Norge og atomenergi

«Forsvarets forskningsinstitutts rapporter nr. 1-2​» ble skrevet direkte til forsvarsministeren i 1946, etter at FFIs forskningssjef Gunnar Randers var blitt sendt ut på studietur til USA, sammen med ingeniør Odd Dahl fra Chr. Michelsens institutt i Bergen. Sammen skulle de finne ut alt de kunne om amerikansk atomforskning og såkalte høyvoltsanlegg og hvordan atomenergi kunne utnyttes.

Randers og Dahl besøkte mange fysikklaboratorier og akademiske forskningsmiljøer, og fikk blant annet se eksperimentelle uranstabler i kjernefysiske laboratorier, trykktankgeneratorer, en elektrostatisk syklotron under bygging, og en helt ny regnemaskin med akronymet IBM.

Atombombene som preget slutten av andre verdenskrig kunne ikke ignoreres. Hva var potensialet? Skulle Norge ha atomvåpen? Det kunne virke egnet som et «gjengjeldelsesvåpen» for en liten stat som blir angrepet av en stor, i følge rapporten.

Konklusjonen til Randers pekte på at «man må håpe på at den internasjonale organisasjon for kontroll av atomvåpen vil bli gjennomført. Før den er gjennomført, kan man imidlertid ikke bygge det fremtidige forsvar ut fra den antagelsen at det vil komme til å gå slik. Foreløpig har man derfor intet valg. Enten må man oppgi håpet om et effektivt forsvar eller man må foruten de nødvendige forsvarsmidler også ta sikte på å skaffe seg atomvåpen. Med atomvåpen i denne forbinnelse (sic) menes ikke bare bomben, men atomdrivstoff for fly og raketter.»

Da Norge sjekket muligheten for atomvåpen

GIF er gøy også med lyd

Gif via Jill/txt, lyden fordi jeg synes den kledde taleren.

Studenter frykter opphavsrett bremser digitalisering

Postet først denne i eLæring HiB-bloggen, men den gjengis også her i en litt bearbeidet versjon. Bakgrunnen er at Studvest skriver at "Forelesere på HiB er skeptiske til å filme forelesninger og legge dem ut på nett. Alle som underviser kan nekte, med henvisning til opphavsretten."

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen har i den forbindelse bedt Kunnskapsdepartementet oppklare om digitale forelesninger er offentlig eiendom eller ikke. Jeg har ikke lest selve brevet, men det virker som om det surrer seg litt til her, knyttet til en ganske vanlig sammenblanding av eiendomsrett og opphavsrett. Disse kan nok ligne litt på hverandre, men det er langt fra to sider av samme sak.

Ser en bort fra dette er problemstillingene som ligger i bunn absolutt viktige å diskutere. Studentene ønsker avfilming av forelesninger, for dermed å kunne repetere og/eller få med seg en forelesning dersom de ikke har anledning til å stille.  Her mener jeg de kommer med et ønske som ikke er særlig fremtidsrettet. Avfilming av forelesninger løser riktignok et problem knyttet til de som ikke kan møte, men jeg mener dette kan virke direkte konserverende på den måten vi driver klasseromsundervisning. Å tvinge forelesere inn i folden leder til taktiske mottrekk, som jeg er sikker på at undervisningen vil tape på.

Oppsummerer "MOOC til Norge"

Kryssposting, opprinnelig lagt ut på elæringsbloggen.

«Internett har snudd opp ned på næring etter næring. Nå har revolusjonen kommet til universiteter og høyskoler.» skrev Aftenposten for en tid tilbake. Studenten i reportasjen kom også til konferansen MOOC til Norge. I den samme artikkelen kune vil også lese at amerikanske myndigheter har begynt å godkjenne enkelte nettbaserte kurs, slik at de gir studiepoeng på linje med andre universiteter. Dette fortalte Arne Krokan ved NTNU, som innledet ved konferansen. Nå har myndighetene California jobbet med et forslag om å oppfordre delstatens universiteter om å godkjenne studiepoeng fra blant annet MOOCs. Det er imidlertid et godt stykke igjen fra at enkeltkurs blir studiepoenggivende til at noen kan ta en hel grad på nett.

New York Times som stiller spørsmål ved det forretningsmessige grunnlaget for og verdien av utdanning som utelukkende foregår på nett. Det finnes i dag ikke gode forretningsmodeller som understøtter produksjon av MOOCs. MOOCs er i dag først og fremst et verktøy i markedsføring av utdanningsinstitusjoner og deres forelesere.

Ikke desto mindre, Norges første MOOC-konferanse er i alle fall unnagjort. En kan kanskje bekymre seg litt over at deltakerlisten nok må sies å være dominert av folk som ikke er direkte knyttet til undervisning. Jeg har forsøkt å oppsummere innleggene.

Popcornforsøk

Ligger kanskje litt i grenseland her, men lyden stammer fra dette klippet - kun lydenstreames fra Youtube, slik at det ikke er snakk om noen eksemplar fremstilling. Bildene er mine egne, hentet ut fra en video. Har ikke gått gjennom klippene grundig, så av og stil detter fokus ut. Avspillingen går kanskje ikke heller helt optimalt, i alle fall hakker dette litt på min maskin. Dårlig linje ...??

Lyden stammer dermed fra Øya-festivalen i 2011, mens bildene er fra Bergen, i går. Litt forvirrende.

Norges første MOOC?

NTNU er først ute i Norge med MOOCs (Massive Open Online Courses) ifølge Universitetsavisa, DN.no m fl. Arne Krokan er mannen bak studiet, som lanseres for alvor den 2. september.

Krokan viser til at åpne nettbaserte kurs begynte å ta av da MIT for ti år siden gjorde en rekke kurs tilgjengelig for alle (Open courseware), og viser videre til George Siemens, som i 2008 utviklet det som ble forløperen til mange av de nettbaserte kursene som særlig amerikanske universiteter tilbyr i dag.

Wikipedia har en god artikkel om MOOCs og du kan sjekke ut denne videoen, som tar oss gjennom noe av historien på en ok måte.

Når folk snakker om MOOCs nå om dagen er det også et tegn på at vi er høyt oppe på hype-kurven.

- MOOC er et pop-ord. Nå kommer MOOC ut av skapet alle steder og New York Times har skrevet om fenomenet nesten hver uke, sier Krokan til Universitetsavisa.

Videostillbilder

Her er et forsøk på å samle noen perspektiver knyttet til forholdet mellom bilder i sekvens og avspillingshastighet, som nok ikke ender opp som veldig systematisk.

Vine-videoer, som denne, er jo slett ikke stillbilder. likevel er det noe med det korte formatet (6 sekunder) som gjør at dette på mange måter fungerer som en forlengelse av stillbildet.

Jeg mener det var Liv Hausken som introduserte begrepet stillbildefilm på norsk. Hausken snakker imidlertid primært om det som på engelsk blir kalt "slide-motion film". Jeg liker bedre det norske begrepet, fordi dette favner videre. Dette er en sjanger som er nærmere beskrevet i fagstoffet til Multimediejournalistikk, og som grovt kan deles inn i to hovedretninger:

Prosjektleder for elæring fra høsten av

Fra høsten av vil deler av jobben min bestå av å være “Prosjektleder for pedagogisk bruk av digitale lærings- og vurderingsformer” ved HiB. Midt i ferietiden er et bra tidspunkt å slippe nyheten, og denne posten er derfor nærmest en liten statusoppdatering for min egen del.

Jeg er jo i utgangspunktet medieviter, men har gjennom en rekke prosjekter spesialisert meg i retning av “IKT og læring”. Blant annet var doktorgraden min knyttet til dette feltet, i skjæringspunktet mellom mediedesign og læring. Jeg har også vært initiativtaker og faglig drivkraft bak to større forskningsprosjekter, “eLogg” (2002-2004) og “Memoz” (2007-2008), som også plasseres innenfor mediedesign. Begge prosjekten utviklet nye publiseringsløsninger for bruk i undervisning, og mange av prinsippene som ble utviklet har jeg gjort aktiv bruk av siden. Etter at Memoz-prosjektet var avsluttet gikk det mest  faglig energi i retning av bokprosjektet Tekst 2 null, og for tiden er et nytt bokprosjekt på beddingen.

Opp gjennom årene har jeg vært med på en lang rekke prosjekter, som på ulikt vis har vært knyttet til e-læring - det er jo en ganske vid kategori. Dette har vært gjennom forskning og undervising ved HiB, men også en rekke oppdrag fra eksterne kunder. Håpet er nå å få jobbe videre med denne typen problemstillinger, i en tid hvor høgskolen står ovenfor store endringer. At Høgskolen i Bergen flytter inn i nye lokaler i løpet av våren/sommeren (2014) er en side av saken, men vel så viktig er de utfordringene som hele sektoren står ovenfor, nettopp i møtet med ulike former for e-læring.

I den andre delen av stillingen, da med førsteamanuensis-hatten på hodet, vil jeg nok i hovedsak arbeide med "Multimediejournalsitikk" og "Digital kompetanse, samt med det kommende studiet "Utvikling av medierike ebøker".

Anita eller Steinar - hvem er best til å intervjue Erna?

Som for de fleste bloggposter er bakgrunnen er litt sammensatt. Jeg holder på med å oppdatere fagstoffet i Multimediejournalistikk, og skriver i dag om sosiale medier. Jeg kan på en god dag ta på meg "bloggeksepert"-hatten, men hva som er greia med Facebook skjønner jeg fint lite ut av. Jeg forsøker med andre ord å holde meg litt oppdatert.

Til gamle og nye studenter: det er en ikke ubetydelig nisje knyttet til sosiale medier.

Tilfeldigvis (dvs via Dagsnytt 18 :) oppdaget jeg at toppleder for HP Norge, Anita Krohn Traaseth, gjør lunsjintervuer med sentrale politikere på bloggen sin. Sist ut var Erna Solberg. Det er i seg selv spennende at en næringslivsleder benytter posisjonen sin på en slik måte. Solberg får snakke rimelig fritt - her har TV noe å lære! BTW, Anita er også på Twitter, sjekk bla #Kjoleforskole.

Mye å ta tak i for en medieforsker her :)

Jeg trenger imidlertid noen andre å sammenligne med. Kanskje ikke så originalt, men da jeg så at også Steinar J. Olsen – gründeren bak Stormberg AS og kjent for sin bruk av sosiale medier – også hadde snakket med Solberg - da var saken likevel klar.

Clouds in orange

Mulig at sommerværet ikke er det aller beste, men om ikke annet blir det ganske fete bilder av det. Riktignok er fargene og hastigheten justert en smule :)

Besværlig opphavsrett

Jeg stusset litt da jeg så denne videoen på NRK i går, for opphavsrett er krøkkete greier. Etter min mening denne typen ukommersiell bruk av musikk helt klart være lov, men slik er det nå engang ikke. Ikke dreier det seg om sitat, ikke er det privat bruk og opplastingen av videoen på YouTube kan neppe regnes for noe annet enn eksemplarfremstilling og offentliggjøring. Bruken av låta "Hall of Fame" er dermed et brudd på opphaverens enerett til eksemplarfremstilling, og med det forbudt så det holder.



Men slike remikser bør være lovlige, så lenge de ikke distribueres med kommersielle hensikter. Sony Music Norway, ved Jan Henrik Ohme, synes også å tenke i de baner:
Saken dette handler om er imidlertid beskyttelse av de kommersielle rettighetene til våre artister, dvs TV-bruk og nett-TV. Når deres Youtube-video vises på TV (med reklame foran og bak) regnes dette som kommersiell bruk og må søkes om på forhånd. Da slutter videoen å være brukergenerert innhold på Youtube og blir til et TV-innslag. Forskjellen på de to er stor rettighetsmessig. Vi godkjenner definitivt brukergenererte videoer på Youtube som inkluderer vår musikk, sålenge videoinnholdet ikke støter noen.

Stort pluss til Sony Music for å være tydelige på dette. 

Nå har vel de fleste internasjonale plateselskapene en deal med YouTube, så jeg antar at dette ikke gjelder brukergenererte videoer uavhengig av distribusjonsform, men likevel er dette svært positivt.

Men "Forskjellen på de to er stor rettighetmessig", sier Sony. Hvor de finner denne forskjellen i Åndsverkloven skjønner jeg ikke, selv om jeg er så absolutt enig i at plateselskapet har en fornuftig og pragmatisk tilnærming. Vi har med andre ord et lovverk som forbyr det opphaveren tillater, men på et grunnlag som ikke finnes i loven. Dessuten, om NRK viser en video som noen har lastet opp på YouTube, så er jo dette noe NRK må svare for, ikke den som har lastet opp videoen - gitt de forutsetningene som ligger til grunn her.

Originalvideoen:

Flickr med en terrabye gratis lagring

Mitt første bilde på Flickr - 2004.

Fototjenesten Flickr ble først lansert i 2004, og jeg begynte å bruke tjenesten det året. Jeg forlot den gangen Fotolog fordi Flickr ga flere muligheter. Da grensen på 200 fotografier ble nådd var det imidlertid mer eller mindre slutt - jeg ble aldri en betalende bruker.

Flickr har siden den gang først og fremst vært en kilde til CC-lisensierte bilder, delvis samlet på freeimages.dimag.no. Flickr har nemlig hatt svært gode grensesnitt for tredjeparts søkeverktøy, som FlickrCC, og ditto funksjoner for rask republisering.

Jeg var i og for seg fornøyd med det gamle grensesnittet, så den store nyheten er at gratis lagringsplass er utvidet til enorme 1 terrabyte. Det er ingen praktiske begrensninger i filstørrelse-, format eller oppløsning. Man kan laste opp bilder inntil 200MB. Videofiler kan være inntil 1GB, men her er det fremdeles en begrensning på tre minutters lengde.

Som seg hør og bør har det også kommet en oppdatert mobilkilent.