JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

22. juli 2010

Et "velbegrunnet" vedtak

Litt på siden av hva jeg vanligvis skriver om, men for det første mener jeg noe om selve saken - kraftledninger i Hardanger med de konsekvenser det får, for det andre er det interessant å reflektere over hvordan argumentenes kraft står seg i en tid da alle kan finne supplerende informasjon på nett.

Per Rune Henriksen, stortingsrepresentant Ap Hordaland, og medlem av energi- og miljøkomiteen, er sendt i felten av partiet for å hevde at de planlagte kraftlinjene i Hardanger er Et velbegrunnet vedtak. Artikkelen er nok behørig klarert med partiledelsen.

Først kommer argumentet om at Bergen mangler strøm:
Det er behov for styrket kraftoverføringsnett til Bergensområdet. På vinterstid med høyt forbruk må vi importere store mengder kraft. Dagens nett gir ikke den nødvendige forsyningssikkerheten. Fra januar til mai i år har vi hatt 1342 timer hvor forbruket har vært så høyt at utkobling ville blitt resultatet om en linje falt ut. Til sammenligning har det i hele perioden fra april 2005 til desember 2009 vært bare 137 timer hvor utkobling ville blitt resultatet av linjeutfall.
Jo, i vinter brukte vi mye strøm, men vinteren 2009/10 var da også den kaldeste som er registrert i Bergen på 129 år. I mer normale år er situasjonen en ganske annen.

Nå finner jeg ikke statistikk for Bergen isolert, men ser en på utviklingen av elkraftforbruket i perioden 1994-2008 er det en samlet økning på 13%. Ser en kun på husholdninger er det faktisk en liten nedgang. Tallene innbefatter ikke ekstremvinteren 2009, men gir en bra pekepinn på den generelle utviklingen. Samfunnsøkonomene mener da også at hele prosjektet er ulønnsomt, men deres argumentasjon går langs litt andre linjer (beklager ordspillet :) Setter en økonomer til å regne på ting finner en fort ut at det er lite som "lønner" seg.

Henriksens neste argument er at det ikke er oljeplattformer og pumpestasjoner for olje og gass, som trenger strøm:
... maksforbruket på Kollsnes (som betjener Troll og gassanlegget) bare økt med 0,5 %.
Elektrifisering av sokkelen trekkes i andre sammenhenger fram som et viktig virkemiddel for å få ned klimagassutslippene på kort sikt. Dette ble grundig behandlet i en stortingsmelding, og krever svært mye energi, samt ny infrastruktur på land. Her sitter nettopp Statnett på alle sider av bordet - les: de tjener penger i alle ender. At den planlagte ledningen gjennom Hardanger er en del av dette bildet er hevet over enhver tvil, og debatten hadde tjent på at en var ærlig om dette.

I sum er det imidlertid mye som taler for at en trenger å forsterke strømforsyningsnettet på Vestlandet. Spørsmålet er dermed hvordan det best kan gjøres. Sjøkabel gjennom Hardangerfjorden pekes på som et fornuftig alternativ, men ifølge Henriksen og AP er dette svært problematisk:
Problemene med en slik kabelforbindelse er både teknisk, miljømessig og økonomiske. I Oslofjorden legges det nå nye sjøkabler med en lengde på 13 km og maks dybde på 200 meter. Den eksisterende linjen fikk man problemer med på våren 2008, og først i oktober 2009 kom disse i drift igjen.
Dette er tidenes halvsannhet. En vesentlig grunn til at man fikk problemer i Oslofjorden var at man oppdaget miner på fjordbunnen. Faren for miner på bunnen av Hardangerfjorden har ikke blitt utredet, men jeg tør forskutere at den er liten :)

Sjøkabler legger vi imidlertid mange steder, blant annet i Oslofjorden, men først og fremst til andre land, og som nevnt til oljeinstallasjoner. Henriksen hevder imidlertid at ... utkobling er ikke noe problem på en utenlandskabel som ikke har betydning for vår forsyningssikkerhet, men Norges nest største by kan etter min mening ikke leve med slik usikkerhet.
Det argumentet er jo mildt sagt pussig. I første halvår 2010 har Norge importert 6,6 terawattimer (TWh). Dette kommer til landet gjennom sjøkabler, for i den samme perioden har kraftnettet til Sverige blitt benyttet til netto eksport av kraft.

Henriksen mener selv at Åsen- Samnanger via tunnel under Folgefonna i en totalvurdering ville vært et bedre prosjekt, men avskriver samtidig dette på grunn av "dårlig tid"...

Det er litt forstemmende å se at argumenter som åpenbart er gale, eller svært tendensiøse, gjentas til stadighet. Slik er det trolig i mange offentlige debatter, men en får håpe på at folk i økende grad tar ansvar for å skaffe seg informasjon på egen hånd, og ikke stoler blindt på det de blir fortalt. Slik sett er (forhåpentligvis) tidende i ferd med å endre seg, fra de tiårene da "AP bygde landet". En kan i det minste ha et håp om dette, selv om de siste tiders utspill tyder på at sentralstyrt informasjon fremdeles lever i beste velgående.

1 kommentar:

  1. For "the record" siom det heter...

    Pressemelding fra OED, 13.09.2011

    Statoil får kraftkonsesjon til Troll A-plattformen
    Olje- og energidepartementet har i dag gitt Statoil ASA konsesjon etter energiloven til å bygge og drive kabler og elektriske anlegg for å forsyne flere kompressorer på Troll A-plattformen i Nordsjøen med kraft fra land.

    Troll A-plattformen har behov for økt krafttilførsel fra land for å kompensere for trykkreduksjonen i reservoaret, slik at produksjonskapasiteten kan opprettholdes. Kablene vil strekkes fra Statoils anlegg på Kollsnes i Øygarden kommune og ut til plattformen.

    Troll-feltet er det største gassfeltet i Nordsjøen og viktig for Norges posisjon som en trygg leverandør av gass.

    Effektbehovet på Troll A vil ha en gradvis økning av forbruk fra siste kvartal i 2015 på ca. 40MW frem til 2018 da de nye anleggene forventes å være i full drift med et forbruk på litt over 100MW.

    I forbindelse med Statoils søknad om konsesjon for kabler til Troll A og tilknytning av Troll til kraftnettet i Hordaland, fremmet Statnett SF en søknad om tidsbegrenset dispensasjon for Statnetts plikter etter energiloven. For å ivareta forsyningssikkerheten i området, er Statoil pålagt vilkår for å knytte seg til nettet. Med systemvern og manuell utkobling har departementet funnet at Troll A kan tilknyttes som en midlertidig løsning frem til de nødvendige forsterkninger i nettet er gjennomført.

    SvarSlett

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket