29.6.04
Digital historiefortelling
Tok noen dager før jeg fikk med meg dette: Espen Holm er på farten igjen, denne gangen i Aftenposten, med en oppfordring om å bruke mindre tid på teknologi og mer tid på historiefortelling. Så langt alt vel, men Holms utsagn som at barn ikke er i stand til å lære om kildekritikk før i 10. klasse gjør at det hele fremstår som ganske ureflektert. Uansett er det gøy å se at prosjektet vårt ("Dramaturgi i distribuert læring") trekkes inn i den påfølgende debatten av Eirik N. og Håkon S. med henvisning til denne artikkelen på forskning.no. Håkon S. har forøvrig skrevet et utførlig tilsvar der han blant annet lenker til Digital Storytelling Festival.
"Dramaturgi i distribuert læring" har som utgangspunkt at forskjellige faser i et undervisningsforløp krever ulike kommunikasjonsløsninger. Selv virtuelle læringsmiljø blir svært så reelle ettersom de setter klare rammer for kommmunikasjonen. Her kan Holm være i nærheten av et poeng, dersom IKT blir en tvangstrøye som påtvinger elevene bestemte arbeidsmåter er vi trolig på gale veier. Læringsmiljøet bør derfor være så fleksibelt at grensesnitt og arbeidsmåter kan tilpasset løpende endringer i brukernes opplevde behov. Disse kravene oppfylles i liten grad av de eksisterende "læringsplattformene" på det norske markedet, som langt på vei er designet ut fra tanken om at "one size fits all".
"Dramaturgi i distribuert læring" har som utgangspunkt at forskjellige faser i et undervisningsforløp krever ulike kommunikasjonsløsninger. Selv virtuelle læringsmiljø blir svært så reelle ettersom de setter klare rammer for kommmunikasjonen. Her kan Holm være i nærheten av et poeng, dersom IKT blir en tvangstrøye som påtvinger elevene bestemte arbeidsmåter er vi trolig på gale veier. Læringsmiljøet bør derfor være så fleksibelt at grensesnitt og arbeidsmåter kan tilpasset løpende endringer i brukernes opplevde behov. Disse kravene oppfylles i liten grad av de eksisterende "læringsplattformene" på det norske markedet, som langt på vei er designet ut fra tanken om at "one size fits all".
28.6.04
En nasjon av puddinger?
I en intervju med utdanningsministeren viser Aftenposten til en fersk undersøkelse som viser at 95 prosent av befolkningen i Tyskland og Island mener livslang læring er viktig, mens tallet i Norge er 73 prosent. "Hovedgrunnen til at mange nordmenn unnlater å tilegne seg mer kunnskap etter at den formelle utdannelsen er unnagjort, er ikke at de møtes av formelle barrierer. Folk synes rett og slett ikke det er noen vits i å lære mer enn de allerede kan. En av fire arbeidstagere mener at de ikke behøver mer kunnskap eller flere ferdigheter i jobben sin".
Clemet mener dette skyldes at vi har det for godt, noe hun helt sikkert har rett i, selv om tallene i og for seg ikke ser så skremmende ut. Som de fleste problemstillinger er nok denne også rimelig sammensatt. Det som slår meg er at hva om 25% av arbeidstagerne faktisk har rett i at de ikke behøver mer kunnskap. Problemet er nok arbeidstagerne også, men kanskje i vel så stor grad arbeidsgivere som ikke evner å utvikle bedriften / institusjonen på en måte som stiller reelle krav til de som jobber der. De fleste evner å ta i et tak og øke sin kompetanse dersom presset er der, det er kanskje nettopp det som mangler.
Clemet mener dette skyldes at vi har det for godt, noe hun helt sikkert har rett i, selv om tallene i og for seg ikke ser så skremmende ut. Som de fleste problemstillinger er nok denne også rimelig sammensatt. Det som slår meg er at hva om 25% av arbeidstagerne faktisk har rett i at de ikke behøver mer kunnskap. Problemet er nok arbeidstagerne også, men kanskje i vel så stor grad arbeidsgivere som ikke evner å utvikle bedriften / institusjonen på en måte som stiller reelle krav til de som jobber der. De fleste evner å ta i et tak og øke sin kompetanse dersom presset er der, det er kanskje nettopp det som mangler.
29.06.04: Puddingstempelet stemmer dårlig i forhold til produktivitet. DN.no skriver : "Norge kommer meget godt ut i en internasjonal sammenligning av produktivitet fra Bank for International Settlements (BIS) /../ Når det gjelder evnen til å få til teknologisk fremgang blir Norge bare slått av Irland, og deler andreplassen med USA". Det tyder vel på at det siste jeg skrev ikke holder stikk.
18.6.04
Sitatrett og "broadcatching"
Dette er interessant i tider hvor harddisk-recordere, billig lagringsplass på nett og videoblogger raskt skaper nye muligheter for menigmanns bruk av levende bilder. NRK og TV2 har en kontrovers omkring sitatretten, men det understrekes at begge parter "betegner dialogen mellom dem som positiv, og de er enig om at det skal være mulig å bruke tv-bilder gjennom sitatretten."
Hvordan man siterer fra levende bilder har vært problematisk i alle de ti årene jeg har syslet med ulike former for produksjon. Regler finnes ikke, utover de svært allmenne formuleringene som finnes i Åndsverksloven §22. Kringkasterne liker nok ikke problemstillingen - en av grunnene til at de foretrekker å streame inneholdet sitt på nett - og dette er nok grunnen til at de heslt diskuterer på bakrommet, uten å konkretisere offentlig hva som kan regnes som et sitat. Noen bør snarest begynne med "broadcatching" her hjemme også slik at spørsmålet kommer skikkelig opp i dagen, gjerne i en mer visuell versjon enn dette eksemplet, som riktignok er ganske så fuksjonelt.
Er 30 sekunder en passende øvre grense for et videositat, eller kanskje ett minutt?
Hvordan man siterer fra levende bilder har vært problematisk i alle de ti årene jeg har syslet med ulike former for produksjon. Regler finnes ikke, utover de svært allmenne formuleringene som finnes i Åndsverksloven §22. Kringkasterne liker nok ikke problemstillingen - en av grunnene til at de foretrekker å streame inneholdet sitt på nett - og dette er nok grunnen til at de heslt diskuterer på bakrommet, uten å konkretisere offentlig hva som kan regnes som et sitat. Noen bør snarest begynne med "broadcatching" her hjemme også slik at spørsmålet kommer skikkelig opp i dagen, gjerne i en mer visuell versjon enn dette eksemplet, som riktignok er ganske så fuksjonelt.
Er 30 sekunder en passende øvre grense for et videositat, eller kanskje ett minutt?
"Hard" sikkerhet
"- Det er verkeleg leit at terrorfrykt, skapt av nokre få av dei fem milliardar menneska i verda, skal gi oss slike ulemper", sier reiselivsdirektør Ole Warberg til Bergens Tidende. "Leit"!!! Her kan en like godt ta i bruk amerikanske uttrykksmåter først som sistog slå fast at "this sucks". Selvsagt er det god forretning å få cruiseskip til Bergen, men her er konsekvensen at man stenger av flere kilometer av haveområdet. Problemet er vel noe lignende hjemme i trondheim og i Oslo. Det neste blir vel at man må stenge Pirbadet i Trondheim fordi det ligger for nært eventuelle cruiseskip.Det skal reiselivsdirektøren i Bergen ha, han skjønner at dette er spillfekteri: Han er "skeptisk til overfokusering på tiltak i hamnene, når det finst titusenvis av staden langs kysten der det kan fyrast av bazooka eller torpedoar, eller det kan sleppast ned granatar frå bruene."
Her er det bare å hive seg på "idedugnaden" (med fare for å få POT på døra) og føye til for egen regning: Når noen er villige til å sette seg i en lastebil full av TNT etc, hva i himmelens navn hindrer de samme menneskene i å sette seg i en hurtiggående båt med den samme lasten? Å sperre havneområdene hjelper ingenting, annet enn at man oppfyller internasjonale krav som grenser til det paniske.
Kanskje det er på tide å løfte fanen for "myk sikkerhet" i stedet for å bygge fysiske manifestasjoner av det motsatte?
15.6.04
Ting jeg ikke liker ? bli minnet om
Ettersom digital teknologi har (for)fulgt meg i hele yrkeslivet, og trolig kommer til å gjøre det en god stund fremover, er det en smule deprimerende å bli minnet om det triste faktum at mediene jeg jobber med er sørgelig forgjengelige. Bok & bibliotek har en god post om dette med lenke til et innsalg i Schrödingers katt med titelet Digital mørketid. Mye som ramler ut av skapet her: Artikkelen siterer Stewart Brand som uttaler seg om CD-ROMens forgjengelighet. Brand skrev i sin tid en bok som har en betydelig del av "ansvaret" for at jeg i sin tid begynte å sysle med CD-ROM-produksjon, nemlig The Media Lab - Inventing the Future at MIT.
Det eneste noenlunde smarte jeg kan påberope meg i denne sammenhengen er at jeg kjøpte et Super-8 kamera da ungene var nyfødte (forøvrig en nydelig liten sak med Angenieux optikk (sukk) >>> noe som gjør det deprimerende å se hva Beaulieusysler med i dag ). Skjønt hadde jeg fått et digitalt kamera til de prisene man operer med i dag hadde det neppe gått sånn, ikke minst på grunn av skyhøye filmkostnader.
Et tankekors er det uansett, ikke minst å stillbildefronten hvor jeg nå har forlatt de gamle speilreflekskameraene og gått over til å fotografere 100% digitalt. Det bekymrer meg i såpass stor grad at jeg har begynt å fundere på et oppsett med en omventoptisk printer for å overføre digitale blinkskudd til film. Skikkelige utskrifter er heldigvis et alternativ.
Når jeg først har begynt å drodle om film. Jeg har en gammel sveive-Bolex ( <<< faktisk det kameraet som filmet den første oljeplattformen som kom til Norge i forbindelse med leteboringen på 1960-tallet, men det er en annen historie). Noen fikk kanskje med seg Eva Brauns filmer fra Berghof/"Ørneredet" som ble vist på NRK for noen år siden. Braun møtte Hitler mens hun jobbet som assistent for fotografen Heinrich Hoffmann. Hun visste med andre ord hva hun holdt på med når hun benyttet et 16mm Bolex-kamera. Bolex produserte den samme modellen i flere tiår, men poenget er først og fremst at kameraene fungerer fremdeles samt at filmene eksisterer i beste velgående 60 år senere. Forskjellen fra digital medieteknologi er slående. Filmkameraet er basert på en standardisert mekanisk / optisk teknologi som kan forbli uendret og likevel dra nytte av utviklingen av filmmediet. Datamaskiner må imidlertid av en eller annen grunn oppgraderes støtt og stadig fordi de til hele tiden skal ta opp i seg tekniske nyvinninger. En skjebnens ironi er at det er nettopp derfor vi finner dem så praktiske å bruke.
Skulle vel blitt med min lest og forblitt bygningsingeniør. Kanskje min historie hadde sett anderledes ut om Stewart Brand hadde skrevet How Buildings Learn: What Happens After They're Built i 1988, i stedet for The Media Lab? Jeg tviler vel litt på det, men slår fast at da jeg leste How Buildings Learn var det med utgangspunkt i systemdesign, ikke bygnings- eller arkitekturhistorie.
Det eneste noenlunde smarte jeg kan påberope meg i denne sammenhengen er at jeg kjøpte et Super-8 kamera da ungene var nyfødte (forøvrig en nydelig liten sak med Angenieux optikk (sukk) >>> noe som gjør det deprimerende å se hva Beaulieusysler med i dag ). Skjønt hadde jeg fått et digitalt kamera til de prisene man operer med i dag hadde det neppe gått sånn, ikke minst på grunn av skyhøye filmkostnader.Et tankekors er det uansett, ikke minst å stillbildefronten hvor jeg nå har forlatt de gamle speilreflekskameraene og gått over til å fotografere 100% digitalt. Det bekymrer meg i såpass stor grad at jeg har begynt å fundere på et oppsett med en omventoptisk printer for å overføre digitale blinkskudd til film. Skikkelige utskrifter er heldigvis et alternativ.
Når jeg først har begynt å drodle om film. Jeg har en gammel sveive-Bolex ( <<< faktisk det kameraet som filmet den første oljeplattformen som kom til Norge i forbindelse med leteboringen på 1960-tallet, men det er en annen historie). Noen fikk kanskje med seg Eva Brauns filmer fra Berghof/"Ørneredet" som ble vist på NRK for noen år siden. Braun møtte Hitler mens hun jobbet som assistent for fotografen Heinrich Hoffmann. Hun visste med andre ord hva hun holdt på med når hun benyttet et 16mm Bolex-kamera. Bolex produserte den samme modellen i flere tiår, men poenget er først og fremst at kameraene fungerer fremdeles samt at filmene eksisterer i beste velgående 60 år senere. Forskjellen fra digital medieteknologi er slående. Filmkameraet er basert på en standardisert mekanisk / optisk teknologi som kan forbli uendret og likevel dra nytte av utviklingen av filmmediet. Datamaskiner må imidlertid av en eller annen grunn oppgraderes støtt og stadig fordi de til hele tiden skal ta opp i seg tekniske nyvinninger. En skjebnens ironi er at det er nettopp derfor vi finner dem så praktiske å bruke.Skulle vel blitt med min lest og forblitt bygningsingeniør. Kanskje min historie hadde sett anderledes ut om Stewart Brand hadde skrevet How Buildings Learn: What Happens After They're Built i 1988, i stedet for The Media Lab? Jeg tviler vel litt på det, men slår fast at da jeg leste How Buildings Learn var det med utgangspunkt i systemdesign, ikke bygnings- eller arkitekturhistorie.
8.6.04
Kunstens betydning
Dette er gammelt nytt, men jeg var faktisk ikke klar over at "When Colin Powell went before the United Nations on 5 February 2003 to make his case for war against Iraq, instructions were given to cover Picasso's Guernica, usually displayed at the entrance of the Security Council, with a blue cloth; this cover-up was in turn to be covered up with a display of the council's flags. According to U.N. diplomats, the picture would have sent too much of a "mixed message"; quipped Maureen Dowd, "Mr. Powell can't very well seduce the world into bombing Iraq surrounded on camera by shrieking and mutilated women, men, children, bulls and horses" (New York Times, 5 Feb. 2003, p. A27)".
Artikkelen sitatet er hentet fra er leseverdig av andre årsaker. Miriam Hansen diskuterer hvordan perspektiver fra studier av massemedier har noe å tilføre de tradisjonelle kunststudiene, og vicé versa.
Artikkelen sitatet er hentet fra er leseverdig av andre årsaker. Miriam Hansen diskuterer hvordan perspektiver fra studier av massemedier har noe å tilføre de tradisjonelle kunststudiene, og vicé versa.
7.6.04
Visjonen bak Opera
Leseverdig artikkel i digi om visjonen bak Opera Software. Jon Tetzchner: " Min visjon er å utvikle teknologi som gjør at mennesker, alle mennesker, kan bruke teknologien til å realisere mer av seg selv som mennesker uavhengig av hvilke forutsetninger de har, uavhengig av etnisk opprinnelse, kulturell bakgrunn, religion, kjønn, alder eller handikap av forskjellig slag, enten man er fysisk eller mentalt handikappet".
En ikke fortalt historie
Jeg er tett ved å begynne og kaste stien i glasshus, men lar det stå til. Fikk nettopp avslag fra Norsk Filmfond på en søknad om støtte til et verktøy for ?kollektiv filmskaping på nett? (noe ala dette - den innsendte beskrivelsen var selvsagt langt mer utførlig). Problemet mitt er at jeg nok ikke har lestutlysningsteksten nøye nok, her står det nemlig svart på hvitt: "Med interaktive produksjoner forstås dataspill og andre interaktive produksjoner for digital distribusjon som forteller historier med levende bilder". Prosjektet ble nemlig avvist fordi det ble definert som et verktøy! Panelet som har vurdert prosjektet mener at det ikke forteller en historie og at det derfor ikke er berettiget til støtte. At det er et verktøy som lar brukerne fortelle og utveksle historier med levende bilder er ikke tilstrekkelig.
Synes egentlig dette høres ganske spennende ut: " Løsningen baseres på individuelle logger der brukerene kan poste videklipp og lagre sekvenser satt sammen av egne og andres klipp. Sekvensene lagres som referanser til originalklippene, noe som er lagringsbesparende og sikrer et system med størst mulig fleksibilitet med tanke på fremtidig bruk og videreutvikling. /../
Forholdet mellom ulike former for individuell og kollektiv innholdsproduksjon er kanskje den mest spennende siden av det moderne informasjonssamfunnet. Digitale nettverksmedier åpner for produksjons- og distribusjonsmåter som bryter radikalt med et "kringkastingsparadigme" der et fåtall sendere får en autoritær rolle i møtet med et stort antall mottakere". Retorisk spørsmål: Hadde det ikke vært fett med et system som lot brukerne redigere hverandres videosekvenser og lagre sine egne, alternative versjoner?
OK jeg er skuffet og litt sur. Har i og for seg ikke problemer med avslaget (har fått mange slike opp gjennom årene), men jeg stusser over begrunnelsen. Kanskje det hele hadde stilt seg annerledes om vi hadde lagt inn en del ferdige fortellinger i utgangspunktet og latt brukerne bygge ut / endre disse? Godt mulig at jeg kverulerer her, men jeg har problemer med å se at nettbaserte flerbrukerspill (som tidligere er innvilget velfortjent støtte) skiller seg vesentlig fra vårt prosjekt i denne forbindelsen. Nettbaserte spill har en gjerne en grunnleggende tematikk, men ?historien? som ?fortelles? er avhengig av brukerne og interaksjonen mellom dem og systemet.
Tror jeg må gå en liten runde til...
Synes egentlig dette høres ganske spennende ut: " Løsningen baseres på individuelle logger der brukerene kan poste videklipp og lagre sekvenser satt sammen av egne og andres klipp. Sekvensene lagres som referanser til originalklippene, noe som er lagringsbesparende og sikrer et system med størst mulig fleksibilitet med tanke på fremtidig bruk og videreutvikling. /../
Forholdet mellom ulike former for individuell og kollektiv innholdsproduksjon er kanskje den mest spennende siden av det moderne informasjonssamfunnet. Digitale nettverksmedier åpner for produksjons- og distribusjonsmåter som bryter radikalt med et "kringkastingsparadigme" der et fåtall sendere får en autoritær rolle i møtet med et stort antall mottakere". Retorisk spørsmål: Hadde det ikke vært fett med et system som lot brukerne redigere hverandres videosekvenser og lagre sine egne, alternative versjoner?
OK jeg er skuffet og litt sur. Har i og for seg ikke problemer med avslaget (har fått mange slike opp gjennom årene), men jeg stusser over begrunnelsen. Kanskje det hele hadde stilt seg annerledes om vi hadde lagt inn en del ferdige fortellinger i utgangspunktet og latt brukerne bygge ut / endre disse? Godt mulig at jeg kverulerer her, men jeg har problemer med å se at nettbaserte flerbrukerspill (som tidligere er innvilget velfortjent støtte) skiller seg vesentlig fra vårt prosjekt i denne forbindelsen. Nettbaserte spill har en gjerne en grunnleggende tematikk, men ?historien? som ?fortelles? er avhengig av brukerne og interaksjonen mellom dem og systemet.
Tror jeg må gå en liten runde til...
4.6.04
Ungdoms digitale hverdag
En ny undersøkelse gjennomført av NOVA viser at 95 prosent av guttene og 88 prosent av jentene brukte PC utenom skolen. 54% av guttene og 26% av jentene oppga at de var daglige brukere. Ser man samlet på bruk på skolen og hjemme, er det kun fire prosent av ungdommene som sa de aldri brukte PC."
Rapporten kan leses her.
Rapporten kan leses her.
3.6.04
Wikipedia med nytt grensesnitt
Mulig at jeg ikke følger skikkelig med i timen: Det er en stund siden jeg har vært innom Wikipedia og det har så vidt jeg kan se skjedd en rekke positive endringer. Det var bra tidligere, men nå er ting blitt enda bedre. Nytt stilrent, CSS-ifisert design og så vidt jeg kan se flere nye funksjoner, blant annet forbedret editor, redigering på avsnittsnivå samt muligheten til å diskutere hver enkelt artikkel. Koblingen mellom ulike språkversjoner av en artikkel synes jeg også er en fin funksjon.
Det fine med Wikipedia er jo ellers at innholdet blir det bare mer og mer av og det blir bedre og bedre.
Det fine med Wikipedia er jo ellers at innholdet blir det bare mer og mer av og det blir bedre og bedre.
2.6.04
Douglas Engelbart til Oslo
Douglas C. Engelbart, datamusens oppfinner, kommer til Oslo i juni som gjest på ECOOP 2004, en internasjonal konferanse der 360 forskere fra 35 land møtes for å videreføre norske forskningsresultater. Prisen på drøye fem tusen + at objektorientert programmering neppe er mitt kjerneområde, gjør at det neppe blir særlig aktuelt for meg. Men det hadde vært en opplevelse å se og høre Engelbart.
På tide å tenke litt mindre "usability"?
Danske Designværkstedet innholder en mengde interessante artikler. Sist ut er Lisbeth Klastrup som skriver om hvordan kan man motivere brukeren til å interagere med en nettside. Et av poenegen er at motivasjon ikke alltid går hånd i hånd med brukervennlighet (i "uasbility"-forstand).
Ser ut til at 
Microsoft sysler med 
Innlegg
