Crazy perspektiv

I utgangspunktet ser kanskje ikke dette så vilt ut, men bildet er satt sammen av delbilder tatt fra tre forskjellige hjørner, på taket av Nygårdsgaten 114.

Delvis gjort med panoramafunksjonen i Photoshop Elements, et program som koster noen få hundrelapper. Kjapt gjort, så det påfølgende håndarbeidet er langt fra perfekt, men ved første øyekast bevares illusjonen.

På en større versjon avsløres feilene langt lettere.

Slikt blir det potensielt fagstoff av....

Tilbakeblikk: "Dype tanker"

For drøyt fire år siden jobbet jeg ganske intenst opp mot konferansen Digital hverdag. En ting var at jeg holdt et innlegg om e-læring, men det som tok mest tid var å lage digital kunst knyttet til temaet "Digitale spor i Bergen". Prosjektet jeg jobbet med hadde tittelen "Dype tanker", en installasjon som sto utenfor Grieghallen i et par uker. Verket (en må kunne kalle det for det) besto av ni "tanker", samt en tiende tank(e) som blir stående på Høgskolen i Bergens stand under Digital hverdag.

Tankene var knyttet til steder i Bergen gjennom videoer og visuelle tagger / merker ute i byrommet. Merkene var basert på såkalte Cybstickers, en tidlig variant av det som i dag har tatt av i form av QR-koder.

Foto: Henning Klafstad

Kort fortalt kunne man i hver av de fysiske tankene, se en liten kortfilm fra ulike steder i Bergen - sammenfallende med de stedene hvor Cybstickersene var plassert. Videoene ser du nedenfor. Kvaliteten er ikke all verden, men hensikten var nettopp å illudere de råtne bildene fra overvåkningskameraer. Videoene ble tilpasset visning på PSP, en inni hver boks, og gikk i evige looper. Lyden ble også spilt av via PSPene, noe som gjorde at en først hørte musikken i det en bøyde seg ned og kikket ned, gjennom et lite vindu i toppen av metalltankene.

Fotograferte man merkene med mobilen og sendte dete til en tjeneste med MMS, så fikk man et lite dikt tilbake, samt opplysninger om hvordan man selv kunne sende inn bilder via merket. Bildene som brukerne sendte inn, via merkene, ble vist i den boksen som sto på HiBs stand i Grieghallen.



Konseptet skulle jeg gjerne gjentatt med dagens teknologi, og noen fortellermessige justeringer.

For en som stort sett arbeider med ting som havner på skjerm var det kanskje de fysiske boksene som var det morsomste - tegnet i Sketchup og laget i aluminium på et mekanisk verksted, med en PSP og et digert batteri montert inni. Dessverre hadde vi det så travelt at det er alt for lite som dokumenterer prosessen, og produktet.

JonblOGG: "Dype tanker"

>

"Nå av da", av Øyvind Kolås.

Xylofon i lengdertningen

Det skal ikke bli mange reklamefilmer her, men dette "xylofon-stuntet" er bare for spektakulært til å bli forbigått:



Touch Wood

Pontius Pilatus fekk aldri svar

Sanningar som endrar seg, er dei sanne? Når er dei sanne? Akkurat no? I dag?

I dag har vitskapen overtatt mykje den forklaringsoppgåva religionen eingong hadde. Medan det lenge var Bibelen som var grunnboka i historie, naturvitskap og mykje anna, har vitskapen tatt over desse felta.

Og vitskapen er ei utrøytteleg jakt på sanninga. For vitskapen var det ei stort sprang då dei joniske naturfilosofane, før Sokrates, byrja å søkje etter lovene i naturen. Det var ikkje gudar, vette og skumle makter som rådde der. Det var naturen sjølv, med sine naturkrefter, og kanskje naturlover. Sidan har det gått slag i slag, fram til dagens enorme kunnskapsmengder, som ingen har oversikt over.

Men så viser det segat vitskapshistoria har det til felles med kyrkjehistoria at ho er full av bitre lærestridar og full av etablerte sanningar som er hamna på skraphaugen. Den vanlegaste feilvurderinga i vitskapshistoria er påstanden om at sanninga er funnen, at vi no endeleg er framkomne. Denne vurderinga er gjerne kopla med ei varm medkjensle med forfedrane, som ikkje visste betre, men gjorde så godt dei kunne.

Kronikk - bt.no

Pliego

Oppfølger til gårsdagens posting om bokbindling. Pliego er spansk, og betyr noe i retning av "brettet ark". Slikt blir det små bøker av (Octavo):



ICTlogy - Deconstructing the Book: The Drumbeat series as a Pliego

Denne posten ligger under kategorien "Fremtidens læringsomgivelser". Det er ikke en feil, ei heller en spøk. Opplegg der elever, på ulike måter, selv lager slike bøker - da tenker jeg selvsagt også på innholdet - tror jeg ville vært glimrende i mange fag. Det kompakte formatet gjør at en må ta ut essensen i det en skal formidle, bøkene kan lett mangfoldiggjøres og kan tas med over alt. Joda, de kunne sikkert hatt innholdet på mobilen sin også, men det er en annen sak.

Det jeg imidlertid har problemer med å finne ut, er hvordan en best legger til rette for at elever skal kunne produsere en sats med såvidt komplisert layout. Hvilket verktøy (helst open source / fritt tilgjengelig) og finnes det en ferdiglaget mal for dokumenter som dette.

Bokbinding - videoer

Først denne fra Toronto:



Og denne,som jeg filmet i Bergen for snart ti år siden:

Bøker med reklame

I et møte med bibliotekets faggruppe for ebøker her om dagen, introduserte jeg noen tanker omkring sponsing av lærebøker. dette er et felt som jeg mener bør kunne ha et betydelig potensiale, med oppside for forfattere, institusjon, og ikke minst for studentene.

Foreløpig kjenner jeg bare til bookboon.com, som forsøker seg med dette i Norge. Så vidt jeg kan bedømme i farten er det ikke noe å utsette på kvaliteten på innholdet, selv om jeg ikke finner noe på mine spesifikke fagfelt. Bøkene inneholder imidlertid temmelig mye reklame, nærmest på nivå med det en er vant med å finne i en avis.

Her er det imidlertid snakk om reklame, ikke det jeg vil betegne som sponsing. Sistnevnte er når finansieringen antar samme karakter som når store aktører går inn og betaler relativt betydelige summer, slik tilfellet er for f eks Festspillene i Bergen. De skriver blant annet dette om sponsingen:

Hva vil det konkret bety å være sponsor? I hovedsak er et samarbeid en budskapsbærer. Det sier noe om identiteten til bedriften å være sponsor til Festspillene. Noe som er med på å bygge selskapets profil og omdømme overfor sin omverden, og internt.

Til forskjell fra tradisjonell reklame, gir et samarbeid med Festspillene mulighet for felles oppleverlse. Du kan invitere kunder med på ulike arrangement og gi dem en opplevelse utenom det vanlige. Dessuten er dette et viktig verktøy for å motivere internt i egen bedrift.

Jeg finner ikke så mye diskusjon omkring sponsing av lærebøker. Det er nevnt i en rapport fra 2005 - Skolen - en reklamefri sone? - men dette dreier seg og forholdene i grunnskolen:

Vår undersøkelse viser to ting: For det første er sponsede og reklamefinansierte lærebøker noe rektorene er negative til. Kombinert med det politiske ordskiftet, er rektorenes og lærernes motstand sannsynligvis årsaken til at omfanget i skolen er relativt lite. Kun 3 % av skolene oppga å ha tatt imot sponsede pensumbøker, mens like mange oppga å ha takket nei til tilbud om slike. På den annen side viser undersøkelsen at andre typer sponsing og reklamefinansiering, kanskje i ly av skolebokdebatten, har fått langt større omfang.

Uansett, tanken er nå sådd, og jeg synes derfor det er ytterst interessant å lese om Amazons variant, der de selger en rimeligere utgave av Kindle, mot at kunden akspeterer å bli utsatt for en viss mengde reklame.

Her er det ikke vanskelig å se for seg en mindre påtrengende form for reklame enn den bookboon.com presenterer i sine pdfer, skjønt Amazon opererer også med helsiders format. Dette er muligens etter at leseren har valgt å aktivisere en reklame.

Kanskje vel så interessant er det å tenke på hvorvidt rekalmefinansiering åpner muligheter for å lese ebøker innenfor en modell som kan minne om det Spotify har gjort for musikk.

Bokskya, som har fått mye kritikk i det siste, er kanskje fremsynt i den forstand at lesingen relativt enkelt kan knyttes opp mot en modell ala Spotify. Nå har neppe forlagene hatt det i tankene, men dog.

Ebøker er interessante som fagbøker, fordi mange fag fordrer at pensum oppdateres hyppig. Gjerne hvert semester. Mange fag, kanskje særlig de tekniske, er dessuten orientert mot et marked med leverandører og relativt tette bånd til potensielle arbeidsgivere. Mange har lange tradisjoner med såkalte fagdager, der ulike bedrifter får komme og profilere seg selv. her bør ikke tanken om profilering via sponsing av fagbøker, enten disse er på papir eller digitalt, være særlig kontroversielt. Hvilket forlag tar ballen?

Via HiBook

Samler spillgull for milliarder

En anledning til å anbefale CoryDoctorows glimerende bok For The Win
, som kan lastes ned gratis, dersom du ikke foretrekker å lese på papir.

Boka handler om unge mennesker som finner sitt levebrød gjennom å spille dataspill. Nærmere 100.000 mennesker i Kina og Vietnam lever av å spille onlinespill hvor de sanker virtuelt gull og andre attraktive gjenstander for videresalg til vestlige onlinegamere, fremgår det i en rapport fra Verdensbanken, skriver BBC.

Verdensbanken anslår at det årlig omsettes virtuelle varer for minst 3 milliarder dollar, hvorav de profesjonelle, såkalte gullfarmere anslås å stå for 75 prosent av omsetningen. De største kinesiske gullfarmene omsetter for rundt 10 millioner dollar i året.

30 prosent av spillpengene og utstyret som selges i dette virtuelle markedet, er ifølge rapporten samlet inn av profesjonelle gullfarmere, mens 50 stammer fra automatiserte, såkalte bot-farmer. De siste 20 prosentene er stjålet fra hakkede spillkontoer.

Kilde: AftenpostenTekst 2 null

"Horetilstander" - eller riktig pris for eiendomsmegling

Det er få boliger til salgs for tiden, noe som har medført at prisene på meglertjenester har stupt. Bra er det, men meglerne klager:

- Sånne meglere kunne spart seg bryderiet med å ta opp studielån for å kaste bort tre år på BI og heller funnet på noe annet. De burde heller jobbe i kassa på Rimi, sier Anders Langtind, megler og partner hos Privatmegleren ifølge DN.no.

Langtind viser til en konkurrent som tilbød en meglerprovisjon på 0,85 prosent av en antatt salgssum på tre millioner kroner.

Trekker man fra merverdiavgift av en provisjon på 25.500 kroner, og sier at megleren får 35 prosent av dette i egen lomme som provisjonslønn, sitter vedkommende igjen med 7.140 kroner før skatt.

Klarer man et salg i uka, i 47 av årets uker, ender man dermed med en brutto inntekt på 335.580. Ikke all verden.

Men en megler bør kanskje kunne få 45% av provisjonen, om bransjen effektiviserer litt. Den er tross alt ikke veldig avhengig av produksjonsutstyr oa.... Da ender megleren opp med en brutto lønn på 431.460, og nærmer seg dermed gjennomsnittslønnen for en universitetslektor.

En dyktig megler med fornuftige priser får kanskje to salg i uka. I så tilfelle snakker vi om en brutto årslønn på 862.920. Mange vil trolig ligge et sted imellom.

Dette forteller meg at i underkant av 1% av salgssummen høres ut som en noenlunde rimelig provisjon for meglertjenester. Et fornuftig lønnsnivå kan dessuten føre til at bransjen trekker til seg andre typer mennesker, uten at tjenestene behøver å bli noe dårligere av den grunn.

Det er ingen grunn til å synes synd på meglerbransjen.

Arkitektur & Miljøteknologi

Slutt med papiravis

Vi ble statistikkmat her om dagen. Stadig flere leser avis på Internett ifølge Norsk mediebarometer, 2010, så også hjemme hos oss. Det har egentlig gått noen år på overtid. Jeg har for lengst registrert at de fleste papiravisene finner veien til ovnen, ulest. Omsider tar vi konsekvensen av det, om enn med en viss melankoli.

Tenker tilbake på meg selv for rundt 30 år siden. Fram til slutten av videregående var jeg en svært ivrig leser, både av aviser og bøker. Deretter har det langsomt gått "utforbakke". Nå tror jeg i og for seg at jeg leser like mye i dag, men i en helt annen form. Den viktigste forskjellen er imidlertid at jeg skriver langt mer, noe jeg opplever som en god ting. For den skrivende er nettavisenes tekster langt bedre å forholde seg til enn papirutgavene, noe som nok er en del av bildet.

Bergens Tidene, som har vært vår primæravis, koster 2660 kroner i året, et ikke helt ubetydelig beløp. Det meste av dette går nok til å dekke trykking, utkjøring og ombæring. Ressurser som jeg i og for seg ikke har noe problem med at kan bli benyttet anderledes. Så får en bare håpe at BT, og andre, kommer til å tjene nok på nettutgavene sine til å opprettholde et godt produkt. Omstillinger må nok til der i gården i også.