28.5.07

Fakta om "farene ved Internettbruk"

Mye vettugt om barn, ungdom, Internett, og faren for overgrep:

Det finnes også et transkript av paneldebatten.

Postet av Jon @ 01:12 - 0 kommentarer  

27.5.07

OiOi

Gårsdagens høydepunkt var Terje Isungsets "Mot i brystet - fett i pannen", musikk laget ved hjelp av fresende olivenolje, hakking av løk, rasping av gulrot og en mengde lyder knyttet til matlaging. Alt sammen mens Trond Moi kokkelerte. det hele en del av OiOi-festivalen.

Nå forventer en jo gjerne at Isungset leverer spennende saker, men dette var enda bedre enn hva jeg hadde trodd. Andre medvirkende var øyeblikkskunstneren Per Jørgensen, musikkstudenter fra Griegakademiet, og min favoritt, Bergmund Skaslien som spilte på fenalår.

Videoen, tatt med et fotoapparat, yter ikke dette full rettferdighet, men gir forhåpentligvis et inntrykk av hvor bra dette var.
For de som gikk glipp av dette, det byr seg en ny mulighet til å oppleve Isungset, den 3. juni, samt under "Nord-Mania", den 1. juni.

Labels: Video

Postet av Jon @ 12:25 - 0 kommentarer  

24.5.07

NKUL-referat

For oss som ikke var til stede ved årets NKUL, og knapt tar oss tid til å se innleggene i sin helthet er Birgitte Kleivset sin oppsummering med tilhørende lenker et alternativ.

Oppdaget videoen via Jan Arve Overland, som også fikk NKULs hederspris. Hermed føyer jeg meg til gratulantene...

Noen lenker til presentasjonene:

Jørund Leknes - Politisk rådgiver i Fornyings og administrasjonsdepartementet (se foredraget)

Aschehougs samgfunnsfagsider: Midgard nett Dataspill og læring - Simon Egenfeldt-Nilsen (se foredraget)

• Global conflicts
• Food force
• Making history

Fotobevaring og fotopedagogiske opplegg i Norge

• Nasjonalbibliotekets fotoarkiv
• Roald Amundsens bildedatabase
• Trondheimsbilder.no (50 000 digitaliserte bilder)

Den digitale persona - forfatter Eirik Newth (se foredraget)

Labels: Utdanning

Postet av Jon @ 21:23 - 0 kommentarer  

21.5.07

Lekker presentasjon

Styrt løp dette, men lekkert gjennomført. Så ble da dette også kåret til den beste presentasjonen på Slideshare. Åpenbart ikke innen rekkevidde for den menige presentasjons-snekker. Formen handler da også mest om presentasjon i ren avsender-modus, snarere å være sælig egnet til dialog underveis. Det finnes jo også andre måter å organisere innholdet på, som ikke er så lineære. Slik sette er denne presentasjonen ganske "filmisk" - best egent til å ses som en helhet, i uavbrutt sammenheng.

Men for all del, jeg klikket meg gjennom alle slidene...

Via Svend Horgen.

Postet av Jon @ 23:26 - 0 kommentarer  

Video med Google maps

Sannelig om jeg vet, men jeg har følelsen av at dette må være en av de mange fremtidene som "fjernsynet" må få. Her mangler det bare noen slidere for å justere tid og sted og vips har man en nyhetstjeneste med arkiv....



Se for deg en mer dynamisk løsning ala Flickrvision.

En litt annen bruksmåte finnes her.

Oppdatering 09.07.07:
Aftenposten tar i bruk Googlemaps på noenlunde samme måte for å presentere lokale "valgvideoer"

Labels: Fjernsyn, Posisjonering, Video

Postet av Jon @ 10:00 - 0 kommentarer  

19.5.07

Allmennkringkastingsplakat for NRK

Kultur- og kirkedepartementet har nettopp sendt et forslag til Allmennkringkastingsplakat for NRK ut på høring. Forslaget bygger på St.meld. nr. 30 (2006-2007), Kringkasting i en digital fremtid hvor allmennkringkastingsbegrepet diskuteres.

I mangel av nære venner på listen over høringsinstanser ender jeg (som vanlig) opp med å mene litt på egenhånd:

Ill: NTV

Premisset for hvorfor en allmennkringkastingsplakat er nødvendig kan nok de fleste stille seg bak:

Den tradisjonelle todelingen mellom NRKs kjernevirksomhet og annen redaksjonell virksomhet er neppe lenger hensiktsmessig. NRK tilbyr stadig nye typer tjenester på nye distribusjonsplattformer som ikke formelt sett er en del av kjernetilbudet slik det er definert i dag, men som likevel er en viktig del av det samlede lisensfinansierte allmennkringkastingstilbudet. Departementet kan derfor ikke se at det lenger er hensiktsmessig med en strengere og mer detaljert regulering av den tradisjonelle programvirksomheten enn av andre deler av det lisensfinansierte tilbudet. Allmennkringkastingsplakaten må derfor gjelde hele NRKs allmennkringkastingstilbud, også nye tjenester som tilbys på nye plattformer.

Det er i det hele tatt lite kontroversielt det som sies, bortsett fra ett punkt som jeg finner problematisk. Forslaget evner nemlig i mindre grad å ta skikkelig tak i det jeg mener er hovedutfordringen, hvordan NRK skal ta sine forpliktelser som allmennkringkaster over på nett. Slik forslaget er formulert synes det som om det er fullt mulig for NRKs styre å velge en strategi som definerer Internett-tjenester som en kommersiell del av tjenestetilbudet, noe som etter mitt syn fjerner det meste av poenget med en allmenkringkastingsplakat som skal ha fremtiden for øye.

Kanskje ser jeg spøkelser ved høylys dag her, for i nevnte stortingsmelding sier departementet:

Etter departementets vurdering er NRKs programarkiv en del av vår felles kulturarv. Det bør være en overordnet ambisjon å gjøre dette materialet tilgjengelig for alle. I den grad det kan antas å være av allmenn interesse, bør digitalisert arkivstoff fortløpende gjøres tilgjengelig som nedlastningstjeneste på Internett. Tilsvarende bør det være en del av NRKs samfunnsoppdrag å sørge for at mest mulig av den løpende produksjon gjøres tilgjengelig på Internett.

Presiseringer som,"Muligheten til økt tilgjengeliggjøring av programarkivet skal altså benyttes til å utvide gratistilbudet til befolkningen, ikke til å utvide omfanget av kommersielle tjenester" burde komme med i allmenkringkastingsplakaten også. Jmf diskusjonen omkring tilgjengelighet og muligheter for gjenbruk savner jeg også noen formuleringer knyttet til åpen tilgjengeliggjøring. Eksempelvis streamer NRK video på Internett, noe som gjør gjenbruk unødig komplisert. Her har allmenkringkasterne mye å lære av YouTube og Google Video. Riktignok synes det som om TV2 har kommet noen skritt lenger på dette området.

Det ser ut til at ønsket om en mulig kommersialisering av Internett-tjenester er godt forankret hos myndighetene:

Departementet ser ingen grunn til å pålegge NRK å rendyrke et ikke-kommersielt nettsted fritt for salg av kommersielle varer og tjenester og fritt for reklame. Dette innebærer at finansieringsgrunnlaget for nettsatsingen vil være noe annerledes enn for radio og fjernsyn. De tradisjonelle kringkastingskanalene vil i hovedsak være lisensfinansierte. De nettbaserte tjenestene vil i større grad være finansiert ved en blanding av kringkastingsavgift og kommersielle inntekter.

Nå vil det neppe være særlig smart å lukke døren for kommersielle tjenester, men dette viser nødvendigheten av en presisering av at egenproduserte programmer, som nyheter og magasinprogrammer gjøres tilgjengelig over Internett. Om nødvendig får NRK utstyre sine abonnenter med en passord-tilgang eller lignende, slik at man unngår et for omfattende problem med "free riders".

Labels: Fjernsyn

Postet av Jon @ 12:02 - 0 kommentarer  

18.5.07

"Kunnskapsfallet"

Morgenbladet bruker denne overskriften med henvisning til UiOs evaluering av Kvalitetsreformen. Kvaliteten skulle økes gjennom en forlengelse av semestrene, tettere oppfølging av studentene og en større arbeidsinnsats fra studentenes side. det viser seg imidlertid at studentene ikke bruker mer tid på studiene nå enn før Kvalitetsreformen, og de får heller ikke nevneverdig økt oppfølging.

Kombinert med at studiet er ett år kortere er det ikke særlig mystisk at resultatet må bli lavere kvalitet på bachelorstudiet. At heller ikke Staten definerer Bachelorgraden som høyere utdanning i sine minstelønnssatser, mens cand.mag.-graden er det, sier også sitt.

Samtidig kan KD fornøyd melde at "Norge leder an i europeisk høyere utdanning" (vi er nest best), dette med henvisning til en ny rapport om innføringen av Bolognaprosessen.

Labels: Utdanning

Postet av Jon @ 14:56 - 0 kommentarer  

13.5.07

Åpen kanal?

En stund siden jeg har vært innom Vox Publica, men tidsskriftet leverer fortsatt interessante artikler og debattinnlegg. I mars skrev Olav Anders Øvrebø en artikkel hvor han spør "Hvor åpen blir ?Frikanalen??"

Artikkelen er CC-lisensiert, og jeg gjengir den i sin helhet. Eventuelle kommentarer bør imidlertid gis i tilknytning til den originale artikkelen.

Ideen om en ikke-kommersiell TV-kanal i det kommende digitale bakkenettet rykker i disse dager noen skritt nærmere realisering. En arbeidsgruppe ledet av Frivillighet Norge, et samarbeidsforum for frivillige virksomheter, vil i neste uke trolig vedta vedtektene for ?Frikanalen?, som er den nye kanalens arbeidstittel. Kanalen kan tidligst være på lufta ved årsskiftet, men mer sannsynlig tar det noe mer tid å komme i gang.
I den nye kanalen skal i prinsippet alle som ønsker det få sendetid, så fremt det er snakk om ikke-kommersielle aktører. Frikanalen skal ikke bare være for Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner. ? Det skal være en kanal som reelt sett er åpen inn og åpen ut, sier generalsekretær Geir Magnus Nyborg i organisasjonen Familie & Medier, en av deltakerne i arbeidsgruppen. Også enkeltpersoner eller aktører som dukker opp med et program, skal kunne få sendetid.
Men mye er uavklart: Det er ikke sikkert om eller hvor mye det vil koste å få sendt sine ting på kanalen. Hvor redaktøransvaret skal ligge er ikke klarlagt, heller ikke grensene for hva organisasjoner skal få lov til av pengeinnsamling i TV-ruta. Blir det uhemmet tigge-TV?
Gratis eller bare nesten gratis å sende og motta?
Tanken om en åpen kanal har vært diskutert i flere år, parallelt med den politiske behandlingen av det digitale bakkenettet som skal erstatte de gamle analoge TV-senderne. Etter at selskapet NTV i fjor fikk konsesjon til å bygge ut det nye bakkenettet, har Kultur- og kirkedepartementet bedt Frivillighet Norge om å konkretisere planene om en åpen kanal. Konsesjonsvilkårene slår fast at NTV skal stille sendekapasitet for en åpen kanal til rådighet ?på rimelige vilkår?.

Kristen-TV: Fra TV Visjon Norge, en 24-timers kanal som sendes over Canal Digital og på web (skjermbilde fra web-TV).
Disse vilkårene bør være så gode at prisen for å få sendt programmer på kanalen blir så nær null som mulig, mener arbeidsgruppen. - Vi kunne ønske at det var gratis å sende på den åpne kanalen. Men vi vil lytte til hva NTV mener om dette, sier leder for arbeidsgruppen Trond Enger, som er generalsekretær i Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar.
Det samme standpunktet har Geir Magnus Nyborg. Familie & Medier koordinerer arbeidet blant kristne TV-aktører, som har mest erfaring med egne TV-sendinger i organisasjons-Norge. Nyborg sier at hvis prisen på sendetid blir høyere enn null, vil det fort stenge mange interesserte ute. De kristne aktørene er blant de mest ressurssterke, og vil dominere hvis sendetiden vil koste for eksempel 1.000 kroner timen, fremholder Nyborg.
Neste skritt for arbeidsgruppen til Frivillighet Norge er å forhandle om distribusjonsvilkårene med NTV Pluss, selskapet som skal markedsføre og selge de ulike kanalpakkene i det nye bakkenettet. Men NTV Pluss mener det fortsatt er mange spørsmål rundt Frikanalen som må avklares før det blir aktuelt med reelle forhandlinger. - Myndighetene har ikke regulert hvordan dette skal gjøres. Når det gjelder åpen kanal er det per i dag nesten bare spørsmål og ingen svar, sier kommunikasjonsdirektør Svein Ove Søreide i NTV Pluss.
Arbeidsgruppen ønsker at Frikanalen skal være så lett tilgjengelig som mulig for alle som blir brukere av bakkenettet. De vil for eksempel at kanalen skal kunne tas inn gratis og være ukryptert. Men kanalene i abonnementspakkene NTV Pluss vil tilby skal være kryptert. Dette er altså et av temaene som må avklares mellom Frikanalen, Kulturdepartementet og NTV Pluss.
De første bakkenettsenderne kommer etter planen i drift i september i år. Innen utgangen av året skal 80 prosent av befolkningen være dekket.
Hvem får være med?
Frivillighet Norge har 110 medlemmer, blant dem giganter som Norges Røde Kors og ressurssterke organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening. Men de Vox Publica har snakket med i arbeidsgruppen for Frikanalen, forsikrer at sendetiden ikke skal forbeholdes de store. Mange foreninger er ikke med i Frivillighet Norge, og det blir avgjørende å gi plass til små aktører. Det er heller ikke bare de typiske frivillige organisasjonene som skal få være med. Også universitets- og høyskolesektoren er sterk kandidat til sendetid, og i prinsippet kan alle ikke-kommersielle aktører melde seg.
- Vi må også lage et system slik at de som bare har et enkeltprogram får mulighet til å delta, sier Nyborg i Familie & Medier.
- Dette er vi skjønt enige om alle sammen, sier styreleder Ola Tellesbø i Foreningen Åpen kanal, et annet av arbeidsgruppens medlemmer. Denne foreningen har engasjert seg i arbeidet for en åpen kanal i bakkenettet i flere år allerede.
Det skal altså ikke være nødvendig å stifte en forening for å få vist TV-programmet sitt. Også kreative individualister skal få slippe til. Kanskje slike som Lasse Gjertsen, som ble stjerne på YouTube med sine kortfilmer. Eller DonkeyBoy, et band fra Drammen som har lagt ut en musikkvideo:

Men de som ønsker fast sendetid på Frikanalen, gjør klokt i å etablere en forening. - At noen danner forening for å bli med og sikre seg sendetid? Absolutt, der vil vi være liberale, sier Nyborg.
Prosedyrene for fordeling av sendetid er ikke fastlagt, og kan sikkert bli et hett tema. Målet for arbeidsgruppen er at det før sommeren skal stiftes en egen forening som skal styre Frikanalen. De kristne aktørene har klare ideer om hvordan sendetiden bør deles opp.
- Vi ønsker at det skal være klare ?vinduer?, hvor livssynsaktører som sender programmer til én målgruppe skal ha ett vindu, organisasjoner med andre målgrupper et annet. Sendetiden må rullere, slik at ikke samme gruppe har den samme gode indrefileten hele veien, sier Geir Magnus Nyborg.
Ola Tellesbø i Foreningen Åpen kanal tror derimot at den teknologiske utviklingen vil gjøre diskusjonene om sendetid mindre viktige enn mange tror i dag. Eksempelvis vil ?boksene? som alle brukere av bakkenettet må skaffe seg, ha en harddisk der programmene man liker å se kan lagres, påpeker han. - Det betyr at drakampen om når man sender ikke blir så hard, sier Tellesbø.
Hvem skal ha redaktøransvaret?
Arbeidsgruppen vil lande på at den enkelte aktør selv - forening, universitet osv - skal ha redaktøransvaret for egne sendinger. Men i de tilfellene hvor enkeltprogrammer fra privatpersoner eller andre sendes, blir dette mer problematisk, mener Nyborg. Han mener det må vurderes om Frikanalens daglige leder skal ha et slags ?koordinerende redaktøransvar? for disse sendingene.
Hvordan Frikanalen skal håndtere konflikter knyttet til sending av kontroversielle programmer produsert av uavhengige programskapere, er med andre ord ikke avklart.
Redaktøransvaret er et av punktene der NTV Pluss ber om avklaring fra Kulturdepartementet. NTV Pluss ønsker å forholde seg til én ansvarlig redaktør for den åpne kanalen. - Den må bygge på samme redaktørprinsipp som andre kringkastere, sier Svein Ove Søreide.
Hvor ikke-kommersielt blir det egentlig?
Selv om de ikke har fortjeneste som formål, har mange organisasjoner betydelig omsetning. Både humanitære organisasjoner og livssynsorganisasjoner samler inn penger til sin virksomhet, om de så går til aksjoner, drift eller annet. Blir så Frikanalens sendinger stinne av oppfordringer til donasjoner og skjermen spekket med kontonumre? Nei, pengeinnsamlings-TV må unngås, mener Geir Magnus Nyborg.
- Vi kan ikke be om penger hver eneste dag. Men hvis det kommer en ny tsunamikatastrofe, må det være mulig for organisasjoner å samle seg om en aksjon, sier han.
Det er klart at kanalen blir reklamefri, men hva med sponsorplakater som dem NRK har lov å vise? Arbeidsgruppen har bedt Kulturdepartementet utrede om Frikanalens aktører kan ta inn penger fra sponsorer, og generelt hvor de kommersielle grensene går, opplyser Trond Enger, arbeidsgruppens leder.
Selv om distribusjonen skulle bli svært rimelig, vil det selvsagt koste noe å lage programmene. Riktignok er produksjonsteknologien for fjernsyn blitt svært billig, så nå er det først og fremst menneskelig kompetanse på å lage TV det må betales for, bemerker Nyborg.
Har de tenkt på web-TV også?
Tanken om en åpen TV-kanal har versert i flere år, men har ikke kunnet realiseres fordi utbyggingen av bakkenettet har latt vente på seg. I den samme perioden har video og TV over internett skutt fart for alvor. YouTube er blitt en global ?kanal? der hvem som helst kan bidra med sine mer eller mindre vellykkede produksjoner. Det finnes også flere norske tjenester for web-video.
Kombinasjonen av visning på Frikanalen og på web burde kunne gi en interessant vekselvirkning. Innslag som peker seg ut kan få et lengre liv hvis de kan gjenfinnes på nett. Og motsatt kan populære web-programmer nå flere ved også å få sendetid på Frikanalen. Det virker også naturlig at den fremvoksende kulturen rundt nedlasting og viderebruk av fritt tilgjengelig web-video får en tilknytning til en ikke-kommersiell satsing som Frikanalen.
Foreløpig har imidlertid ikke arbeidsgruppen tatt stilling til om Frikanalens produksjoner også skal bli å finne på én adresse på nettet. Organisasjonene er opptatt av at samarbeidet ikke skal ha for mange bindinger og føringer, ifølge Nyborg.
Web-TV er imidlertid kjent mark for mange av dem som ønsker å delta i Frikanalen. Nyborg viser til at flere av de kristne organisasjonene som i flere år har hatt sendetid på NRK2, også har et web-TV-tilbud. Den kristne bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen har nylig lagt ut videoer på YouTube.

Ola Tellesbø har arbeidet med web-TV-ideer lenge, men tror arbeidet med Frikanalen av kapasitetsgrunner må fokuseres på å få opp en TV-kanal først. Men teknisk sett vil det være veldig gode muligheter for å bygge en web-TV-portal parallelt, fremholder han.

Labels: Fjernsyn

Postet av Jon @ 18:31 - 0 kommentarer  

7.5.07

Åpenhet, gjenbrukbarhet, pekbarhet ...

Jeg vender stadig tilbake til det som for synes mer og mer opplagt. Verdien av en informasjonsressurs avhenger ikke bare av innholdets kvalitet, men i økende grad dens gjenbrukbarhet. Sagt på en annen måte: En ressurs av rimelig kvalitet, som er "åpen" slik at jeg enkelt kan sitere fra den og peke til den, vil ofte være å fortrekke fremfor en "lukket" ressurs av høyere innholdsmessig kvalitet. Frank Emils erfaringer med lukkete ressurser understreker dette til fulle, selv om han ikke trekker inn forholdet mellom tilgjengelighet og kvalitet på samme måte. Nå er det da heller ikke noe motsetningsforhold mellom åpenhet og kvalitet: Åpne ressurser vil ofte være vel så gode som de som er lukket, ikke minst fordi de gjør det mulig å diskutere og utdype innholdet langt mer effektivt.

Utvikling av for Open Access som også ivaretar hensyn til kvalitetsvurdering (noe som er fullt mulig) bør være noe som alle skrivende og lesende bør applaudere. Selv liker jeg tanken på å forsøke seg på akademias versjon av forbrukermakt ved å benytte åpne kilder der det er mulig, for på den måten å bidra for at de som velger å legge artikler (og for den saks skyld bøker) åpent ut på nett får større oppmerksomhet og høyere score med tanke på citation index. For meg som forfatter av en faglig artikkel er dette mer tilfredstillenede, og for meg som leser er det mye nyttigere, ettersom jeg raskt kan orientere meg i et sakskompleks basert på åpne kilder. Å kjøpe eller låne inn en fagbok eller fagtidsskriftfremstår i denne sammenhengen (bruk av korte fagartikler) nesten som en anakronisme. Ikke på grunn av kostnader, men på grunn av at det tar alt for lang tid.

Bøker vil jeg trolig fortsette å kjøpe, noe Joushua Benklers "the Wealth of Networks" er et glimrende eksempel på: Jeg leste først gjennom deler av bokens innhold (som i sin helhet ligger på nett) for så å bestille papirutgaven. Boka blir dessuten mye nyttigere for meg fordi jeg kan søke i den, enten i PDFen eller på Amazon.

Labels: Utdanning

Postet av Jon @ 00:20

28.4.07

Streetart går kommers

BBC skriver at Banksys kunst for alvor har nådd markedet for pengesterke samlere. "Space Girl and Bird", malt på en stålplate, ble nylig auksjonert bort for 288.000 pund, mer enn tjue ganger prisantydningen. 

 
Streetart er for alvor blitt mainstream, og en kan lure på hva det vil gjøre med sjangeren. Større legimitet er neppe det som gjør denne formen for gatekunst mer spennende. 

Folk er ikke helt borte her hjemme heller, med Dolk og Strøk som de mest kjente. Sjekk f eks Dolk på Flickr. Men økonomisk blir nok det en annen historie....

Postet av Jon @ 00:06 - 0 kommentarer

24.4.07

Å blogge seg til læring

Nettbasert læring i den virkelige og virtuelle verden oppsummerer årest NVU-konferanse. Presentasjon av eLogg: "Å blogge seg til læreing".

Postet av Jon @ 15:24 - 0 kommentarer

19.4.07

"Statsråden har sagt ja" til NDLA

Sitter på NDLA-samling på Gardermoen og bruker siste rest av batteriet på PCen til å formidle videre at Djupedal gir penger til NDLA.

Oppdatering 20.04.07:
I Kunnskapsdepartementets pressemelding heter det blant annet:

Tildelingen må sees i sammenheng med at det å kunne bruke digitale verktøy er innført som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet, og at digitale ferdigheter er integrert i kompetansemålene i læreplanene.

Ettersom NDLA i hovedsak vil bli en innholdressurs, med tilhørende oppgaver og verktøy, må vel dette forstås som at en skal legge til rette for at elevene skal kunne jobbe aktivt med de ressursene som blir tilgjengelige. For min egen del blir det naturlig å tenke på bruks-scenarier der elevene i stor grad utarbeider egne tekster (i utvidet forstand), der de benytter eksisterende medie-elementer (med skikkelig kildehenvisning) som deler av sine egne produkter. Typiske eksempler vil være å illustere egne tekter med bilde, og videomateriale som blir tilgjengeliggjort gjennom NDLA. 

På den bakgrunnen blir det neste avsittet noe mer problematisk:

I tildelingen legges det vekt på at bla. opphavsrettslige forhold blir ivaretatt. Ved egenutvikling av digitale læremidler kan man velge å benytte et system der de opphavsmenn som ønsker det, kan tillate en større grad av informasjonsdeling og gjenbruk enn det som er vanlig praksis i dag (som f eks Creative Commons). Ved innkjøp av digitale læremidler kan NDLA ikke stille krav om at aktuelle rettighetshavere skal tilslutte seg et slikt system for informasjonsdeling og gjenbruk.

Det er jo ikke vanskelig å skjønne hvorfor Departementet har lagt inn denne formuleringen, men dersom en tolker dette strengt kan konsekvensen bli at YouTube, JumpCut og Flickr, samt en rekke lignende tjenester blir mer interessante som kilder til video- og bilderessurser. Rett og slett fordi de vil være langt mer anvendelige siden de legger godt til rette for elevenes gjenbruk. En video på YouTube kan man legge inn i sin egen nett-tekst, mens en video tilgjengeliggjort via NDLA kan det hende man kun kan peke til.

Utfordringen blir kanskje å finne mellomløsninger der både hensynene til gjenbruk og ønsket om et strengt rettighetsregime oppfylles. Det kan f eks være løsninger som gjør det mulig å legge inn medieelementer på elevenes sider (hotlinking - i mangel av et dekkende norsk ord), men at det ikke tillates gjenbruk i form av re-editering. Klart en dårligere løsning for elevenes del, men kanskje det som må til....

Alternativt kan en jo begynne å lete med lys og lykte etter frie ressurser. Når det gjelder bilder kan en finne mye, og video kommer etter. Det største problemet er imidlertid at de fleste av disse ressursene vil være utenlandske, noe som kanskje ikke er ideelt i alle fag.

På den andre siden er det jo forskjell på krav til og tilbud fra leverandører. Det finnes forhåpentligvis aktører som er interesserte i å selge til et nasjonalt marked på andre premisser enn det innholdsleverandørene tradisjonelt har gjort.

Mer informasjon i tilsagnsbrevet.

Etiketter: NDLA

Postet av Jon @ 11:24 - 1 kommentarer

12.4.07

Vårens første svane?

Neppe den første, for alt jeg vet kan denne ha overvintret på Osterøy. Spørsmålstegnet er nok også berettiget fordi nok ikke er en svane, men derimot en gås. "Vårens første gås" gjør seg imidlertid ikke noe særlig :)Nåja, om ikke annet så lærer jeg noe, se sangsvane.

Postet denne først og fremst fordi jeg synes stemningen på dette stedet var fin, samtidig som jeg fant at dette ikke ble særlig godt formidet av et fotografi. Hensikten er dermed å bruke videoen til å illustere noe jeg mener begynner å bli et vesentlig poeng ved valg av kamera, nemlig video-opptaksmulighetene som digitale kamera. Det er ikke noe å lage film med, og lydkvaliteten er gjerne under pari, men i mange tilfeller, som dette, kan video være bedre egnet enn et stillbilde. Selv om man først og fremst er ute for å ta stillbilder er det derfor kjekt å ha mulgiheten, uten å være avhengig av å bære med seg et separat videokamera.

Dette er relevant for kameravalg ettersom de digitale speilreflekskameraene ikke tilbyr denne muligheten. Det er nesten så det forundrer meg litt at dette ikke synes å være et tema for pressefotografer når de skal velge kamera. Jeg har i alle fall ikke sett noen som benytter noe annet enn et D-SLR. fremdeles er de bedre bildekvalitet og raskere respons å hente ved å velge tradisjonelt, men da mister man altså videomuligheten. Samtidig går utviklingen i en retning som klart gjør andre typer kamera mer enn gode nok for mange rent fotografiske formål.

Oppdatering 27.04.07:

Jeg fortsetter min noe usikre ferd ut i ornitologien .)

På dette stedet har jeg sett en lignende fugl tidligere. Den gangen var jeg ikke i tvil om at det var snakk om en hegre, men den som var her i dag er jeg litt mer usikker på. Noen forbipasserende forslo at det kunne være snakk om en stork, men men jeg holder en knapp på hegren. Den ene er imidlertid går, den andre mye hvitere. Kan det være aldersforskjell som gjør det?

Etiketter: Fotografering, Video

Postet av Jon @ 18:18 - 0 kommentarer

10.4.07

Notater til dagens "innlegg" om posisjonering

Google har brukt påsken godt og lanserte for få dager siden en utvidelse til Google Maps - "My Maps" - som virkelig imponerer. Som alltid er det godt dokumentert og med kobling til Google Earth. Denne videosnutten viser noen av mulighetene.

• Resultat av det amerikanske presidentvalget i 2004
• Fortellinger langs Route 66
• Rundt omkring på Googleplex

Tidligere måtte en slite litt bare for å legge inn punkter med informasjon. jeg kom aldri så langt at jeg fikk tegnet ruter og områder på denne måten. Dette er med ett blitt svært enkelt: Jeg støtte ikke på noen problemer da jeg laget denne lille kladden. Google er skremmende gode, som nevnt tidligere er dette en skikkelig nøtt å bryne seg på for nasjonale aktører. En ting er at tjeneste er gratis, men vel så viktig er hvor godt det er tilrettelegt for at brukerene skal kunne produsere ved hjelp av disse tjenestene. Så er det da også det Google lever av.

28.3.07

BBC jam stengt

Den 20 mars ble den britiske milliardsatsingen på digitale læringsressurser for skolen, tatt av nettet. BBC jam supplerer den britiske regjeringens enda større "Curriculum online"-satsing på IT i skolen og kjøp av digitale læringsressurser.

Norgesuniversitetet skriver at tjenesten suspenderes etter en klage til Europakommisjonen på at BBC jam skader konkurrerende kommersielle tjenester.

Halvparten av BBC Jams innholdsbudsjett på en milliard kroner, går til eksterne, kommersielle produsenter. Disse er nå rasende og anslår at stengningen vil koste den nye produksjonsindustrien minst 300 millioner kroner.

BBCs pressemelding

Postet av Jon @ 09:49 - 0 kommentarer

22.3.07

Revidert forslag til KHiBs nybygg

Arkitektfirmaet Snøhetta har presenterte et nytt forslag til nybygg for Kunsthøgskolen i Bergen: Bygget slik det ser ut nå er orientert anderledes enn det opprinnelige forslaget, allmenningene er redusert og det store vingeformete taket er gjort mindre mindre og lagt i en annen retning.

Arkitektene og Statbygg har kuttet kostnadene med ti prosent, tilsvarende 60 millioner kroner, men fremdeles er det en forutsetning at noen av kostnadene betales av eksterne aktører. Hvem og hvordan dette skal skje skal bli avklart i løpet av sommeren.

Så er det bare å håpe at dette går i boks...

Etiketter: Arkitektur

Postet av Jon @ 18:14 - 0 kommentarer

Kopinor og CC-lisensiering

Hans Marius Graasvold, advokatfullmektig i NFF, kommer i et intervju med Klassekampen med det som trolig er stridens kjerne når det gjelder bruk av Creative Commons i forbindelse med NDLA:

Han trekker fram konflikten mellom Kommunenes sentralforbund og Kopinor som et aktuelt eksempel. I fjor førte blant annet en uenighet om hvor mye kommunene skulle betale for å ta utskrifter fra Internett til et kopieringsforbud i kommunene som varte i tre måneder. Hvert år kopierer skoler og kommuner for om lag 100 millioner kroner for fotokopiering og utskrifter.

- Hadde man hatt et system som klart gjorde rede for betingelsene for hvordan materiale som er publisert på Internett kunne brukes, kunne denne konflikten ha vært unngått. Men det er også viktig for oss å oppdra våre medlemmer slik at de får et mer bevisst forhold til dette, sier Graasvold.

Dette peker dermed direkte på et problem som alle fagforfattere har en interesse av å finne en løsning på: Hvordan sikre best mulig spredning av et verk, samtidig som man ivaretar mulighetene for videre (gjen)bruk, alt dette uten at fundamentet for de kollektive ordningene (som Kopinor) forsvinner. Åpenbart ingen enkel kabal, men gitt at nettdistribusjon forandrer markedet bør en begynne diskusjonen omkring hvordan blant annet Kopinor-regimet kan tilpasses denne virekligheten. Inntil videre synes CC-lisensiering eller lignende å være den enste måten å sikre gjenbuk av det innholdet som produseres for NDLA.

Etiketter: NDLA, Opphavsrett

Postet av Jon @ 12:54 - 0 kommentarer

17.3.07

Legitimerer teknisk plagiatkontroll en slapp pedagogisk praksis?

Kunder av en herværende LMS-leverandør får i disse dager henvendelse fra en hyggelig telefonselger med spørsmål om man ønsker å kjøpe en komponent som sjekker innleverte tekster for mulig plagiering. Selgeren holder seg nok til saken, men leverandøren bak løsningen sparer ikke på superlativene: "... you will prevent plagiarism without any additional effort. /../ With Ephorus, teaching will be fun again!"

De fleste kan trolig enes om at arbeider som elever og studenter har kopiert og hentet på Internett er et økene problem. En må imidlertid spørre seg: Hva er det faktiske problemet? Er det at digitale medier er enkelt kopierbare, eller kan problemet skyldes de læringsprosessene som undervisningen legger opp til?

Dersom man konkluderer med at problemet kun er av teknisk karakter er en plagiat-kontroll kanskje en fornuftig løsning, forutsatt at den faktisk fungerer - hvilket ikke er selvsagt. Det å skanne tilgjengelige kilder på nettet har jo sine begrensninger, samtidig som forskjellen på snusk og fusk ofte kan være vanskelig å trekke. Med andre ord må de undervisningsistitusjonene som mener de er tjent med en teknisk plagiatkontoll også være forberedt på å gjøre en juridisk avklaring omkring hva som er fusk overnfor sine elever og studenter. For en som mener vi har nok jurister er ikke dette et særlig lystelig scenario.

En minst like viktig, og adskillig mer fruktbar, strategi vil være å gå inn i de forholdene som ligger til grunn for at kopiering er en taktikk som studentene kan gjøre bruk av. Nye vurderingsformer, med mer hjemmearbeid, er trolig en del av dette bildet, fulgt av mangelfull utvikling av gode oppgaveformuleringer.

I grunnskolen kan en trolig komme et godt stykke gjennom en økt bevisstgjøring av elevene. Grensene mellom legitim kopiering (sitat) og det illegitime er jo ikke alltid så enkle å forholde seg til. Avskrift fra "Historien om Norge" kan jo i så måte føre med seg noen finurlige poenger. I høyere utdanning kan en imidlertid neppe regne med at tilsvarende holdningskampanjer har særlig effekt. De som jukser på univeristet og høgskole er klar over hva de gjør, og tar vel i de fleste tilfeller en kalkulert risiko.

I de aller fleste tilfeller kommer en svært langt med å forebygge fusk ved å følge Stig Roland Rasks 10 råd. Blant annet bør studentene selv utforme disposisjon, struktur og kategorisering i forveien, og i samråd med medelever og lærer. En bør også legge til rette for muligheter for respons fra medstudenter og lærer underveis i prosesssen. Legg også inn kontrollspørsmål som avdekker prosess og mål, og ikke minst: Publiser digitalt, noe som stimulerer til økt kvalitet og plagiering vil lettere bli avslørt. For egen del føyer jeg til: Sørg for at teknologien (inkuldert det pedagogiske opplegget) i minst mulig grad stiller seg i veien for sosial åpenhet.

Som konklusjon kopierer jeg fra Jan-Arve Overlands "Internett og fusk": Å kjøpe tjenester for plagiatkontroll er å legitimere en slapp pedagogisk praksis.

Til videre lesning, Svein Sjøbergs "Forskning: Fusk eller fakta? (Skolen etter Sudbø-saken)"

Etiketter: Undervisning, Utdanning

Postet av Jon @ 17:06 - 22 kommentarer

16.3.07

Honorering av faglitterære forfattere

Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (NFFO), føger opp Kjell Lars Berges kritikk av NDLAmed "Et varsko til Djupedal" i Aftenposten. Andreassen betegner hele planen som "ynkelige greier". Han får svar fra Djupedal som understreker at "NDLA skal bidra til økt konkurranse og til at elever og lærere får et økt tilfang av trykte og digitale læremidler som eksisterer side om side. Jeg forutsetter at NDLA retter seg etter gjeldende bestemmelser for offentlige anskaffelser og opphavsrett."

Når det gjelder opphavsretten, slik den er formulert i Åndsverksloven, er det ingen tvil om at en forfatter (eller en hvilken som helst opphavsmann) kan overføre økonomiske rettigheter til andre gjennom avtale, mens de ideelle rettighetene, deriblant navngivelsesretten, ikke kan overdras. Dette prinsippet er en forutsetning for blant annet forlagenes virksomhet som gjennom forfatteravtaler overtar store deler av innetektene fra en bok. Mange forfattere er godt fornøyd med dette fordi forlagene dermed også påtar seg finansiering av noen redaksjonelle oppgaver, utgifter til produksjon, distribusjon, salg mm. Dette har vært en utmerket modell for finansiering av produksjon av fysiske produkter hvor kostnadene knyttet til selve distribusjonsmediet har vært høye.

Straks distribusjonen blir digital forandres imidlertid dette bildet ganske radikalt. Endringene er ikke så fundamentale når det gjelder innholds-produksjon og kvalitetssikring, men forutsetningene for distribusjon og salg blir helt anderledes. Dette åpner for nye muligheter for forfattere fordi de har hånd om den delen av verdikjeden som i liten grad endres. Det er jo ganske åpenbart, men det synes ikke som om NFFOs representanter helt har tatt dette inn over seg.

Når det gjelder Andreasses og Berges utspill kommer Marion Federl, fagredaktør i norsk, med et utmerket tilsvar. I motsetning til de to nevnte herrer har hun en langt mer relatitetsorientert tilnærming til forfatterenes rolle:

De fleste læremiddelforfatterne er ikke profesjonelle skribenter i den forstand at de lever av å skrive. De har vanligvis sin hovedbeskjeftigelse i skolen og produserer læremidler på fritiden. Royaltysystemet for honorering innebærer at det er salgstallene som avgjør hva de får igjen for de mange timene de har brukt på arbeidet sitt, og mange opplever at timelønna for strevet blir meget lav, selv med tilskudd i form av stipend fra NFF.

Dersom en mottar lønn for arbeidet, vil en for eksempel ha en forutsigbar økonomi, en vil være sikret ved sykdom og en vil få bedre arbeidsvilkår fordi forfatterjobben ikke kommer på toppen av den fulle stillingen som de fleste arbeidstakerne er avhengig av.

Oppdatering:
Eirik Newth intervjues om dette i Dagbladet. Eirik skriver selvsagt også om saken.

Se også "Forlagsbransjen "rasende" pga NDLA".

Etiketter: NDLA

Postet av Jon @ 15:04 - 0 kommentarer

11.3.07

Forlagsbransjen "rasende" pga NDLA

I innlegget om fremtiden for e-læring som jeg holdt under Digital Hverdag 07 trakk jeg opp to (motstridende) scenarier: "Gratis tilgang" versus "stykkbetaling" for innhold. Jeg la lite skjul på at jeg tror utviklingen uunngåelig går i retning av gratis-scenariet ut fra en erkjennelse av at tilgang til informasjon har mistet sin verdi som konkurransefortrinn innen undervisningssektoren. Noe av bakteppet var utenlandske initiativ som Open Courseware, men også nasjonale, som NDLA.

Nå har Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) vært i gang med det foreberedende arbeidet en god stund allerede, men det må likevel en artikkel i Aftenposten til for å sparke folk i gang. Under tittelen "Bokbransjen er rasende" sier Øystein Djupedal at han "registrerer at den ordningen vi har i dag der hver elev kjøper sine bøker, har vært gunstig for forlagene. Fra høsten vil vi få én stor innkjøper, nemlig fylkeskommunen. Jeg skjønner at forlagene bokbransjen ikke liker dette, sier Djupedal."

"Ikke liker" synes å være en svak betegnelse, i det minste dersom en tar Kjell Lars Berge (leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening) på ordet:

"- Dette innebærer at tradisjonell forlagsdrift i Norge kan være en saga blott. Vi får opprettet et statsforlag som vil bestemme både arbeidsmetoder og faginnhold i skolen. Ministeren bruker våre skattepenger til å etablere et statsforlag og statstilsatte tekstleverandører som til utkonkurrere norske forlag og frie norske forfattere"

Så absolutt høyt oppe på banen dette, ikke minst fordi utsagnet kommer fra lederen av en interesseorganisasjon som tar strekt til orde for statlige innkjøpsordninger i andre sammenhenger. I bunn og grunn er jo NDLA nettopp en innkjøpsordning, men en ordning som skiller seg fra de tradisjonelle modellene. Det betyr imidlertid ikke det samme som at en slik ordning er dårligere tilpasset den tiden vi lever i. En kan tvert imot argumentere for at NFFO er i ferd med å gjøre den sammme bjørnetjenesten for fagbok-forfatterene som musikkbransjen har gjort for musikere i flere år allerede: De etablerte aktørene står sammen med "interesse-organisasjonene" og forsøker tilsynelatende å forhindre de som skaper verkene i å finne fram til modeller som de er tjent med. NFFO opptrer svært lite konstruktivt i denne sammenhengen. Et grep som organisasjonen kunne gjort var å bli med på en dialog omkring hvilke avtaler som skal gjelde mellom prosjekt som NDLA og forfatterene. I stedet ser det ut til at organisasjonens leder kjører det hele ut på et sidespor der NFFO riskerer å gjøre seg selv irrelevantfor fremtidens fagforfattere.

Fremtiden for musikk-utgivelser og faglitteratur omfatter opplagt både plateselskap og forlag men det er slett ikke sikkert de skal fortsette å være enerådende, eller for den saks skyld, dominerede aktører. En skal jo være temmelig tungnem for ikke å se at forutsetningene for produksjon og distribusjon har endret seg radikalt, og det må være mer enn rimelig å anta at dette må få betydelige konsekvenser for de som opererer i de markedene som blir berørt. I det perspektivet er NDLA et viktig prosjekt fordi det gir en mulighet til å prøve ut en finansieringsmodell der faglitterære forfattere får betalt for å gjøre jobben sin innenfor de premissene som Internett setter.

Artikkelen i Aftenposten ble fulgt av en interessant post og ditto diskusjon i Espen Andersens blogg:

"William Nygaard burde konsentrere seg om å få Aschehoug over fra det cellulosebaserte til den elektroniske informasjonssamfunnet, slik Schibsted er i ferd med å gjøre det for aviser. Kjell Lars Berge burde innse at hvis man tar produksjonskostnaden ut av verdikjeden for en lærebok, blir forfatteren en mye mer viktig person - særlig når lærebøker blir en dynamisk tjeneste."

Det har dessuten kommet et godt tilsvar fra NDLA ved Frank Emil Moen.

Se også "Fra portal til arena".

Av alle ting sendte jeg inn årets innbetaling til NFFO like før helga. Kan ikke si annet enn at jeg angrer en smule. Det er ganske kjipt å være betalende medlem av en organisasjon som opptrer til de grader bakstreversk. Jeg håper i det lengste at organisasjonen kommer å banen med mer konstruktive innspill enn dette, men neste år kan det godt tenkes jeg følger Eirik Newths eksempel:

Kjell Lars Berge uttalelser har lenge vært en fornærmelse mot min intelligens, i den grad at jeg har vært flau over å være medlem av NFF. Nå har mannen også klart å fonærme yrkesstoltheten min. Her om dagen fikk jeg tilsendt en blankett for fornyelse av medlemskapet i NFF. Den går rett i søpla. Det finnes langt bedre ting å bruke 1100 kroner på. Jeg valgte å bruke summen på engave til Wikipedia.

En aldri så liten "disclaimer" er nok på sin plass her: Jeg er medlem av NFFO, og jobber for tiden med NDLA.

Oppdatering: Aftenposten omtaler problemstillingen på lederplass:

"Forlagene må også ta sin del av ansvaret. I likhet med platebransjen kvier den seg for å satse på digitale produkter. Ny teknologi gjør det lettere og billigere å formidle både litteratur og musikk, og forlagene føler seg naturlig nok truet av denne utviklingen.

Men i stedet for å gå fra konseptene når kunnskapsministeren bruker et relativt beskjedent beløp som 15 millioner kroner for å få fortgang i utviklingen, bør forlagene bestrebe seg på selv å posisjonere seg for det voksende digitale markedet."

Etiketter: NDLA

Postet av Jon @ 15:14 - 0 kommentarer

2.3.07

Ikke enkelt å bli doktor

Ok, så ble heller ikke jeg ferdig i tide, men gitt at gjennomsnittet for de som faktisk står doktorgrads-løpet ut er på hele syv år så er det ennå tid igjen :)

Ifølge Morgenbladet fullfører naturfagstipendiatene i 72 prosent av tilfellene, mens stipendiater med økonomisk-administrativ bakgrunn er nede i 44 prosent.

Jeg går ut fra at det fleste som begynner på en doktorgrad er rimelig godt motiverte for å gå løs på jobben. Gitt at det er tilfelle er en gjennomføringsprosent på 44 skremmende lavt, og utsagnet om at "frafallstallene har sannsynligvis noe med oppfølgingen av stipendiatene å gjøre" er trolig årets understatement.

Foreløpig skal jeg holde godt kjeft, men forhåpentligvis kan jeg komme med noen "gode råd" om ikke så alt for lenge. Et råd er jeg imidlertid sikker på allerede nå: Ikke skriv alene! Det betyr i praksis: Skriv artikler, begynn å levere inn disse til tidsskrift og konferanser så tidlig som mulig, og skriv dem helst sammen med andre.

Postet av Jon @ 11:59 - 0 kommentarer

26.2.07

For mange tellekanter?

Det sier vel sitt om et system når lederen av utvalget som har arbeidet med å finne egnede indikatorer for belønning av formidling er "sterkt i tvil om det er fornuftig å lage et slikt system, både for vitenskapelig publisering og for formidling.

Kanskje hadde det vært fornuftig å stoppe ved undervisning, som de fleste andre land gjør. Men når vitenskapelig publisering kom med i dette systemet, måtte også formidlingen med. Vilkårene for formidlingen ville ellers blitt for trange.

Mer hos Forskning.no.

Postet av Jon @ 10:34 - 0 kommentarer

14.2.07

Bedre å utvikle læringsplattform i egen regi?

Debatten om læringsplattform går videre ved NTNU. I Universitetsavisa kommer Hallvard Trætteberg med svar til Julie Feilberg. Han skriver blant annet:

Julie Feilberg skriver bl.a.: "Vi utytter nå bare en liten del av de mulighetene som ligger i digitale læringsstøttesystemer, og vi trenger forskning og utvikling på pedagogisk bruk av IKT for å utløse potensialet."

Dette er riktig nok, Julie, men viktigere er å ta hensyn til eksisterende forskning på utvikling og bruk av strategisk viktige informasjonssystemer, slik at vi har rom for å innovere rundt pedagogisk bruk av IKT.

Denne forskningen forteller oss at:

• Det er lurt å eie og ha kompetanse på systemet selv, selv om en kjøper en basisløsning.
• En bør selv delta i utviklingen og ha mulighet til å drive egenutvikling, selv om det meste av utviklingsjobben kjøpes.
• En må kreve en teknisk sett åpen løsning og arkitektur slik at vi selv kan gjøre tilpasning og skreddersøm, uten å måtte vente på andre.
• Det bør være en åpen debatt og gjennomsiktig prosess omkring behov og prioritering av utviklingsoppgavene.

Hvis NTNU mener digitale læringsstøttesystemer er strategisk viktig, så må vi gå dypere enn kun å evaluere dagens bruk av it´s learning. Vi må også lære å ta i bruk en utviklingsprosess som støtter og stimulerer den innovasjonen vi ønsker.

Postet av Jon @ 18:22 - 4 kommentarer

13.2.07

Skywalk

Kanskje har de blitt inspiret av «640m over Aurland and 20120 km from Tokyo». Riktignok er utsiktsbroen Skywalk, over Grand Canyon enda mer spektajulær enn utsiktsbrua ved Stegastein i Aurland, men det er absolutt noen likhetspunkter også.

Den amerikanske versjonen koster det 25 dollar å få adgang, men da har du til gjengjeld mulighet til å spasere 1.200 meter over bunnen av Grand Canyon. Ved hjelp av glassvegger, glassbunn og åpent tak skal publikum få følelsen av å vandre i løse luften.

Pent eller ikke, Skywalk er definitivt et imponerende stykke ingeniørkunst, men langt fra uproblematisk siden dette både er midt i nasjonalparken, og et hellig område for amerikansk urbefolkning.

Skywalk, med tilhørende fasiliteter, har kostet 40 millioner. Videoen forklarer litt om hvordan "broen" er konstruert. Opplysningene om hvor stort trykk glasset tåler omregnes riktignok til hvor stor totalvekt broen kan tåle. "Antallet jumbo-jeter" bør nok derfor tas med en klype salt.

Postet av Jon @ 21:09 - 1 kommentarer

7.2.07

OLPC i norsk skole?

Kristelig Folkeparti går til det skritt å sende ut en egen pressemelding der de utfordrer Regjeringen til å vurdere å støtte prosjektet OLPC (One Laptop Per Child). Tanken er at man skal knytte innkjøp av 100-dollars-pc?er til norske grunnskoleelever og et samarbeidsland i Sør. Med andre ord: 200 dollar for en maskin her hjemme gir en gratis maskin til barn i den tredje verden.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være et utmerket forslag, forutsatt at produksjonskapasiteten blir stor nok. Skjønt ifølge Computerworld er Kunnskapsdepartementet av en annen oppfatning, blant annet fordi "innføring av en slik pc vil gi integrasjonsproblemer mot skolenes egne systemer og den bakenforliggende infrastruktur i grunnopplæringen". Jeg er mer en nysgjerrig på hva disse "integrasjonsproblemene" består i, ikke minst fordi jeg mener kan gjøre det aller meste av jobben min på en slik maskin, enten via lette programmer på selve PCen, eller via nettbaserte editorer. Det sies noe om manglende regneark, men det ville overraske meg om det ikke ble laget en liten regneark-applikasjon til denne plattformen straks det begynner å komme maskiner på markedet. Behovet i skolen ligger jo uansett mange hakk under Exel og lignende programmer. Avhengig av nettlseren kan en jo også se for seg at slike oppgaver i sin helhet ble løst via dokumenter som lagres, og editeres online.

Det største integrasjonsproblemet er vel til syvende og sist knyttet til de som skal bruke maskinene, og Kunnskapsdepartementet er muligens redde (kanskje med rette) for at å innføre fremmed maskinvare vil føre til at lærerne går i baklås. Men kanskje kan det like gjerne sees motsatt: Man har slitt i en årrekke med å få til konstruktiv bruk av PCer i skolen i stor skala. Ikke bare er bruken lav, den stagnerer. Tilgang til maskiner er en forutsetning, og bærbare maskiner til alle synes å være den enkleste måten for å sikre det. Gitt det utgangspunktet kan jeg ikke skjønne annet enn at en enkel, robust maskin med funksjoner skreddersydd for skolebruk, samt lavt strømforbruk, må være et godt utgangspunkt.

Etiketter: Undervisning, Utdanning

Postet av Jon @ 19:01 - 3 kommentarer

4.2.07

The Machine is Us/ing Us

Laget av Michael Wesch

Mye av det som er å si om de tekniske og sosiale endringene som Internett og nye medier bringer med seg. Alt samlet i en tre minutter lang video.

Som Jill ganske riktig påpeker stiller denne presentasjonen det aller meste av det vi ellers ser av popularisert forskningsformidling i skyggen.

Han som har laget filmen, Michael Wesch, er også involvert i mye annet som ser interesssant ut...

Postet av Jon @ 17:07 - 0 kommentarer

1.2.07

Fortjent smell

Stikker man nesa frem får man en på trynet ("Gammelt jungelord"). Noen ganger til og med høyst fortjent:

Olav Torvund har skrevet en glimrende oppfølging til min artikkel i Vox Publica, hvor han blant annet påpeker følgende:

Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, se åndsverkloven § 40. Dette gjelder også for film, så Jon Hoem har nok misforstått litt når han tror at Bergensfilmen fra 1942 har falt i det fri. For filmverk løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembragt med henblikk på filminnspillingen. (Setningen er en direkte gjengivelse av åndsverkloven § 40 første ledd, annet punktum.) Åndsverkloven § 45 omfatter bare vernet for den som teknisk og økonomisk står for produksjonen, og som altså ikke bidrar med en skapende innsats i filmproduksjonen. Jeg har skrevet litt mer om dette i en kommentar i Aftenposten 7. desember 2006.

"Misforstått litt" er en snill måte å si det på. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan jeg kan ha unngått formuleringen i §40, som jo eksplisitt viser til film. Når det gjelder "Bergensfilmen", som jeg brukte som eksempel, er det dermed ingen tvil om at opphavsmennene og deres arvinger fremdeles har økonomiske rettigheter til denne filmen.

Ved min henvendelse til Filminsituttet ble det opplyst at de satt på rettighetene til Bergensfilmen. Dette forkludrer det hele noe, for når det gjelder produsenten Norsk Films rettigheter har disse gått ut, nettopp med bakgrunn i §45. At Norsk film skal ha overdratt rettighetene til denne filmen til Norsk filminstitutt er dermed ikke relevant lenger. Men, opphavsmennenes rettigheter gjelder altså fremdeles, hvilket selvsagt betyr at jeg tar filmen vekk fra nettet.

Så kan en jo spekulere i hva filmskaperene og deres arvinger måtte mene om saken.

Etiketter: Opphavsrett

Postet av Jon @ 21:20 - 0 kommentarer