JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

1. september 2024

Lydgartnerier tar form

Arbeidet med Sonic Greenhouse denne uken, begynte med at studentene i kunst og håndverk lager noen raske mockups med billige materialer. Slik at de kan få en ide om hvilke dimensjoner som kan egne seg for innkassingen. Dimensjonene henger sammen med lengder på ledninger til elektronikken, og dermed hvor en kan plassere de ulike fysiske kontrollhjulene mm

Til de først, kjappe prototypene valgte vi det rimeligste materialet vi kunne finne: tynne trefiberplater med samme tykkelse som den fineren vi skal bruke på laserkutteren. Trefiberplatene svært skjøre, men fungerer straks de er limt sammen til en kasse.

De enkle modeller i skala 1:1 hjelper med å avdekke mulige feil og misforståelser tidlig i designprosessen, og vi reduserer feil som vil koste mer og ta tid senere. Det er lite som skal til for å lage nyttige prototyper i denne fasen. Billige materialer kuttet med tapetkniv, og i de fleste tilfellene kun tapet sammen.

1x Neo

Norske 1X, medcBernt Børnich i spissen, har bygget roboter i 10 år. Nå begynner det virkelig å bli fart i sakene. Neo er en robot som selskapet bygger for hjemmemarkedet:

blogg.skolerobot.eu/2024/04/1x-neo.html

18. august 2024

Keramikkbrenning i hagen

Fiksjon og virkelighet. Først fiksjonen: jeg ba Bing Copilot om et bilde av kreamikkbrenning på bål, deretter Lumalabs om en versjon som levende bilde. Bevegelsene av armene blir ikke spesielt bra, men flammene og lyset synes jeg blir ganske troverdig. Skyggene treffer nok ikke 100%, men illusjonen er der.

Så realitetene, hjemme i hagen med diverse stålbeholdere (reddet fra metallcontaineren på jobb). Forsøket ble gjort med steingodsleire med relativt mye chamotte – denne tror jeg. Kun lufttørket noen dager, før vi fyrte opp en grop, to stålbeholdere og en bålpanne. Størst suksess med den dypeste beholderen, fordi varmen her steg saktere i bunn. Den andre beholderen og bålpannen brant for raskt, og det meste sprakk tidlig i brenningen.

Delvis vellykket, og det er viktig å kjenne på og forstå hva som går galt. Dette blir åpenbart gjentatt, men da med større fokus på å heve temperaturen langsomt, og trolig med gods som får tørke noe lenger.

Om noen uker skal studentene får forsøke seg på det samme. Da blir nok noe råbrent, slik at risikoen for ødeleggelse reduseres.

Apropos reduksjon. Selv om temperaturen i bålene nok ikke ble skikkelig høy, fungerte det bra med reduksjonsbrenning i en metallbøtte med sagflis.

Oppdatering 3. september:
Neste runde, her med studentens arbeider i ilden, gikk enda bedre. Vi jobbet mer aktivt for å øke temperaturen langsomt, og for med det å unngå utilsiktede sprengninger. Noe brekkasje blir det, men i alt mye som kom godt gjennom prosessen.

12. august 2024

Urnesportalen

På tampen av ferien kjørte jeg avstikkeren fra Skjolden og ut til Urnes. Smal vestlandsvei, for å si det forsiktig.

Etter nærmere 3 mil langs fjorden kom jeg Urnes stavkirke, den eneste stavkirken på Unescos verdensarvliste. 

En viktig grunn til denne statusen er den gamle nordportalen, skåret ut av tre rundt år 1070. Jeg var første mann oppe dagen etter, og var heldig og fikk en egen omvisning ved portalen. Takk til A*** for god guiding.

Det ble litt stup-og-skyt, men jeg fikk tatt en video av portalen og lastet denne opp til Lumalabs, for med det å få en NeRF-3D-modell. Med utgangspunkt i denne kan jeg lage ulike videoer, slik som denne (en bedre versjon av venstre side, nederst):

21. juli 2024

The Matrump

"This is a remake of the original Matrix movie where Donald Trump (Neo) is fighting off Joe Biden (Mr. Smith) after being shot".



30. juni 2024

Sonic Greenhouse utvikles videre

For bare noen få år siden hadde nok ikke sett for meg å være en sentral del av prosessen med å bygge et elektroakustisk instrument. Men i disse dager er Sonicgreenhouse.no stedet der den videre utviklingen av det vi kaller lydgartnerier kan følges. I tiden fremover skjer dette med innovsasjonsmidler fra Høgskulen på Vestlandet.

Prosjektet bygger på tidligere utviklingsarbeid, fra mine spede prototyper og videre gjennom elektronikk og programvare satt sammen av Johannes Ringheim. Nå har vi også Frikk Fossdal med på laget, og dermed et skikkelig tverrfaglig team.

Mye arbeid gjenstår frem mot et skikkelig produkt. Dette gjelder valg og tilpasnings av komponenter, videre justering og optimalisering av programkode, og ikke minst en lang rekke forhold som gjelder brukergrensesnitt – både i den fasen hvor enheten settes sammen, og alt som handler om praktisk bruk.

Planen er å høste erfaringer gjennom å involvere masterstudenter i kunst og håndverk (bygge enhetene) og musikk (spille med de), allerede i august-september. Kjekt å kunne involvere lærerstudenter i et ekte prosjekt, ikke minst fordi Sonic Greenhouse retter seg mot bruk i skoler og barnehager. Noe jeg må jobbe med fremover er dermed didaktiske opplegg, som plasserer Sonic Greenhouse som et verktøy som kan brukes på tvers av fag.

Websim.ai

websim.ai

13. juni 2024

Pappelonia og Auditomosjon under Festspillene 2024

Tiden går fra meg, og det er allerede snart to uker siden dette, Pappelonia og Auditomosjon under årets festspill:


Pappelonia bygger på et konsept, der vi (Ingvard og Jon) legger til rette for at studenter bistår barn med å lage en verden for mindre barn. Så slippes de minste barna fri og får bygge videre på et kollektivt  byggverk. Det hele skrudd sammen i papp, med utgangspunkt i tre tårn dekket med papprelieffer. Hvert tårn inneholder også visningsflater for filmer med animasjoner. Animasjonene er laget av elever, selvsagt ved å manipulere figurer i papp. Tårnene danner de romlige og audiovisuelle rammene. Vi har laget sikre sager og skrujern og har med mange hundre plastskruer - deretter bygges det fritt.

På et tidspunkt fylte Pappelonia så godt som hele foajeen, som vel må være et par hundre kvadratmeter:



14. mai 2024

Introducing GPT-4o – Mattehjelp mm

Det begynner virkelig å bli fart i sakene:

Trehjulsykkel på vandring

Jeg har hatt et indre bilde av William Eggleston sitt fotografi av en trehjulsykkel, men finner ikke dette fotografiet igjen. Bildet som pryder omslaget til Eggleston's Guide er stemmer nemlig svært lite overens med det fotografiet jeg har tatt, som en slags homage.

Jeg roter rundt ganske lenge før jeg kommer til at min visuelle referanse er til et fotografi som jeg brukte som eksempel i studiet Digital fotografering, for mer enn 15 år siden. Det bildet har referansen til trehjulsykkelen inntakt, og med det en link til Eggleston, men dette fotografiet er tatt av Aslak Raanes. Bildet er attpå til fra Trondheim.


24. april 2024

KI og bildeskaping

Sammen med Gro Røsland diskuterer jeg bildeskaping med KI på Teams, og hvordan vi kan bruke KI-bilder i et undervisningsopplegg om livsmestring og psykisk helse. Videoen ble laget til HVL-konferansen 2024. Tema er høyere utdanning i framtiden – kunstig intelligens.



Via en rekke eksempler ender vi opp med dette bildet:

Mannsutvalgets rapport, 2024

Mannsutvalget kom med sin utredning i dag. Formålet med utredningen er tredelt:
  1. Gi helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet.
  2. Vurdere om pågående politikk og igangsatte prosesser som ivaretar kjønnsperspektivet.
  3. Foreslå tiltak som vil bidra til et likestilt samfunn.
Rapporten ser ut til å inneholde mye viktig og konstruktivt. Her får jeg begrense meg til det som angår høyere utdanning, og lærerutdanning spesielt. Andelen menn i grunnskolen har sunket fra 36 prosent i 1999 til rundt 25 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratet. Dette ser langt bedre ut i videregående skole.

Kun én av fem som søker grunnskolelærerutdanningen er menn, og av disse slutter over halvparten i løpet av studiet. En rapport fra OsloMet, 2019, Rekruttering av menn til grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 peker på at den viktigste årsaken er at jenter har mye mer erfaring med barn. Når menn får mer erfaring med barn, for eksempel etter å ha jobbet litt i barnehage eller skolefritidsordning, velger de i større grad å bli lærere.

Jeg merker meg at rapporten slår fast "at tidspunktet for utdanningsvalg spiller en rolle: desto senere et utdanningsvalg tas, desto større er sjansen for å velge kjønnsutypisk." I dag forestiller vi oss at en 19-åring skal velge rett yrkesvei som 19-åring. I lærerutdanningen forventes det også at studentene skal velge hvilket fag de vil ta master i, når det tas opp til første studieår. Det er tullete, kun begrunnet ut fra institusjonenes økonomi – som igjen peker på en underfinansiert masterutdanning i grunnskolelærerutdanningen.

Utvalget foreslår følgende for å minske kjønnsforskjeller i utdanning:
 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket