JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

24. januar 2025

X (Twitter) + Grok


Jo, Elon Musk, durer på og mener (ofte litt for) mye om mangt. Som eier av X.com (tidligere Twitter), og 214 millioner mennesker som følger ham, har han åpenbart stort nedslagsfelt.

Det er både noe befriende, og noe skummelt med en mektig person som sier hva han mener, og prøver seg frem i offentligheten. Jeg er langt fra enig i alt, men kan ikke fri meg for å være sympatisk innstilt til mennesker som flagger hva de tenker, fremfor å holde på i skyggene.

Her om dagen nådde Musk sin "nazihilsen" til og med Dagsnytt 18, med resonnementer som at dette var en gjennomtenkt "hilsen hjem" til nynazistiske miljøer i USA. Mon det, men det er i alle fall ikke en vennlig innstilt tolkning. Det var vel ikke kommentatorens mening heller. Bildet i toppen er en X-post med mengder av eksempler som kunne vært tolket likedan, dersom de ble tatt ut av sammenhengen. Poenget er nettopp hvilken sammenheng vi rammer folk inn i.

Tjenesten X.com (altså Twitter etter at Musk kjøpte denne) får mye kritikk for å flomme over av hatprat og annet som ikke er bra. Selv ser jeg faktisk ikke mye av det, men det kommer jo an på hva en følger. Jeg leter ikke etter det. Når det er sagt, det er et åpenbart problem at alle sosiale medier raskt gir deg mer av det samme. Begynner du å klikke deg i en retning, kan det være en stri tørn å komme tilbake. 

Noe jeg synes er forbilledlig på X er Community Notes og koblingene til KIen Grok. Merk at også Meta (Facebook og Instagram mm) synes å gå i retning av et lignende system.

Til posten gjengitt ovenfor finner jeg ikke noen slike  "community notes", kanskje fordi denne posten i seg selv ikke inneholder noe som det er tvil om. Jeg lurer likevel på om klippet med Macron er ekte og innleder en liten samtale med Grok.

Jeg opplever mye av det Musk sier (ikke i kortform på X) som en form for liberalisme, men samtalen med Grok gir meg ikke støtte for at dette er en moderne liberalisme på linje med John Rawls. Men Musk er trolig på venstresiden i det Republikanske partiet. For de som har fulgt med litt kan det uansett ikke overraske at han ikke var særlig fornøyd med hvordan han ble omtalt under Bidens presidentskap. Videre gir samtalen meg litt informasjon om det som synes å være kilden til videoen av Macron. Jeg følger ikke saken til ende, men føler meg rimelig sikker på at det dreier seg om et ekte klipp. Macron, eller Musk for den saks skyld, er uansett ikke poenget. Det er min egen, raske faktasjekk som er poenget

Dermed, til mitt egentlige anliggende: er det noe å lære av det som skjer med X som plattform?
Jeg tror det. I dag kan vi lese på Journalisten.no vi at Schibsted-konsernet skal si opp 350 ansatte. At publikum vandrer over til andre plattformer, og annonsørene med er åpenbart en viktig del av bildet, men jeg tror også et poeng er at nettavisene tilsynelatende ikke har innovert så mye de siste to tiårene.

Jeg kjenner på min egen mediebruk, som ikke lenger er så nyhetsdrevet. Men ofte har jeg behov for å sjekke ting - jeg stoler nemlig ikke alltid på det jeg blir fortalt, og vil gjerne ha utdypende informasjon. Høre flere stemmer og kilder. I den sammenhengen har koblingen mellom poster på X, Grok og Community Notes et potensiale. Grok går seg vill noen ganger, men fordi den genererte teksten linker til kildene den parafraserer kan jeg ganske raskt rydde vekk de fleste misforståelsene. Og dette er en tjeneste som kun er et par måneder gammel - den vil bli mye bedre.

Norge er et lite språkområde og mediebedriftene har sine eierandeler i Atekst/Retriever. Dette tenker åpenbart noen på allerede, men en KI trent på alle norske avisartikler, med mulighet til å linke til et arkiv (ala Grok på X) ville vært supert. En kunne da fått gode oppsummeringer av saker, i en norsk kontekst med linker til kildene. Så er kunsten selvsagt å utvikle dette arkivet, samtidig som en holder det lukket for ekstern indeksering. Videre er det ikke så vanskelig å se for seg KI som en moderator, som nærmest i sanntid kan kontrollere hav som skives i kommentarfeltene. Gode kommentarer, på norsk, er en betydelig ressurs for nettavisene, men da trenger mennesker hjelp til å rydde vekk troll og tull.





1 kommentar:

  1. Jeg får dessverre ikke lest denne, men Lasse Josephsens kommentar i Morgenbladet "På tide at folk slutter å falle for blunk-blunk-ekstremisme" tar opp saken med Musks armbruk. Josephsen tolker åpenbart dette annerledes enn meg.

    SvarSlett

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket