Siden jeg nettopp er kommet ut med en ny bok, og forsøker meg på å koble denne med en e-bok, er jeg interessert i hvordan bokmarkedet utvikler seg. Andreas Ervik skriver i Morgenbladet om hvordan internasjonale aktører som Apple og Amazon posisjonerer seg på ebokmarkedet, samtidig som norske forfattere, forleggere og myndigheter strever med å enes om e-boksatsningen.Amazon rapporterte nettopp om at de selger 143 elektroniske bøker for hver 100 solgte innbundne bok. Paperback er da holdt utenom, men innen 18 måneder forventer de at salget av e-bøker vil være større enn salget på papir. Med den nye versjonen av ebokleseren Kindle er prisen for selve leseplaten kommet ned under en tusenlapp, og enheten har fått et mye bedre design. Dette borger for at nye brukergrupper kommer til.
De store aktørenes posisjonering i forhold til et voksende fremtidig marked, fører med seg en priskrig på e-bøker. Dette gir seg utslag i prisen på bøkene, men også ved at aktørene forsøker å ta kontroll over stadig større deler av verdikjeden. Dette er i og for seg bare en fortsettelse av den tendensen som en ser når tradisjonelle forlag overtar bokhandlerkjeder, men når sikrer seg eksklusive rettigheter til konkrete titler, blir dette sett på som en krigserklæring mot den tradisjonelle forlagsbransjen. Apple gjør på sin side lignende avtaler, Morgenbladet nevner her den japanske forfatteren Ryu Murakami, om eksklusive utgivelser for iPad.
Espen Andersen, leder Senter for teknologistrategi ved Handelshøyskolen BI, spår det norske forleggeriets posisjon sju år frem i tid: Da vil «Aschehoug og Gyldendals viktigste aktivum ikke være deres bokkatalog og forfatterkontrakter, men deres eiendommer rundt Sehesteds plass. Utenlandske aktører vil ha overtatt markedet for elektroniske bøker.» For noen år siden skrev Andersen om hva som skjer Når forleggeren blir filter (PDF). Dette handler blant annet om hva som skjer når ny teknologi forandrer premissene for et eksisterende marked.
- Forlagene må tillate at e-boken utkonkurrerer den fremdeles lønnsomme delen av bedriften. Det er bedre at du utkonkurrere deg selv enn at du lar andre gjøre det. De tradisjonelle forlagene gir derimot lite inntrykk av at dette er noe de planlegger å gjøre, forteller Andersen.
Kulturrådets Morten Harry Olsen har skrevet en artikkel med tittelen «E-boken og litteraturpolitikken: Tråkk på bremsene! Nå!». Han mener vi lett blir et offer for den internasjonale utviklingen.
Forfatteren Morten Jørgensen viser til Cory Doctorow, som legger ut bøkene sine gratis. Jeg anbefaler varmt Little Brother og For the Win. Forfattere må vi begynne å tenke inntekter på andre måter enn før. I dag er forfattere den mest trygdede bransjen i Norge, sier Jørgensen.
Gyldendal forlag ser for seg at bøkene skal bli 25 % billigere enn papirbøkene. Forlaget ser heller ikke for seg at en økt andel skal gå til forfatterne, slik Morgenbladets redaktør Alf van der Hagen tok til orde for på lederplass. Forlagenes tilsynelatende tro på papirets fortreffelighet tror jeg står for fall.
Innlegg
Eg trur det er viktig å vere merksam på den såkalte rekyleffekten for miljøet som nye teknologiar gjerne fører med seg. The Climate Group står bak ei webside som heiter Smart2020 og peikar på at sjølv om IKT kan hjelpe samfunnet med å redusere karbonutslepp med 15 prosent, så er veksten i dingsar og energi som går med til IKT så stor at dei kan risikere å sjølv overstige dei 15 prosentane med eigne utslepp.
SvarSlettEit bibliotek hadde tidlegare fysiske personar som gjekk ut og inn og lånte bøker. I dag så kan biblioteker ha titusenvis av brukarar spreidd rundt på institusjonane foran datamaskinene sine. Med gjennomsnittleg 200 watt per maskin i forbruk, mange dingsar og stadig større serverar så er det klart at det går ein god del CO2 ut i atmosfæra.
Bøker på biblioteket har mange brukarar per bok, og det gjer at det vert mindre aktuelt å sjølv byggje opp store samlingar heime. Dessutan så er ei bok som står på hylla veldig lite energikrevande totalt sett sidan ein ikkje treng eit nytt lesebrett annakvart år for å lese den, og den treng ikkje serverplass.
Eg har tru på Ipad og leseplater sidan dei er så små og lite energikrevande, ofte hundre gonger mindre straumkrevande enn ein stasjonær pc, og mange kilo lettare (mindre bromerte flammehemmarar og kadmium).
Slik situasjonen er i dag, så er undervisningsinstitusjonar på god veg til å verte skikkeleg utsleppsverstingar. For kvar kilo papir som går med, så fyk det mellom 3 og 5 kilo med CO2 ut i atmosfæra.
Løysinga er kanskje å plassere datasentralar på stader med billeg karbonfri energi (vind og vasskraft eller termisk energi på Island), og la alle oppgåvene og sluttresultatet gå til og frå små Ipad eller lesebrett. Kombiner dette med gamaldagse biblioteker som har har ypperleg miljøprofil på monografiane sine. Til vitskapeleg bruk så må ein også tenkje i veldig langt perspektiv, og då er den gamle papirboka veldig grei samanlikna med å lagre noko elektronisk over fleire hundre år.
Det er mange brukarvenlege aspekter som gjer at trykte bøker og biblioteker har mykje føre seg, men den mest lønsame delen av forlagsverksemda som lærebøker er veldig forureinande. Lærebøkene til 160 studentar ved Babcock School of management står bak 45 tonn CO2, det er ikkje bra ( http://www.stewartmarion.com/carbon-footprint/html/carbon-footprint-stuff.html ). Men samstundes så er 168 kilo med CO2 frå Kindle heller ikkje noko serleg. Poenget mitt er at ein må bruke dei trykte bøkene til oppgåver som dei er mest miljøvenlege til, og dei mest miljøvenlege delane av IKT. CO2 avgifter på eingongspapir, lærebøker, og straumkrevande datamaskiner hadde kanskje vore ein ide? Biblioteker er eigentleg miljøfyrtårn etter dei miljørapportane eg har sett på.
MIT skulle spare 15 prosent på straum, og det tilsvarte straumforbruket til ein halv gjennomsnittleg amerikansk husstand PER STUDENT! Når folk brukar ein tredjedel av livet sitt på skulebenken så er dette eit viktig moment.
http://web.mit.edu/newsoffice/2010/nstar-conference-0528.html?tmpl=component&print=1
http://www.jisc.ac.uk/media/documents/events/2010/04/presentations/closingkeynote.pdf
http://www.lmd.no/index.php?article=12188
http://nodestone.com/2009/02/09/is-that-7g-or-02g-co2-per-search/
http://www.guardian.co.uk/books/booksblog/2010/mar/09/ecological-ebooks/print
Mange interessante lenker. Så vidt jeg skjønner fra artikkelen i Guardian må en i snitt lese 22,5 bøker på en Kindle for at regskapet skal gå i pluss, uten at jeg kan gå god for regnestykket. Men legger en til magasiner, artikler mm ser det kanskje penere ut.
SvarSlettNår det gjelder papirbøker lurer jeg på om man tar med i regnestykket at det kastes millioner av usolgte bøker hvert eneste år.
Bøker i bibliotek, som lagres lenge og/eller lånes ut ofte, er åpenbart et godt miljøtiltak. Men problemt kan jo synes å være at omløpstallene ikke er så høye.
Når det gjelder strømforbruk så er det jo en himmelvid forskjelle mellom iPad, som kan sammenlignes med en ordinær PC med lysende skjerm, og Kindle, som benytter eInk, som kun bruker strøm hver gang skjermbildet endres. Cleantechs rapport konkluderer da også med at eboklesere, som Kindle, er en god ting for miljøet. iPaden er nok en annen sak...