KI og musikk – Vestavind

Opphaver til låtene til bandet Vestavind, Ole Morten Simonsen, har fått mye oppmerksomhet og kritikk i det siste, fordi han har benyttet KI for å lage flere av bandets låter. Vestavind skal etter planen fremføre en rekke delvis KI-skapte sangene ved hjelp av ekte musikere på flere festivaler til sommeren.

Kritikken kommer fra ulike hold, mer eller mindre solid fundert. Det er en sak som vekker følelser. Allerede i fjor høst kommenterte musikkritiker Tor Martin Bøe saken i Dag og tid. Bøe peker blant annet på de økonomiske problemstillingene, dels knyttet til at det er begrenset med plasser til bane på festivaler og livescener, dels på grunn av strømmetjenestenes betalingsmodell:

Pro rata-betalingsmodellen til strøymetenestene, at ein får betalt for kor stor prosentdel av totalen ein er strøymd, og ikkje per gong, gjer at kunstig musikk et seg inn på inntektene til menneskemusikk. Modellen løner volum og produktivitet, nett det KI er best på, medan kunstnarar som bruker tid på å skape noko unikt, kjem tapande ut.

Ole Morten Simonsen skriver et svar i Dag og tid:

Alle tekstane har eg skrive sjølv. Så dei er så ekte som du kan få dei. Nokre melodiar har eg spelt inn i programmet, andre har KI kome med forslag til. Tonar og grep, kva instrument eg vil ha, kva sjanger, har eg valt sjølv. Men det er sett saman av KI og stort sett redigert i programvaren. Ein kan forandre på nokre ting som ein føler ikkje heilt stemmer. Så det er ikkje berre ein knapp og så er alt ferdig. Eg har ein tanke, ein visjon, om korleis det skal bli, så det er ein prosess.

Som musikk- og lydinteressert, men ikke-musiker i noen tradisjonell forstand, kjenner jeg i utganspunktet på sympati med Simonsens prosjekt. Samtidig må jeg     grave litt i min egen tenking omkring bruk av KI.
For litt siden gjorde jeg utstrakt bruk av KI for å lage en barnebok. Så langt godt mottatt, dog med et særdeles lite publikum. Prosessen er imidlertid sammenlignbar med den Simonsen beskriver. Jeg har skrevet en tekst, har noen klare tanker om handlingen, men har illustrert det hele ved solid hjelp av KI. En illustratør vil kunne fremme akkurat samme kritikk mot mitt prosjekt, som den som fremmes mot Simonsens musikk. Minst en viktig forskjell: det er neppe noe forlag som kommer til å gi ut min bok, og mye av kritikken mot Vestavind retter seg mot festivaler som gir bandet en scene. Jeg tror imidlertid det skygger for hva dette egentlig kommer til å handle om fremover.

Det sentrale spørsmålet for min del er egentlig følgende: kunne jeg gjort dette uten teknologisk hjelp? Om jeg tar høyde for at uttrykket ville blitt annerledes, så er svaret mitt på dette spørsmålet ofte ja! Kanskje i mangel av selvinnsikt, men jeg tror grunnleggende på at vi kan få til svært mye dersom vi virkelig går inn for det. Dette leder imidlertid til neste spørsmål, mer pragmatisk: Ville jeg gjort det? I mitt tilfelle er nok svaret ofte nei! Jeg er ikke villig til å prioritere nok tid i forhold til alt jeg gjerne ønsker å gjøre.

Dermed har jeg samme problem som Simonsen: tiden strekker ikke til, ut fra hva en er villig eller har mulighet til å prioritere. Simonsen bruker KI til å lage melodier, jeg bruker KI til å illustrere. Jeg får snakke for egen del: teknologien lar meg realisere noe jeg ellers ikke ville (kunne) gjort. Det blir ikke kvalitet av den grunn, men ofte er det sammenhengen noe lages og presenteres i som er vel så viktig som “objektive” kriterier for kvalitet.

Google DeepMinds CEO Demis Hassabis er verd å lytte til, han fikk Nobelprisen i 2024, for arbeidet med AlphaFold. Vesentlig i denne sammenhengen er at Hassabis forklarer hvordan DeepMind tok tak i de problemene de anser som vanskeligst. “Kreativitet” kommer nok dessverre ganske langt ned på den listen. Det er selvsagt lett å finne eksempler på resultater av generativ KI som blir flatt og kjedelig, men å kritisere bruken av KI på det grunnlaget blir som å kritisere menneskelig kreativitet på bakgrunn av alt vi ikke liker eller synes er dårlig. Det er et blindspor.

Hassabis er nok mer vitenskapsmann enn kunstner, men han oppsummerer et interessant intervju omkring KI med å legge vekt på hvorvidt det er gjort ut fra hensikt og i hvilken grad det gir mening.

Hensikt forstår jeg i denne sammenhengen som de intensjonene jeg har når jeg tar i bruk KI for et bestemt formål – konkret, å lage en bok for å kunne lese for et barnebarn. Jeg kunne selvsagt tatt turen til en bokhandel og kjøpt en kritikerrost barnebok, men selv skikkelig gode bøker har ikke noe av meg i seg. Jeg må adoptere andres fortellinger og så formidle de videre. I mange sammenhenger er kanskje det å foretrekke, og det er det de fleste av oss vanligvis gjør.

Dette bringer meg til Hassabis andre stikkord: mening, som kan peke i to retninger. mening, forstått som objektivt meningsinnhold, og mening, forstått som betydning på et mer personlig, subjektivt plan. Hva angår det objektive kan en diskutere økonomi, kultur, dannelse – alt som er viktig for å holde noe sammen i stort. Den nære betydningen (av mening) bryr seg mer om hvordan noe oppleves, av den enkelte, her og nå. En sangtekst med lite “mening” kan ha stor betydning gjennom å vekke individuelle følelser. Slik får kanskje Vestavinds musikk mening for mange.

Poenget /tror jeg) er: den som opplever å kunne påvirke hvordan noe skapes, vil ha en sterkere opplevelse av et verk, uavhengig av om dette (verket) oppfattes som godt (av andre).

Jeg undrer meg derfor omkring det en kan lese i NOU 2025: 7 Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden:

Musikk skapes og deles på mange måter. Det er en menneskelig aktivitet som krever tid, øvelse, følsomhet og samspill. I vår tid utfordres disse kvalitetene av teknologiske endringer som griper dypt inn i musikkens vilkår. Kunstig intelligens gjør det mulig å generere musikk på sekunder, men kan ikke erstatte det menneskelige nærværet, det kroppslige uttrykket, det fellesskapsbærende og relasjonelle som er kjernen i et levende musikkliv. Når maskiner overtar, må vi som samfunn stille spørsmålet: Hva er det vi ikke må miste?

På den ene siden: Hva er det vi ikke må minste? På den andre siden bør en også stille spørsmålet: Hva er det vi kan få? Generativ KI vil gi flere mulighet til å skape med, og i samarbeid med maskiner. Det vil helst sikkert føre til mange verk av mindre god kvalitet: Men i stort henger kvalitet også sammen med kvantitet. Enn så lenge ligger Vestavinds I en lastebil langt bak DDEs E6, men det kan komme seg.