Platebransjen mot bokbransjen – etter år null

NRKbeta skriver om Rob Reids foredrag var kalt "Rhapsody to Year 0", der han definerer 1999 som musikkbransjens digitale år null da mp3-spilleren Rio kom, mens bokbransjens år null er 2007 da Kindle-leseren kom.

Reid forsøkte også å påvise likhetene og forskjellene i bransjene, og enda viktigere, hvordan de to bransjene har møtt utfordringene med digital distribusjon. Her er det viktig å påpeke forskjellene på den amerikanske bokbransjen og den norske. Den amerikanske består stort sett av seks store forlag, og bokhandlerkjedene er uavhengig av disse. I Norge eier de store forlagene også bokhandlerne, og dette har nok bidratt til den nesten motvillige holdningen til ebøker.

Amerikanske salgstall der musikksalg representerer alt salg, 

mens den røde delen på bøker representerer digitalt salg. 

I følge Reid kan egenpublisering utvikle seg til å bli en større trussel når etablerte forfattere begynner å gi ut bøkene selv. De kan da ta høyere pris enn uetablerte egenpublisister, men fortsatt mye lavere enn det forlagene må ha:

NB! Regnestykket er korrigert i forhold til den opprinnelige sliden. Mer også
at foreløpig er ikke 70%-opsjonen til Amazon mulig for salg mot det norske
markedet, her må vi nøye oss med 35%.

Anders Hofseth har skrevet en sak om norske ebøker for de som vil vite mer: Bokbransjen: Finn feilene, samt en sak om platebransjens vekst og fall.

Nå viser det seg riktignok at platebransjen generelt klarer seg godt, det samme gjør artistene. De som nærmest er utradert er imidlertid platebutikkene, noe som anskueliggjør "bokhandelproblemet" i bokbransjen. Dessuten kan en åpenbart diskutere om strømming av musikk, som begynner å bli lønnsom, er uheldig for smale musikksjangere. Løsningen synes i så tilfelle å støtte smal musikk, og ditto bøker, via målrettede støtteordninger, ikke via generelle tiltak (som momnsfritak for alle bøker mm).

Via Platebransjen mot bokbransjen – hvem er den digitale vinneren ? -NRKbeta