Hvis jeg var en maler

Innlegget "Hvis jeg var en maler - eller malerens død" under Nettverkskonferansen 2023. Innlegget bygger på en tidligere bloggpost, og tittelen viser til et sitat fra James Joyces The Dead og Roland Barthes "La mort de l'autor". Det hele handler om hvordan vi kan lage bilder med ulike tjenester basert på KI (Kunstig intelligens), og hvordan slike tjenester endrer forholdet mellom den som skaper og den som betrakter et bilde.

Et eksempel som jeg ikke viste under konferansen, her har jeg brukt en beskrivelse av Jon Fosses stykke I svarte skogen inne. Som diskusjonsgrunnlag er dette sammenstilt med Nicolai Torgersens illustrasjon av stykket, i programmet for Festspillene i Bergen. Jeg har vist bildet til flere og mange synes maskinens versjon også kler teksten godt:

I innlegget brukte jeg en del egne eksempler, og spør – uten tydelige svar – Hva kan disse teknologiene bety? – på et individuelt ferdighetsnivå – på et kulturelt nivå. Det er jo store spørsmål som mange funderer på for tiden.

Utvidet virkelighet i bøker for barn

Artikkelens prolog er illustrert ved hjelp av Midjourney: en jente som opplever en dinosaur i hagen, vist ved hjelp av AR.

Jeg og kollega Gro Eide har jobbet med «Augmented Reality» og analoge bøker, sammen med barnehagestudenter. Vi har presentert resultater fra dette prosjektet tidligere, men denne gangen var settingen en artikkel i jubileumstiddskriftet Fortid, nåtid og framtid - lærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, en utgave av FormAkademisk.

I vårt bidrag, Utvidet virkelighet i bøker for barn «Augmented Reality» og analoge bøker, ser vi på bruk av utvidet virkelighet («Augmented Reality»/AR) i samspill med analoge bøker. Bøkene er produsert av barnehagelærerstudenter med målgruppe barn 2-5 år. Analyse og diskusjon tar for seg eksempler på studentenes analoge bøker der de benytter seg av AR, de skapende prosessene og studentenes erfaringer med analoge og digitale teknikker.

Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder

Boken Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder (PDF) tar mål av seg å hjelpe oss å forstå kunsten og kulturen i dag. Her kan en lese om strømmekonserter, instagramdikt, massedigitaliseringsprosjekter, kulturpolitikk, hacking som estetisk praksis og scenekunstens forhold til det digitale. De drøfter bruken av sosiale medier på motefeltet, hvordan kulturinstitusjoner endres, digital formidling på det visuelle kunstfeltet og på minnesteder, og ønsket om å trekke seg tilbake fra det digitale.

Har ikke fått lest ennå, men den er på vei til Kindleen.

Fra boklanseringen:

Om spyd ham sparte

Jobber videre med dette temaet fra Håvamål. Jeg bruker det samme utgangspunktet som sist, laget med Craiyon.com, og ber Dall-E om noen varianter. Jeg velger meg disse to som settes sammen til en ny original.

   

Deretter tilbake til Dall-E og outpainting av de to hvite områdene i bildet.

Jeg valgte meg denne, der feltet i midten begynner å få trekk av det som kan være en tredje person. "Man in the middle" så å si. Eller kanskje "Human in the loop".

God jul og godt nytt år

Årets Krampus-kort, denne gangen laget ved hjelp av Midjourney og Dall-E2 og litt fotofikling.

Hva Krampus-kort er for noe? Det er forklart tidligere år. Også som tidligere: Les mer om St. Nikolas og Julen.

Hvis jeg var en maler – visuelle AI-dialoger

Holder på med en artikkel / fremlegg med tittelen "Hvis jeg var en maler". Et interessant bakteppe er denne artikkelen der AI skaper bokomslag. Undertittelen min er nemlig " – malerens død", riktignok med et tydelig nikk til Roland Barthes og publikums rolle, men det blir fort krevende for mange "kreative" bransjer dette.

Et betimelig spørsmål i NRK-artikkelen gjelder samspillet mellom idé, illustrasjon og typografi, og hvordan dette er avgjørende for et godt resultat. "Hvordan ville det foregått i praksis om kunstig intelligens skulle erstattet designeren i dette arbeidet?" Helt fint, er jeg redd. Fremdeles vil det være mennesker involvert, ikke minst i tilpasninger og prosesser med utvelgelse, men designere med AI-verktøy vil åpenbart få mer gjort raskere. I NRK-artikkelen er det ikke gjort noe forsøk på å raffinere resultatene, likevel blir flere av resultatene brukbare. Med litt ekstra omtanke, som noen må kunne gi, vil trolig resultatene kunne blitt utmerkede.

Så til dagens post der tittelen i utgangspunktet henspeiler på en passasje fra James Joyce, The Dead, som jeg brukte i noen av de første forsøkene mine med AI:

He asked himself what is a woman standing on the stairs in the shadow, listening to distant music, a symbol of. If he were a painter he would paint her in that attitude. Her blue felt hat would show off the bronze of her hair against the darkness and the dark panels of her skirt would show off the light ones. Distant Music he would call the picture if he were a painter.

Dette gir meg i utgangspunktet bildet til venstre nedenfor, som jeg kombinerer med et helt annet AI-generert bilde. Det siste har imidlertid vært gjennom en lang digital-analog-digital prosess. Kort fortalt er det et bilde av et soltrykk laget med gurkemeie.

Tanken er her å beholde hovedtrekkene fra motivet av kvinnen i blå kjole, men at dette skal ta opp i seg stilinformasjon fra bildet til høyre. Resultatet fra Midjourney blir i første omgang dette:

Mer bildeskaping med AI

Jeg funderer på det mange andre gjør for tiden. Hva gjør utviklingen og koblingen av språk- og diffusjonsmodeller med ulike former for skapende virksomhet? 

Jeg forsøker chat.openai.com og setningen "Write a javascript showing an animation with the outline of a person bouncing a red ball". Resultatet blir ikke storveis, men likevel fungerende kode og noe å jobbe videre med.

På det visuelle området er eksemplene mer slående. En av de mange tingene som er gøy med Midjourney  er prosessbildene. Nedenfor er input igjen fra The hound of Baskerville: "It came with the wind through the silence of the night, a long, deep mutter, then a rising howl, and then the sad moan in which it died away. Again and again it sounded, the whole air throbbing with it, strident, wild and menacing. " 

Merk at generatornettverket går i forskjellige retninger. Stilen og fargetonene i bildene er riktig nok lik, men det ene bildet ender som en silhuett av noe som kan minne om en sidensvans, mens de andre ender med en person i et landskap. Jeg velger meg en av de fire alternativene (nede til høyre). Et relativt trivielt motiv, men pent – slik en kan forvente å finne masseprodusert på en interiørbutikk. Men, jeg kan like slike også.

Dr. Feelgood og pubrocken

Må ned å rote i vinylen. Denne gitarsounden er nemlig mitt aller første konsertminne. Tror det var i 1984, på Skansen i Trondheim. Wilco Johnson var ikke lenger med i bandet, men det er låtene fra Down by the Jetty som sitter igjen. Mye energi her, og denne LPen er et frempek mot punken:

Piksel22

Det må være lov å si at det var litt ujevnt under Piksel22, men slik skal det være. Noe treffer meg, mens noe annet appellerer til andre.

Det var absolutt flere ting som vakte interesse. Dessverre gikk jeg glipp av Skogen – (se nedenfor) det er vel festivalers pris at installasjoner bare står noen dager. Heldigvis fikk jeg med meg Marko Timlins Bits and bytes, som var spennende både visuelt og som lydopplevelse:

Vi synes også det var spennende å oppleve Pillow Talk av Miller Puckette og Kerry Hagan. ikke minst fordi denne installasjonene har et vist slektskap med vår egen Auditomosjon.

Mye bra med Piksel, men godt oppdatert og tydelig program står ikke på listen. Også litt skuffende at utstillingen var noe amputert når jeg besøkte den igjen. Men jeg fikk med meg Skogen:

Sonic Greenhouse

Sonic Greenhouse har klare forbilder, ikke minst Folkteks Micro Garden og Leafaudios Microphonic Soundbox.

 

Foreløpig en prototype der delay skapes med en effektpedal. Tanken er å forsøke å gjøre det hele mer "self contained", en boks som elever kan montere diverse objekter på og skape lyder. Jeg kaller det Sonic Greenhouse, kanskje "Lydgartneri" på norsk. Foreløpig er funksjonene for å styre forsinkelse og romklang noe primitive, noe som gir ganske korte looper og relativt raske rytmer:

Illustrasjoner

Vet ikke helt av hva

 

Exit Smartboard

Det er kanskje ikke helt rettferdig dette, men all teknologi som trekkes inn i undervisningen bør vuderes ut fra kost versus nytte. Ikke en enkel øvelse, og jeg har ikke innsikt i hva Smartboardene kostet da de ble installert i 2014. Men det er et konservativt anslag å anta femti store per stykk – det før installering og tilhørende systemer. 

At den samlede kostnaden ligger nærmere hundre tusen per enhet er ganske sannsynlig. I dag, åtte år etterpå, er alt på vei til skraphaugen. Bildet representerer dermed en million kroner.

Fordelt på anslagsvis 1500 undervisningsdager gjennom 8 år er ikke det så ille. Forutsatt at de "smarte" tavlene faktisk hadde blitt brukt som det. Det er litt av problemet.

Da jeg begynte å undervise ved lærerutdanningen i 2016 tenkte jeg at jeg fikk ta smartboardet på alvor. Jeg gjorde virkelig et hederlig forsøk og jobbet med dette noen uker før studiestart, men å få den smarte dingsen på veggen til å snakke med det jeg til enhver tid hadde bruk for ble for mye. Smartboardet ble dermed raskt et "Dumbboard", dvs jeg brukte det som projeksjonsflate. Dermed kunne jeg, som de fleste andre undervisere, håndtere mine egne datamaskiner uten å tenke på en smart kobling til det som henger på veggen. Når det er sagt: det kan være trøblete nok å få en vanlig projektor og lyd til å fungere.

I rettfedighetens navn en liten disclaimer - jeg er forutinntatt. Helt tilbake i 2004 var jeg på BETT i London og fikk se smartboards og clickere i aksjon for første gang. Jeg fikk skrekken, og har siden ikke helt kommet over dette.

Så får vi se da. Det kommer nye enheter opp på veggene på høgskolen. De holder nok i nye åtte år, men jeg er dessverre villig til å vedde på at det ikke blir brukt "smart".

Jeg tagget dette under "Bærekraft". Det reiser jo absolutt noen spørsmål verd å stille.