JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med prosjektet AI-teach, (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

2. mars 2008

30.3.08

Ideer om et universitet

Boken "Ideer om et universitet" (Jens Erik Kristensen (red) m.fl.) viser ifølge Trond Berg Eriksen, i Morgenbladet, hvordan kvaliteten på våre universitetsdiskusjoner har sunket katastrofalt de siste hundre år:
Jens Erik Kristensens antologi er på mange måter en deprimerende bok nettopp fordi den forteller sin historie dyktig og på mange nivåer. Den dokumenterer at kvaliteten på diskusjonen omkring høyere læreanstalter har sunket katastrofalt siden Max Webers tid - med Jürgen Habermas som en enslig mammut konservert av permafrosten. De tre siste bidragsyterne til antologien (Gibbons, Käufer og Scharmer) er lærerike fordi de viser utviklingen av det særegne mandarinspråket som nå omgir høyskoledebatten også her i landet.

Man taler ikke lenger om forskning, undervisning eller dannelse med disse virksomhetenes egne ord, men kaster seg inn i en byråkratisk tungetale som henter brokker fra økonomi, ledelsesfilosofi og alminnelig pedagogisk psykobabbel. Hensikten er åpenbart å utelukke forskere og fagfolk fra styringen med deres egen arbeidssituasjon. Bare de som kjenner kodene, har talerett. På den måten blir Jens Erik Kristensens antologi både en minnebok og en gravskrift over Humboldts drøm om å forene forskning, undervisning og dannelse.
Etiketter: 

28.3.08

Etterspill på Facebook

Hjemsøkt av Facebook skriver Aftenpostren. Bakgrunnen er drapet på norske Martine Vik Magnussen i London, og britiske aviser som ikke fornekter seg, men publiserer bilder fra avdødes Facebook-profil. Ifølge avisene er ikke dette bilder de har stjålet, men hva avdøde selv hadde valgt å presentere seg med på Facebook. 

Betgenende nok skal den dreptes arabiske venn, som er mistenkt i saken, ha slettet sin profil på Facebook like etter drapet.

Historiefortellere

Elegant, og et eksempel på at det absolutt kan komme spennende ting fra et forlag :)
Etiketter: 

27.3.08

Miljøprofil til stryk

Sykling til jobben og generelt lite bilkjøring hjelper lite når jeg i det siste har reist mye med fly. Miljøprofilen min blir ganske triste greier.
Mitt "økologiske fotavtrykk er visstnok 38158 m2/år, mens snittet for nordmenn er 23100 m2/år. Ikke særlig bra det heller , ettersom det bærekraftige nivået er 8700 m2/år
Etiketter: 

25.3.08

TONO vil ansvarliggjøre skolene for fildeling

3.000 ungdoms- og videregående skoler kommer om kort tid til å få tilsendt informasjonsmateriale der de blir fortalt at de kan stilles til ansvar dersom elevene bedriver ulovlig musikknedlasning.
- Skolene må vite at de rett og slett er ansvarlige for bruken av skolens utstyr. Har de ikke rutiner som hindrer ulovlig nedlastning, kan de holdes ansvarlig for det økonomiske tapet rettighetshaverne lider, sier Irina Eidsvold Tøien, juridisk sjef i TONO, til Dagens Næringsliv.
Oppdatering 27.03.08: Jeg skrev ikke noe om det følgende da jeg først postet om denne kampanjen, men etter å ha diskutert det med andre kommer det "som manglet" sist. Det er nemlig noe ved fremstillingen av "hovedpersonen" (fildeleren) som trigger noen referanser jeg ikke liker:
"Sløvt blikk, ringer under øynene, svettende av skam. En typisk fildeler, slik platebransjen ser ham." - ifølge Dagbladet. En beskrivelse en kan si seg enig i. Det er imidlertid en del som kommer i tillegg. Personen som presenteres som "skurk" i filmen er jo ikke noen typisk nordeuropeer. Han ser mer ut til å stamme fra Midøsten, min umiddelbare opplevelse var at dette er en ung mann av jødisk avstamning. En tolkning selvsagt, men dersom avsenderen / filmskaperen har hatt et bevisst forhold til castingen (noe jeg vil tro at de har hatt) begynner det å bli temmelig lummert med referanser til en historie de færreste liker.
Filmene som fronter kampanjen forteller om "de andre", de som ser anderledes ut og som truer "vår" økonomi. Ingen god bagasje å ha med seg i et historisk perspektiv.
Dette kunne jo ellers vært historien om denne karen, eller denne, eller denne.
Ellers er jo påstandene i høyeste grad diskutable: En rapport - "The Effect of File Sharing on Record Sales: An Emprical Analysis" (riktignok fra 2002 / 2004), konkluderte med at musikksalget tapte 0,7 prosent av platesalget til nedlasting (Ref Ars Technica).
Etiketter: 

24.3.08

Vitenskapelig publisering må på nett!

Mange mener at tellekantregimet forkludrer mye for omløpet av informasjon om forskningsresultater. Reidar Conradi, informatikkprofessor ved NTNU, vil gjøre noe med det og har skrevet brev til det mest prestisjetunge tidsskriftet på sitt fagfelt. Han påpeker at på grunn av lang ventetid vil den forskningen som publiseres ofte være tre til fem år gammel idet den blir publisert.
- Vi er husmenn i eget hus, fagforlagene er de eneste som tjener på at vitenskapelig produksjon måles i antall publiserte artikler i fagtidsskrift, sier Conradi til Universitetsavisa, og vil ha faglig publisering over på nett.
Det mest forstemmende med denne tilstanden er at alle jobber gratis ? både forfatterne, redaktørene og de som skal godkjenne manuskriptene for publisering ? mens forlagene tjener store penger. - De har skrudd opp prisene så mye på abonnement at bibliotekene tappes for budsjettmidler og må si opp viktige abonnementer. Slik kan det ikke fortsette, konkluderer Conradi.
Her er det bare å slutte seg til og ønske det nåværende publiseringsregimet dit pepperen gror. Elsevier hadde i 2006 et samlet overskudd på mer en 2 milliarder EuroDette er ikke penger som kommer forskningen til gode, men til syvende og sist en direkte årelating av de samme budsjettene som burde gå til forskning og utvikling. Noen ler hele veien til banken, og akademia sitter igjen som "nyttige idioter".
På bakgrunn av forrige post er det med litt tungt hjerte at jeg også sier meg enig med Conradi når han forteller at han enklest finner sine "fagfellers arbeider ved å google", og at biblioteket i den sammenhengen er irrelevant.
Legg til det svakt håpløse i at papirpubliseringen, sammen med tilgangsbegrensning til eventuelle digitale ressurser, medfører at et lite mindretall får reell tilgang til forskningsresultater. Jeg har i alle fall problemer med å se hvordan det kan oppfylle forskningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag.
Kanskje er konsekvensen av dette at fagbibliotekene forsvinner i sin nåværende form og at midlene i stedet kan brukes på et system som kan bistå forskere med open-access publisering, både lokalt og nasjonalt. Er det en umulig tanke å se for seg at midlene som i dag benyttes for å kjøpe tilgang til den informasjonen, som forskningsistitusjonene i utgangspunktyet betaler for å få produsert, i stedet benyttes til skikkelig fagfellevurdering innen et open-acess-system?
Etiketter: 

18.3.08

Bibliotekopplevelser

Jeg kan nok knapt kalles en bibliotekbruker lenger, men det handler mest om hva jeg etterspør og mindre om biblioteket som samfunnsbyggende institusjon. Dette handler mest om det siste: fascinasjonen for biblioteket som et sted der kunnskap voktes.
På vei hjem fra BlogTalk08 i Cork stoppet jeg i Dublin og fikk noen timer i byen før flyet gikk hjemover. Utstyrt med et skikkelig dårlig kart satte jeg meg fore å legge turen innom Guiness-byggeriet, men bestemte meg for å stikke innom Trinity College på veien. Lykken står som kjent den svimete bi, for inne på univeristetsområdet så jeg et skilt som viste veien til utstillingen om "Book of Kells".
Book of Kells er et bibelmanuskript fra 800-tallet kjent for sine vakre illustrasjoner. Spot on! Ikke minst fordi jeg i mitt innlegg på BlogTalk gjorde et poeng av hvordan bilder organiserer informasjon romlig. Når det gjelder nettpublisering er dette et område liten grad er blitt teoretisert omkring - "undertheorized" ifølge Mark Bernstein.
Utstillingen om Book of Kells var flott den, vi snakker tross alt om det som av mange blir regnet som verdens peneste bok, men det var likevel først på vei ut at oppturen begynte for alvor. Utgangen var nemlig lagt gjennom The Long Room.
For Star Wars-kjennere (jeg er riktignok ikke blant dem) kan det være moro å vite at The Long Room er forbilde for Library of Ossus i Star Wars Episode II: Attack of the Clones. Likheten er såpass påfallende at Trinity College vurderte å gå til sak (ref Wikipedia). I alle fall et rom som oste av lagret kunnskap.
Spennende var det også å se det pågående restaureringsarbeidet: Papir og lærinnbinding er i høyeste grad forgjengelig og mange av bøkende må gjennom en omfattende prosess for ikke å gå i oppløsning.
Jeg vandret videre med mitt dårlige kart og satte kursen i retning St. Patrick katedralen (info på norsk - PDF). Jonathan Swift (1667 - 1745) - forfatteren av Gullivers reiser (finnes forresten som lydbok via det glimrende prosjektet Librivox.org - hadde jeg ikke vært belemret med et knippe talefeil skulle jeg satt i gang med den norske versjonen... ). Vel Swift var altså prest her i 30 år (1713-1745) og ligger begravet i kirken.
Før jeg kom til katedralen passerte jeg imidlertid en liten inngang med et knapt synlig skilt og med ett sto jeg inne i det som viste seg å være Irlands første offentlige bibliotek (også det med informasjon på norsk), grunnlagt av erkebiskop Narcissus Marsh i 1701 (altså et lite hundreår før offentlige bibliotek så dagens lys her hjemme).
Biblioteket er såpass gammelt at det er et eksempel på hvordan interiøret ble laget den gangen bøkene var lenket til bokhyllene. Ikke "lenket" i metaforisk forstand, men rent fysisk. Avlukkene som leserene ble låst inne i sammen med sjeldne bøker kan du også se her. Biblioteket har 80 inkunabler i hyllene...
Ifølge den svært imøtekommende guiden var Marsh opptatt av matematikk, og ikke minst øynet jeg en faglig link da jeg fikk vite at Marsh særlig jobbet med refleksjon og refraksjon. Nå viste det seg at jeg bommet litt her, for Marsh var mer interessert i lyd enn i optikk: I 1683 skrev han Essay on the Doctrine of Sounds, Containing some Proposals for the Improvement of Acoustics.
The paper was remarkable because of Marsh's use of three new words. He used diacoustics to describe the study of refracted sound, catacoustics for that of reflected sound, and most important of all, he was the first scientist to use the word microphone. (Ref)
Som om dette ikke var nok, på flyet hjem leste jeg Jon Hustads Knut Olav Åmås artikkel om situasjonen for bibliotekene i Norge der han blant annet presenterer Finlands kraftige satsing på et høyt utviklet biblioteksystem som en delforklaring på landets suksess med leseferdighetene i skolen. Til sammenligning ligger Norge på bunn i Norden når det gjelder utlån og bevilgninger pr. innbygger...

14.3.08

Nettsensur i hjemmet

Jeg er blant dem som mener at tekniske kontrollsystemer generelt er svært problematiske, enten dette dreier seg om implementering av EUs datalagringsdirektiv (som neppe rammer de kiminelle man sier man vi kontrollere), systemer for plagiatkontroll i skolen (dersom disse kommer i stedet for en sosial kontroll) eller software som filterer innhold i hjemmet.
Når det gjelder det siste skriver Dagsavisen at nær hvert tredje hjem gjør bruk av denne typen software. Til og med når ungene nærmer seg myndighetsalder velger 20% å filtrere den informasjonen som barna skal ha mulighet til å tilegne seg.
Nå mener jeg selvsagt ikke at det er noe mål at unge skal sitte å surfe på nettsider med pornografi etc, men det viser seg nå en gang at slike filtre også rammer informasjon av større nytteverdi. Dessuten føyer dette seg inn i rekken av tiltak som raskt venner oss til at overvåkning på forskjellige områder i samfunnet er noe "vi bare må innfinne oss med". Dette kan i sin tur medføre en redusert beredskap blant folk flest når det gjelder spørsmål om peronvern, og med ett er vi på vei mot en type regime som vi tidligere ikke ville bli identifisert med.

13.3.08

Gratis konsertbilder via P3/Flickr

Statskringkasteren begynner å få ting på stell: På P3s Flickr-side finner du en rekke flotte bilder fra konserter, festivaler og P3sessions.
Bildene har en Creative Commons-lisens som gir deg tillatelse til å dele og remikse, alt så lenge du ikke har en kommerisell agenda.
Dimmu Borgir, P3sessions. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Presentasjon av NVUs faggruppe for Web 2.0

Selve presentasjonen (uten lyd):
 

Videosammendrag av presentasjonen laget ved hjelp av Google docs (Presenter) og Screencast-o-matic. Screencast-o-matic tar kun opp filer på maks 15 minutter, men vanligvis er detet et mer en tilstrekkelig format. Her ender jeg imidlertid opp med en presentasjon i tre deler, som så postes til Google video. 

Jeg har ikke lagt vekt på lage en strømlinjeformet produksjon. Her er det den enkle og kjappe produkjsonsformen som står i fokus, slik det må være dersom en skal ta seg tid til det i en ellers travel hverdag. Jeg har med andre ord satt meg ned foran PCen, satt i gang opptaket og begynt å prate. En til tider famlene muntlig fremstilling får så være, her har jeg stupt rett ut i det, og det funker rimelig greit: 

Del 1 (ca 15 min):
Først og fremst om produksjon i nettleseren
 

Del 2 (ca 15 min):
Handler mest om bruk av blogger
 

Del 3 (ca 10 min):
Blant annet om tagging og sosiale nettverk

Etiketter: 

9.3.08

NRK-suksess med bruk av BitTorrent

Mark Pesce begynte å snakke om hyperdistribusjon ved hjelp av BitTottent for noen år siden. Nå kan NRK Beta rapportere tall og kostnader fra sitt fildelingsforsøk, og kan slå fast at eksperimentet med BitTorrent har vært en suksess.
Vi kan ikke basere en videre strategi for NRK på en eller to kommentarer, men når vi mottar flere hundre av dem og mange i retning denne:
"Dere skulle hatt medaljer hele gjengen! Helt fantastisk genialt! Legg ut mer matriale på torrent. Betaler lisens med glede. Syns igrunn dere kan få lov å øke lisensen med tusen spenn i året. Kvaliteten er meeget bra. Kjør på!"
?så ville det være galskap å ikke ta dette inn som en del av vår strategi og utvide satsingen. For å si det litt stort: dere som kommenterer her på NRKbeta er med å forme NRKs strategi for digital distribusjon.
Testen har også vært en teknisk og økonomisk suksess. I alt er det distribuert ca. 80 000 x 630 MB = 50 TB med data. Skulle NRK betalt for all distribusjonen hos Amazon S3 ville det ha kostet 50 000 GB * $0,16 pr GB = ca. kr 41 000,-. Med Bittorrent-distribusjon ser regningen ut til å komme på ca. 1700 kroner!!
Etiketter: 

8.3.08

Målrettet reklame

I denne Google-annonsen er det noe som ikke stemmer helt: 

Aston Martin
Finn rimelige Bruktbiler på Kelkoo. Sammenlign priser og spar penger
www.kelkoo.no/biler


Aston Martin og Kelkoo passer ikke helt sammen i mitt hode. Skjønt jeg antar annonsen er myntet nettopp på folk som meg, som finner på å klikke på Aston Martin selv om jeg ikke har noen forhåpning om å ha råd til den. Trolig derfor jeg havner her i stedet for her.
Etiketter: 

7.3.08

Dataspillmeldingen

Trond Giske presenterte i dag St.meld.nr.14 ( 2007-2008) Dataspill (Dataspillmeldingen), blant annet med forslag til tilskudd til lansering av norske spill og styrking av ordningen for å få utviklet flere norske spill.
Dataspill har større omsetning enn kino, og i 2006 ble det omsatt dataspill for190 milliarder kroner på verdensmarkedet. Utviklere av norske spill omsatte for over 100 millioner norske kroner i 2006, men under 1 prosent av spillene som omsettes i Norden har nordisk språk og innhold. Samtidig har 96 prosent av barn mellom 3 og 13 år tilgang til en maskin de kan spille på.
For å øke tilgangen til norske dataspill vil regjeringen også vurdere en utlåns- og innkjøpsordning gjennom folkebibliotekene

Endelig en Think som du vil bli sett i

Mye pent kan sikkert sies om Think City, men denne modellen så langt ikke hevet Think over "Postman Pat"-klassen. 

Think har kanskje vært en fornuftig bil, men akk så kjedelig og med liten praktisk nytte annet enn for matpakkekjørere med potensiale til å sapre mye på bompenger samt de som kjører budbil i byen. Et par unger som skal på trening eller i barnehagen, eller en litt større tur på butikken har efffektivt satt Thinken på sidelinjen. Dette ser ut til å komme seg betraktelig med Think Ox - en modell som riktignok kun er en konseptbil, men som ser ut til å kunne gi Think noe av det de har manglet. 

Omsider snakker fire dører, fem seter og ikke minst et design som som gir de signalene en slik bil fortjener. Think Ox vil ha samme rekkevidde som den mindre Think city, hvilket betyr 200 km på fulle batterier. Toppfarten er på 135 km/t, og null til 100 km/t går unna på hedelige 8,5 sekunder. 

Bilen skal hele tiden være koblet mot Internett, noe som for eksempel mulig å kunne fjerndiagnostisere eventuelle tekniske problemer samtidig som en kan laste ned softwareoppgradering til bilen ved behov. 

Nøkkelen er en minnebrikke som inneholder all informasjon som bilføreren måtte ønske å ha for hånden, som for eksempel musikkpreferanser, seteinnstilling, favoritter på Internett etc. 

Et spørsmål er imidlertid om Think satser riktig når de laster bilden med temmelig mye batterivekt. Ofte trenger en jo ikke mer enn noen få mil, før en kan lade igjen. Dermed blir et konsept som det Fisker Karma representerer interesant. Dette er en såkalt plug-in-hybrid med en liten bensinmotor som driver en generator, som igjen lader litium-ion-batteriene. Forskjellen fra dagens vanlige hybridmodeller, er at plug-in-hybridene også kan lades fra strømnettet og kjøre 80 km før batteriene må lades. Dette er imidlertid nok til hverdagsformål samtidig som bilen kan tas med på langtur med full bensintank.
Etiketter: 

3.3.08

Memoz - spatial webpublishing

Or alternatively "spatial weblogging"

Anyway, this is today's presentation at BlogTalk08 in Cork


2. februar 2008

29.2.08

JotSpot gjensoppstår som Google Sites

Det har gått så lang tid siden Google kjøpte opp JotSpot at jeg så smått begynte å lure på om de hadde kjøpt opp den beste "wiki-leverandøren" for å kvitte seg med konkurranse, og la det bli med det. Heldigvis ser det ut til at JotSpot har nytt godt av ventetiden:



Innholdet kan redigeres WYSIWYG, uten bruk av HTML-kode eller spesiell wiki-syntaks, men heldigvis ermanuell HTML-koding også mulig. Muligheten til å editere koden er noen ganger en uvurderlig feature.

Med Google Sites kan brukerne også publisere dokumenter fra andre Google-tjenester som Google Docs og Picasa, samt legge til vedlegg der innholdet blir søkbart.

Jeg har ved noen anledninger spådd at LMS-leverandørene kan komme til å bukke under for Google Apps straks skolene innser at de kan få bedre, og gratis tjenester. Nå er det mange forhold som spiller inn, men den spådommen er ikke akkurat blitt mindre sansynlig etter dette. Videoen som presenteret Google Sites nevner da også undervisning som et konkret anvendelsesområde.

27.2.08

Med mer penger...

«Ulvenatt» omtales som den første politiske actionthrilleren her i landet siden «Orions belte» fra 1985. På spørsmål på hav som kunne vært gjort med mer penger svarer (manus)forfatter Tom Egeland: "mer action", "flere eksplosjoner" etc. Kanskje ikke det en trenger å bruke mer statlige penger på...

26.2.08

Papirdistribusjon som miljøversting?


Joda, papir kan resirkuleres, men det er neppe noe kongeargument for tidsskrifter på papir
Foto: arlen
Alle vi som jobber som teknisk administrative personale ved HiB, og som går under den lite flaterernde forkortelsen TAP ;), har vært på todagers samling. En anledning til å snakke med bibliotekarene, som jeg ikke ser så ofte lenger. I den forbindelse kom jeg til å fortelle at jeg for flere år siden begynte å skrive inn følgende forbehold når jeg bestilte bøker via Bibsys: "Ikke lån inn denne boken dersom den ikke finnes i Bergen". Jeg hadde nemlig en rekke ganger opplevd å bestille bøker som fantes på universitetsbiblioteket i Bergen og endt opp med å få bøker sendt fra Tromsø, Trondheim, Oslo etc. Tanken på hva det koster og hvor unødvendig denne transporten av informasjon på papir er fikk meg til å holde opp med det.

Med denne samtalen friskt i minnet leser jeg med interesse Odd Letnes kritikk av Plinius i anledning en tidligere bloggpost om gratis tilgang til innholdsressurser og hvordan norske kulturtidsskrifter håndterer dette.

Plinius kommer med et tilsvar der han som vanlig argumenterer godt.

Jeg vil for egen del tilføye miljøargumentet. Bøker er så sin sak, så lenge de ikke sendes land og strand rundt, men tidsskrifer er forhåpentligvis i ferd med å bli en anakronisme på papir. Det gir i alle fall liten mening å bruke betydelige ressurser på å trykke og distribuere innholdet på papir. En problemstilling er selvsagt at noe av den miljømessige gevinsten ved å distribuere digitalt forsvinner i den grad leserne skriver ut egne kopier, men dette gjelder langt fra alle lesere og ikke alle artiklene.

I Bergen ble det nylig foreslått å snu på det nåværende regimet med uadressert reklame. I stedet for "Reklame, nei takk" foreslår man et generelt forbud medmindre du aktivt sier "Reklame, ja takk". En god ide, men grafisk bransje blir selvsagt forbannet, og reklamebyrene finner løsninger for addressert reklame. Men noe er på gang, og papirpusherne har en dårlig sak på litt sikt.

Når det gjelder fagtidsskrift er så vidt jeg kan se det eneste argumentet for papirkopien at man trenger å selge eksemplarer. Jeg imøteser med forventning et forslag fra de som støtter disse utgivelsene i retning av "papirdisturibusjon betyr ingen støtte".

Miljøregnskap er riktignok en komplisert affære, men jeg skulle gjerne sett en sammenligning av hva et lest eksemplar på papir bidro med i forhold til en elektronisk versjon.
Etiketter: ,

24.2.08

Det medierte vitne


Camera Obscura, et bra utgangspunkt for en diskusjon omkring en hendelse og "bevitnelsen" av den - dagens webkamera er eksempler på tekniske løsninger som overfører noen av de samme prinippene til det digitale domene.
Egentlig noe jeg skrev i forbindelse med et forskerkurs i 2004. Paperet er noe uferdig, noe som delvis skyldes at jeg havnet ganske langt nede i kjelleren i en periode etter dette - noe som dog er en helt annen sak. Jegg har lenge hatt et ønske om å jobbe videre med dette, slik at det kunne bli en gjennomarbeidet artikkel, men innser at den forsvinner litt fra radaren min så lenge den ligger lagret på en PC.

Holder for øyeblikket på med å skaffe meg en viss oversikt over hva jeg har holdt på med de siste årene. En ting er sikkert. Jeg hadde ikke husket / funnet igjen halvparten en gang dersom jeg ikke hadde blogget ting underveis. I så tilfelle hadde jeg kanskje hatt en annen strategi, men uansett her er det bare å få Det medierte vitne" på nett.

Temaet: Hvordan påvirkes en bevitnelse av de medierene objektenes posisjon i forhold til aktørene en bevitnelse. Dette er noe som meg bekjent ikke er diskutert i tilstrekkelig grad, i alle fall innen medievitenskapen, dog med forbehold om at jeg mangler oversikt. Emnet faller kanskje mellom litt for mange stoler, både mediefag, sosiologi, antropologi, rene teknologistudier og ikke minst juss er relevant.

Forhåpentligvis finner deler av dette veien til en bok om ikke alt for lenge.
Etiketter:

Nettdebatt og redaktøransvar

Begynte å skrive på denne posten for noen uker siden (det mest interessante står kanskje til slutt) i forbindelse med Agderpostens Stein Gauslaa ble felt i PFU i en sak anlagt av tidligere Start-trener Bjørnebye. Grunnen til å begynne å skrive på den igjen er Bernt Hagtvedts anmeldelse av Hegnar-online. På spørsmål fra NRK om man ikke skal tillate "åpen debatt" varer han: "- Åpen? Det er et interessant problem. Kjernepunktet i et demokrati er en opplyst samtale. Skal disse nettstedene styres etter vanlige presseetiske regler eller skal de være en brun, skitten strøm som ikke opplyser noe, men bare er en utfoldelse av rene fordommer".

Jeg spoler litt tilbake: Nevnte Gauslaa deltok i en debatt i Redaksjon21 kvelden før PFU tok oppsaken anlagt mot Agderposten, og gjorde etter mitt syn ingen god figur. Bakgrunnen var vel delvis at han hadde tabbet seg skikkelig ut og publisert løse rykter fra nettforum på redaksjonell plass. Pressens faglige utvalg sier forøvrig at det ikke er presseetisk akseptabelt å overlate overvåkingen av umodererte nettdebatter til publikum alene.

Torry Pedersen, fra VG-nett, sa i samme program at han vil "ansvarliggjøre ytreren" og gjerne utleverer identiteten til de som trår over streken på VGs nettfora. Som redaktør vil han imidlertid ikke ta noe ansvar for innleggene som sådan, og henviser til ytringsfriheten. Pedersen har imidlertid tenkt godt gjennom argumentene, og har åpenbart kontroll på ballen (for å bruke en dårlig metafor, men som her synes passende)

Pedersen fortalte at han "daglig får henvendelser fra folk som har deltatt i realityshow" (dette er tydeligvis en sjanger som er større enn jeg var klar over) og i ettetid ønsker å få fjernet alt det som VG-nett har skrevet om dem. Dette nekter han selvsagt, og påpeker at man ikke kan gå inn og ut av offentligheten etter eget forgodtbefinnende. I og for seg et godt poeng.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener det skal være stor takhøyde, men at det må vær et tak for hva som publiseres. Den delen av nettet som pressen har kontroll med har regler å følge, og det er viktig at man verner som redaktør-instituttet.

BTs leserombud
Sven OmdahlTerje Angelshaugskrev i gårsdagens avis om saken mot Hegnar. Som vanlig tar han ting på kornet og spør hvorfor de mediehusene, hvis(nett)redaktører ivrig verner om den retten til å komme til orde, ikke lar den samme "frie" debatt foregå i avisens papirutgaver. Nå var det jo næremest det Agderposten gjorde, men ingen ser ut til å være lystne på å forsvare dette i ettertid.

Som en grunnregel bør en knapt tillate at folk ytrer seg anonymt, i alle fall ikke dersom ens agenda er å styrke et demokratisk samfunn. Unntaket er i de tilfellene hvor den som kommer fram med opplysninger ikke kan gjøre dette av fare for konsekvensene. Det er i slike situasjoner medier med en ansvarlig redaktør har en viktig funksjon i samfunnet: Redaktøren stiller sitt navn til "disposisjon" for at den som kommer med viktige eller kontroversielle opplysninger skal kunne gjøre dette uten frykt for represalier. Dette er den eneste tungtveiende grunnen til å ha en ansvarlig redaktør. Spør deg selv hvordan dette henger sammen med Torry Pedersens utøvelse av sitt "redaktøransvar" (jmf hans uttalelse gjengitt ovenfor). Pedersen vil ikke utøve sitt ansvar før noen kommer med innsigelser, og dersom noen gjør det kan han tenke seg å oppgi kildens navn. Når er ikke Torry Pedersen fullstendig bortreist, og han vil neppe utlevere en debatant som kommer med ytringer av "seriøs" karakter . Det er sladder og sjikane vi i praksis snakker om. Prinsippet han forfekter er likevel den endelige begynnelsen på de redaksjonelle medienes død. En som kommer til redaktøren kan nemlig ikke vite hva som vil hende fordi redaktøren har forbeholdt seg retten til å vurdere om han skal "blåse" kilden ut fra hvilken respons ytringen mottar. Det er å snu hele ideen om en ansvarlig redaktør på hodet.

Hegnar-Online, VG-nett, Dagbladets nettforum og alle de andre får store deler av sin trafikk fra aktiviteter på nettforumene. Redaktørene, som gjerne er vel så ansvarlige for økonomien som for ytringer, vet at denne trafikken vil havne andre steder dersom de legger betydelige begrensinger på debatten. Money talks!

Litt på tampen: Sjekk ut The Future of Reputation
Etiketter:

Seks tro tjenere

I had six honest serving men.

They taught me all I knew:

their names were Where and What

and When and Why

and How and Who.


- Rudyard Kipling

23.2.08

CC på norsk ett skritt videre

Creative Commons på norsk, dvs oversettelsen av til norsk av referanselisensen Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge, har nå blitt offisiellt godkjent som «First Draft» av Creative Commons International, og det er åpnet for offentlig diskusjon av lisensen (punkt 6 i kjøreplanen for tilpassing av Creative Commons lisensene til nasjonal lovgiving.)

For lese utkastet og delta i den offentlige diskusjonen gå gå til vår side med arbeidsdokumenter.

Det er laget en egen pressemelding om saken.

21.2.08

Leksikon-kamp mot internett

Overskriften "Til leksikon-kamp mot internett" får en jo til å stoppe opp, og William Nygård "leverer varene":
- Wikipedia og Store Norske Leksikon er to forskjellige ting. Vårt leksikon er en lett søkbar og daglig oppdatert informasjonsdatabase, toppgarantert av de fremste fagfolk vi har på alle områder. Det er en nasjonal kunnskapsbase, vil jeg påstå. Løsrevet informasjon om dette og hint kan man jo finne overalt på nettet.
At Wikipedia og Store Norske er to forskjellige ting er det ingen tvil om, men der Store Norske åpenbart må se tilbake på sin storhetstid blir Wikipedia bedre og mer omfangsrikt for hver dag som går. Det er mange sider ved en informasjonskildes sukess og betydning som kunnskapsbase - tilgjengelighet og gjenbrukbarhet er kanskje i fred med å bli de viktigste.

Oppdatering 22.02.08:
At Store norske sliter i motvind understrekes av at det tyske leksikonet Brockhaus har besluttet å gjøre åpne en gratis leksikonportal fr 15. april (via Eirik Newth)
Etiketter:

19.2.08

Journalistikk og fag

Olav Øvrebø undrer seg over hvorfor NRK ikke ser ut til å ha noe grep på økonomistoff. her er det bare å stille seg i rekken av de som synes det er pussig at Dagens Næringsliv skal serve allmenkringkasteren NRK med økonominyeher fra den 25. februar.

Jeg slengte meg på med en generell hypotese. Kan det faktum at NRK "ikke fikser" økonomistoff rett og slett skyldes at det er alt for få journalister med peiling / interesse for på økonomi. Gro Holm i NRk argumenterer med at de har en liten stab, noe som sikkert er riktig. Ser en på hvilke saker denne staben velger å publisere ser en også at bedriftsøkonominske spørsmål er så godt som fraværende. Her er det samfunnsøkonomien som ruler, bortsett fra en "morosak" om Porsche.

Så til saken: Jeg mener å huske at Trygve Hegnar har sagt at han i Kapitals tidlige fase valgte å ansette økonomer i stedet for journalister. Grunnen var en erkjennelse av at det var lettere å lære en økonom å skrive journalistisk enn å lære en journalist økonomi. En logikk en kan trekke videre til en rekke andre fag....

16.2.08

Avbildninger av profeter


Tyrkisk illustrasjon fra 1600-tallet
Karikaturtegninger er så sin sak, danske aviser tar seg av det. For en mer historisk gjennomgang av avbildninger av profeten Muhammed er Wikipedia Commons stedet. Mange av illustrasjonene viser Muhammed uten ansikt, men dette gjelder slett ikke alle.

Jyllandsposten, som startet ballet, illustrerer også andre religioner. I alle fall har de en nettversjon av Peter Madsens Valhall-album om Balders død. For balansens skyld kan en jo også kikke på Madsens fortelling om Jesu liv - Menneskesønnen.

Oppdatering 22.02.08: UiBs nettsider om muslimske populærbilder gir også nyttig knunnskap om dette emnet.

Frank rossavik skrev nylig i Bergens Tidende om hvor problematisk hele karikaturdebatten er blitt:
Fortsatt finnes det sikkert mennesker som med milde smil vil forklare at intet har skjedd med ytringsfriheten etter drapet på Theo van Gogh, karikaturstriden, og de senere drapstruslene mot Lars Vilks og Kurt Westergaard. Eller; de vil nok si at vold og trusler om vold er en uting, men at dette mest av alt handler om å vise respekt for menneskers religiøse følelser. Det er derfor ? eventuelt av (manglende) journalistisk grunn ? Westergaards tegning ikke bør/kan vises.

At religiøse følelser har større krav på vern mot harselas enn politiske, samt at Muhammed er mer verneverdig enn Jesus, må dessuten fortsatt være like krystallklart.

Ironi til side: Hvor lenge dette narrespillet skal pågå, er ikke godt å si. VGs Anders Giæver skriver det som også for meg er helt opplagt: «På mange måter er disse truslene og drapene mer effektivt skremmende enn bombene i Madrid og London. Det er en privatisering av internasjonal krigføring. En direkte beskjed til utvalgte personer og grupper som tidligere har følt seg trygge til å gjøre hva de vil: Vi ser dere. Vi følger med på hva dere foretar dere. Følg våre regler, eller ta konsekvensene. Slik er vi alle blitt gisler for den mest ytterliggående islamske fundamentalismen».
Dette er kanskje en (u)passende avslutning:

Oppdatering 30.03.08:Afghanske mullaer mener det er meningsløst å forsvare kritikk av islam ved å vise til ytringsfriheten. (Morgenbladet)

8.2.08

Noe kan vi trolig takke Høybråten for

Røykeloven er i alle fall et godt skritt på veien, men det hjelper fint lite

IfølgeTime som siterer WHO:
One billion people will die from tobacco-related causes by the end of the century if current consumption trends continue, according to a global report released Thursday by the World Health Organization (WHO).

"Nettet som læringsressurs"


Etiketter:

4.2.08

Brukerveiledning Memoz

Memoz brukerveiledning (pdf)
Etiketter:

1. januar 2008

30.1.08

"Cry" revisited

Jeg må ha vært 17-18 år første gangen jeg så "Cry" med Godley & Creme. I dag er effekten banal, men jeg husker fremdeles at videoen gjorde inntrykk på meg - noe som kanskje også skyldes andre ting en det rent visuelle, men det er en annen sak.

I alle fall her er "dagens versjon", skapt med karakterer laget med nettjenesten Voki. Voki er en gratis-tjeneste som lar brukerne opprette en virtuell karakter. Denne avataren kan utformes på mange forskjellige måter samtidig som brukerne kan legge til en stemme, enten ved lydopptak direkte på web eller ved å laste opp en lydfil. Det er også mulig å skrive inn en tekst og få denne lest opp med forskjellige "datastemmer".



Vi må selvsagt ha med oss originalen fra 1985 også:


Tilbakemeldingene jeg fikk i etterkant tyder på at innlegg var rimelig vellykket. Verre var det med imidlertid med hensyn til hva jeg fikk ut av filmfestivalen. Jeg kom så langt at jeg fikk kjøpt billett til Yella, som vant Sølvbjørnen ved fjorårets filmfestival i Berlin.

Jeg kom imidlertid ikke så langt at jeg faktisk fikk sett filmen, så her har jeg noe til gode ...
Etiketter:

10.1.08

La oss få slutt på vedleggene

Fremdeles får jeg for mange vedlegg per epost. Denne videoen (som riktignok er en reklame for Google Docs) forklarer hvorfor vi bør slutte med det.

Noen begrensinger finnes dog: Jeg har nådd taket i forhold til størrelsen på et Google-tekstdokument et par ganger, men dette gjelder sjelden dokumenter det er aktuelt å samarbeide om. I de fleste tilfeller er det snakk om 2-15 sider der flere skal bidra med innhold og si sin mening. Da er online-dokumenter konge.

9.1.08

"Bloggbasert" nettstudium og digitale mapper

Studiet har rundt 30 studenter og all kommunikasjon skal foregå via et "studiestøttesystem" basert på bloggprogramvaren LifeType. Hanne har sørget for det grafiske og Åshild har gjort noen tekniske tilpasninger, men ellers fungerer dette slik LifeType kommer "ut av boksen". Litt av hensikten er da også å vise hvordan en slik plattform enkelt kan benyttes som et studiestøttesystem der studentene selv kan velge grad av åpenhet (se brukerveiledningen) mot eksterne brukere. Som veiledere vil vi (jeg og Xavier) forsøke å være gode forbilder og legge vårt innhold ut åpent :)
Det aller meste av innholdet blir liggende åpent tilgjengelig. Foreløpig er ikke så mye lagt ut, men du kan i alle fall få en gjennomgang av fotografiets historie (før 1850 og etter 1850)og sammenholde dette med fotograferingens historie (før 2 verdenskrig og etter 1945).

Utviklingen av studiet er søttet av Norgesuniversitetet, som nylig også kom med en rapport som tar for seg vurdering av digitale mapper i høyere utdanning. Her merker jeg meg blant annet:
Det er viktig at underviserne mener de reflekterer mer over undervisning og læring. De rapporterer om mer kontakt med studentenes læring, og de evner å stille bedre spørsmål til eksamen, mellom annet. De mener også studentene lærer bedre, og at dialogen mellom studenter og lærere styrkes til beste for studentens læring, refleksjon og modning. Mange anbefaler bruk av digitale mapper til andre, og ingen fraråder dette.
Side 16
De studentene som gir de mest utfyllende svarene og viser refleksjoner over teknologiens innvirkning på arbeidet med mappene, er også de som utfolder deler av sin mappeaktivitet utenfor LMS-et. De synes å forvalte mer av en identitet gjennom arbeidet med mappene.
/../Studenter som arbeider innenfor et LMS uttrykker seg også i stor grad positivt om de digitale mappene, men de som har erfaring med å arbeide med webpublisering opplever publisering innen LMS-et som uengasjerende og trivielt.

Side 23
Dette er jo et av kjernepunktene. Undervisningens problem er jo ikke at elever og studenter er mindre intelligente, men at de er vanskelige å engasjere. Oppgaver og publiseringhsomgivelser som oppleves som trivielle er ingen god vei å gå i så måte.
... grunnen til at LMS er blitt raskt akseptert og etablert er at de tilbyr orden der det før var tilsynelatende kaos (Coates et al 2005:25). Det kan synes paradoksalt at det nettopp er LMS-enes konservative karakter som har gjort adaptasjonen så vidt rask og vellykket.
Side 33
Dette er forsåvidt noe vi har kjent til lenge, men rapporten dokumenterer argumentene godt.
Barret og Carney (2005) frykter at tilgjengelige løsninger i dag ikke i tilstrekkelig grad kan la studentene etablere et entusiastisk eierskap til sine mapper, og derved skape en emosjonell tilknytning til dem. De mener også at programvaren i stor grad ekskluderer ytringsformater som kan gi et helhetlig bilde av studenten, og som fanger studentens «voice». Studentenes egen fortelling om sin læring lider under institusjonenes systemkrav, fordi formatene ikke lar seg formidle der. Systemene stenger også for at studentene kan utvikle sine mapper over år. Dessuten er egenskapene innen systemene uten den funksjonaliteten som åpne systemer har for å hyperlenke og skape samband mellom egen og andres læring. De hevder at det derved stenges det for mer dyptgående læringsforløp.
Side 36
Så en svært betydningsfull problemstilling:
Etablering av webpublisering for studenter krever et dynamisk samarbeid mellom IT-avdeling og fagpersonale, noe som ikke alltid er lett å få til.
Side 37
Mitt mantra i denne forbindelsen er enkle løsninger, som fagpersoner selv kan ta kontroll over. Noe som også er grunnen til at Google kan bli en betydelig aktør på markedet for læringsteknologi. De har jo et fortrinn når det gjelder pris og tilgjengelighet, og har ikke så lang vei å gå før de tilbyr et rammeverk som de aller fleste kan nyttegjøre seg. Vi benytter da også Googles kalenderfunksjon i studiet, og kunne godt basert oss på bruk av Blogger som publiseringsplattform. At vi vil ta i bruk Google Documents til samskriving regner jeg nesten som selvsagt...
I følge en forfatter som skriver om hvordan man lett kan komme i gang med blogging, Will Richardson, så er blogger i bunn og grunn høyst tilfredsstillende for digitale mapper: "The traditional portfolio process is supported almost perfectly by Weblogs" (2006, s.23). Boka til Richardson er en velegnet guide for alle som ønsker å komme ?raskt i gang? ? og følgelig en sikker salgssuksess på det amerikanske markedet. Men ellers argumenterer han godt for hvordan blogger svarer til læringsteoretiske posisjoner. Han leverer også en taksonomi for hvordan studenters deltakelse og intervenering med eget og andres tekstmateriale samsvarer med økende mental kompleksitet (s.32).

Glogoff (2005) mener at blogging har et kolossalt potensial til bruk i klasserommet. Han hevder at deltakelsen blir høy, at man får regularitet i interaksjonen mellom egen og andres tekst, og at kvaliteten i interaksjonen stiger.

Side 49
Tiltredes!

Videre følger en kort redegjørelse for bruken av web 2.0 i norsk høyere utdanning. Denne er dessverre ganske mangelfull, blant annet nevnes ikke Jill Walker og bruken av weblogger på Institutt for Humanistisk informatikk (UiB) med et ord. Det er noe jeg mener de begynte med allerede i 2002/03. Uansett, her er det en del som mangler, men uten at det rokker ved rapportens overordnede blikk på bruken av disse teknologiene. Om ikke annet er jeg fornøyd med at noen har lest "Strategies and Tactics in Education: - Influence on the Design of eLogg", som jeg skrev for Digital Kompetanse nr.2 (s.137-150) (et tidligere utkast finnes her). Her er det nettopp de åpne løsningene sine muligheter som fremheves som viktige.

Når vi snakker om åpenhet / openness, så vidt jeg kan se etter å ha skummet gjennom dokumentet ser det ikke ut til at poenget med åpne mapper diskuteres eksplisitt, men dette ligger i bunnen av hele diskusjonen omkring Web2.0. Her er det etter min mening av vesentlig betydning at også de faglige innholdsressursene i størst mulig grad er åpent tilgjengelig. Her har sektoren, på alle nivåer, en utfordring, i å heve ambisjonsnivået slik at man gjennom åpen publisering både av lærernes og studentenes / elevenes arbeid bidrar til å heve den allmenne tilgangen til kunnskapsressurser. Når man i grunnskolen nå snakker om å involvere foreldrene i større grad er det nettopp med åpne ressurser det begynner, fra tilgang til oppdaterte arbeidsplaner til de faglige ressursene som elevene skal benytte seg av.

5.1.08

En tekst "for fremtiden"

Den smått pretensiøse overskriften skyldes ikke bare at jeg har skrevet om Nettsteder for NDLA, og får drive litt reklame for min egen tekst. Den er riktignok bearbeidet språklig av redaksjonen, en jobb jeg er glad for å slippe :)
Teksten kan man selvsagt ha ulike meninger om, men prosessen og tekstens muligheter for et videre liv synes jeg det er verd å kommentere. Om ikke annet så som en betraktning omkring betydningen av NDLA.

William Nygaard og leder i Forleggerforeningens læremiddelutvalg, Tom Skovdahl, var for en tid tilbake ute og uttalte seg om det de kaller «statsforlag». I denne forbindelse preseterer de å si følgende:
"- NDLA vil i realiteten bli et statsforlag, og fordi læremidlene tilbys gratis vil markedet forsvinne for frie forlag. Det vil bety ensretting, mindre mangfold og et mer autoritært samfunn."
Jeg synes det er smått utrolig hva disse gutta har mage til å lire av seg. Jeg antar de er sitert korret når det videre står at det "... ikke spiller noen rolle om læremidlene kommer som tradisjonelle bøker eller i digital form". Dette er etter mitt syn nærmest vrøvl, selv om en nok må ta høyde for at uttalelsene er mer strategiske enn et direkte uttrykk for forlagenes virkelighetsbilde. Skulle imidlertid dette være forlagenes oppriktige mening ser jeg blålysene i horisonten.

At fremtidens læremidler vil foreligge i digital form er jo nettopp det som er fundamentalt forskjellig, og som åpner for helt andre bruksmåter enn detradisjonelle, papirbaserte læremidlene. Teksten jeg har skrevet for NDLA kunne nok vært presentert i en bok, og teksten i seg selv ville kanskje til og med tjent på det. Men det er jo ikke her forskjellen ligger, det som er nytt med teksten - som ellers er ganske tradisjonell, uten interaktive muliheter - er dens gjenbrukbarhet. Som bruker av denne teksten gir lisensen deg frihet til:
  • å dele - å fremstille eksemplarer og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten
  • å bearbeide - å tilpasse verket og å skape adaptasjoner
På følgende vilkår:
  • Navngivelse. Du skal navngi opphavsmannen til verket som angitt av rettighetshaver og lisensgiver (men ikke på en slik måte at det ser ut som om disse støtter deg eller bifaller din bruk av verket).
  • Ikkekommersiell. Du kan ikke bruke dette verket til kommersielle formål.
  • Del på samme vilkår. Dersom du endrer, bearbeider, gjenbruker eller bygger videre på dette verket, kan du kun dele eller spre resultatet under en lisens som er den samme, eller lik, denne.
Mine rettigheter som forfatter er dessuten ivaretatt på en måte som skiller seg vesentlig fra hva tilfellet ville vært dersom jeg skulle gått inn på en standardavtale med et forlag. I så tilfelle ville jeg fraskrive meg så godt som alle økonomiske rettigheter, vanligvis med en royalty-avtale til gjengjeld. Som leverandør til NDLA beholder jeg og min arbeidsgiver langt flere rettigheter. Ethvert av lisensvilkårene kan nemlig bli frafalt dersom du får tillatelse fra rettighetshaveren. I begge tilfeller beholder jeg mine ideelle rettigheter.

Kort oppsummert: Alle kan bruke teksten min til å lage nye verk, så lenge de ikke bruker det til kommersielle formål, og så lenge de navngir meg som opphavsmann. en lærer kan altså kopiere, og tilpasse teksten til sine behov uten å måtte bekymre seg for problemstillinger knytett til økonomi. Jeg kan samtidig utnytte teksten som jeg måtte ønske, det til tross for at jeg har fått betalt for å skrive den.

Når NDLA får i gang neste fase med et rammeverk som legger til rette for effektiv gjenbruk av tekstene (f eks et wiki-lignenede system) kan tekstene utvikles videre gjennom aktiv bruk, og med stadig tilbakekobling der innspill med høy kvalitet kan kjøpes ut og tas inn i det sentrale læreverket. Dette vil være et syetm som setter innholdet og dets kvaliteter i sentrum samtisig som det er det stikk motsatte av "ensretting", "mindre mangfold" og et "autoritært samfunn".

NDLA er kanskje ikke en gave til forlagene, men både forfattere, brukere og kvaliteten vil på sikt kunne tjene svært mye på den modellen som prosjektet står for. Derfor er det synd at Kunnskapsdepartementet ikke helt våger å satse fullt ut på prosjektet.

4.1.08

2007, kort oppsummert

Inspirert av Eirik Newths oppsummering av året 2007, her er mitt blogg-tilbakeblikk:
Etiketter:
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket