JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

1. oktober 2007

31.10.07

Zattoo i Norge

Zattoo er sluppet i Norge. Foreløpig kan Zattoo kun skilte med Al Jazeera English, Deutsche Welle, France 24 English, LUXE.TV, NRK1, NRK2, sumo.tv, The Poker Channel, TVP Polonia. Det som imidlertid imponerer er hvor kjapt dette går. Jeg slo på TVen for å sammenligne og så NRK1 med noen tidels sekund forsinkelse. Imponerende!

Zattoo er en liten forsmak på fjernsynsfremtiden, i det minste på nett. Her tar man nemlig i bruk peer-to-peer-teknologi noe som sørger for atsystemet skalerer med økende antall brukere.

Zattoo samarbeider vistnok med de aktuelle kanalene. Det er med andre ord ikke ulovlig distribusjon av tv-kanalene.

Programvaren er gratis finnes for Windows, Mac og Linux, så dette kan de fleste benytte seg av....

Etiketter: , ,

30.10.07

IKT i skolen

Jeg har nettopp snakket om "IKT og bruk i skolen " til en gruppe bestående av Nettverk for pedagogisk bruk av IKT og Nettverk for skolebibliotek. Oppgaven var å snakke om IKT i undervisning og læring med eksempler fra Mediesenterets virksomhet.

Jeg begynte med å påpeket at mange av de problemene man møter kan skyldes at IKT behandles som et problem i skolen. Et problem som håndteres ved relativt konsekvent å jobbe imot de fleste unike egenskapene ved datateknologien generelt og nettmediene spesielt. Skal man komme videre må perspektivet endres, noe som får store konsekvenser for tenkningen, kanskje særlig på administrativt nivå.

Hittil har det vært vanlig å "skylde på" lærernes manglende vilje og kompetanse. Jeg tror imidlertid det er betimelig å utvide kritikken: Det var nemlig en interessant diskusjon underveis der mange kunne vise til erfaringer der IT-avdelingen ved den enkelte institusjon snarere fremstår som en "fiende" fremfor å være en fascilitator for pedagogisk bruk av IKT. Man kan argumentere mye, og sikkert godt, for at man må ha enhetlige systemer som kan driftes sentralt. Men samtidig fraskriver man seg mange av mulighetene knyttet til personlig initiativ og utforskertrang. Eksemplene er dessverre alt for mange, fra de banale problemene som kan oppstå fordi man ikke har tilgang til ulike frie programmer (f eks ved HiB, og i Bergensskolene hvor det å installere OpenOffice er direkte uønsket fra ledelseshold) til en fundamental uvilje mot enhver såkalt "sikkerhetsrisiko". Det eneste sikre er at man ikke vil få mange gode undervisere og studenter innen IKT-feltet.

Et annet, langt mer åpent og proaktivt, regime må på plass, noe som helt klart er et ledelsesansvar som går hele veien opp til institusjonenes øverste ledelse og deres eiere.

Tar man ikke tak i dette vil nesten all innovativ utvikling foregå via eksterne tjenester. Jeg nevner Google Apps som en konkret LMS-konkurrent, men flere vil komme. Disse er gratis, reklamefri for studentene, har uovertruffen funksjonalitet, og kan beholdes av studentene i et livslang-læring-perspektiv.

Underveis sneier jeg innom mye annet spennende :)
Presentasjonen finner du her.

Jeg glemte nesten noe jeg nevte i forbifarten. Som en del av den "digitale dannelsen" anbefales Wiliiam Gibsons bøker "Neuromancer" - fra 1984, hvor han i fiksjons form beskriver mye av det vi i dag forbinder med nettet, pluss en del til -, men særlig "Pattern Recognition" hvor Gibson tar tak i de virale, audiovisuelle fortellingene som i økende grad preger begynnelsen på dette århundret (Gibson har lenge sagt interessante ting med relevans for nettfilm).

Lenkingen til Wikipedia er ikke tilfeldig, for meg er dette svært ofte det beste stedet og begynne når jeg skal finne ut noe. For 15 år siden (da jeg holdt på med hovedfag) var biblioteket der hvor slike prosesser startet. Slik er det i liten grad i dag, noe som rommer både potebsiale og utfordringer for såvel bibliotek som undervisning generelt.

Oppdatering: Tord Høivik trekker noen av perspektivene et stykke videre. Tord skriver generelt mye interessant: I det siste har jeg særlig merket meg "Wikipedia + Google danker ut portalene". En avledet overskrift som godt kunne vært plassert i mitt foredrag er "Wikipedia + Google danker ut LMSene", et spørsmål som handler om mange av de samme bakenforliggende utviklingstrekkene: En bevegelse i retning av åpne, fleksible informasjonssystemer som legger til rette for enkelt innholdsproduksjon, og gjenbruk, samt muligheter for personlige tilpasninger.

28.10.07

Smartboards revised

Et besøk på BETT for et par år siden har i etterkant gått under den interne betegnelsen "smartboardhelvte", et sant virvar av mentometerknapper, underholdning, og, så vidt jeg kunne observere, ganske tvilsom pedagogisk forankring.

Når kan det imidlertid se ut til at jeg så smått må ta den oppfatningen opp til revurdering. Tekniske løsninger utvikler seg, og gode bruksmåter kan komme etter. Denne videoen demonsterer i alle fall det som må være enhver fysikklærers drøm.
Via Svend Horgen.

Oppdatering: Skjønt det er jo applikasjonen (Microsoft Physics Illustrator - tabletPC-versjon) som vekker størst interesse (se Guttom Hveems kommentar), ikke nødvendigvis den smarte tavlen.
Etiketter: ,

26.10.07

Do I feel lucky?

Takket være Thomas fikk jeg sett denne, et eksempel på forbilledlig argumentasjon samtidig som det så definitivt viser at videoblogging har et potensiale når folk har noe å melde.

Oversikriften henspeiler på at det første som slo meg da jeg så denne videoen var et av filmhistoriens mest kjente sitat:
"I know what you're thinking. "Did he fire six shots or only five?" Well, to tell you the truth, in all this excitement I kind of lost track myself. But being as this is a .44 Magnum, the most powerful handgun in the world, and would blow your head clean off, you've got to ask yourself a question: Do I feel lucky? Well, do ya, punk?"
Etiketter:

18.10.07

Dagens arbeid med Memoz

Jeg begynner å bli fornøyd med dette. Dan Michael har så langt gjort en kjempejobb, og Memoz er blitt morsomt å jobbe med. Skjermbildet forteller ikke så mye om dette, men på ulike måter kan jeg her merke og kommentere tekst, legge inn bilder og videoer etc. jeg kan også lenke til de elementene jeg har lagt inn på siden, og deretter gå direkte til akkurat denne posisjonen - altså ikke bare til den vertikale posisjonen, slik tilfellet normalt er med et "anker" i HTML-koden.

Dette eksperimentet ble gjort for å se om Memoz kan anvendes for å jobbe med en primær-tekst. Jeg tok her utgangspunkt i et kapittel fra Peer Gynt. Her er Ibsens økonomiske gått ut, slik at teksten uten problemer kunne vært lagt inn som editerbar tekst. I dette tilfellet har jeg imidlertid lagret teksten som et bilde, for på den måten å simulere en situasjon der den som har tilgjengeliggjort teksten ikke ønsker t denne skal kunne kopieres og/eller endres. Bildet blir riktignok ganske stort, men ikke verre enn at det ikke byr på problemer.

Hensyn til tilgjengelighet blir imidlertid litt problematisk i dette tilfellet. Kanskje en senere versjon vil kunne støtte en PDF i bakgrunnen. Det blir i tilfelle en senere versjon, så langt duger dette godt.

En presentasjon av Memoz.
Etiketter: , ,

17.10.07

BIFF - Seminarer om digital film

To interessante semnarer som tar tak i utviklingen av digitale verktøy og digitale distribusjonsformer for "film"

Digitale verktøy: Estetisk revolusjon?
Hvilke estetiske muligheter og utfordringer representerer det for filmskapere? Filmfotografene Odd-Geir Sæther, Ole Johan Roska (begge David Lynchs INLAND EMPIRE) og John Christian Rosenlund (DEN BRYSOMME MANNEN) møter medieviter Erlend Lavik (UiB), med doktorgrad om estetiske konsekvenser av det digitale i film, og produsent Jon Nguyen (LYNCH), og snakker muligheter og utfordringer i det digitale formspråket.

Scandic Bergen City, Håkonsg. 2 -7, 22.10.2007 kl. 11:00

Digital distribusjon - en gave til Hollywood?
Får festivaler, små distributører, filmklubber og cinematek det bedre eller verre med digital distribusjon? Mange hevder at digital distribusjon bare hjelper de store produsentene, distributørene og kinoene som opererer med storfilmer og satser på kort levetid. Hollywood vil kunne slå av en bryter når de finner det for godt, og hindre små aktører fra å spre film. Ser det helt mørkt ut eller kan de små nyte godt av billig logistikk for å kunne presentere et bredere tilbud?

Björn Koll fra distributøren Salzgeber i Berlin har mye erfaring med alternativ digital distribusjon og visning i Europa. Nick Roddick er Sight&Sounds Mr Busy. De møter de norske insiderene Jan Langlo fra NFI, Åge Hoffart fra SF Norge, Dave Spilde fra Nordic og Jan-Robert Jore fra NDA til debatt om hvilken hverdag som venter de som gir smal eller klassisk kvalitetsfilm arenaer.

Scandic Bergen City, 22.10.2007 kl. 14:00
Etiketter: ,

15.10.07

Slik burde bybanen i Bergen blitt

Biltrafikken kveler storbyene og truer miljøet både lokalt og globalt. I tilleg bør innenlands flytrafikk og ditto båttrafikk reduseres betraktelig. Vi kan håpe på et skikkelig løft for elbilene, men dette løser bare noen problemer. Det eneste reelle alternativet synes å være ulike former for skinnegående offentlig transport, drevet med elektrisitet.

Problemer er imidlertid at dersom man tenker tradisjonelt ender man opp med løsninger som er alt for lite fleksible, en problematikk som jo har vært oppe i debatten omkring bybane i Bergen. Faren er stor for at man ender opp med en løsning som rett og slett ikke går raskt nok. Det er nok dessverre for sent for byggetrinn 1 i Bergen, men en kan kanskje håpe at det er rom for å tenke alternativt i fortsettelsen. Kanskje burde man kikke i retning av diskusjonen som foregår i Trondheim. Der diskuterer man løsninger som er langt bedre tilpasset folks reelle transportbehov.

Mye godt kan sies om Bybanen i Bergen, men i bunn og grunn ser dette ut til å bli en komfortabel trikk. Vel og bra, men dessverre ikke godt nok. Jeg stiller også spørsmål ved om den foreslåtte løsningen oppfyller de kriteriene som ble satt i forkant av designkonkurransen: Den skal fremstå som moderne og fremtidsrettet og være et åpent system med få funksjonelle barrierer.

På de fleste punkt er ideene bak Skytran til de grader bedre. Dette konseptet tilbyr en fleksibilitet som til de grader overgår de svært tradisjonelle løsningene som diksuteres i Bergen. Skytran er basert på spor i hver retning, som henges i luften eller for den saks skyld monteres på bakken. Systemet krever ingen sjåfør, det er nemlig passasjerene som bestemmer avgangstiden. Det beste av alt: Små vogner gjør at man transporterer pasasjeren direkte frem til bestemmelsesstedet, uten å måtte stoppe på hvert eneste stoppested for å ta på eller slippe av andre.

Langt høyere hastighet
Systemet baseres på magnetisk sveving, noe som gir lavt energiforbruk og lite støy, ettersom vognhjulene aldri kommer i berøring med sporet. Marsjfart 160 er km/t i byområder, siden svevebanen eliminerer kollisjonsfare, og hele 250 km/t utenfor tettsteder.

De viktigste fordelene er bruksmessige, men også kostnadssiden er høyst interessant:

In high volume mass production, each small, private SkyTran vehicle will be a thousand times cheaper than a single 100 passenger train car. More importantly, since most SkyTran vehicles with passengers will weigh no more than 700 pounds, the monorail track to safely support a continuous stream of vehicles can use 1/100th the structural materials needed to continually support standard tractor-trailer trucks weighing 80,000 pounds. This translates to under $1 million per mile for the SkyTran monorail track.
Jan Usterud Hanssen ved Transportøkonomisk Institutt er blant dem som mener Skytran ser interessant ut. Da Dagens Næringsliv intervjuet ham i forbindelse med et foreslått prosjekt i Trondheim sa han:

- Skytran kan være løsningen på endel av byenes transportproblemer, og den kan fungere godt som en forbindelse mellom to campuser i Trondheim. I mellomtiden må vi uansett utvikle våre byer slik at behovet for transport reduseres. Personbilbruken må begrenses, og kapasiteten for hver enkelt bil utnyttes bedre.


Primus motor i Trondhein, Trond Andresen, forteller at Skytran er ikke kollektivtrafikk i vanlig forstand, men transport av individer satt i et offentlig system. Han påpeker to ting som gjør konseptret unikt: Vognenes styres ved hjep av datateknologi, hvilket betyr at kostnader og eventuelle problemer med mangel på sjåfører er en saga blott. Minst like viktig er det at konseptet baserer seg på at det ikke finnes tidtabeller. Dette dreier seg om "transportation on demand", slik vi kjenner det fra personlige kjøretøy.

Andresen forteller om flere av systemets fordeler:
- Modulene er lette og går åtte meter over gateplanet. Beregninger viser at banen kan kjøre selv i storm, og sikkerheten er høy fordi banen styres av datasystemer som vurderer riktigere og raskere enn mennesket. /../ Hvis man senere ønsker å flytte linjen av for eksempel estetiske grunner, så kan den rigges ned som en bomstasjon uten synlige spor. Systemet er bevisst utviklet minimalistisk, lett og billig. Dersom en går opp i større moduler som tar flere passasjerer, vil mange fordeler ryke.


Fordelene i mindre byer, som de norske, synes åpenbare. Beregninger viser imidlertid at Skytran også kan konkurrere med fly på strekninger under hundre mil, og at potensialet da kan bli stort, også med tanke på varetransport.

Andresen beskriver følgende scenario:
- Tenk deg hvis en fiskeoppdretter på Møre kan pakke fersk fisk i en minicontainer med maksvekt 200 kilo, og sende den direkte fra Ålesund til en restaurant i Tyskland som mottar fisken åtte timer senere.


Gammel teknologi foran et gjennombrudd Ideen om magnetiske svevetog ble første gang lansert av briten Eric Lathwaite i 1947. Det skulle imidlertid gå 55 år før kineserne åpnet verdens første svevetogrute i Shanghai. Toget baserer seg på tysk teknologi og har en marsjfart på 430 kilometer i timen.

Tyskerne har i mange år drevet prøvedrift, men uten å ha satt dette i kommersiell drift i hjemlandet. I Japan har testversjoner av svevetog, basert på en annen teknologi, kommet opp i over 580 kilometer i timen. Det tyske systemet, som blant andre Siemens står bak, baserer seg på at toget svever ved hjelp av elektromagneter (EMS). Den japanske teknologien baserer seg derimot på superledende elektrodynamiske magneter (EDS).

Dette er imidlertid teknologi beregnet for å transportere mange mennesker over relativt lange strekninger. I et bymiljø, med sammensatte transportbehov, virker Skytran mye mer lovende og langt mer realiserbart.

Her må norske utviklingsmiljø og verkstedindustri se å kommme på banen. La oss se et pilotprosjekt i Norge innen få år. Det er lov å håpe: Hva med et banessystem som forbinder Bergen - Haugesund - Stavager, med forgreninger og en kobling mot en høyhastighetsbane over fjellet til Oslo.

Denne posten er skrevet i forbindelse med Blog Action Day 2007, der miljøspørsmål er tema for blogger verden over.


Oppdatering 17.12.07:


Etiketter:

14.10.07

Scroogled


Google som er enn virtuell "grensevakt"
Scroogled er en novelle fra Cory Doctorow hva som kan skje dersom informasjonen Google sitter på blir brukt ondsinnet. Ikke så oppmuntrende for en som har stadig større del av sitt "digitale liv" lagret eller publisert via Google.

Thomas spør om bibliotekarenes "kamp for din private informasjonssikkerhet" kan være et argument for biblioteket? Kanskje, jeg ville nok vært litt mer komfortabel med en offentlig aktør (Oppdatering: Se kommentar nedenfor for en presisering). Problemet er bare at Googles tjenester er så fordømt gode. Foreløpig tar jeg derfor sjansen...

Bergensbanen 100 år - på tide med noe nytt!


Ikke et forbilde for SAS: TGV har i en år-rekke sørget for raske togforbindelser i Frankrike.
Foto: extranoise
Ikke vet jeg, om SAS-sjef Ola H. Strand innlegg i det siste nummeret av SAS Norge-magasinet er en oppfølging av Osmund Uelands uttalte skrepsis mot høghastighetstog. Det er ikke vanskelig å skjønne at de som i en årrekke har jobbet med høgfartsbaner har hatt noe å slite med.

Samtidig er det få prosjekter som synes å være så godt dokumentert. Det gjenstår nok mange runder knyttet til trasé og ulike løsninger, men målet bør ligge fast: 2,5 timers reisetid fra Bergen til Oslo, og dermed et reelt alternativ til det store antallet passasjerer som årlig trafikerer denne strekningen. Fem timer reisetid gjør at jeg langt heller tar toget enn en kjip flyopplevelse. Følger en Uelands "visjon" ender en med fire timer reisetid, hver vei. I praksis vil det bety at toget aldri blir et alternativ for arbeidsreiser.

Prislappen på banen over fjellet er 85 milliarder. Der er mye sammenlignet med at Samferdselsdepartementet har et budsjett på knapt 25 milliarder årlig, men ikke all verden når en tar i betraktning et oljefond på på 2000 milliarder. Bygg og anleggsbransjen har for tiden mye å gjøre, men dette er trolig på hell. Dermed kan det neste tiåret være en gylden mulighet for å realisere det som kanskje er dette århundrets viktigste infrastrukturprosjekt.


Illustrasjon av flytrafikken, helt tilbake fra 1998.
Norsk Bane AS
Når det gjelder SAS-Strand burde han kanskje bare forbigås i stillhet, men utspillet setter om ikke annet fart i diskusjonen. Strand skriver blant annet: «For meg virker planene om høyhastighetstog lite gjennomtenkt og konsekvensanalysert», skriver . Strand skriver at dette er «et lite miljøvennlig prosjekt, med de voldsomme inngrep i naturen som blir resultatet. Høyhastighetstog er dessuten enormt energikrevende, og produksjon av kraft forurenser».

Personlige meninger, som i disse dager nok hadde tjent på å bli pakket inn litt anderledes. Dette burde være nok til at noen straks visket ham noen gode råd i øret, men så har tydeligvis ikke skjedd, for til VG utdyper Strand:

- Dette har ikke noe med miljøpolitikk å gjøre. Det ligner mer på et politisk idéverksted.

Har får svar fra flere hold, blant annet fra Olav Kobbetveit i Bergens tidende:

Det finst ein annan strategi for eit norsk flyselskap som - om vi ser litt inn i framtida - er på vikande front. Som dei seier i USA - if you can't beat them, buy them. Kunne det ikkje vera ein ide for SAS å sjå på seg sjølv som ein transportør i litt vidare tyding, som like gjerne kan frakta passasjerar på bane som i lufta? Eg tek gjerne SAS-toget til Oslo.

Jeg blir gjerne med ...
Etiketter:

12.10.07

Exit prosessorientert skriving?

Utdanningsminister Øystein Djupedal er i ferd med å iverksette en ny eksamensform som vil sette skriveopplæringen i norsk skole tilbake mange år. Les "Ramaskrik fra en norsklærer" i Bergens Tidende.
Etiketter: ,

11.10.07

"...det verste jeg noen gang har sett?"

Noen ganger blir jeg svært glad for at jeg ikke er i en bransje som lever av oppmerksomhet alene. Anledningen denne gangen er at TV3 får velfortjent pes for programmet Top Model. Jeg er nok så langt utenfor målgruppen som det er mulig å komme, så at jeg styrer unna hjelper nok fint lite...

Likevel synes jeg det har en viss interesse å høre hva Trygve (God morgen) Rønningen, som nå har blitt programdirektør i TV3, sier om saken:

- Vi velger å vise Top Model fordi det gir seertall, men de spesielle fotoshootene er en del av det kreative som produksjonsselskapet leverer for å vise et mest mulig realistisk bilde av modellverdenen, sier han til VG Nett.

- Å lage kontroversielle bilder for å nå frem med et motebudskap er en del av moteverdenen, sier Rønningen, og jeg føyer til enda en jobb jeg er glad jeg ikke har...

- Det kan til og med være så tøft at noen finner ut at «dette er ikke en bransje for meg». Bildene er sterke, men jeg tror ikke en 16-åring sitter og blir forledet til noe annet enn at de skjønner settingen. Jeg forstår kritikken, men for meg er den litt som å slå inn åpne dører, sier Rønningen videre.

Hvor en skal rette skytset, og hvordan, må vel til syvende og sist være opp til hver enkelt av oss. Generelt kan en vel ikke si annet enn at enhver bransje bør avkreves en viss etikk, selv kommersielt fjernsyn og rekalmemakere. Til syvende og sist er det avknappen og lommeboken som bestemmer dette (dessverre).
Etiketter:

10.10.07

Lokalsamfunnet som læringsarena


Et utmerket eksempel på hvordan MyMaps kan utnyttes, her i samspill med Google Earth: Fiskeørna Olatur til Afrika.
Høgskulen i Bergen inviterer lærarar, studentar og tilsette i abm-sektoren til konferanse om Lokalsamfunnet som læringsarena.

Dagskonferansen vil løfta fram ei rad praksisnære tilnærmingar til bruk av lokalsamfunnet. Fleire av føredraga rettar dessutan særskilt søkjelyset på abm-sektoren og på korleis den kan vera ein medspelar i samfunnsfaget.


Jeg skal snakke om bruk av Google-maps, riktignok under dekknavnet "Jørn" :)

Innholdet håper jeg er interessant. Du finner presentasjonen her.

Får se om tiden strekker til, men kanskje får jeg presentert Memoz også (se lenke til presentasjon i denne posten).

Vinnere av HiBcompo

Compo1:
1. plass: "ByLAN 2007 - En liten stemningsrapport!" av Joakim
2. plass: "Natt på ByLAN 2007" av DESOUZA
3. plass: "Skjermdump" av Dr. Cheese

Compo2:
1. plass: "Ironisk stemningsrapport fra ByLAN 2007" av DESOUZA

HiBcompo

9.10.07

Fintet ut TV2

Det ser ut til å røyne på for gammelt vennskap i fjernsynsbransjen. Dagnes næringsliv skriver at Telenor Broadcast og Modern Times Group fintet ut TV2 gjennom å inngå en samarbeidsavtale som i realiteten fratar TV 2 makt i forhandlinger om distribusjon av kanalen over satellitt.

Det hevdes at TV2 hadde forhåpninger om mellom 250 og 300 millioner kroner årlig for en toårig eksklusiv distribusjonsavtale, men prisen blir trolig vensentlig lavere når hverken Canal Digital eller Viasat vil by med eksklusivitet som premiss.

Samtidig et TV2 i vinden i Bergen, ettersom de ikke synes særlig ivrige på å tillate visning av den kommende mellom Ålesund og Brann på storskjerm.
Etiketter:

7.10.07

Solenergi: Aktiv solvarme

I "serien" Jon skriver om ting han forsøker å få litt greie på dreier det seg denne gangen om bruken av solfangere. Teknologien er velprøvd, svært miljøvennlig, konkurransedyktig, men merkelig nok ser det ikke ut til at disse løsningene blir ansett som verd å satse på. En kan undres hva det skyldes. Les videre og døm selv...

Dette huset i Skedsmo har 25 kvadratmeter solfangere også erstatter takstein. Foto: Solarnor
Det er mye snakk om vindkraft for tiden, dette til tross for at vindmøller produserer elektrisitet på en relativt lite effektiv måte, at de ikke er egnet for produksjon i mindre skala, anleggene har relativt kort levetid (i beste fall 20 år), betydelige driftsproblemer der det blåser mest, samt at energien som oftest må overføres over lange avstander.

Et alternativ som er langt bedre egnet for lokal energiproduksjon er solenergi, men på tross av dette er de mest robuste løsningene lite kjent i Norge. De fleste assosierer fremdeles ?solenergi? med solceller for el-produksjon. REC har fått mye oppmerksomhet for sin fortjenestefulle (i dobbel betydning) satsing på produksjon av strøm via solceller. Det aller meste av solenergien kommer imidlertid fra varmestråling. Ulike metoder for å utnytte denne varmestrålingen har dermed det absolutt største potensialet, ikke minst fordi solenergi er tilgjengelig over hele jorda samtidig som denne ressursen er relativt jevnt fordelt mellom landene.

Termisk solenergi er konkurransedyktig med andre energiformer, men i dag blir denne konkurransekraften svekket av at myndighetene aktivt promoterer konkurrerende løsninger gjennom informasjonsvirksomhet og direkte subsidierordninger. Solenergi er ikke avhengig av subsidier dersom det forøvrig ikke tukles med energimarkedet (Ref. Norsk solenergi: Muligheter for Norge og verden).

Stort potensiale, også i Norge
Solinnstrålingen i Norge er variabel, fra ca. 700 kWh/m2 i nord til 1100 kWh/m2 i sør (se NVEs rapport Nye fornybare energikilder), noe som tilsvarer 30 - 50% av innstrålingen ved Ekvator. Variasjonene over døgnet og året er selvfølgelig også store, frå 8.5 kWh/m2 på en skyfri sommerdag til 0.02 kWh/m2 på en overskyet vinterdag. Fordelt over året, og omsatt til et vanlig hustak tilsvarer innstrålingen imidlertid 5 ganger mer energi enn det huset normalt forbruker på ett år. Et anlegg med 3 ? 5 m2 solfangere og en tank på 160 ? 250 liter dermed er nok til å dekke rundt 2/3 av tappevannet til en familie.

Tabellen nedenfor viser innstråling på panel oppsatt med flaten rett mot syd. Tallene er oppgitt i kWt/m2/dag.

Panel-vinkel
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
Snitt
Oslo
54,3°
2,21
2,82
3,63
4,74
6,07
6
5,88
4,85
4,22
3,06
2,03
*
4,14
Bergen
51,6°
1,46
1,98
3,07
4,79
5,82
6,13
5,41
4,45
3,42
2,63
*
*
3,91
Kristiansand
52°
1,99
3
4,02
5,43
6,52
6,68
6,31
5,42
4,75
3,43
2,38
*
4,54
Trondheim
54,5°
*
2,06
3,16
4,94
5,76
5,53
5,04
4,28
3,44
2,93
2,16
*
3,93
Hammerfest
60,2°
*
2,22
3,45
4,86
5,27
6
5,3
5,22
3,98
2,66
*
*
4,33

* Måneder da det vil være for liten innstråling til at solfangeren er effektiv.

Internasjonalt er det brukt hundrevis av millioner kroner på forsking og utvikling av solvarmeteknologi. Både aktiv og passiv solvarmeteknologi er dermed kommet på et nivå hvor man har gjennomprøvde produkter for mange forskjellige behov. Utviklingen har imidlertid kommet lengst når det gjelder solvarmeanlegg for mindre bygninger. I Sverige finnes de riktignok en del storskala-anlegg. Anlegg for mindre bygninger oppnår typisk en dekningsgrad i området 25 - 35 % av årsbehovet for romvarme og tappevann. Slike anlegg med 15 - 25 m2 kan typisk levere 5 000 - 7 000 kWh/år til en pris rundt 50 øre/kWh. Anleggene har lang varighet og tenger minimalt med vedlikehold, noe som gjerne gir bedre totaløkonomi enn varmepumpesystem. I storskala-anlegg kan prisen komme helt ned mot 10 øre/kWh (European Large-scale Solar Heating Network).

For best mulig utnyttelse av varme fra solfangere bør disse kombineres med et varmelager, f eks en varmtvannstank av en viss størrelse. Dette byr også på muligheter for god totaløkonomi når vi nå ser ut til å få et system som legger til rette for differensiering av prisen på elektrisk energi over døgnet. I perioder hvor effekten av solvarme er lav kan varmelager brukes for å magasinere varme der en benytter elektrisitet på tider av døgnet der prisen er lavere (f eks ved å kjøpe elektrisk energi om natta og lagre varmen for bruk om dagen). Totaløkonomien for sol- og elvarmesystemet blir dermed attraktivt sammenlignet med direkte el-oppvarming.

Manglende kompetanse Å heve kompetansenivået knyttet til solenergi og solenergiprodukt er en nøkkel til større utnyttelse av solvarme. Det trengs både private og offentlige initiativ, noe man har hatt gode erfaringer med fra Tyskland gjennom kampanjen ?Solar na klar?. Dette viser at målrettet opplæring for aktørene i bygningsbransjen har stor effekt når det gjelder bærekraftig energibruk generelt. Samspillet mellom forskjellige konsulenter, som arkitekter, byggetekniske rådgivere og VVS-bransjen, er i dag ikke godt nok til å fremme en helthetstenkning som kreves for effektive løsninger basert på solvarme. Dermed blir de løsningene som diskuteres mest i Norge ulike metoder for å få energibruken ned gjennom å bygge svært tette hus med mekaniske, såkalte balanserte, ventilasjonssystemer.

Byggmarkedet består i hovedsak av større aktører som spesialiserer seg på oppføre bygninger som blir solgt "nøkkelferdige" i et markedet der kortsiktig gevinst teller mer enn langsiktige investeringer i miljøteknologi knyttet til innemiljø, energibruk, og totale energikostnad. Det medfører gjerne at byggherren velger de billigste løsningene for oppvarming, i praksis direkte eloppvarming.Vi er imidlertid inne i et tidsskifte som gir grunn til å håpe at markedet (i kombinasjon med endringer i forskriftene) i økende grad vil etterspørre bedre miljøløsninger.

Et hederlig unntak, ferdighuset "Karakter" fra Systemhus.
I Norge har dessverre satsingen på solenergi dabbet kraftig av. Tidlig på 90-tallet hadde man et eget forskningsprogram for utnyttelse av solenergi (Solenergiprogrammet - strategirapport), som i tillegg til støtte til forskning ga økonomisk støtte til installasjon av solenergisystem. Da denne støtteordningen ble etablert i 1992 fikk man 3.00 kroner i støtte per årsprodusert kWh. I løpet av to år ble det utbetalt 3.6 millioner til 60 ulike prosjekt, som til sammen bidro med et energitilskudd på 1.4 GWh. Til sammenligning snakkes det om en utbyggingskostnad på 8 mill. kr for 1MW/3 GWh for vindkraft (se Kraftbalansen mot 2020, s 14). I tillegg kommer kostnader til distribusjon av elektrisk kraft. Til tross for at solvarme gir god økonomisk uttelling ble ordningen avviklet etter bare to år.

I "Energy for the Future: Renewable Sources of Energy" har EU satt seg som mål å øke andelen av fornybar energi til 12 % av energiforbruket innen 2010. Som en del av denne satsingen vil man installere solfangere med et samlet areal på 100 millioner m2, noe som vil gi en effekt tilsvarende 30 - 40 TWh/år.

Nederland er ledende på bruk av solenergi i Europa. Det dreier seg for det meste system for tappevann, altså ikke kombinasjons-anlegg (tappevann og vann til oppvarming). Fordelen med de nederlandske anleggene er at de er enkle og dermed rimelige. Innen 2010 er målet at det skal være installert 400 000 tappevannsystem, noe som vil tilsvare over 0.75 TWh varme per år. I 2020 skal dette tallet være doblet. For å oppnå dette har det nederlandske byrået for energi- og miljøspørsmål (Novem), i samarbeid med energiselskapene og solvarmeindustrien, startet et nasjonalt program for termisk solenergi.

I Nederland har man kommet fram til en modell som involverer de tradisjonelle energiselskapene. For det første distribuerer selskapene informasjon om slike system til sine kunder, og i tillegg driver flere selskap med salg og endatil utleie av solvarme-anlegg. I sistnevnte tilfelle tar selskapene seg av alt vedlikehold og kundene betaler leie over den ordinære regningen som kommer fra energiselskapet.

Kostnader "Energy Performance Norm", eller EPN-nummer henviser til energieffektiviteten i en bygning. Kravene til energieffektivitet blir stadig strengere, men lokal energiproduksjon inngår i beregningsgrunnlaget. Det er med andre ord netto ?energiimport? til bygningen som bestemmer EPN-verdien. Lavere EPN-verdi kan dermed oppnås på to måter: Man kan bygge bedre isolerte, men dermed også tettere, hus noe som igjen krever systemer for mekanisk ventilasjon. Alternativt kan man sørge for at den tilførte energien til huset blir så lav som mulig, f eks ved bruk av solvarme, varmepumpe etc. De to måtene kan naturligvis kombineres, men dersom du er blant de som er skeptisk til mekaniske ventilasjonssystemer er valget ganske enkelt.

Følgende priseeksempler er utarbeidet av Solarnor.

100 kvadratmeter oppvarmet boflate:

Solfangeranlegg: 17.250 kr
+ Pumper og styring: 8000 kr
- Utgifter til fasadekledning: 2250 kr
= Totale utgifter: 23.000 kr


Utbytte: 4500 kWh/år, gir en pris på 43 øre per kWh.

200 kvadratmeter oppvarmet boflate:

Solfangeranlegg: 28.750
+ Pumper og styring: 8000
- Utgifter til alternativ kledning: 3750
=Totale utgifter: 33.000 kr

Utbytte: 7500 kWh/år, gir en pris på 37 øre per kWh.

Når solvarmeanlegget er nedbetalt, noe som tar 10-15 år, vil energien være gratis.

Etiketter:

5.10.07

Halo 3 som "foto"-utstilling

MediaGuardian.co.uk skriver om en del av lanseringen av Halo 3 som har fått form som en utstilling med tittelen «Shooting a Hero». Utstillingen bestående av bilder som tilsynelatende er ekte krigsbilder, men alle de 21 sort-hvitt-bildene er imidlertid hentet fra Halo 3.

Samtidig med utstillingen presenteres en bakgrunnshistorie om "fotografen" som skal ha tatt bildene. For å forstreke illusjonen ytterligere har byrået bak kampanjen laget en kort dokumentarfilm om den fiktive krigsfotografen.

The photographic exhibition tells the story of the of the epic battle that forms the centrepiece of the Halo franchise - culminating in the third and final title - set in the year 2552.
Etiketter:

1. september 2007

26.9.07

NDLA er "live"

Riktignok finner du ikke fagressursene på NDLA.no, men på fag.utdanning.no.

Skjermdumpet av NDLAs hovedside er et lite tidsbilde. Her vil det komme mange forandringer og tillegg.

På samlingen i forbindelse med lanseringen presenterte jeg to kommende verktøy som Mediesenteret lager for NDLA: Min gamle kjepphest, et verktøy for å lage nettfilm / audiovisuelle nettfortellinger, samt en ide av noe nyere dato, et verktøy for "romlig" nettpublisering.


Mer herom sidenOg her er selve presentasjonen. Demoen er fremdeles forbeholdt de innvidde :)

Skjermdumpet er hentet fra presentasjonen og viser et eksempel på arbeidsflaten i memoz - her med et verdenskart som bakgrunn. Arbeidsflaten er ubegrenset og brukeren navigerer ved hjelp av "navigatoren" som vises i utsnittet.

Oppdatering 07.10.07:
Presentasjonene vist ved hjelp av Google Documents ser ut til å egne seg ypperlig for fjernundervisning. Forutsatt at alle er logget på med en Google-konto kan "tilskuerene" henge seg på en presentasjon styrt av den som har tatt kontrollen over presentasjonen. Deltagerne kan chatte med hverandre i en del av vinduet mens presentasjonen går i hovedvinduet.
Det eneste som synes å mangle er en integrasjon mot Google Talk, eller for den saks skyld Skype, slik at jeg kunne respondert muntlig til spørsmål som kunne komme inn via chaten. Skype har støtte for gruppesamtaler med opp til 10 deltagere. Jeg vet ikke om, eller hvordan dette støttes i Google Talk. Ulempen er selvsagt at 10 deltagere oftest vil være i minste laget, men her hadde en jo vært tjent med enveis kommunikasjon på lydsiden, så lenge de andre deltagerene kan komme med innspill skriftlig.

OneTrueMedia

Navnet skjemmer ingen, OneTrueMedia er i alle fall et rimelig brukervennlig system for å lage bilde og videobaserte motasjer. Det finnes etterhvert mange lignende verktøy, som alle er svært malbaserte. Utfordringen blir dermed å finne en tilbyder med maler som du er komfortabel med.

Sluttproduktet blir vel ikke akkurat optimalt, men "kjapt" vinner som kjent ofte over "grundig", noe som kan - dersom en ser litt svart på det - medføre en betydelig ensretting av de audiovisuelle uttrykkene som menigmann produserer. På den annen side kan en velge å være optimist og vente på systemer som i langt større grad lar den enkelte tilpasse malene. Jeg kvalifiserer neppe til spåmann når jeg varsler at det vil komme...
Etiketter:

25.9.07

Optimale "informasjons-strukturer"

Litt mangelfull kommunikasjon i forkant får trolig ta noe av skylden for at min presentasjon ved eZ brukerkonferanse ikke traff hele målgruppen. Det er nemlig to vidt forskjellige innganger til spørsmålet Hvilke informasjons-strukturer fungerer?

Mitt utgangspunkt er det jeg forsøker å kunne litt om, altså hvordan man kan strukturere innhold slik at det fremstår på best mulig måte for ulike brukere.

Noen av de fremmøtte hadde imnidlertid oppfattet overskriften som om dette skulle handle om en rent teknisk tilnærming, altså hvordan man kan legge til rette for god informasjonsflyt i de tekniske løsningene på serversiden. For eksempel hvordan en database bør bygges opp for å serve innhold på en optimal måte. Det siste kan jeg ikke så mye om :)

Men slik blir det altså når jeg skal si noe om hva som fungerer og ikke med tanke på å øke tilgjengeligheten til informasjon...

For første gang på mange år kjørte jeg ikke foredraget via Operas projeksjonsvisning. Jeg ble nok en gang "bønnhørt" og dermed lokket over til Googles presentasjonsverktøy, både fordi presentasjonen med det befinner seg online og fordi den tilbyr en glimrende eksportmulighet, samt høy tilgjengelighet. Det ser ut til at Google benytter en lignende teknikk som S5, noe vi setter pris på :)
Eneste tap er at jeg med dette har mindre kontroll med utseendet, enn hva tilfellet er i Opera. Men så kommer noen spennende funksjoner med på lasset, blant annet mulighet til å kjøre en chat parallelt med presentasjonen. Noen som har erfaring med hvordan dette fungerer i praksis?

21.9.07

Definitiv slutt for betaling på nettet?

New York Times må være blent de aktørene som har de beste forutsetningene for å ta seg betalt på nettet. Likevel slutter de nå med å ta betalt for innhold. Begrunnelsen er enkel nok: De tjener mer penger på søkemotorgenererte annonser enn på å kreve betaling for innholdet.
What changed, The Times said, was that many more readers started coming to the site from search engines and links on other sites instead of coming directly to NYTimes.com. These indirect readers, unable to get access to articles behind the pay wall and less likely to pay subscription fees than the more loyal direct users, were seen as opportunities for more page views and increased advertising revenue.
Espen Andersen kaller dette en "svært viktig milepel - hvis noen skulle ha hatt muligheten til å ta betalt for innhold over nettet, måtte det være New York Times, USAs fremste prestisjeavis og det stedet alle ønsker å bli publisert".

17.9.07

Borger"journalistikk" - del 2


Om Morten Størknes sitt forrige innlegg var diskutabelt er oppfølgeren et sant slaktoffer. Om du velger å følge lenken kan du trygt hoppe over innlegget og gå direkte til kommentarene. Denne oppsummerer kritikken på en utmerket måte:
Først og fremst har mannen nix og nada kulturhistorisk tyngde når han går løs på personlige blogger som frøken Makeløs. Montaigne, essayets far, skrev tusenvis av sider med alt fra betraktninger rundt sin egen tommel til hvorfor han syntes tortur er en uting, og er på størrelse med Shakespeare i franks litterær kanon idag.

Altså- innhold av personlig art og i fri form er hverken nytt eller ukultur, det som er revolusjonerende med internett er at det blir noe alle kan gjøre. Demokratiseringen er et gode.
Nok en liten morsomhet i denne sammenhengen: Eirik Newths kanonade mot blogger fra 2002. Eirik blogger i dag aktivt, blant annet om kattene sine. Det har ingen vondt av, og mange intersse av. Hadde jeg hatt en interesse for katter ville bloggen vært et unikum. Ettersom katter interesserer meg null er det imidlertid enkelt å hoppe over disse postene. Jeg kommer innom en gang imellom likevel, så lenge jeg vet at Eirik leverer interessante innlegg på teknologifronten med jevne mellomrom.

Det er jo nettopp poenget: Blogger gjør det enkelt å finne fram til folk som følger med på ting som interesserer deg. Det er jo ikke slik at folk surfer formålsløst hele tiden. I den grad de gjør det erstatter det tanketom TV-titting, uetn at noen større skade skjer av den grunn. den som blogger gjør det først og fremst for sin egen del, og for et lite publikum.

Størksnes har valget som utgangspunkt denne gangen. Les gjerne Social Network Dynamics and Participatory Politics av Ross Mayfield for noen grundigere betraktninger knyttet til forholdet mellom "meg" og kollektive / demokratiske prosesser.
Etiketter:

11.9.07

High Dynamic Range

Jeg jobber litt med spesifikke digitale teknikker, med tanke på det kommende fotostudiet. En slik teknikk er knyttet til HDR-bilder.

Denne videoen gir en kort introduksjon til hvorfor, og hvordan en kan kombinere flere ulikie eksponeringer av samme motiv til et bilde med høyt kontrastomfang (High Dynamic Range - HDR). En grundigere skriftlig gjennomgang finnes her.

Jeg gjorde noen kjappe forsøk med henholdsvis Photomatix (her er en grundig gjennomgang av dette programmet), FDRTools, og en rent manuell jobb i Gimp. Det ikke gitt at de automatiske programmene kommer best ut når en jobber med et begrenset antall kildefiler, men den manuelle metoden ville trolig blitt ganske umulig dersom en jobbet med et større antall eksponeringer.



Photomatix (til venstre) gir tilsynelatende et bedre resultat enn FDRTools (i midten), men dette gjort i en fart og uten etterbehandling av bildene. Resultatet i Gimp står seg godt, og resultatet kunne også her vært enda bedre med litt mer tålmodig jobbing. Metoden er i og for seg ganske triviell: De tre bildene ble lagt i hvert sitt lag - kildefilene er for anledningen lånt fra Photomatix sitt eksempel (de har også et eget galleri med bilder fra brukere). Deretter ble de delene av lagene som var galt eksponert fjernet med viske-verktøyet.

Det optimale resultatet finnes trolig i møtet mellom mange ekponeringer, automatisk genereterte HDR-filer, og en finjustering i en dedikert bildebehandler.

Flere tutorials:

9.9.07

Om tyver og andre borgere

En uke på sjøen gjorde at jeg kommer lovlig sent på banen i forhold til Morten Strøksnes sleivspark mot "borger-journalistikk" i Bergens Tidende forrige lørdag. Hans utgangspunkt er at det skrives mye tøv på nettet, det stjeles, og det siteres slumsete, etc. For å eksemplifisere dette tar han tak i ABC Nyheter, og stiller spørsmål ved "hvordan kan du være sikker på at noe du leser i de norske nettavisene er forankret i virkeligheten?" Det umiddelbare svaret bør ikke overraske noen: Du kan ikke stole på på det du leser.

Det Størksnes har satt seg fore har jo sin berettigelse - eksempler finner en i form av personlige publikasjoner, men også i så godt som alle nettaviser, og papiraviser. Måten han gjennomfører prosjektet sitt på er imidlertid temmelig uelegant. I mangel av de gode eksemplene (?) produserer nemlig Størknes sin egen nyhetssak - "Frp-politikere mest kriminelle" - med bevisst innlagte feil, og publiserer denne på ABC Nyheter.
Interessant nok har saken en viss rot i (medie)"virkeligheten", noe som delvis kan forklare hvorfor denne saken slapp gjennom hos ABC Nyheter.

Herfra begynner det også å balle seg skikkelig i form av Strøksnes egenproduserte "empiri" blandet med udokumenterte påstander om "tyveri". Olav Anders Øvrebø skriver mer om den siden av saken. Strøksnes prosjekt er visstnok "å vise hvor lett det er å slippe til i nettmedier ved å utgi seg for å være borgerjournalist - selv med rent sprøyt", men det eneste han ender opp med å bevise er at det samme synes å være tilfelle for Bergens Tidende. Avisen har jo også slitt litt med falske leserbrev.

Ingen er uenige i at oppspinn er et problem når det presenteres som sannhet, men det burde være nok å nevne Jayson Blair for å innse at dette favner langt videre enn såkalt borger-journalistikk. En kan jo spørre seg hvorfor vi har havnet i en situasjoner der journalister er blant dem vi stoler minst på. Spørsmålet er ikke først og femst om feil oppstår i ulike medier, men hvordan disse feilene oppdages, håndteres, og korrigeres. En kan langt på vei argumentere for at problemet mindre på Internett enn i de tradisjonelle mediene. I medier med svært begrensete muligheter for brukermedvirkning er det få måter der de som faktisk sitter på korrekte opplysninger kan komme til orde. De fleste av oss har trolig opplevd at når mediene beretter om noe som vi har kunnskaper om, så viser det seg nesten alltid at det som formidles inneholder større eller mindre feil. I de åpne nettmediene er det mulig å komme til med korreksjoner og effektive vurderingssystemer, noe som etter min mening oppveier de potensielle ulempene som oppstår ved at enhver kan komme til orde.

Problemet med "borgerjournalistikk" er kanskje ikke borgerne, men i større grad en gjennomgripende idealisering av journalistikken. Ikke minst sørger pressen selv for å opprettholde et bilde av den journalistiske metode som noe som sikrer objektivitet. Kanskje hadde vi vært bedre tjent med en presse som i større grad innrømmet at også den er en bærer av subjektivitet. Det betyr ikke at de journalistiske idealene skal kastes over bord, men en trenger ikke tro at pressen alltid er den som best håndhever disse idealene. Norske avisers dekning av utenriksstoff (som f eks kriger under fjerne himmelstrøk) er ikke alltid så mye å skryte av i så måte. Noen ganger er borgernes stemmer minst like viktige.

Journalitikk kan knyttes til institusjoner, det være seg formaliserte prosedyrer for kvalitetssikring, redigering, og juridisk ansvar. En slik tilnærming er imidlertid ikke særlig nyttig, ettersom den ikke tar høyde for kvaliteter ved det innholdet som faktisk publiseres. Bedre er det kanskje å se på journalistikk som en disiplin som kombinerer kunnskap, kildebruk, selvstendig analyse, og formidling. Kanskje ikke helt enkelt å skille fra undervisningsvirksomhet, men dersom vi legger til publisering i en offentlig sammenheng kommer vi ganske nær noe som kan være anvendbart. Problemet blir imidlertid at mye av den virksomhetenn som pressen faktisk bedriver ikke kan defineres som journalistikk. At det skorter på faktakunnskapen skal en ikke gjøre et alt for stort poeng ut av, annet enn at det favoriserer publisister som produserer innhold sommer knyttet til vedkommenes fagfelt. Kildebruk bør imidlertid være der den journalistiske metode får fullt gjennomslag. Men akk, pressen baserer seg ofte på et lite og ensidig utvalg av kilder. Jeg kan tilføye at mange er lite villige til å lenke til kildene når disse er tilgjengelig på nettet. Hva med selvstendig analyse? Svaret må vel bli at dette varierer voldsomt, og har mer med den enkeltes kunnskap å gjøre enn journalistisk metode som sådan. At analysene ofte mangler finnes det imidlertid svært mange eksempler på. Slik kan en holde på uten å komme til annen konklusjon at de journalistiske idealene er til stede både innenfor og utenfor pressen, samt at det begge steder finnes mange eksempler på at disse idealene er fullstendig fraværende.

Min konklusjon: Troverdighet bygges best ved å la leserne få mest mulig tilgang til den informasjonen en artikkel er basert på. Hvorvidt det er journalistikk eller ikke finner jeg relativt uinteressant.

En liten morsomhet i denne sammenhengen finnes i siste avsnitt av Dagbladets anmeldelse av Størksnes sin bok «Hellig grunn», som ser ut til å være en utmerket bok. Poenget er ikke annet enn at vi alle gjør større eller mindre feil i vår omgang med "fakta".

Kommentar 17.09.07 til Størksnes sitt siste utspill.
Etiketter:

8.9.07

Blog Action Day 2007



Merk av Blog Action Day den 15. oktober.
Etiketter:

1. august 2007

27.8.07

Danmark med strategi for e-læring

ITUs nettsider kan man lese:
Danmark kom nylig med en nasjonal strategi for IT-læring, som setter omfattende og ambisiøse mål for eLæring i Danmark. Planen tar sikte på å utvikle en stor bredde av det offentlige, og det er satt av mer enn 135 millioner kroner til gjennomføringen.
/../
Strategien retter fokus mot fem målgrupper: Barn og unge, videregående utdannelsesinstitusjoner, den offentlige sektor, private virksomheter og borgere. Det settes konkrete mål og initiativer i forhold til hver enkelt målgruppe. Blant tilltakene er oppretting av et nasjonalt vitensenter for eLæring.

National strategi for IKT-støttet læring

Danskene tar mål av seg til å bli blant de beste i verden innen e-læring.
Etiketter:

26.8.07

"NRK baklengs inn i framtiden"

Knut Yrvin tar i Vox Publica til orde for at NRK må endre sin strategi, særlig med tanke på hvordan de opererer på nettet. Yrvin skriver blant annet:
Svikter NRK sin rolle som allmennkringkaster, spurte forbruker- og rettighetsorganisasjonen EFN i 2001. NRKs ensidige støtte til Microsoft gir mindre markedsandeler, skrev EFN. NRK svarte at de ikke er forpliktet juridisk som allmennkringkaster på internett, og forsvarte overgang til Microsoft framfor åpne standarder. Siden den gang har tv-tittingen gått tilbake blant alle, og spesielt mye blant yngre.
/../
I forhold til ressursene NRK har, har publikum fått lite igjen på internett. VG på nett har fire ganger så mange brukere og 30 ganger flere sidevisninger enn NRK, ifølge TNS Gallups ukemåling (uke 31, 2007).
/../
Rundt år 2000 overlot NRK mediesatsingen til it-vaktmestre. De låste verktøykassa og stengte for fremtidens entreprenører. NRK var preget av kortsiktige hensyn uten å forberede seg på den betydelige endringen av medievanene til ungdom som vi har sett de siste ti årene. NRK må starte en solid omlegging av nettsatsingen og hvordan innhold presenteres for å vinne tilbake yngre brukere.
Dette fikk meg på banen med følgende kommentar (her med lenker som ikke kommer med i kommentarene på Vox Publica):
Det er trist dersom formuleringen i NRKs svar, fra 2002, "i denne distribusjonsformen juridisk sett ikke forpliktet som allmenkringkaster" fremdeles er betegnende for hvordan det tenkes omkring Internett på Marienlyst. En del tyder dessverre på at det er tilfelle. Tankene omkring åpenhet når det gjelder nettdistribusjon kan i alle fall synes å være sammenfallende med den holdningen som tidligere kringkastingssjef Bernander hadde i forhold til det digitale bakkenettet: Han gikk da ut og tok til orde for kryptering, riktignok under flagg av at dette var for å komme tyvtittingen til livs.

Det kan synes som om tankegangen omkring fremtiden knyttes til at NRK i all hovedsak skal forbli en tradisjonell allmen-kringkaster (med vekt på ordets siste del) der man klart definerer nye medieformer - med utstrakt brukermedvirkning - som noe som ikke skal tilhøre kjernevirksomheten. Det er synd, særlig fordi et reklamefritt alternativ med fokus på brukernes bidrag og ikke minst gjenbruk av innhold kunne blitt et kjærkomment alternativ på nett som norsk offentlighet kunne samles bak.

Bekymringsfullt er det også at NRK synes å basere sin fremtid på en noe gammelmodig finansieringsmodell der man teller abonnenter ut fra antall mottakere (i betydningen mottaker-apparater). I en fremtid der vi vil motta audiovisuelt innhold på en rekke plattformer har denne modellen lite for seg, spesielt dersom målet er å holde posisjonen som en av landets mest betydnigsfulle informasjonskilder.

En alternativ, langsiktig strategi kunne vært å holde fanen om allmenkringkasting høyt, holde på reklamefrihet i alle kanaler, og jobbe for mest mulig åpenhet både når det gjelder tekniske formater og tilgjenegelighet forøvrig. Fra et slik ståsted ville man kunne jobbet politisk mot en gradvis overgang mot et finansieringsregime der NRK får sine midler over skatteseddelen. På kort sikt er neppe dette særlig realistisk, men slik NRK nå posisjonerer seg synes det eneste alternativet å være en fremtid der premissene settes av kommersielle konkurrenter. Dermed blir lisensfinansieringens legitimitet stadig mer tynnslitt, samtidig som mulighetene for et reelt ikke-kommersielt alternativ gradvis forspilles.
I etterkan kan jeg føye til at den negative opplevelsen (finansiering via offewntlige budsjetter) kan modereres noe gjennom å gi NRK momsfritak. Et ukommersielt NRK burde en kunne argumentere for at hadde de samme rettigheter på dette område som en dagspresse der momsfritakets begrunnelse begynner å bli ganske tvilsomt. Igjen forutsetter det selvsagt at allmenkringkastingsoppdraget settes for andre, mer kommersielle, hensyn.
Etiketter:

Et hjertesukk om oppgaveformulering

En bitte liten hverdagshistorie begynner med 14-åringen som leser en oppgave formulert noenlunde som dette: Se i et atlas, finn et kart over Finnmark, og finn ut hvilken av elvene Alta og Tana som har størst nedbørsområde.

Forsåvidt en fin oppgave, dersom 14-åringen ble gitt verktøy som gjorde det mulig å løse den. Vi gikk først løs på husets tre atlas. Dette var vanskelig å finne ut av ved hjelp av kartene, men vi konkluderte til slutt med at Alta-vassdraget tilsynelatende har størst nedbørsområde. Hvor vannskillet faktisk går var det imidlertid ikke mulig å finne ut eksakt, og vi var lite sikre på svaret.

Dermed bærer det på nett: Via NVEs nettsider fant vi raskt en oversikt over elvenes nedbørsfelt, og dermed at Tanavassdraget definitivt har større nedbørsområde enn Alta.

Denne oppgaven var kanskje ikke så gal i utgangspunktet, men prosessen fikk meg til å tenke på hvordan den (i mitt hode) burde ha vært. Kanskje noe ala dette:
Forklar kort hva vi mener med "nedbørsfelt"
Bruk NVE-atlas og sammenlign Alta-vassdraget med Tana-vassdraget. Hvor store er nedbørsfeltene?
Hvor stor er forskjellen i prosent?
Deretter kan jo dette tas videre på forskjellige måter. Kanskje i form av oppgaver der elevene skal beregne vannføring med utgangspunkt i gjennomsnittlig nedbør etc, eller mer praktiske oppgaver, som å plotte deler av informasjonen inn på kart. Dette har nå blitt så enkelt at det er et verktøy tilgjengelig for alle.

Oppdatering: Deler av dette endte opp som del av et foredrag om lokalsamfunnet som læringsarena.
Etiketter:

24.8.07

"Resizing" får nytt innhold

Det skjer mye spennende innen bildebehandling for tiden. I denne videoen viser Ariel Shamir ved Efi Arazi School of Computer Science i Israel en utrolig løsning for å endre størrelsen, men også innholdet, på bilder.

Primært dreier det seg om å bevare de sentrale elementene i et bilde ved skalering, men teknikken gir også nye muligheter ved retursjering og direkte manipulasjon av innholdet i bildene.

Teknikken er svært imponerende og det er liten tvil om at dette kan finne mange bruksmåter, særlig når det skal publiseres på flere parallelle plattformer, fra store dataskjermer til små mobile enheter.

Uproblematisk er det imidlertid ikke. Med dette blir et fotografi "kontekstavhengig" på en måte som vi ikke har sett tidligere - i noen sammenhenger forsvinner deler av innholdet, andre ganger legges bilde-elementer til.
Etiketter:

Plagiatkontroll

Jeg skal ikke rippe alt for mye opp i diskusjonen omkring plagiatkontroll og pedagogisk praksis, selv om jeg finner dette interessant.

Interesserte tilbydere kan nå få UiB som kunde: I kunngjøringen heter det blant annet:
"I de senere år har omfanget av obligatoriske innleveringer for studenter økt betraktlig. Mange av disse innleveringene er digitale. UiB har i år også begynt å motta mastergradsavhandlinger digitalt.Dette medfører at faren for plagiat og fusk er til stedet. UiB ønsker å vurdere ulike system som assisterer våre lærere i å oppdage plagiat."
Ikke skjønner jeg hvordan risikoen for plagiat har økt fordi oppgavene leveres digitalt, men jeg forstår jo at det har blitt (tilsynelatende) enklere å kontrollere.

21.8.07

Håp for elbilene

Undertegnede er blant dem som godt kunne tenke seg å kjøre med en elektrisk bil. Jeg kjører lite, og vanligvis ganske korte turer. Til jobb fortrekker jeg å sykle, men erfarer da at forbrenningsmotorer ikke er særlig bra for nærmiljøet heller.

To store hindre sørger imidlertid for at jeg holder meg langt unna elbiler som norske Think:
  1. Utilfredstillende batteriteknologi (Nikkel-kadmium)
    Skjønt her skjer det ting ettersom Think har inngått avtale om teknologisamarbeid med Amerikanske Tesla, som skal levere Lithium-batterier til den nye Think City.
  2. "Postman Pat"-syndromet
    To seter er kun egnet for matpakke-kjørere og de som driver i bud-bransjen.
"Postman Pat" ser imidlertid ut til å være på hell. Nevnte Tesla kommer med en bil som ser ut til å ta el-bilene til nye høyder, designet av Lotus, og med effekt som parkerer det aller meste. Valgspråket lover i alle fall godt:

Det ser ut til at det skjer en del på effektfronten. I denne videoen testet en prototype av Wrightspeed X1 mot noe av det råeste som leveres fra Porsche og Ferrari.

Testen er enkel og effektiv: Hvem kommer først til enden av kvartmilen (400 meter)?
Anbefales!

Ikke nok med det. Det skjer spennende ting blant tohjulingene også. Kanskje blir det omsider skikkelig fart på markedet for elektriske kjøretøy...
Etiketter:

7.8.07

Stafettfilm

Gammelt, men godt konsept dette. Denne gangen gjennomført som en reklamekampanje for Gmail.

Dette er en morsom måte å samarbeide om og lage en film, en metode som med fordel kan adopteres av andre i ulike varianter.
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket