Jarle Bernhoft i Grieghallen

Glimrende konsert med Jarle Bernhoft på lørdag:





Filmet og fotografert med mobiltelefonen. Selv om egenskapene i dårlig lys ikke er mye å skryte av, så blir resultatet fullt brukenes for web. En utfordring er å holde kameraet rolig, men YouTubes bildestabilisering (omtalt tidligere) gjør en bra jobb med dette.

Enebolig til salgs solgt

Og der var huset ute på snart borte fra Finn.no.



 

For å drive litt reklame, så kan du bli nabo til Bergensdalens største sammenhengende friområde :)


Vis større kart

Libris med eget lesebrett

Libris og Norli lanserer sitt eget lesebrett - Kibano DigiReader. De fleste som har skrevet noe, synes å mene at dette er en dårlig ide. Først og fremst ser det ut til å være muligheten for å kjøpe bøker på magnetkort, som får folk til å kritisere produktet. Ut over det er poengene få, og jeg synes ikke analysene er særlig gode.

Nå skal jeg ikke spå at dette blir en suksess, til det tror jeg kanskje prisen er i stiveste laget, men jeg ser faktisk dette som et tegn på at den norske bokbransjen begynner å tenke riktig - gitt de rammebetingelsene de har å forholde seg til.

 

En kan sikkert si mye morsomt om magnetkort, men det er et ganske vesentlig poeng at denne løsningen vil være unntatt moms. Dette er selvsagt en pussighet, men uansett en del av de rammene som bransjen må forholde seg til.

Videre har enheten eInk, kjører Android og har touch-skjerm. Magnetkortversjoner av bøkene er dessuten bare en opsjon, enheten kan nemlig laste ned bøker via Wi-fi, og det loves 200.000 bøker i nettbutikken i løpet av kort tid. Så vidt jeg skjønner vil det også være mulig å laste ned fra andre kilder, i de mest brukte formatene.

Et annet vesentlig poeng er at denne enheten også henvender seg til et marked som er relativt modent, nemlig lydbokmarkedet. Lydbokforlaget har solgt 50.000 spillere på et drøyt år, og mellom 150.000 og 200.000 Digikort. Å henge seg på denne suksessen høres ut som et klokt trekk. Det vil også komme kombinasjonskort, som gjør det mulig å skifte mellom tekst og lyd etter ønske og behov. Ikke dumt tenkt.

Dersom byggekvalitet og programvare ikke skaper problemer for brukerne blir pris det springende punktet. Enheten bør ideelt sett under tusenlappen, bøkene under hundrelappen. Det blir nok tøft, og da er  det trolig smart å satse på en slik kombinasjonsløsning. Et tips vil være å sponse brettene kraftig i starten.

Jeg stiller meg nok ikke i køen av kjøpere, men håper dette lykkes. Uansett er det et stort skritt i riktig retning, og vil gi bokhandlere og forlag nyttige erfaringer.

Kunnskapens kår

Knut Olav Åmås anbefaler Bjørn Vassnes' bok Sokrates og sjøpungen i et debattinnlegg i Aftenposten. Boken handler om hva slags forhold kultur- og samfunnselite, medier og akademia egentlig har til kunnskapen som et samfunn bygger på.

Vassnes mener vi har havnet i en situasjon der standpunkter bare spilles ut mot hverandre, i stedet for å bli presentert for kunnskap som blir vurdert, motsagt og diskutert. Det som forsvinner er forståelse, sammenhenger og den kritiske forskjellen på å mene og å vite.

Videre mener Vassnes, ifølge Åmås, at mye av forklaringen på mentaliteten som preger norsk samfunnsliv i 2011 kan spores noen tiår tilbake, da marxist-leninistene hadde meget stor innflytelse på akademia, medier og forlag.

Naturvitenskap og teknologi ble betraktet som liksom-objektive instrumenter for maktutøvelse. Miljøkrisen og atomtrusselen ble indikasjoner på dette. "Alternativ" kunnskap, humaniora og samfunnsfag ble hevet opp. Ideologi ble dyrket, ikke kritisk holdning til fakta.

Slik ble kunnskap kraftig relativisert, og ideologi fikk overstyre vitenskap for en hel generasjon unge mennesker. Det forklarer hvorfor kunnskapskrisen ikke er et større tema i kultur- og samfunnseliten i dag: Det er de samme sekstiåtterne som styrer mye av norsk politikk, akademia og forvaltning i 2011.

HiBs nybygg er for lite

Nå er dette langt fra noen nyhet, men det er nå rart med det: Når det står i BT så blir det liksom ordentlig offisielt.

På bloggen sin skrev rektor for noen dager siden at han tok opp saken med manglende areal da han møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Statsråden kom med viktige avklaringer, skriver han:

«For første gong vart det frå den politiske leiinga i KD uttala at HiB ikkje kan flytte alle studentar og tilsette til nybygget. Bygget er bygd for dei tre store profesjonsutdanningane, og det er kjernefunksjonane som først og fremst må flyttast og samlast på Kronstad, uttalte ministeren.»

Det er bra at det blir sagt i noenlunde klartekst. Stjerne i margen til rektor Søgnen, med et håp om at han fortsetter med å sette sine egne ord på tingene.

Men spørsmålene gjenstår, for hva er nå kjernefunksjonene? Eller viktigere, i denne sammenhengen, hva er ikke kjernefunksjonene?

Her er det bare å skue til modellen med full utbygging i retning Bergen sentrum, og håpe at noen oljepenger finner veien dit. Bygningene til høyre er de som nå blir bygd, de til venstre er kanskje det som trengs i tillegg:

Personlig skulle jeg gjerne sett kreative tanker rundt en plassering av "container-kontorer" på takflatene. Det kan faktisk se ganske flott ut. Vi trenger anslagsvis 200 kontorplasser = 100 containere på 15 kvadratmeter med to kontor i hver. Totalt et fotavtrykk på 1500 kvadratmeter + gangarealer. Illustrasjonen til høyre viser ikke det, men er mine tidligere tanker om å legge på en ekstra etasje. Det løpet er kjørt, men modulbygg bør fremdeles være mulig.

Det burde kunne la seg gjøre, ikke minst fordi takflatene allerede kan nås via planlagte kontorarealer på dette nivået. Sikkert noen som vil være interesserte i å ta investeringen også, dersom de får en leasingavtale på tilstrekkelig antall år. Det løser riktignok ikke hele plassproblemet, men kan i det minste avhjelpe situasjonen for de ansatte.

Skal høgskolen igjen vente på tur på statsbudsjettet kan det fort ta en stund...

Webdokumentar - nytt nettstudium

Webdokumentar, 15 studiepoeng, er et nytt nettstudium ved Mediesenteret, Høgskolen i Bergen. Her får jeg omsider begynt å samle trådene etter å ha holdt på med ulike former for digitale tekster i bortimot 20 år. Faget tar nemlig opp i seg emner fra digital fotografering, video og film, og ikke minst fra nettpublisering. Bakteppet er hvordan rimelig produksjonsteknologi, som kameraer, programvare og publiseringsløsninger har gjort det mulig for enkeltpersoner å produsere og formidle audiovisuelle uttrykk på måter inntil nylig kun var tilgjengelig for større medieorganisasjonser. Med dette kommer en rekke muligheter, men også utfordringer for eksisterende aktører - et spennende felt som jeg gleder meg til å undervise i.

Studiet retter seg mot personer som ønsker å bli bedre i stand til å levere audiovisuelle produksjoner innenfor ulike dokumentarsjangere for distribusjon gjennom nettmediene. Utgangspunktet kan være film, journalistikk, informasjonsarbeid, undervisning mm, der den enkelte ser at vedkommende trenger å øke sin kompeanse innenfor audiovisuelle (i hovedsak dokumentaristiske) uttrykk på web. Studiet skal gi studentene både teoretisk og praktisk kompetanse knyttet til sjangeren webdokumentar og en innføring i relevante teknologier.

Studiets nettsted vil være åpent tilgjengelig, men blir ikke offisielt lansert før til studiestart. Foreløpig må du ta til takke med utviklerbloggen på bak.webdokumentar.no.

Studiet er delt inn i fem emneblokker. Det vil bli gitt praktiske oppgaver som vil definere fremdriften i studiet, og de ulike emnene trekkes inn alt etter hvilke kunnskaps- og ferdighetsbehov oppgavene aktualiserer.

Emneblokk 1: Teori

Teoridelen skal bygge opp studentenes evne til kritisk refleksjon rundt eget og andres arbeider, samt være en inspirasjonskilde for utvikling av egne prosjekter.

Emneblokk 2: Opptaksteknikk

Studiet gir studentene kunnskap om ulike digitale arbeidsverktøy, herunder praktiske konsekvenser av digitalisering, filformater, ulike kvaliteter, praktisk kamerabruk, lydopptak, motiv, fokus, utsnitt, synsvinkler, lys, etc.

Emneblokk 3: Etterbehandling

Studiet vil gi en innføring i bildebehandling og redigering av levende bilder og lyd, med fokus på et digitalt sluttprodukt. Etterbehandlingen resulterer i ulike produkter for forskjellige formål - ren video, presentasjon på web etc.

Emneblokk 4: Publisering

Denne delen vil være nært knyttet til arbeidet med øvingene. Studenten skal i praksis erfare hvordan ulike virkemidler kan benyttes mot forskjellige målgrupper. Her vil ulike formidlingsmedier prøves ut samtidig som praktiske, økonomiske og juridiske sider ved ulike formidlingsformer vil bli problematisert.

Emneblokk 5: Publikumskontakt

Studentene skal gis en forståelse av hva det innebærer å følge opp audiovisuelle produksjoner etter at disse er publisert, herunder hvordan de kan utnytte nye formidlingsformer og sosiale medier i ulike sammenhenger.

Mer informasjon på Høgskolen i Bergens nettsider:

• Webdokumentar - Studier - Høgskolen i Bergen

iPad2 Halloween-kostyme

Ingen som så en slik i løpet av kvelden?

Floating Hearts

Jeg er interessert i hvor skillet går mellom stillbilder i sekvens og film. Her finnes det en mengde mellomsjangere, i de temmelig upresise sjangrene presentasjoner, bildespill, stillbildefim etc.
Her et eksempel på et ganske så filmatisk uttrykk, kanskje i sjangeren diktvideo, laget med Google Presenter, og en screenrecorder. Sistnevnte har kun gjort et rent opptak av det som skjedde på skjermen. Lyden er lagt til på YouTube:

Gamle hus er miljøvinnere

Jeg er en varm tilhenger av gamle hus.

Gamle hus, fra før krigen, er solid bygget, de lar seg reparere, og de kan dermed tilpasses bruksendringer over tid. Det siste er et vesentlig poeng, noe ingen ringere enn Stewart Brand har skrevet en bok om, og laget en tankevekkende tv-serie for BBC - How Buildings Learn - Se serien i sin helhet på Google video.

Når vi nå snart flytter er det fra et hus bygget i 1937, til et bygget i 1931 - og takk for det. Solide bygget med løsninger som fungerer i hverdagen. Jeg føler at jeg bestemmer over huset, ikke motsatt. Sammenlign dette med de fleste moderne hus, der man gjør seg avhengig av tette vegger, mekanisk ventilasjon og annen teknologi som de som skal bruke huset må ha eksperthjelp for å bruke og tilpasse.

I tillegg kommer andre hensyn, ikke minst inneklima, der det har vært mye diskusjon om hvorvidt tette hus gir fuktproblemer og dårlig inneklima. Et gammelt hus gir fra seg langt færre avgasser enn et bygg med moderne, kunstige byggematerialer. Nå lar det seg riktignok gjøre å bygge nytt med naturmaterialer, men slike prosjekter tilhører dessverre til sjeldenhetene. I de fleste moderne hjem er det hundrevis av ulike syntetiske materialer.

Nå kommer i tillegg Riksantikvaren med en rapport som viser at det også er best å ta vare på gamle hus, når det kommer til energibruk.




I dag er det ensidig fokus på energibruk mens huset er i bruk. Dette fører til at gamle hus blir erstattet av nye bygg uten at man tar inn over seg miljøbelastningen fra byggingen av det nye huset. I sammenligningen er det sett på klimagassutslippene både fra energibruken mens huset er i bruk og fra materialproduksjonen.

Redusert utslipp fra rehabilitering av det verneverdige bygget kompenserer delvis eller helt for høye utslipp fra energibuk i drift. Belastningen fra byggingen av det nye huset er så stort at det får mye å si for resultatene.

Dette viser

• At fortsatt bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene.
• At det er mulig å oppnå vesentlig energisparing ved akseptable tiltak også for verneverdig bebyggelse
• At selv verneverdige bygninger, hvor det tas hensyn til bevaringsverdiene ved utbedring, kan konkurrere med dagens energieffektive bygg.

Les rapporten fra Civitas her

Kilde: Riksantikvaren via Arkitektur & Miljøteknologi

Clay Shirky om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet

Denne er krysspostet i Tekst 2 null-bloggen (boka handler om mye av det Shirky snakker om), og et eksempel på unmixing :)

Clay Shirky

 Nordiske Mediedager

Shirky snakket om hvordan sosiale medier forandrer samfunnet gjennom å endre hvordan vi kommuniserer.

Han innledet med et eksempel fra Banglore, og angrep på kvinner som ikke kler seg etter streng hinduistisk skikk.

http://www.youtube.com/watch?v=l7yg-bdlmko

Sri Ram Sena, som tok på seg ansvaret for voldshandlingene, og truet med mer vold ble møtt med Facebookgruppen Consortium of Pub-going, Loose and Forward Women og The Pink Chaddi Campaign.

Shirkys poeng var her at når noe blir organisert og koordinert får det også myndighetenes oppmerksomhet, noe som i sin tur kan lede til handling.

Dette er samtidig en fortelling om sammenveving an nye og gamle medier. Shirky mener at disse nå er så integrert at det ikke lenger er fruktbart å snakke om et skille mellom “nytt” og “gammel”.

Tilgang til hverandre er det viktigste skillet mellom "nytt" og "gammel". De "nye" mediene utvider mulighetene vi har i våre fysiske omgivelser.

Shirky viser videre til et forsøk gjort av DARPA - Red ballon challenge - der de ønsket å se på hvordan folk går sammen for å løse problemer. Premie på 40.000 dollar, noe en gruppe ved MiT løste ved å sette opp et system med belønning til tipsere. De fant alle ballongene i løpet av ni timer.

Guardian MP-expenses. En progress-bar løste problemet med å få folk til å ta oppgavene. Hvordan et problem presenteres for brukerne er essensielt for responsen – få "consumers" til å bli "prosumers".

BBC lanserer en egen applikasjon for innsamling av nyheter: Networked neighbourhoods.

Shirkys bok Cognitive surplus, handler blant annet om at vi alltid har noe fritid å avse. Sammen med teknologiene for å koble folk sammen gir dette et formidabelt potensiale. Det ville tatt hundre millioner timer å skrive alt innholdet på Wikipedia. Samtidig blir det hvert år brukt 200 milliarder timer på se TV, bare i USA. En liten del av dette kan utløse et enormt potensiale. Mye av det som produseres kan karakteriseres som tull, men dette er noe som kjennetegner absolutt alle medier.

Viser til 2008, Seoul. Innbyggerne opprørte over at utenlandsk kjøtt ble tillatt importert. Enorme protestaksjonert. Mange kvinner møtte opp pga et koreansk boyband Gong Bang Shin Gi. De benyttet bandets fansider. Synkronisering av meninger, kollektiv aksjon og dokumentasjon i samvirke. Ikke inst er dokumentasjonen viktig, da dette er med på å fremtvinge offentlig handling.

http://www.youtube.com/watch?v=GiY4_PnG6qQ

Can Twitter be used to presist Seouls next major?

Shirky viste også til CNN iReport, en tjenste som vi også skriver om i kapittelet om “registrering”, i Tekst 2 null.

Guardian spør sine lesere om hva de ønsker. Overraskende ønsker de seriøse reportasjer.

Shirky tar til orde for at avvikende meninger bør komme ut, dog i moderert form. Noe han også snakker litt om i BT.

1 creator, 10 syntesizers, 100 consumers

Mange skaper i et medium, men er passive et annet.

Viser til Times, NY Times, BBC og NPR. NYT har 300.000 abonnenter. Nok mennesker ønsker at NYT skal opprettholde sin virksomhet. Skille mellom de som differensierer og de som ser publikum som ett (presiserer at dette gjelder finansieringsformen).

Penger Publikum Kultur. De fem prosentene som betaler gjør ikke dette for selve innholdet, men for å opprettholde tilbudet. Tapet av kontroll har allerede skjedd. Den videre satsingen handler om å ta igjen det som er 'tapt'.

Wiki Storyline in Second Language Teaching

Hege Emma Rimmereide, Barbara Blair and Jon Hoem, of the Bergen University College, present a paper by the title: “Wiki Storyline in Second Language Teaching”.

They describe a project involving the use of wiki. Wiki Storyline is a web-based Storyline using wikis, and which demands an interdisciplinary approach to second language teaching. The Storyline creates motivation for written and oral communication. The authors have used Wiki Storyline in two in-service courses and the study presents a comparative analysis of technical solutions as well as pedagogical potentials explored in the two courses. They also employed Etherpad for collaborative writing and as an arena for reflection.



Read Wiki Storyline in Second Language Teaching at Seminar.net

Universitetene ansetter for mange av sine egne

– Institusjonene favoriserer sine egne, og det har blitt verre i det siste. Jeg vet hva jeg snakker om, jeg har sittet i den sentrale ansettelseskomiteen på UiO. Dette er et stort problem, sier professor i biologi Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo (UiO) til studentavisen Universitas.

I Sverige har det de siste ukene rast en debatt om «intellektuell innavl» på universitetene. Den svenske statsviteren Bo Rothstein angrep i en kronikk i Dagens Nyheter svensk akademia for kun å ansette sine egne tidligere studenter som forskere. Slik intellektuell innavl mener han er en trussel mot forskningen.

Også norske forskere blir stort sett ansatt ved det universitetet de har doktorgraden fra, viser en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Ti år senere har opp mot 90 prosent av de doktorandene som fremdeles jobber ved universitetene jobb på det samme universitetet som de tok doktorgraden ved.

Kilde: Forskerforum.no