning har karakteristika som i større grad befinner seg nederst til høyre i modellen. Dette er kommunikasjonsmønstre som nok avhenger av samspillet mellom tekniske løsninger og kulturelle bruksmåter, men de kulturelle aspektene synes å ha mye større betydning. Fordi kultur endres langsomt, vil de kulturelle implikasjoner av tekniske nyvinninger først kommer til uttrykk lang tid etterpå. Derfor er det så viktig med teknologi som bygger på kulturelle ideer som vi ønsker skal komme undervisningen til gode en gang i fremtiden.

Dersom vi ønsker et utdanningssystem som tar konsekvensen av et sosiokulturelt læringssyn, bør vi forsøke å innføre systemer som trekker i retning av de kommunikasjonsmønstrene ned og mot høyre i kommunikasjonsmodellen. Det krever imidlertid en pragmatisk tilnærming, ettersom det er en åpenbar konflikt mellom disse kommunikasjonsmønstrenes egenskaper og dominerende lærings- og undervisningskultur. Konflikten eksisterer på de aller fleste nivå i samfunnet, ikke bare i skolen.

Jeg avsluttet innlegget på workshopen med følgende oppfordring: Praktiser de formene for kommunikasjon som du mener elevene bør kunne forholde seg til. et konkret sted å begynne er å bidra til å skrive om "digital dannelse" i det norske Wikipedia. Et døgn etter har det ikke skjedd så mye, men en kan jo håpe .....

Postet av Jon @ 10:51 - 2 kommentarer

19.4.05

Endringer i åndsverkloven

EFN støtter Gisle Hannemyr, som har levert et innspill til Kulturkomiteen på Stortinget. Innspillet foreslår og begrunner et tillegg til paragraf 53 a i KKDs forslag til ny Åndsverklov (Ot.prp. 46), dvs. paragrafen om rettslig vern av "effektive tekniske beskyttelsessystemer" eller DRM-kontrollteknologi.

Postet av Jon @ 21:34 - 3 kommentarer

Podcasting fra NRK

Podcasting baserer seg på at brukerne laster ned "radiosendinger" til sine MP3-spillere, for så å høre på dem når de selv vil, og så mange ganger de har lyst til.

NRK har ikke markedsført lanseringen, men på NRKs debattforum er man tydeligvis ute etter betatestere til en tjeneste som er på trappene.

I korthet laster du ned et lite program (feks ipodder). Installerer, klikk add feed, og lim inn denne lenken: http://feeds.feedburner.com/UntouchedBeta

Du kan lese mer om Podcasting i Wikipedia.

Postet av Jon @ 09:41 - 0 kommentarer

15.4.05

Kosmorama

Filmfestivalen Kosmorama er i full gang i Trondheim. Nettsidene oppdateres hyppig, og er vel verd å titte innom.

Jeg sitter i Bergen og ergrer meg over at jeg ikke kom meg avgårde. En slags trøst er Student-TVens dekning av festivalen.

Ja, ja, mager trøst, men dog...

Postet av Jon @ 11:32 - 0 kommentarer

6.4.05

Kunstige øyne, 20 år etter

"He realized that the glasses were surgically inset, sealing her sockets. The silver lenses seemed to grow from smooth pale skin above her cheekbones, framed by dark hair cut in a rough shag." Fra William Gibsons Neuromancer, 1984

Nå ser det ut til at Molly endelig kan få video-implantatene sine i virkeligheten også.

Postet av Jon @ 15:51 - 0 kommentarer

5.4.05

O la, la

Larry Page og Google sprer det glade budskap. På en pressekonferanse sier Page "In the next few days, we're actually going to start taking video submissions from people, and we're not quite sure what we're going to get, but we decided we'd try this experiment". Her kommer med andre ord videreføringen av Google video, som vel ennå ikke har kommet ut av beta-fasen.

Dersom dette implementeres i Blogger - noe som vel ville vært naturlig - er nok tiden kommet til å oppdatere videoblogg-tutorialen som jeg og Svein skrev for en tid tilbake. Skjønt, mye tyder vel på at den må oppdateres uansett.

Virkelig spennende hadde det blitt dersom Google legger seg på en linje der de legger til rette for deling, ikke bare rent teknisk, men også når det gjelder lisensbetingelser. Internet Archive og Ourmedia.org kan jo tjene til inspirasjon.

Jepp, jer er spent på hvordan Google kommer til å gjennomføre dette.

Postet av Jon @ 15:15 - 0 kommentarer

31.3.05

1905 - 2005

 Synes dette er en spennende form for "fotografi". Originalen til venstre viser en statue Christian Michelsen som står ved Gamlehaugen i Bergen. Til høyre er et bilde som er satt sammen av en mengde bilder, der alle er tatt fra eksakt samme posisjon, men på forskjellige tidspunkt på døgnet og ved ulike årstider.

Mosaikkbildet er egentlig adskillig større, men det egner seg ikke særlig godt for visning på nett. Et bra prosjekt hadde vært å skrive det ut i kjempeformat slik de gjør med Rom for kunst på Jernbanetorget i Oslo og sette bildet på Bergen rådhus el. :-)

Postet av Jon @ 09:58 - 0 kommentarer

Sjef

Dette forteller det meste om hvor mye en uentusiastik sjef kan forpurre, eller - mer positivt - hvor viktig det er med god ledelse:

To måneder etter at Per Arne Skogstad måtte gå fra Luftfartstilsynet, får hans etterfølger uhemmet skryt av nord-norske politikere. Plutselig er Luftfartstilsynet i Bodø blitt blant Norges mest populære arbeidsplasser.

Postet av Jon @ 09:00 - 0 kommentarer

16.3.05

Kultur for deling

I forbindelse med Program for digital kompetanse 2004-2008 har UFD nylig vedtatt en samlet portal strategi for utdanningssektoren 2004 -2008, sammenfattet i rapporten "Kultur for deling".

Strategiens hovedformål er å legge til rette for økt gjenbruk og deling av nettbaserte tjenester og innhold rettet mot utdanningssektoren. Dette mener man vil bidra til større brukervennlighet, bedre ressursutnyttelse og bedre arbeidsdeling.

Et sentralt punkt i rapporten er utvikling av en felles ontologi og emnekartbasert indeks for dermed å redusere behovet for en fysisk felles lagringsplass. På eStandard .no illustreres fremdriften slik:



I et av vedleggene vises det til at flere påpekte at arbeidet med "implementering av emnekart er et betydelig arbeid som ikke må undervurderes". I den forbindelse ble det presisert at "forslaget fra gruppen ikke betyr at alle nettstedene skal implementere felles emnekart, men at det skal bygges opp en emnekartbasert delingstjeneste/indekstjeneste som gjør deling mulig uavhengig om alle portalene har emnekart i bunnen. Emnekart for alle nettsteder er imidlertid det optimale målet".

Dette høres i utgangspunktet fornuftig ut, men jeg føler meg litt usikker på om helheten henger sammen. Man ønsker nemlig "ikke å styre hvilke målgrupper de ulike nettstedene skal betjene". Riktignok sier man at det bør "utvikles en sterkere samlet bevissthet om målgrupper for statlige nettsteder i utdanningssektoren", men altså ikke noe helthetlig grep med hensyn til å fordele innsatsen mot ulike målgrupper.

Spørsmålet blir da om man ikke uansett ender opp med å måtte gjøre manuelle valg i det man skal avgjøre hvorvidt en gitt innholdressurs skal gjøre tilgjengelig på en bestemt portal eller ikke. Gitt at målgrupper ikke er definert sentralt blir det i alle fall vanskelig å automatisere detet. Dersom det er riktig tenkt synes det som om betydningen av emnekart i denne forbindelsen mindre viktig. Jeg ser derimot to konkrete gjenfinningsstrategier som begge burde kunne løses relativt enkelt: (1) Finne innholdsressurser med et gitt faglig innhold. Her har jeg en misstanke om at en gjennomført søketjeneste kan være vel så effektiv som et navigasjonssystem der lenkene er generert ut fra et emnekart. (2) Få vite om når det kommer noe nytt innen oppgitte fagområder. Burde være mulig å håndtere på en temmelig enkelt måte ved implementering av enkle standarder som RSS eller Atom.

Er litt redd for at 6 millioner til utvikling først og fremst kommer til å gjøre noen konsulenter fete. Utdanning.no, som vel er den største interessenten oppe i dette, er ikke noe skoleeksempel :-) i så måte.

Videre er det merkelig at rapporten i liten grad diskuterer begrepet "delingkultur". Med begrepet delingskultur forutsetter man :
- at nettstedene legger til rette for gjenbruk og deling
- at man forsøker å unngå dobbeltarbeid
- at funksjoner og innhold kan lagres og vedlikeholdes ett sted og brukes flere steder
- at man tilstreber samlede løsninger som gir komplett informasjon

Bortsett fra punktet om dobbeltarbeid er alt sammen rene tekniske tilnærminger til deling. Delingskultur diskuteres riktignok i forbindelse medStrategier for digitale læringsressurser, i forslaget til strategi for grunnopplæringen der man differensierer mellom brukerproduksjon, produksjon i prosjekter og kommersiell produksjon, samtidig som man reiser problemstillingene knyttet til kvalitetssikring. I enda større grad utrykkes dette i strategien for høyere utdanning, der de lærendes behov for å kunne endre læringsobjekter trekkes frem som en vesentlig forutsetning for å kunnne ta ansvar for egen læriing.

Langt lerret å bleke dette...
Oppdatering 17.03.05: Bør nok tilføye at delingskultur diskuteres i rapporten "Enklere tilgang til digitale ressurser". Her diskuteres blant annet lisensregimer som kan være mer tilpasset deling enn de bestemmelsene som finnes i dagens Åndsverkslov.

Postet av Jon @ 23:32 - 0 kommentarer

Moro med Flickr

Sjekk denne tjenesten.

Postet av Jon @ 10:48 - 0 kommentarer

Fotballblogg

Dagbladet begynner med Fotballblogg. Fire journalister står for postingene, men åpner altså for kommentarer fra leserne. En sikker suksess.

Postet av Jon @ 08:35 - 0 kommentarer

12.3.05

Studentprosjekt om weblogger

Multimediastudentene ved Mediehøgskolen Gimlekollen har gjennomførst et prosjekt om norske weblogger. Her er en introduksjon til blogger generelt, men også en analyse med utgangspunkt i 40 norske blogger. De har også gjort et intervju med Finn Bostad.

Postet av Jon @ 21:54 - 0 kommentarer

11.3.05

Betong mellom ørene?

Dette er temmelig "off-topic" i forhold til hva denne bloggen vanligvis handler om, men som frafallen bygningsingeniør og allment arkitekturinteressert kan jeg ikke la være. Over en helside i Bergens Tidende formidler Mur og betongbransjen i Norge følgende budskap: "Gjennom århundrer er norske byer blitt hjemsøkt av branner. Mange av dem med store materielle ødeleggelser og tap av menneskeliv." Videre går det meste i temmelig tendensiøs argumentasjon der man ender opp med å konkludere med at det er best å ikke ta noen sjanser, dvs "bygg med betong".

Trolig er dette ment som et direkte angrep på noe av det mest spennende som skjer på bygningsfrontennår det gjelder materialbruk på lang tid, nemlig bruken av massivtre. Det fremste prosjektet i øyeblikket erStrandveien 37 i Trondheim, et spennende bygg på flere måter. Byggemåten benytter miljøvennlige materialer som vi har mye av i Norge, den er kostnadseffektiv, og ivaretar brannsikkerheten på en utmerket  måte.

Landbruksminister Sponheim får forresten også passet sitt påskrevet i annonsen, trolig fordihan ser potensialet, og underbygger dette med en rapport fra BI Senter for verdiskaping. Her anslås det et markedspotensiale på nær 4 milliarder kroner for økt trebruk i byer og større offentlige bygg. Sponheim viste også til en MMI-undersøkelse som viser at folk gjennomgående har positive holdningher til tre.

Tre er et levende materiale, betong derimot...   
Og nei, jeg hadde ikke særlig sans for betong på ingeniørhøgskolen heller. Kanskje dette er gammelt gruff som kommer til overflaten :-)
31.03.05: Nå flytter folk inn i den nevnte treblokka i Trondheim.

Postet av Jon @ 23:17 - 1 kommentarer

8.3.05

Lenker til andres materiale på WWW

BT.no har et intervju med Knut Martin Tande som nettopp har levert en doktoravhandling der han forsøker å trekke opp grensene for hva som er lovlig og ulovlig lenking på nettet:

- Det er klart at mye av den eksterne lenkingen på nettet er ønskelig, både for den som har skapt åndsverket og for brukeren av nettet. Problemene oppstår når lenkingen er av en slik art at den som har opphavsretten mister råderetten over stoffet sitt, sier Tande til bt.no. 

Merket meg at sitatretten ikke er nevnt i BT-intervjuet, men jeg antar Tande har behandlet det i full bredde i avhandlingen.

I presentasjonen av avhandlingen sies det litt mer om hva dette handler om :

Et hovedformål med fremstillingen er å klarlegge hva som nærmere ligger i rådighetsbegrepet i åvl. § 2, for deretter å ta stilling til hvilke former for ekstern lenking som krenker denne rådigheten. Det skilles mellom manuelt etablerte lenker, lenker som etableres ved automatiserte prosesser og lenker som er resultatet av anvendelse av søkemotorer på WWW. Det skilles også mellom lenker til web-sider og lenker til enkeltfiler med musikk, film o.l.
/../
Et grunnleggende synspunkt i avhandlingen er at lenker representerer den grunnleggende struktureringen og presentasjonen av rettighetshaverens materiale på WWW. Tilfeller av ekstern lenking som i for stor grad griper inn i rettighetshaverens egen rådighet over materialet bør derfor ikke tillates. På den annen side er det mange tilfeller av ekstern lenking som ikke representerer en stor grad inngripen i rettighetshaverens rådighet, og som samtidig er av sentral betydning for WWW. Slik lenking bør være tillatt.

Skulle gjerne sett avhandlingen på nettet slik at jeg kunne legge ut en lenke til den :-)

Postet av Jon @ 12:42 - 3 kommentarer

2.3.05

Ostepost

Trøste meg, jeg ender gjerne opp med å forsøke å mene noe om mye rart, denne gangen ost. Grunnen er selvsagt at det er et skole-eksempel på (det mer eller mindre frivillige) samspillet/samrøret mellom presse, informasjonsrådgivere, finans og politikk.

I forrige uke skrev Aftenposten at Tine-skandalen var en varslet krise. Bagrunnen var at PR-konsulent Kristin Moe og Synnøve Finden-sjef Dag Swanstrøm fortalte stortingspolitiker Inge Ryan (SV) at en skandale ville ramme Tine. At det i etterkant skumles med at det er lekket informasjon fra regjeringshold gjør ikke saken mindre pikant.

Det er jo langt fra noe nytt dette, at PR-rådgivere plasserer informasjon for å sikre økonomisk gevinst for sine oppdragsgivere. I dette tilfelle kan det hele synes svært så vellykket, men en sitter likevel igjen med en uggen følelse av å ha blitt lurt. Noen ler trolig hele veien til børsen.

Når Synnøve Finden plutselig øker salget dramatisk kan en jo spørre seg om det er norske, eller baltiske Synnøve som leverer varene: "Så billig er produksjonen i Baltikum at også deler av Synnøve Findens eget merke produseres i Estland. Det transporteres til fabrikken i Alvdal, der det påføres etiketter før det selges i Norge, eller kjøres tilbake til Estland for salg der." Tine er i alle fall spurt om de kan levere melk til meieriet i Estland, et spørsmål selskapet har møtt med et tilbud om lisensproduksjon.
Bra smørje dette her. Norsk melk kan ende opp som parmesanost i Estland, sendes til Italia, modnes, og ender som "italiensk" ost, tilbake i Norge.

Tine er ikke bra, Synnøve Finden er ikke bra, men jeg holder med Lars, og sier at om ikke annet så er norske bønder er bra. Det er i det minste et ståsted.
Oppdatering 06.04.05: DN.no har en bra oversikt over denne saken, dersom du skulle være interessert i å gå mer i dybden.

Postet av Jon @ 12:17 - 0 kommentarer

22.2.05

men hva med neste jul?

Kulturministeren har skjønt noe: "- Sønnen min fikk en iPod av meg til jul. Jeg ville selvfølgelig ikke kjøpt den dersom jeg trodde han ikke kunne få bruke den", sier hun. Vel og bra, vi får utøve den markedsmakten vi har. Problemet er bare at dette favner så mye videre enn den problemtillingen som alle ser ut til å diskutere, nemlig kopiering fra kopi-beskyttede CDer til privat bruk. Kopisperrer på audio-CDer er neppe hovedproblemet all den stund de fleste er enige om at CDer er et distribusjonsmedium på retrett. Dermed blir heller ikke Jon Bings lignelserom hva det er rimelig å forvente med hensyn til CDers kopierbarhet særlig relevante.

De kommende endringene i Åndsverksloven må ta høyde for at meste av musikk og video trolig kommer til å bli distribuert på forskjellige måter via nett (internett, digitale kringkastingsnett, satellitt), og lagret på disk eller flashminne. I den situasjonen vil mediefilenes kopierbarthet bli mer kritisk en noensinne. Det er mye som tyder på at dette ikke bærer godt avsted, sett fra et forbrukersynspunkt. Benytter man nettbaserte tjenester som iTunes, Microsoft Music Store ol kommer allerede DRM ("Digital Rights management") med som en nisse på lasset, og skaper potensielle problemer hver eneste gang du flytter på filer eller bytter hardware.

Med et digitalt fjernsynsnett kan vi kanskje begynne å forberede oss på følgende scenario: Du står fritt til å se på sendingene, men i det du ønsker å ta opp et program sørger kombinasjonen av DRM i videosignalet og hardware i videorecorderen din for at opptaket bare kan lagres i 5 dager eller sees to ganger, eller lignende. De som leverer informasjonen vil etter det nye lovforslaget kunne stå fritt til å diktere betingelsene. Som forbrukere står vi i fare for å bli tatt fra grunnleggende rettigheter knyttet til privat kopiering i en knipetangsmanøver der vi skvises mellom lovverk og kommende tekniske løsninger.

Postet av Jon @ 21:26 - 0 kommentarer

16.2.05

Operasjon Skoleverk

Digi.no gjør seg (som vanlig) til talerør før noen som har noe å selge. Denne gangen er det Datakortet som utvider forretningsområdet når de sammen med Dataforeningen arrangerer Operasjon Skoleverk 2005. Nesten 2000 elever på 9. trinn deltok, blant annet i en test av generell IT-kompetanse. Etter dette fyrer man av følgende bredside: "1.470 av elevene fullførte eBorger-testen. Testen avslørte betydelig kunnskapshull i elementær bruk av data. Hele 25 prosent av elevene klarte ikke testen, som avdekker at de ikke behersker den «femte basiskunnskap» i skoleverket. "

Det høres jo ikke så bra ut, men hva er det egentlig de forsøker å finne ut? "I eborger-testen skal man beherske elementær bruk av e-post, Internett, filbehandling og tekstbehandling", sies det. Og videre: "? Vi erfarer at mange ungdom er flink til å laste ned programmer og dyktige på dataspill, men mangler ferdigheter innen analytisk og strukturert databehandling som kreves i jobbsammenheng", og "? Det er viktig for det norske samfunn at alle håndterer data. Skal moderniseringsminister Meyer få full uttelling for sin borgeportal, er det en katastrofe hvis 30 til 40 prosent av nordmenn ikke kan nok data", sier direktøren i Datakortet AS.
Ingen kan vel si seg uenig i det, men jeg er ikke sikker på at Operasjon Skoleverk er den rette til å fortelle oss hva som som faktisk er ståa. Til det har de litt for store egenintereser i dette.

Min tilnærming blir stort sett basert på pivate erfaringer, men mitt inntrykk er at ungdom er svært så kompetente når det gjelder bruk av data til formål som interesserer dem og har opplevd nytte av. 9. klassingen bruker neppe særlig mange av de funksjonene som "kreves i jobbsammenheng", hun skriver f eks nesten aldri epost, hun bruker IM. Så vidt jeg kan se har ikke 9. særlig store problemer med å finne ut av funksjonene i Word heller, straks hun har behov for det. Filhåndtering finner hun også raskt ut av, i det øyeblikket MP3-filene skal overføres :-)

De mener det nok godt, men Operasjon Skoleverk ser ut til å legge opp til en svært verktøysorientert defininsjon av "digital kompetanse". La oss endelig håpe at ikke en slik tankegang vinner gehør i departementet, og at neste års nasjonale prøver også skal teste "datakompetanse"...

Postet av Jon @ 11:12 - 0 kommentarer

11.2.05

Forslag til ny åndsverklov

I det nye forslaget til endring av Åndsverkloven legger departementet vekt på å videreføre adgangen til å kopiere til privat bruk, men det foreslås visse begrensninger fordi digital teknologi gjør åndsverk langt mer sårbare for utstrakt kopiering uten kvalitetsforringelse. Det vil fortsatt være slik at andre kan kopiere for deg til din private bruk, men når det gjelder film og musikk vil det bare være familie og vennekretsen som kan bistå med slik kopiering. Det foreslås et særskilt vern mot omgåelse av kopisperrer rettighetshaverne benytter for å beskytte sine verk. Dette er mer problametisk. Departementet har riktignok gjort noen endringer i forhold til det opprinnelige forsalget. Nå foreslår man at det skal være forbudt å omgå kopisperrer, men ikke hvis de hindrer privat brukers avspilling på relevant avspillingsutstyr. Det merjkelige er derfor at foreslås et forbud mot omsetning mv. av omgåelsesverktøy. Så spørs det hva man faktisk legger i "omsetning". Det vil jo unektelig bli litt problematisk å omgå en kopisperre som hindrer privat bruk dersom det ikke er lovlig å anskaffe programvare som gjør dette mulig. Et stort problem gjenstår trolig i og med at fildeling av filmer og musikk er en så etablert praksis at man med den nye loven risikerer å gjøre hele den oppvoksende generasjon til lovbrytere. De som lever av kommersiell omsetning av film og musikk gjør det bedre enn noensinne, og lovverket er ikke nok til å motivere til å la være å laste ned musikk. Dermed risikrer vi at åndsverkloven ender opp som en lov som få i realiteten respekterer, noe som gir grunn til bekymring. Opphavsretten skal verne opphavsmenn, mens det finnes mange argumenter for at man nå innfører en lovbeskyttelse som først og fremst tjener mellomleddene som i seg selv ikke bidrar særlig til produksjon av nye åndsverk.
Når departementet skal forsøke å forklare hva forslaget betyr i praksis blir det hele ganske morsomt : "Opphavsrettsreglene vil fremdeles ikke være til hinder for at privatpersoner, når de surfer på nettet, lytter til musikk, titter på filmsnutter etc. som der er lagt ut. Dette gjelder også om musikken eller filmen er lagt ut ulovlig. Det er først når en laster ned materiale en vet er lagt ut ulovlig en selv gjør noe som er ulovlig, ikke når en bare lytter til eller ser på materialet." Ligger det her et implisitt forbud mot direkte og progressiv nedlasting? Kan nesten se ut som om departementet forutsetter at alle mediefiler på nettet konsumeres via streaming... Uffda, det blir verre: "Det vil ikke være adgang til å omgå en kopisperre for å kopiere til privat bruk. Omgåelse er bare lov om det er nødvendig for privat avspilling på relevant utstyr. I den grad det er nødvendig å kopiere platen for å få spilt den av, f.eks. i bilstereoen, vil også det være tillatt." Sikkerhetskopier skal med andre ord ikke være tillatt dersom det er brukt noen form for DRM, selv innenfor privatsfæren. Det er mildt sagt problematisk og opplagt bidra til mindre aksept for loven.
14.02.05: Problemene med den delen av forslaget som vedrører DRM diskuteres på en ryddig måte i denne pressemeldingen fra EFN, under tittelen "Omfattende rettighetstyveri fra landets borgere".

Postet av Jon @ 13:04 - 2 kommentarer

10.2.05

Stillhet og (eller om) opphavsrett

Nei dette handler ikke om at ingen av toneangivende avisene ikke griper saken om TONO og nettradio, dog en variant av samme sak. Håkon Styris viser til John Cages 4'33" i kommentar til en post om TONO og kravet om kompenasjon for lenker.

Dette fikk meg til å tenke på en sak som verserte for noen år tilbake, og ganske riktig, NRK skrev om "Hvem eier stillhet?", som den gang ble presentert som en pussig strid mellom en 50 år gammel stillhet og ny versjon av samme stillhet. Den konkrete saken endte visstnok med forlik der Mike Batt måtte punge ut for "A Minute's Silence".

Det blir jo å trekke det et stykke, men siden TONO vel også forvalter John Cages rettigheter som komponist i Norge kan vi jo spekulere på hva de kommer til å finne på neste gang :-)

Postet av Jon @ 13:00 - 1 kommentarer

8.2.05

Frihet i "eteren"?

Elektronisk Forpost Norge (EFN) tar i en pressemelding skarp avstand fra NRK, Nordic Web Radio (NWR) og TONOs forsøk på å stoppeMinekanaler.org, som driver en nettradio-tjeneste som fungerer som en programvarebasert radiomottaker og -opptaker. NRK og Nordic Web Radio, tett fulgt opp av TONO, kommer med trusler om søksmål for uspesifiserte påståtte brudd på Åndsverkloven. TONO har allerede vært på banen i forhold til pekere til nettradioenes lydfiler, men dette henger ikke mer på greip av den grunn. De store (kommersielle aktører) prøver seg på å skremme de små (forbrukerne) i denne og lignende saker. EFN stiller et betimelig spørsmål: "Det ser altså ut som om NRK og TONO mener at Minekanaler.org skal betale for dyplenking. EFN lurer på hva NRK ville svare om noen sendte en regning til dem for å lenke til andres nettsider?" Ikke forvent at det kommer til å bli skrevet mye om dette. Svært mange nasjonale og større regionale aviser har interesser i kringkasting, kanskje er dette en liten test på om det fremdeles finnes et skille mellom redakjonelle hensyn og det økonomiske. Jeg har føler meg ikke helt trygg på det. NRK har riktignok så vidt tatt tak i TONOs agerende i forrige runde, men det leveres ikke mye kritisk journalistikk foreløpig. Det er bare å håpe....
Sjekk hva som skrives om "TONO og nettradio".

Postet av Jon @ 11:23 - 1 kommentarer

5.2.05

Åpent møte om DRM

I forbindelse med Kristian Syversens masteroppgave inviteres det til åpent møte på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, onsdag 9. februar kl 18:00-20:15. Tema er "DRM: Rettigheter som teknikk, jus og politikk"

Viktig tema dette: Digital Rights Management (DRM) er et samlebegrep for en mengde ulike systemer og tiltak der fellesnevneren er at man ønsker å regulere bruk og videreformidling av digitalt materiale. Systemene blir innførst på premisser styrt av store økonomiske aktører, oftest uten innsyn eller noen form for medbestemmelse fra forbrukere eller uavhengige organisasjoner.

Interessant program og mange flinke folk som er invitert bør gjøre dette til en bra seanse.

Postet av Jon @ 20:46 - 0 kommentarer

Herlig tabbe

Jeg har egentlig stor sympati for at det kan gå litt for fort i svingene. For en tid tilbake dreit jeg meg skikkelig ut ved å gjengi en peker til en artikkel i The Onion. Dermed føler jeg litt med Jan Nyberg som i BTMagasinet viser til en rapport "gjengitt i den utmerkede avisen The Onion" :-)
i1277 har mer om dette, bl a en faksimile av Nesten-nakent-bryst-syndrom-artikkelen til Nyberg.

Moralen er uansett: Ta ikke det du leser, ser eller hører for god fisk....

Postet av Jon @ 20:21 - 0 kommentarer

2.2.05

Bevisst sløvhet, eller ...?

TONO kan ikke ha brukt mye tid på å lese domspremissene for en sak de nettopp har "vunnet", eller kanskje er det nettopp det de har gjort?

I saken mot Napster.no slo i alle fall Høyesterett fast at "Det kan ikke være tvilsomt at alene det å gjøre en webadresse kjent ved å gjengi den på Internett, ikke er tilgjengeliggjøring. Dette må gjelde uavhengig av om adressen gjelder lovlig eller ulovlig utlagt materiale. Om en webadresse gjengis på Internett eller for eksempel i en avis, må være likegyldig. Partene er enig om dette. " (pkt 48. i dommen).

Likefullt, når er TONO på banen igjen i en delvis sammenlignbar sammenheng. Radiokanalene betaler 500 kroner i måneden til TONO i vederlag for at de gjør sine sendinger med tilhørende musikkinnslag tilgjengelig over internett. Høres ut som et rimelig legitimt krav, men når TONO krever det samme gebyret fra portaler og uavhengige nettsider som linker til norske nettradiokanaler begynner det å skurre. TONO vil med andre ord ha betalt dobbelt opp, og det for noe som ikke er "tilgjengeliggjøring", jmf utdraget ovenfor.

Frekt! Det neste blir vel at privatpersoner blir avkrevd avgift for å legge ut playliseter med pekere i lovlige utlagte lydfiler

Postet av Jon @ 19:06 - 0 kommentarer

Si nei til "Trusted Computing"!

Dell slutter seg til rekken av leverandører som bygger inn «Trusted Platform Module» (TPM) i sine maskiner. TPM eller har sin opprinnelse i en allianse opprettet i 1999 av Compaq, HP, IBM, Intel og Microsoft, i dag kjent som Trusted Computing Group. "Kjært barn" har mange navn, dette er TCPA/Palladium i ny drakt, noe du kan lese mer om hos Elektronisk Forpost Norge.

Digi.no skriver at "TPM er en sentral del av Microsofts sikkerhetsstrategi NGSCB («Next Generation Secure Computing Base»). Den er ennå ikke implementert i Windows, slik at PC-leverandørene må levere egen programvare for at kundene skal kunne dra nytte av den". Høres tilforlatelig ut, men dette handler om digital rettighetshåndtering (DRM) og bringer ikke mye godt med seg, sett fra et forbrukersynspunkt. I ytterste konsekvens handler dette om at store kapitalinteresser vil kontrollere hva du kan bruke datamaskinen din til noe som er en direkte trussel mot informasjonsfriheten (John Walkers essay er et "must read" for alle som har den minste interesse for dette).

Dersom du skal kjøpe ny PC bør du forsøke å styre unna alt som minner om TPM/TCPA og tilhørende fine forkortelser. Teknologien selges selvsagt som noe som skal gjøre hverdagen din bedre, det er liten grunn til å tro på det.

Postet av Jon @ 13:32 - 0 kommentarer