JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

18. juli 2014

Last man standing

Jeg forlater borde, og kontoret jeg har hatt i femten år. Neste plass blir fremdeles med utsikt mot sør, men da på Kronstad.

Det kommer flere bilder etter hvert, men dette er et lite tilbakeblikk for min egen del:

I dag er altså siste ordinære arbeidsdag, før vi er inne i nye lokaler den 4. august. Jeg blir nok hengende litt rundt i mellomtiden, om ikke annet for å se alt vel ut og inn igjen.




Jeg har vært på det samme kontoret i 15 år. Satt her også det meste av de fire årene jeg var stipendiat, selv om hovedarbeidsgiver da var NTNU. Femten år er en stund, så det er kanskje på tide å rydde litt uansett.



Jeg begynte imidlertid ved HiB noen år tidligere. Allerede i 1995, rett etter at Høgskolen i Bergen var blitt en realitet. Den gangen holdt vi til ved Avdeling for lærerutdanning, og der oppe står fremdeles skiltet på døra. Her satt jeg å jobbet med CD-ROM den første tiden.

Tilbake i 1999, da vi flyttet til Nygårdsgaten, jobbet jeg med flere store prosjekter. Det ene var Kulturby Bergen - jeg fikk etter hvert ansvaret for nettsidene. Laget til og med en komplett ehandelløsning, og driftet det hele fra en en server som sto under den pulten jeg sitter ved nå. Den samme serverløsningen brukte jeg for å drifte det eneste spillet jeg noensinne har laget: L.O.N.T, et litteraturspill som ble til i forlengelsen av txt.no, som vi også jobbet mye med på denne tiden. Vi jobbet også mye med Kulturnett Hordaland, både med innhold og design. Kulturbyen er vel glemt av de fleste, txt.no ble til "Les", som så ble lagt ned, og dessverre er Kulturnettet også på sotteseng, uten at jeg helt forstår hvorfor. Plakaten på veggen min forsvinner, og med det sitatet tillagt John D. Rockefeller: "Hvis vi mangler kultur, kan vi vel kjøpe en".


Det som den gangen het Mediesenteret flyttet ned til Nygårdsgaten i 1999. Bakgrunnen var at vi skulle serve hele høgskolen, som del av det som ble kalt Prosjekt læringssenter. Jeg mener å huske at jeg satt i prosjektgruppen, men dette var før jeg hadde kommet meg skikkelig på nett. Leif Erik Otterå var imidlertid på, og har skrevet om prosjektet. Prosjekt Læringssenter ville slå sammen mediemiljøet, IT og bibliotek, etter britisk modell. Ideen var nok god, men det ble ikke veldig vellykket - det tror jeg de fleste er enige om, selv om årsakene er sammensatte. Etter et års tid var det hele skrinlagt. Uansett, vi havnet i Nygårdsgaten, som nærmeste nabo til ingeniørutdanningen, og som en del av sentraladministrasjonen.


Rotunden med ingeniørutdanningens studentekspedisjon. Dette blir nå liggende midt mellom to bygg, med forskjellige leietakere, og bygget er visstnok i ferd med å bli revet. Dermed blir dette også raskt et historisk bilde.

Litt mer historie fra avdeling for ingeniørutdanning. Carl Christian Berner (1841 - 1918), som ga navn til festsalen i Nygårdsgaten, var den første direktøren ved Bergens Tekniske Skole, fra skolens opprettelse i 1875, til 1891. Berner ble også stortingspresident, og spilte en avgjørende rolle under unionsoppløsningen i 1905.



Utsikten fra salen er forøvrig slik for tiden. Mye skal ut når mange skal flytte.



Det henger forresten vel så mye historie i veggene på Avdeling for lærerutdanning. Festsalen går i alle fall ingeniørutdanningen en høy gang, ikke minst på grunn av eget, plassbygget orgel.


Daværende lærerhøgskolen sto ferdig på Landås i 1965, og deler av interiøret bærer fremdeles preg av det - i positiv forstand. Et minne fra Mediesenteret i form av en CRT-skjerm, som står godt til interiøret i auditoriet. Sistnevnet kunne nærmest gått inn i en episode av Mad Men, så 60-talls er det, med mange av de opprinnelige kvalitetene intakt.


Verden går fremover, og en av de tingene vi har lagt bak oss er tilflukstrom. Dvs, jeg er gammel nok til å ha vært med på å bygge et slikt, og vi skal dessverre ikke så langt avgårde før slike rom fremdeles er gode å ha. Ganske mye symbolikk i bryteren, i kjelleren på Landås.


Opp mot administrasjonen finner vi ett av flere minner om en litt trist historie. Statens lærerskole i husstell holdt til på Moldegaard i Os. Skolen ble flyttet til Landås og senere slått sammen Bergen lærerskole. Deler av inventaret på Moldegaard ble tatt med til Landås da huset på Os ble revet, og et rom på lærerskolen fikk navnet Moldegaard. Det hadde vært moro om noen hadde hatt et bilde av rommet, med det opprinnelige interiøret. I dag står bare peisen igjen. Mange av møblene har senere forsvunnet, men denne klokken (som jeg antar er fra Moldegaard) er ved HiB fremdeles. Det står "fjernlager" på lappen - jeg håper denne kunne fått plass i peisestuen i biblioteket på Kronstad.



Mørkt i gangene nå, men som dere ser: det er lys i enden...



Denne fant jeg på en dør på Landås. Det får bli mitt lille apropos til lærerstreiken i skolen, og det som måtte følge av den...



Flere bilder:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket