Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og håndverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

22. mars 2010

Visjon eller virkelighet

Fra NFFOs årsmøte den 20. og 21. mars 2010

Helge Rønning presenterte hovedfunnene fra en rapport om hva som skjer i internasjonal forlagsverden. Dette er mine notater fra innlegget og paneldebatten etterpå. Selve rapporten er ennå ikke sendt ut til NFFOs medlemmer, så jeg får eventuelt komme tilbake med flere opplysninger.

Mine kommentarer er gjengitt i blått. Øvrige utsagn er neppe gjengitt ordrett, men jeg mener meningsinnholdet er bevart.

Noen innledende betraktninger
Jeg begynner å bli en voksen mann, men kan likevel ha et håp om å holde meg faglig oppdatert og dermed produsere fagliterære bidrag av en viss verdi de kommende 25-30 årene. Forhåpentligvis er de fleste av mine faglitterære verk ennå ikke produsert – merk «produsert», ikke nødvendigvis kun «skrevet». Det er en viss grunn til å reflektere over det faktum at de fleste på NFFOs landsmøte, og kanskje de fleste av medlemmene (?), snarere ser tilbake på 25-30 års produksjon. Deres faglittereære verk er dessuten skrevet for papirmediet, og de har liten interesse av et det kommer et nytt regime. Dette er på ingen måte en nedvurdering av det som er produsert, men jeg mener det er viktig å være bevisst hvilket perspektiv man ser ulike problemstillinger ut ifra.

Mitt premiss er at papir er en distribusjonsform som hurtig kommer til å bli marginalisert innenfor min del av det faglitterære markedet – fagbøker som primært retter seg mot undervisning. Jeg mener videre man bør forholde seg pragnmatisk til dette, og at man ikke kommer videre dersom man tviholder på en modell der produksjonen finansieres gjennom salg ev papireksemplarer. Jeg er ikke nødvendigvis glad for denne utviklingen, men har vondt for å se hvordan man kan unngå en økende digitalisering og et påfølgende press på eksisterende forretningsmodeller. Mitt håp hadde derfor vært at NFFO begynte å diskutere hvordan fremtidens faglitterære publikasjoner bør/kan finansieres, gitt at de blir digitale og at det nåværende Kopinor-regimet kan bli vanskelig å opprettholde på det nivået man har i dag.

Bransjen er åpenbart inne i endringsprosesser som er vanskelige å forholde seg til. Ikke minst kommer dette til uttrykk gjennom en ganske scisofren holdning til forholdet mellom marked og statstøtte. På den ene siden tas det sterkt til orde for statlig støtte til Store Norske Leksikon (SNL) – her ønsker man statlige penger til videre drift. På den annen side får NDLA gjennomgående kjeft, med til dels ganske tendensiøse karakteristikker. Som medlem av NFFO og en som har skrevet fagtekster for NDLA (hovedsaklig norsk, noe samfunnsfag) er jeg mildt sagt lite fornøyd med foreningens ensidige fremstilling. Uansett, poenget er at her synes statlig støtte (via fylkeskommunen) å være tidenes styggedom. Det jeg lurer på er dermed: hvordan tror NFFO det blir mottatt at man forsøker å kommunisere at det i det ene tilfellet er nødvendig med statlig støtte, mens det i det andre tilfellet er det verste man kan se for seg. Nei, jeg mener ikke at NDLA og SNL er to sider av samme sak, saken har nok flere sider, men her har man, etter mitt syn, problemer med å kommunisere et konsist syn.
Oppdatering 23.03.10: Les også Espen Andersen om SNL, Den absurde leksikondebatten.


Så til Rønnings åpningsforedrag
Rønning begynte med de ulike språklige tilnærmingene til institusjonen forlag: Forlag/Verlag: produksjon av håndverksprodukter. Anderledes enn den engelske "publisher". Editor fra latin - den som redigerer. Utgiverfunksjon. Alle disse begrepene dekker til sammen et forlags funksjoner. De ulike betegnelsene sier også noe om de institusjonene som forlagene forholder seg til: økonomiske relasjoner, normative / juridiske funksjoner, som bringer innholdet til en offentlighet. Alle funksjonene er for tiden i endring. Rapporten tar særlig for seg de økonomiske og strukturelle funksjonene.

For noen år siden så man for seg store, konvergenrende institusjoner, der forlagsvirksomheten kun var en liten bit av et størrre hele. Denne utviklingen var knyttet til en bølge av oppkjøp, der finansielle selskap kom inn på eiersiden i forlag og avishus.

Forlag hadde tidligere en margin på 5-6%, mens markedstenkningen har ført med seg krav om 25% (her snakker vi nok om internasjonale forhold, ikke situasjonen i Norge). I de siste ti årene har det imidlertid vist seg at de uheldige scenariene man så for seg ikke har slått til. Nevner AOL Time Warner, en enorm fusjon som fikk sitt endelige endelikt for litt siden. Helt andre aktører har imidlertid kommet til. Google overtar for AOL på grunn av at selskapet har evenet å skape et marked med en helt annen logikk.

Gått fra en situasjon med konsentrasjon og konvergnes i retning av divergens og spesialisering. De spesialiserte selskapene er i ferd med å bli dominerende- Fragmenteringen fører også til at de store selskapene har problemer med å ta ut tradisjonelle synergieffekter. Flere understreker at det er en myte at det er synergier mellom bøker og andre medietyper. Disney er det eneste store eksempelet som har klart og gjøre gjnnomgående koblinger mellom ulike medier. Jeg antar at dette hovedsaklig tegner et bilde av nåsitausjonen. Jeg har ingen problemer med å se at det neppe lar seg gjøre å ta ut de helt store synergiefektene når det gjelder tekstlige framstillinger, til det er fagbøker, avisartikler og kringkastingsprogram for ulike. Når det gjelder den visuelle siden av saken tror jeg imidlertid det kan komme til å stille seg anderledes. I dag produseres et økende antall dokumentarer og fjernsynsprogram i full HD, hvilket betyr at man sitter på et videomateriale som kan brukes som utgangspunkt for illustrasjoner på trykk (et videobilde på 1080X1920 piksler kan fint benyttes til trykte illustrasjoner i en bredde på 15cm). Dette betyr at den som lager en slik film kan sitte med et omfattende bildemateriale, som kan brukes for trykk der kravene til bidlekvalitet ikke er alt for høye. Etter hvert som faglitterære publikasjoner blir mer multimediale vil synergieffektene trolig komme.

Ulike krav til inntjening i forskjellige deler av bransjen
De tradisjonelle mediene har lavere profitt en de som opererer jun innenfor elektroniske og digitale medier. Thompson tok 80% av sitt overskudd fra digital distribusjon. De store selskapene innen tradisjonell forlagsdrift blir mindre, men beholder sin relative posisjon i sine markeder. Forfatteren blir en stadig viktigere del av det totale produktet som selges. Bokproduktet kan knyttes til flere plattformer, men med forfatteren i sentrum.

Europeiske forlag har kjøpt opp amerikanske, i langt større grad enn vice versa. Bok og publisering er europeiske industrier. Dette er interessant med tanke på hvordan markedene skal utvikle seg internasjonalt. Små selvstendige forlag er mye mer utbredt i Europa. I Frankrike er det i dag 10.000 forlag. 20 store med mer enn 5000 titler i katalogen.

Læremidler, fag og STM-forlagene øker, det er her det største utviklingpotensialet ligger, samtidig som det er her inovasjon skjer. Forlagene blir transnasjonale, men det finnes i høy grad nasjonale nisjer.

Spesialiserte forlagsgrupper, både innenfor og utenfor de store konsernene

Disse oppstår normalt på en av tre måter:

  1. Store forlag kjøper små, og beholder disse som selvstendige enheter med egen redaksjon. Varemerker og posisjoner blir behold for å tjene nisjemarkedet
  2. Egne underavdelinger, som er relativt selvstendige
  3. Små nisjeforlag, som internasjonalt er i ferd med å styrke sin stilling. Disse forlagene benytter ofte nye distribusjonsformer, i stor grad på nett. Mange har nasjonale markeder blant mennesker som lever i andre deler av verden

Nevner "Long Tail" - bøker selges i økende grad i lite antall, men over lang tid. Backlistene blir mer verdifulle enn hva de var tidligere. Koblet til Print on Demand. Store backlister er dermed en fordel, og rettigheter knyttet til disse får økt verdi.

De store nordiske forlagskonsernene er nasjonale kulturinstitusjoner. Dette er et viktig poeng for å forstå hvordan den nordiske forlagsindustrien utvikler seg. Kan se ut til at uavhengige bokhandlere taper terreng. Dette gjelder USA og Storbritannia. Dette skyldes at de fleste europeiske land har fastprisavtaler og sentrale avtaler.

Bokhandlerne har en ulempe i forhold til store kostander ved lagerhold, men en kan se for seg at bokhandlerne blir "multimediahus". Nevner konkret Espresso - med denne produseres en bok like raskt som en kopp kaffe (ferdig bok på 300 sider på under fire minutter). Foto: Jeffrey Beal

Bokhandlerene får en ny funksjon, men den store stygge ulven er for tiden Amazon. Da særlig knyttet til Kindle. Amazon taper per i dag på hevr eneste bok de selger i digital utgave. Stor kamp mellom Amazon og forlagene om prisingen. Noen forlag nekter å selge så billig (McMillan). I tillegg kommer konkurranse fra nye aktører, f eks Apples iPad. Apple vil kun inngå avtaler med forlag som ikke underselger på pris i andre markeder.

Norske ebøker kan ikke selges for 10 dollar, men en må ned i pris fra dagens nivå. Dette lar seg ikke gjøre dersom en legger moms på ebøker.

Hva slags marked er bøker i ferd med å bli?
Rønning mener det blir en "hit-bransje". Massemarkdet kjøper få titler, som selger mye, men det vil også være et stort marked selger mot folk som kjøper et svært spredt utvalg titler.

Digital distribusjon er svært liten i Norden, men i rapporten: E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger antydes det at ebøker kan nå en andel på 20% av markedet i løpet av relativt kort tid.

Både det kinesiske, indiske og det koranske markedet for undervisningslitteratur ekspanderer ut over de enkelte landene, og utfordrer de tradisjonelle aktørene. Ser særlig denne konkurransen på det afrikanske markedet.

Google-forliket
Forliket er relativt godt mottatt i USA, men ikke like godt mottatt i Europa. Harvard har trukket seg fra Google-avtalen, noe som vitner om en bevegelse i retning av en europeisk modell.

Noen "røvere" på områder der det er enorm innovasjon, særlig knyttet til teknologi: Amazon, Google og Apple. Hvordan vil disse aktørene forholde seg til bl a opphavsretten. Google har tatt seg til rette på dette området - "verdens største tyveri". Det bør bemerkes at Google påberopte seg «fair use», en juridiske term som ikke finnes i sentralauropeisk opphavsrett. Googles skanning av bøker kan ikke hjemles etter europeisk sitatrett, men spørsmålet om «fair use», etter amerikansk rett, er diskutabelt. Betegnelsen «tyveri» er dermed relativ i denne sammenhengen.

Nevner også Google Maps, en tjeneste som nærmest utraderer de forlagene som driver med kart. Rønning kommer her med noen litt drøye påstander om hvor overvåket man faktisk er som bruker av disse tjenestene. Rett nok kan Google vite mye om påloggete brukere, men det er ingen stor sak å være anonym ovenfor disse tjenestene.

For det første er logger som dette knyttet til brukere som er pålogget Googles tjenester. Riktignok kan en bruke informasjonskapsler og dermed registrere aktivitet fra en bestemt maskin, men å logge dine aktiviteter i slik detalj lar seg normalt ikke gjøre uten at du er blitt utsatt for ondsinnet programvare eller ved at du har akseptert at loggingen skjer.

Enorm digitalisering
Nevner NDLA i denne sammenhengen, samt at utvikling av plattformer er dyrt. Dersom det blir en utvikling der det etabelers en monopolsituasjon går dette ut over den konkurransen som tross alt finnes. Hevder at kostnadene ved å vedlikeholde informasjonen på digitale produkter innebærer store merkostnader. - Dette er i og for seg opplagt, men likevel verd å understreke: Siden en bok ikke trenger den type vedlikehold før en eventuell nyutgivelse, vil de løpende kostnadene knyttet til oppdateringer blir høyere ved digitale ressurser. Ideelt sett fører imidlertid dette til oppdaterte læreverk, i motsetning til trykte bøker som kan gå ut på dato.

Open Access
Det er i dag enorme kostnader knyttet til abonnemnet på fagtidsskrifter. Norske fag og forskningsbiblioteker brukte i 2008 163 millioner på digitale abonnementer. De store forlagene har oppdaget at Open Access er lønnsomt. Open access fører til at en når flere lesere, men kostnadene flyttes til de som finansierer forskningen. Disse må betale for å få vurdert og publisert. Kostnadsmodellen endres, men forlagene beholder sin posisjon og inntjening.

Open Access suppleres av ulike «Print on Demand»-løsninger, som også bidrar til å øke verdien av back-katalogene.De fleste forlagene opererer derfor med kontrakter der de sikrer seg absolutt alle rettigheter. Dette er alvorlig for forfatterene. Norske forlag opererer helt anderledes, noe som er viktig å bevare.

Den digitale revolusjonen
Rønning innleder her med en referanse til Peculiar double cylinders - fra H G Wells - When the sleeper wakes (last denne ned som ebok)

Innhold vil spres på en rekke plattformer, men forholde seg til den opprinnelige forestillingen om det som en gang var en bok

Det grunnleggende spørsmålet blir dermed: Hva er en bok?
UNESCO: knytter definisjonen til papirkopi som er publisert.
En bok er imidlertid ikke lenger hva den fysisk er, men hva den gjengir. En bok bør forstås som en informasjonsarkitektur, som kan kobles til ulike publiserings- og femvisningsformer

Utviklingen av digitale løsninger kommer til å bli en arena med konkurranse og hurtig utvikling. De løsningene vi ser i dag er garantert ikke de endelige.


Foreløpig opplyses det at hos amerikanske forleggere utgjør ebøker 10% av salget. Det finnes ingen som har skikkelig innsyn i hvor mye Amazon selger. Salget av ebøker fremstilles som marginalt, men gitt at ebøker er en era som må sies å begynne med introduksjonen av Amazons Kindle, for to og et halvt år siden, og som først i fjor høst ble tilgjengelig utenfor USA, så er 10% ganske mye.

Rønning nevner Barnes & Nobles leseplate, Nook, og dennes lånefunksjon som interessant.

Rettigheter forfatter - forlag
Redaktørfunksjonens rolle blir mer betydningsfull på digitale plattformer. Bøker er forlagsinitierte prosjekter. Rønning spår at forholdet mellom de som tar redaktørfunksjonen på alvor kommer til å ha økende betydning. Vanity-forlagene vil få mindre betydning, igjen ifølge Rønning.

Vi har ennå ikke sett hvordan telekommunikajsonsselsakpene kommer på banen. Dette kan bli en formidabel utfordring, dels skremmende. Hvordan skal de kulturelle verdiene beholde sin plass. Her må forlag og forfatter stå sammen.

Paneldebatt
Geir Mork ser rapporten som en presis beskrivelse. Ellers er man mest utsatt for innspill fra "katastroferomantikere".

Et av de mest interessante funnene handler om STM-forlagene, spesialisering i retning av et knippe profesjoner. Mork er kritisk til at en betrakter bokindustrien som en del av den generelle medieindustrien. Selv om det er felles eierskap er ikke detet det samme som at man ser en enhetlig bransje. Det er få synergier mellom medieindustrien og bokbransjen.

Skille mellom de internasjonale som publiserer på engelsk og de nasjonale aktørene

Mork mener at Apples ide (ebøker på iPad) innebærer at man flytter 30% av verdikjeden over til et amerikanske selskap.

Mork mener at rapporten sriver litt for lite om vertikal integrasjon. Betrakter det norske markedet bestående av: allmenmarkedet, massemarkedet, undervisning og profesjonsmarkedet. Disse markedene har ulike forhold til det digitale. Profejsonmarkedet er i ferd med å bli fullstendig digitalisert. Digitale produkter er per i dag større enn lærebøker for UH-sektoren. Dette handler selvsagt i all hovedsak om tidsskrifter, men likevel verd å merke seg.

Undervisningsmarkedet – dvs lærebøher – er massivt digitalisert men inntjeningen kommer fra papir. Tror digitalt blit større enn papir etter 2015.

Mener massemakedet vil fortsette på papir, også frem mot 2020. Norske forfattere og forleggere har snakket for lite sammen om pris på ebøker. En prisreduksjon på 10-30% vil være katastrofalt, fordi overgang til ebøker ikke fører til at markedet vokser.

En av de store bransjefightene kan bli knyttet til massemarkedet. Her trenger en å utvikle distribusjonsleddet.

Mork uttrykker at han er bekymret for undermineringen av opphavsretten

Tove Lie
Samlaget. Kjenner seg igjen i rapporten beskrivelse av situasjonen. Samlaget er en ideell stiftelse og kan dermed bruke overskudd direkte til nye prosjekter, men det gir også et mindre finansielt fundament for ekspansjon.

Også Lie understreker også at det ikke er noe billigere å lage digitale bøker. Investerer for tiden mye i det digitale. Forlagene lider fordi de langt på vei har gjort den samme feilen som avisene. Dvs de har gitt bort digitalt innhold lenge, noe som gjør det vanskeligere å begynne og ta seg betalt.

1000 forlag i Norge, 86 av disse er med i Forleggerforeningen.

Lie er ærlig, og sier at situasjonen i Norge tross alt er relativt god. Man har gode bransjeavtaler, nullmoms, innkjøpsavtaler og velvillige myndigheter, sammenlignet med situasjonen i mange andre land.

En ting som ikke omtales særlig i rapporten er sentraliserte kjedeinnkjøp. Små forlag møter problemer med å få bøkene ut i bokhandlerne. Mange mindre folag strever med med noe så fundamentalt som å få bokhandleren i tale. Disse forlagene må derfor seg om etter andre salgskanaler.

Forholder mellom forlag og forfattere

Utfordring for et forlag som utgir på nynorsk i og med at utbudet av forfattere er begrenset på flere fagfelt. Forlagene har videre en utfording med hensyn til å lære seg de digitale publiseringsformene, dette er kompetanse som det koster å bygge opp.

Mye søppel på nett. Er nødt til å hjelpe folk fram, slik at de finner kvalitet. Lie spør om man trenger en form for kvalitetsstempel på nett.

Jørgen Lorentzen
Rapporten gir gode innspill og refleksjoner med hensyn til hva man må tenke på i tiden fremover. Uansett vil det finnes forfattere og lesere, det vi diskuterer er hvordan tekstene skal nå ut til sitt publikum. Nettopp mellomleddene er det som nå settes i spill.

Forlagene har to elementer som gjør dem viktige: Redaksjon og markedsføring.

Redaktørene har stor betydning for å sørge for at det som kommer ut er bra. En kan imidlertid tenke seg en situasjon hvor redaktørene blir selvsatndige aktører som selger sine tjenester til forfattere og utgivere/distributører.
Markedsføring. På mange måter blitt mer krevende når innholdet er digitalt. Grunn til å være urolig over tendenser til at salgsleddet styrer hva som skal produseres. Markedsføringssiden påvirker direkete hva som forlagene bestiller. Problematisk at de kommersielle hensynene er det som styrer hva som blir utgitt.

Bokhandlere og bibliotek. Forlagene tar en økende del av sine inntekter fra salgsleddet. eboka er en utfordring også i denne sammenhengen, og overgangen blir en direkte kostand for forlagene både i distribusjons og salgsleddet.

Bibliotekene bør bli flerbrukshus - mer enn bøker.

Lorentzen stiller også spørsmål ved om man trenger noe som er analogt til Vær varsom plakaten i pressen, da særlig i forhold til å sikre kvalitet.

Foreningens leder mener at forfattere og forlag har felles interesser knyttet til opphavsrett og momsfritak på ebøker.

Spørsmålsrunde
Håper jeg fikk med meg navnene rett.

Hans Petter Fuglerud (Kopinor)

Granulert innhold. Tendens i retning av at det produseres kompendier i støre grad, noe forlagene må forholde seg til. Av Kopinors midler går 50 millioner til forlagene. Viktig økonomisk faktor. Kopinor eier nå Pensumtjenesten, noe som er en strategisk manøver for bedre å kunne posisjonere seg i et digitalt marked. Opphavsretten er en nøkkelfaktør - normalkontrakten må være klar på hva som gjelder. Forlagene må slutte med å gi vekk innholdet, bør merke innholdet på samme måte som man merker bøker. Rettslig sett burde ikke dette være nødvendig. Så lenge man leser på skjerm skjer det ingen eksemplarfremstilling i juridisk forstand. Straks man lager et kompendium, digitalt eller på papir, eller tar en utskrift vil dette vare analogt til å ta en kopi fra en papirbok. Forutsetningen er selvsagt at innholdet ikke har en lisens som tillatter denne formen for gjenbruk vederlagsfritt.

Viktor Helland
Har vært lite diskusjon om kvalitet så langt. Rønning skulle snakket om forlagenes rolle i forhold til utvikling av kvalitet. Helland påpeker at rapporten burde vært tilgjengelig før en begynner å diskutere rundt den.

Rønning påpeker at man kan snakke om kvalitet uten å nevne ordet direkte. Han snakket om de rammebetingelsens om påvirker kvalitet. Viser til tidligere artikkel i Prosa.

Audun Holme
Mener papirboken vil holde seg godt over tid (han har sikkert lest Empires and Communication, av Harold Innis - jeg skriver det mest fordi jeg for tiden holder på med å tenke litt videre med utgangspunkt i Innis). En bør være opptatt av å ta vare på kunnskapen dersom det kommer en nytt "kulturforfall". Bekymret for formater som ikke lar seg bevare.

En oversetter (som jeg dessverre ikke fikk tak i navnet på) viser til en bok hun har oversatt. Den fikk svært gode kritikker, men ble ekskludert fra distribusjon, og har derfor omtrent ikke solgt. Dagen etter ble det tatt til orde for at forfattere kan gjøre mye selv, for å promotere bøkene sine. Taleren nevnte blant annet et eksempel der han ahdde intervjuet seg selv, og fått dette på trykk i VG - Smart!

... Seip
Stiller spørsmål ved vertikal integrasjon i bransjen (forlagene kjøper seg opp i alle deler av verdikjeden) - virker dette?

Kjell Lars Berge
Finnes det en litteraturpolitikk som tar hensyn til kvalitet? Møter lite interesse for dette når en møter politikere.
Berge nevner NDLA konkret – sentrale myndigheter "lar fylkeskommunene holde på".
Interessant nok nevner Berge også SNL, som man tydeligvis anser som en helt annen problemstilling. Jmf det jeg skrev i begynnelsen om at det synes å være en viss "dobbeltmoral" knyttet til statlig finansiering.

Bergen nevnte også læremiddelsituasjonen i UH-sektoren. Det tenkes ikke nok rundt konsekvensen av digitalisering - Trenger en diskusjon om hvordan dette feltet skal utvikles.

Johan Tønneson
Fremhever sammenhengen mellom kvalitet og redaksjoner. Selv om det ikke bare er dette som gir kvalitet, er sammenhengen mellom redaksjon og kvalitet er ikke tilstrekkelig forstått hos myndighetene. Rønning kom med en spådom i sin innledning - velrennomerte forlag kommer til å vinne, dersom det utvikler og vedlikeholder gode redaksjonelle prinsipper. Et alternativt er at forfatterne vil gå etter de gode redaktørene (jeg kan ikke dy meg, men for det det er verd: min erfaring med redaksjonen for NDLA norsk er utmerket).

Bredo Berntsen
Trekker fram Bokhylla.no - et pionerarbeid, men en må være oppmerksom på problemstillinger i forhold til eventuelle nyutgivelser av disse bøkene. Berntsen mener at en legger seg litt for flat for det digitale.

Ingunn Nordervall
Forbauset over hvor mye slurv som skjer i bruken av det norske språk. Spør korrekturleseren er en utdøende rase? Dette får god respons i salen.

Helge Rønning
Viktigste utfording: spøsmålet om hvilken rolle de nasjonale forlagene spiller i et globaliseringsperspektiv. Nasjonalspråkene vs engelsk. Utfordringer knyttet til de store amerianske distributørene. Mener en må tenke aktivt omkring dette, uten å komme nærmere inn på hva det kan innebære.

Bokhylla.no er et forsøk på å møte Google. Dette involverer også hele «Print on Demand» -problematikken: hvordan skal man kompensere forfattere og forlag når innholdet kan leses på skjerm.

Geir Mork
Nødvendig med større politisk bevissthet, særlig omkring det offentliges rolle. Det eneste som hjelper er offentlig diskusjon. Nevner "Dele ikke stjele"- aksjonen som et godt eksempel, med den klarte man å sette aktuelle spørsmål på dagsordenen.

Redaktørene vil bli enda viktigere. Kan se flinke redaktører som går ut på egenhånd. Trenger kvalitet også på det fysiske uttrykket, men kan bare bidra til kvalitet dersom en har et team som kan ta hånd om en utgivelse i alle ledd.

«Lemeneksplosjon» i bokfeltet: smale utgivelser får en oppblomstring, og alle går deretter etter det samme.

Tove Lie
"Katedralen" står fremdeles svært sterkt. Gir ut mye som ikke er inntekstbringende. Utforderer NFFO i forhold til ikke bare å gi forfatterstipend, men kan kanskje også støtte utgivelser. En form for kvalitetsplakat er en interessant.

På søndag fikk årsmøtedeltakerne se en kort presentasjon og demonstrasjon av den annoterte bibliografien over sakprosaforskning i Norge siden 1900. Håpet er at denne basen vil den bli et nyttig verktøy for alle som interesserer seg for og befatter seg med sakprosaforskning.

Besøk Sakprosabibliografien selv og les mer om hva Sakprosabibliografien er.

På møtet ble det vist noen scenarier der man endete opp med lenker til tidsskrifter i Idun-basen. Kom til en skjermside der tidsskriftet med den aktuelle artikkelen kan kjøpes i PDF-format til 250,- kroner!

4 kommentarer:

  1. Kommentar frå Pål Lykkja:

    Helge Rønning publiserte artikkelen "Agenda: En digital framtid så lys at du må bruke solbriller? Makt og teknologi i internasjonal bokbransje" i Prosa 01/10 der han etter mi meining gir ein feilaktig framstilling av Open Access. Det verkar som han har gjenteke dette argumentet på dette møtet.

    I denne artikkelen så nyttar Rønning sansynlegvis favorittargumentasjonen frå lobbyorganisasjonar som Prism og Scholarly Kitchen for å svekke open access med å skrive fylgjande: "Det som opprinnelig var en bevegelse rettet mot den sterke dominansen til STM-forlagene, er nå i ferd med å bli overtatt av disse. Stadig flere etablerte vitenskapelige forlag begynner nå å utvikle ’open access’-plattformer. Det betyr ikke at de mister grepet på markedet, men at kostnadene flyttes fra brukerne og abonnentene, i første rekke bib­liotekene, til forfatterne og deres institusjoner." Dette ser det ut til at han gjentek på dette møtet ut ifrå det eg forstår av det du Jon skreiv.

    Rønnings retoriske knep er så vanleg at det har fått eiga namn. Det kallast "Gold fever" eller "JAM" og står øvst på lista i Peter Suber
    sin "A field guide to misunderstandings about open access" http://www.earlham.edu/~peters/fos/newsletter/04-02-09.htm#fieldguide

    Internasjonalt har dette JAM argumentet vorte tilbakevist utallige gonger på med solid argumentasjon, men det verkar som om at vitskapeleg argumentasjon ikkje når fram alltid.


    Eg vil anbefale forfattarane og forlaga å lese "The last digit of pi". Det kan kanskje få dei til å sjå rollene sine i eit historisk lys og å reflektere over kva som er deira eigentlege prosjekt:-)

    http://www.dancohen.org/2010/03/08/the-last-digit-of-pi/

    SvarSlett
  2. Takk for interessante lenker Pål.

    Jeg skal ikke tillegge den kommende rapporten noen meninger før jeg har lest den, men jeg mener jeg har gjengitt hans fremstilling på årsmøtet korrekt.

    Men peker ikke Rønning på en problemstilling som det er viktig å være oppmerksom på? Dersom man havner i en situasjon der publisering avhenger av hvorvidt man er i stand til å betale for den, så er jo det åpenbart problematisk.

    Rønning maler imidlertid med litt for bred pensel, for det er nok riktig at salen fikk et inntrykk av at OA forflytter kostnadene fra "leser-siden" til "forfatter-siden". Slik jeg forstår din henvisning til Peter Subers artikkel (særlig punktene 10-12) så stemmer ikke dette med virkeligheten. De fleste OA-tidsskriftene opererer uten noen form for "forfatterbetaling".

    SvarSlett
  3. Hei Jon
    Du stilte spørsmålet:
    "Dersom man havner i en situasjon der publisering avhenger av hvorvidt man er i stand til å betale for den, så er jo det åpenbart problematisk."

    Kven som helst kan opprette eit open access tidsskrift og setje forfattarbetaling for å publisere ein artikkel på akkurat så mykje ein vil. Heldigvis så har dei fleste GOLD open access tidsskrifta unntak frå forfattarbetaling, og i veldig mange tilfelle så har det vist seg å vere så billeg å drive tidsskriftet at det ikkje er naudsynt med forfattarbetaling overhovudet.
    Fagfellevurdering vert stort sett betalt med offentlege middel uansett, så det tidsskrifta tek betalt for er å laste opp manuskriptet på ei webside og ordne innhaldet.

    Dersom omfemjande GRØNT open access fører til kansellering av dyre tidsskriftabonnementer (noko det ikkje finst bevis for at det gjer)så er det truleg at ein del av tidsskriftredaksjonane kanskje går over til GOLD open access. Set dei heilt urimelege prisar så kan det gå ut over antal manusskripter som dei får tilsendt, samt at det faktum at pengar er ujamt fordelt medan talent er jamt fordelt på kloten gjer at manuskripta sansynlegvis får dårlegare kvalitet.

    Det er ein del abonnementsbaserte tidsskrifter som set ned abonnementsprisen i takt med summen av forfattarbetalingar for open access. Men det er enkelte abonnementstidsskrifter som ikkje gjer dette, men istaden brukar GOLD open access publisering med forfattarbetaling som ein trojansk hest for å "vise" at den tradisjonelle måten å gjere det på er langt betre. Her må ein rett og slett bruke sunt vett.

    Spørsmålet ditt gjekk ut på at det var problematisk at publiseringskostnadar vart belasta forfattaren eller den fattige institusjonen. Men sidan publisering er ein viktig del av forskningsaktiviteten, så lurer eg på kvifor du ikkje stiller spørsmål ved forretningsmodellen til forskninga som skjer før publiseringsprosessane? Kvifor dele EIN prosess opp i TO? Frå den trykte tida så var det naturleg å gjere det slik pga kostnadane med å halde lager og distribuere fysiske gjenstandar. Men i dag så er lagringsmedium, maskinvare og programvare så godt som gratis, så det burde ikkje vere eit skilje her lenger meinar eg.

    Poenget med open access er ikkje å drive uhjelp men at vitskaplege framsteg skal verte maksimalt absorbert i samfunnet, samt at når fleire kvalifiserte lesarar får sjansa til å kritisere forskningsresultater så vert som regel forskninga betre. GRØNT open access er å bruke eksisterande tidsskrifter, men å nytte mulegheita desse gir til arkivering av det fagfellevurderte manuskriptet.

    Det viktigaste er å maksimere kvaliteten på forskninga og maksimere bruken av kvalitetsforskning i samfunnet. For å maksimere kvaliteten og verknaden forskning har på samfunnet så må ein inngå ein del kompromisser. Det er ein lang diskusjon om den rette blandinga av GOLD og GRØNT open access, samt at det finst eit utal med modellar som passar å bruke for ulike typer fag. Medisinsk forskning har ofte andre finansieringsmulegheiter enn humaniora til dømes.

    "Objection-reply: Do journal processing fees exclude the poor?"
    http://www.earlham.edu/~peters/fos/newsletter/11-02-03.htm#objreply

    Her er ei bortimot komplett oppskrift på iverksetjing av open access politikk:
    "Open access policy options for funding agencies and universities"
    http://www.earlham.edu/~peters/fos/newsletter/02-02-09.htm#choicepoints

    Her er eit innspel om den rette miksen av GRØNT og GOLD open access:
    http://depts.washington.edu/uwbri/PDF%20Files/green%20and%20gold%20mixing%20and%20matching%20take%202.pdf

    Open access handlar om å gå frå det vitskapelege plutokrati til republikk og å etablere dei store samtalene for å bruke orda til Jean-Claude Guedon. Med internett så vert dette mogleg.

    SvarSlett
  4. Jeg er helt klart med på at det er nødvendig og interessant å diskutere finansieringen av forskningspublisering i et videre perspektiv. Regningen havner jo til slutt hos Staten uansett, men løsninger basert på Open Access er selvsagt langt å foretrekke, ut fra et prespektiv der en ser på kunnskap som noe som bør spres mest mulig i et samfunn.

    I og for seg overrasker det meg at ikke flere norske undervisnings- og forskningsinstitusjoner etabelerer OA-tidsskrifter som en del av en strategisk satsing på utvalgte fagfelt. Høgskolen i Lillehammer har gjort dette med Seminar.net, men jeg kjenner ikke til mange andre slike initiativ.

    Noe å tenke på for HiB, som kanskje kan trenge denne typen prosjekt på veien mot universitetsstatus...

    SvarSlett

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket