Two presentations given at 6th International Conference on Multimodality

"Multimodal Storylines in Language Teaching" and "Commonplace books meets remixing"

Digitalisering vil ramme akademia som en ”tsunami”

I innlegget om Education 3.0 var et av hovedpoengene mine at undervisingssektoren, enn så lenge, er beskyttet av formelle strukturer, som akkreditering, nasjonale preferanser og standarder, kulturforskjeller, språk og generell skepsis til andre undervisningsformer enn de en selv har hatt erfaring med. Dette har i sum ført til at utdanningsinstitusjonene i relativt liten grad har endret sin praksis (både innen undervisning, og for den saks skyld knyttet til forskning). Samtidig skjer det enorme endringer på andre områder, som nettopp er kjennetegnet av produksjon og distribusjon av informasjon. Dette kan lett føre til at den kommende overgangen blir brutal innen undervisningssektoren.

I Financial Times skriver Christopher Caldwell at digitalisering vil ramme akademia som en ”tsunami”, og føre til omfattende arbeidsløshet. Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, følger opp og slår fast at det er påfallende lite diskusjon om de mer langsiktige konsekvensene som digitalisering har for måten vi driver høyere utdanning på. Colbjørnsen stiller også spørsmålet som stadig oftere kommer opp, om forelesningen vil forsvinne: Vil de unge forholde seg til undervisning og veiledning kun on line, med det resultat at forelesninger og veiledning ”face to face” gradvis vil dø ut, parallelt med at de generasjoner som nå bekler akademia gradvis forsvinner? Vil forelesninger bli et generasjonsfenomen, på samme måte som papiravisene kan se ut til å bli?

Det er selvsagt nærmest umulig å spå hvordan overgangen faktisk vil arte seg og hvor raskt den vil komme, men noe som allerede er et faktum vil åpenbart kunne forsterkes: folk får jobb via nettverk. Dn.no skriver at 60% av amerikanske virksomheter allerede finner aktuelle kandidater til ledige stillinger i sosiale nettverk. Og nesten 9 av 10 venter å gjøre det innen ett år (det skrev de i fjor). Tilstedeværelse på nett blir dermed et must i mange bransjer og styrker meg i troen på min nåværende undervisningsform - samtidig som denne også har et betydelig forbedringspotensiale.

Nevnte Caldwell skriver:

Certain drawbacks of online courses are obvious. They lack human contact. They are still ill-suited to teaching humanities. Even as an argument rages over whether standardised tests play too big a role in forming the US meritocracy, online learning turns such tests into the end of education itself. The world’s gilded youth will continue to be educated at Oxbridge-style, or Ivy-style, universities. But the new online system will work perfectly well for most of those who cannot afford such an option – and in some cases better. We are not all Renaissance men. There are teenagers in Chinese villages who belong in MIT’s code-writing classes but might be three years of learning English away from drawing the slightest benefit from a Shakespeare course. There are mute, inglorious Miltons around the world who are never going to get the hang of writing code.

Much praise of the traditional university is meant to disguise the system’s shortcomings. When administrators talk about the capacity of classmates to inspire, they often mean that there is more sex, hashish and beer on campus than there used to be. When they talk about how “indefinable” the university experience is, they are begging us not to look too closely at the outrageous prices US (and increasingly European) universities charge.

In that sense, online education might be an improvement. It could give young people access to a modern economy and an advanced culture without requiring an apprenticeship in the vices of the rich.

De rent automatiserte studieformene, som kan være velegnet for noen formål, vil forhåpentligvis ikke blir enerådende. Men en rekke mellomsjangere vil utvikles i årene som kommer. Her gjelder det å følge med "i timen".

I biblioteket for å beskue vakkert fagverk

Det som kanskje blir min siste posting til Bildebloggen for Kronstad ble såpass bra, synes jeg, at jeg kryssposter hele greia.

En av kjepphestene mine (nå har jeg noen på stallen) er at estetiske og teknologiske fag i større grad må forenes. Mer om dette i praksis nedenfor. Først en liten vandring gjennom bygget. Enn så lenge er etasjene i "slangen" tomme. Her runder jeg hjørnet i sør-øst, går litt vestover og inn i biblioteksts andre etasje, via "kulturaksen":



Overlyset er mildt sagt flott. Mer om dette i saken på Allmenningen (interne websider ved HiB).



Om det er flere enn meg som er "konstruksjonsnerder": klikk opp bildet i stort format og sjekk klinket fagverk! Flott at dette er beholdt, særlig her hvor det er så synlig. Slikt ser man ikke lenger, etter at sveising overtok. Nydelig materialbruk er det også, med tynnere strekkstag (tydelig i midten av undergurten - nede) og tykkere trykkstag (på sidene nede). Fremtidens byggstudenter (kanskje andre også for den del) kan med fordel skippe en forelesning og ta en eksekusjon hit.

Offentlig eller ikke offentlig?

Gula­ting lag­manns­retts kjen­nelse i saken om blog­ge­ren Eivind Berge har med­ført debatt. Olav Torvund gjør et for­søk på klar­gjø­ring. Berge er til­talt etter strl § 140. Den­nes første ledd lyder:

“Den, som offent­lig opford­rer eller til­skyn­der til Iværkset­tel­sen af en straf­bar Hand­ling eller for­her­li­ger en saa­dan eller til­by­der at udføre eller bistaa ved Udfø­rel­sen af en saa­dan, eller som med­vir­ker til Opford­rin­gen, Til­skyn­del­sen, For­her­li­gel­sen eller Til­bu­det, straf­fes med Bøder eller med Hefte eller Fæng­sel ind­til 8 Aar, dog i intet Til­fælde med høi­ere Fri­heds­straf end to Tredje­dele af den høi­este for Hand­lin­gen selv anvendelige.”

Saken rei­ser to hoved­spørs­mål, som begge er vans­ke­lige. Det ene er om inn­hol­det i Evind Ber­ges ytrin­ger “opford­rer eller til­skyn­der til Iværkset­tel­sen af en straf­bar Hand­ling eller for­her­li­ger en saa­dan”. Det rei­ser vans­ke­lige spørs­mål om ytrings­fri­he­tens gren­ser, som jeg denne gan­gen lar ligge. Det annet er om even­tu­elle opp­ford­rin­ger er frem­satt offent­lig.

Les mer på Olav Torvunds blogg

Den nye, kommende straffeloven vil inkludere ytringer på nettet ( § 10 annet ledd). Loven ble vedtatt allerede i 2005, men denne er ikke trådt i kraft ennå. Grunnen er kanskje det mest oppsiktvekkende i denne saken: politiets datasystemer takler ikke oppdateringen. En skjønner at folk blir frustrert, ikke minst i politiet.

Chris Marker (1921-2012) - La Jetée

En av de fremste referansene innen stillbildefilm er Chris Markers La Jetée. Marker døde sist søndag, da han nådde en alder av 91 år. La Jetée ble laget i 1963, og ble fyldig omtalt i Liv Hauskens artikkel om Stillbildefilmens estetikk.

Filmen presenteres her med det originale lydsporet, men sjekk ut undertekstene:



Via Digital Foto & Video

Nassersjøen og Jostedalsbreen

Ingen sammenheng, så vidt jeg vet, annet enn det visuelle. Fant dette flotte bildet av Nassersjøen, da jeg holdt på med et prosjekt som involverer Egypt. Så jeg kunne ikke dy meg:

Slutt for digital dannelse?

Jeg skrev et essay om digital dannelse i 2003. Etter den tid har jeg vendt tilbake til begrepet noen ganger, sist i avslutningskapitlet til Tekst 2 null. Diskusjonen omkring begrepet har helt klart kommer i skyggen av det mer operasjonelle "digital kompetanse", men jeg holder på at det har verdi å skille mellom kompetanse (dugelighet og kyndighet) og dannelse. Samtidig blir det mange begreper uten klare definisjoner.

I 2004 deltok jeg på et seminar i regi av daværende ITU, der jeg blant annet snakket om digital dannelse. I den sammenhengen skrev jeg en artikkel på Wikipedia, som følger:

"Digital dannelse" er en sammensetning av to ord som begge gir en mengde ulike assosiasjoner. I mange sammenhenger kan begrepet synes som en selvmotsigelse.

I dagligtale blir gjerne digitalt knyttet til ny teknologi, og gir en del forventninger om nye bruksmåter. Dannelse knyttes derimot sterkere til kultur, og gir oss assosiasjoner til kunnskap om vår historie. Samtidig bærer begrepet dannelse ofte med seg implisitte forventninger om oppførsel i samsvar med det bestående.

En relativt teknisk orientert definisjon finnes i Høykom-utredningen Skole for digital kompetanse - [1] - ( 2003. Her defineres digital dannelse som "... å utvikle evnen til å forstå og bruke informasjon i mange formater fra en rekke ulike kilder når det blir presentert gjennom bruk av IKT" (s. 21).

En definisjon som er mer orientert mot de kulturelle aspektene ved digital dannelse kan gis med utgangspunkt i Wilhelm von Humboldt. Dannelse ("Bildung") dreier seg om "å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning". Den digitale dannelsen oppstår dermed i det vi benytter IKT for å realisere Humbolts dannelsesideal. Med andre ord, digital dannelse kan forsåas som "å knytte selvet til verden ved hjelp av IKT".

Dette siste er nok hva wikipedianerne vil kalle "original forskning". Dvs noe, som noen har tenkt ut i sitt lønnkammer, uten å forankre det med tilstrekkelige referanser til andre, publiserte kilder. Likevel, artikkelen har så langt fått leve, og vokse, på Wikipedia inntil den for noen dager siden ble foreslått slettet.

Problemet er at begrepet ikke er klart definert, og dermed har det kanskje ikke noe å gjøre på Wikipedia. Samtidig har diskusjoner omkring begrepet vært sentralt i debatten om norsk skole, og det føles merkelig om det emnet skulle bli fraværende på nettopp Wikipedia.

Samtidig gir dette rom for en viss refleksjon omkring det å skrive for Wikipedia. Jeg er ingen hyppig bidragsyter, men skriver fra tid til annen en artikkel og retter småplukk innimellom. Stort sett foretrekker jeg å holde meg til tema der jeg er amatør. Tidligere har jeg ikke tenkt så mye over hvorfor, men begynner å lure på om det har noe med "original forskning" å gjøre. Innenfor emner man virkelig kan er det lite spennende å skrive rent leksikalsk. Annerledes med tema jeg i utgangspunktet ikke kjenner så godt, for da lærer jeg gjerne noe nytt underveis.

Blir spennende å se hvordan det går med dannelsen...

Omvendt konsertopplevelse

At jeg får en følelese av å være kveg, sammen med 22.000 andre, får være mitt problem. Det er i alle fall ikke Bruce Springsteen sin skyld: mannen leverer, selv om han etter alderen kunne ha gått av med førtidspensjon.

Jeg sto såpass nær at jeg faktisk så hva som forgikk på scenen, men det hjalp godt på med en skikkelig flerkameraproduksjon og storskjermer. Det pussige da er imidlertid at konsertopplevelsen faktisk blir bedre i det artisten snudde seg og fikk himmelen som bakgrunn.



Det ble ganske feite bilder på grunn av det sterke scenelyset som gjorde det mulig å blende ned og få masse tegninger i skyene. Dette stillbildet yter sånn sett ikke videobildene full rettferdighet.

Machinima tatt til nye høyder

Dette imponerte meg, skjønt det er kanskje et tegn på at jeg ikke følger godt nok med. I alle fall. spillselskapet Valve har gitt ut en betaversjon av det offisielle filmverktøyet til Source-motoren. Med dette verktøyet kan du lage svært avanserte filmsekvenser fra alle spill som bruker Source.




Valve har laget en rekke tutorials og samlet noen av de beste filmene som er laget med verktøyet.

Digital kompetanse - Informasjonskompetanse - Digital dannelse

Mediesenteret har fått støtte til utviklingen av et nettstudium med arbeidstittel "Digital kompetanse for nettstudenter". Jeg har en tid vært litt misfornøyd med denne tittelen, noe som ble forsterket under NFR-workshopen om den kommende IKT-forskningen, som jeg deltok på for noen uker siden. "Digital kompetanse" ble her trukket frem som noe som er for nedadgående, i alle fall når det gjelder forskningsinteresse. Selv om en har gått fra en ferdighetstenkning til å se dette som et mer komplekst felt, er forskning på ferdigheter på vei ut. Teknologien blir mer integrert i de enkelte fagene og lar seg i mindre grad isolere som en selvstendig kompetanse.

Konklusjonen ble nok at digital kompetanse ikke er mindre relevant, men at det er et begrep som er i endring. I dag må digital kompetanse inkluderer problemløsing, personvern, sikkerhet mm. Når Utdanningsdirektoratet  presenterte Rammeverk for grunnleggende ferdigheter snakker man om digitale ferdigheter. Dette innebærer blant annet å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Vi ser klart en dreining vekk fra fokuset på å beherske verktøy i retning av de som i andre sammenhenger betegnes som informasjonskompetanse.

Et utgangspunkt for utviklingen av faget er at denne kompetansen (hva en nå enn kaller den) nødvendigvis må forstås som svært sammensatt. Det vil si at det ikke gir så mye mening å snakke om en type kompetanse dersom vi ikke ser denne i nær sammenheng med andre, tilgrensende kompetanser. Grensegangen mellom tre litt vage, men mye brukte begreper, nemlig “informasjonskompetanse”, “digital kompetanse” og “digital dannelse” er imidlertid ikke enkel å trekke.

Etter å ha tenkt litt frem og tilbake ender vi trolig opp med å bruke informasjonskompetanse som overbygning, og jeg har begynt å skrive litt om hvordan begrepene henger sammen. Forsøksvis illustrert slik:

Storetveitåsen: Faglige vurderinger, eller kjøpt og betalt?

Jeg er nok per definisjon inhabil, som nærmeste nabo og bruker av dette området, men det er kanskje en ærligere sak enn å kjøpe seg "objektive" vurderinger. I alle fall var det slik jeg tenkte, da jeg var ute og plukket blåbær på Storetveitåsen i helga. 

Det er Linstow eiendom som eier friområdet på Storetveitåsen, det eneste store, sammenhengende naturorådet i Bergensdalen. Linstow er profesjonelle utbyggere (omsetter en liten milliard i året),  eid av skipsrederfamilien Wilhelmsen i Oslo, og de har opprettet Storetveit ubyggingsselskap for å bruke dette som stråselskap i et forsøk på å bygge ut området vist under. De har hyret inn Bjerk og Bjørge as arkitekter i Bergen, som er de som fronter saken.

For noen år siden betalte Linstow Smedsvig Landskapsarkitekter AS for å få gjort en analyse av området. Denne "analysen", som siden fulgt saken, konkluderer med at det viste området ikke er særlig egnet til lek og rekreasjon. Hvor fagligheten i en slik"analyse" ligger har jeg problemer med å se:

Arkitekten argumenterer med at det dreier seg om en "moderat utbygging i åsens randsone", men vil anlegge direkte adkomst til området du ser ovenfor, samt gangveier for husets beboere. Så langt har Fylkesmannen satt foten ned, men det presses kraftig på fra utbygger og dels fra kommunenes øverste ledelse.

Det meste er avhengig av hvor en ser ting fra. Sett fra et skrivebord ser det selvsagt annerledes ut enn når en er ute i terrenget. Det er også et faktum at det trengs nye boliger i storbyene, så også i Bergen. Det triste er imidlertid at ved stadig å bygge i "randsoner" av eksisterende friområder, så spiser en av de grønne lungene som er så viktige for en velfungerende nærmiljø. De positive effektene av natur nær der folk bor er godt dokumenterte. Dette må derfor tas for hva det er, en nedbygging av et friområde, ikke fortetting innenfor allerede regulerte bygningsområder.

Området dette gjelder ligger oppe til venstre. Se større kart

Workshop om Forskningsrådets neste store IT-satsing

Mine notater fra workshoppen om “Forskningsrådets neste store IT-satsing”. Det følgende er en fin blanding av notater og egne meninger (dels i forlengelsen av noen tanker om Utdanning 3.0). Jeg har derfor ikke gjort noe forsøk på å sitere deltagernes enkelte uttalelser.

Bakteppet for workshoppen var at Forskningsrådets store program for IKT, VERDIKT, avsluttes i 2014. Nå foregår arbeidet med å lage et kunnskapsgrunnlag, som skal ligge til grunn når den nye satsingen skal designes. For å bygge kunnskapsgrunnlaget hentes det inn synspunkter fra sentrale miljøer i IKT-Norge, herunder workshops med utvalgte representanter for å belyse spesifikke utfordringer. Vi kom innom en rekke tema i løpet av dagen, men det var også mange områder som ikke ble berørt.

Kampen mot maskinen
Innledningsvis, skjønt jeg er litt usikker på når dette kom opp, ble det sagt litt om at IKT slett ikke er noen udelt velsignelse, men at det samtidig er noe som skolen ikke kan velge å slippe unna. For egen del føyer jeg til at noe av årsaken til at IKT skaper store utfordringer er fordi teknologien både forenkler en del arbeidsoperasjoner enormt , samtidig som den gjør det totale bildet mer komplekst. Matematikk er et godt eksempel: at en trenger å lære om integrasjon er åpenbart, men kanskje trenger ikke elevene å håndregne så mye på det lenger, gitt at kalkulatorer og onlinetjenester nå gjør jobben.

Problemet blir at i det en ikke lenger bruker det meste av tiden på manuelle beregninger, som maskinen uansett gjør bedre, forflyttes fokus til det som alltid har vært det vanskeligste i matematikk, nemlig å omformulere et konkret problem til noe som kan regnes på. Teknologien gjør utregning enklere, men hever på denne måten lista for kompleksiteten i fagene. Dette er på ingen måte noe som kun kjennetegner skolen. Datamaskinenes inntog øker kompleksiteten på alle områder i samfunnet, ved å løse trivielle oppgaver og la de vanskeligste oppgavene være igjen. 

For de som er interessert i fenomenet anbefales Race Against The Machine, en tankevekkende liten bok, kort oppsummert slik: “We’re entering unknown territory in the quest to reduce labor costs. The AI revolution is doing to white collar jobs what robotics did to blue collar jobs. Race Against the Machine is a bold effort to make sense of the future of work.”

Så til workshoppen. De fleste deltagerne sluttet seg nok til et ønske om økt bruk av digitale læremidler. Så kan en diskutere hva som er årsaken til at bruken ikke øker raskere. Første innleder mente at vi nå er kommet dit at tilbudet ikke lenger er knapphetsfaktoren.