Et midlertidig tapt litterært århundre

Grafen nedenfor viser fordelingen av 2500 nylig utgitte bøker, valgt tilfeldig hos Amazon. Dippen i grafen skyldes copyright.


Artikkelen gjelder amerikanske forhold hvor bøker utgitt før 1923 i all hovedsak er "public domain". Grafen er utarbeidet av jusprofessor Paul Heald. I et innlegg ved University of Canterbury forklarer han sammenhengen (rundt 12.40):

The Missing 20th Century: How Copyright Protection Makes Books Vanish - The Atlantic

Pressestøtte til nettaviser

Regjeringen foreslår at pressestøtten endres slik at ordningen blir plattformnøytral. Forslaget innebærer at støtteordningen ikke lenger vil være bundet til papiraviser, og at støttemottakerne også kan få tilskudd for digitale utgivelser.

Les Kulturdepartementets høringsnotat i sin helhet her.

Sykler under tak på Kronstad!

Som mangeårig transportsyklist har jeg etter hvert ganske god innsikt i hva som gjør den opplevelsen bedre, og dessverre også hva som gjør den dårligere.

Når Høgskolen i Bergen flytter inn i 54.000 nybygde kvadratmeter på Kronstad, er antallet parkeringsplasser betydelig redusert. 148 parkeringsplasser fordelt på de drøyt 500 ansatte det er plass til, samt noen til besøkende og studenter med spesielle behov. Ikke mye, men slik skal det være. Tiden da hver mann sitter i egen bil til jobb bør uansett være over.

Mer om saken på HiBs nettsider.

Bybanen går rett forbi, noe som løser en del av transportbehovet, men en må også få flere over på føttene og til å benytte sykkel. Skal bybanen frakte tusenvis av studenter til Kronstad? Det regnestykket går ikke opp, selv med større og flere vogner. Sykkel er det uovertruffent beste transportmidlet, dersom en ser på forholdet mellom tidsbruk, energi og miljøbelastning.

Derfor må vi legge til rette for at flere bruker sykkelen til Kronstad. Ikke minst blant de ansatte. En tydelig satsing på dette vil være et kronargument ovenfor andre aktører for blant annet å få til en sykkeltunnell til Kronstad. Den ligger der allerede, og vil tjene både høgskole og sentrum.

Mitt konkrete forslag er å flytte 50 20 (er nok mer realistisk) parkeringspasser ut av parkeringskjelleren og dedikere disse til sykler. Grunnene til dette er flere. Skal du sykle gjennom store deler av året i Bergen vil dette selvsagt innebære at du og sykkelen blir utsatt for skiftende vær og vind. Det går fint så lenge en kler seg, og vi er noen titall ansatte som sykler stort sett gjennom hele vinteren (Høgskoledirektøren er en av disse, så det er åpenbart ikke ut fra tanken på seg selv at han dropper innendørs sykkelparkering) Disse vil nok fortsette å sykle når de begynner å arbeide på Kronstad, og noen flere vil forhåpentligvis komme til. Problemet er imidlertid at nye grupper må begynne å sykle - da må komfortnivået opp!

Vi trenger løsninger som gjør sykkel mer attraktivt som transportmiddel. Her er blant annet elsykler noe av løsninger, som lar deg sykle opp bakker og ta deg fram i trafikken uten å komme fram som en svett klut. Nå får dessverre de færreste av oss gleden av å sykle på en Specialized Turbo


, men likevel kommer dette til å bli dyrere og mer teknisk avanserte sykler enn de vi sykler på i dag. Slike sykler parkerer du ikke ute, men i det minste under tak.

Nå er Nygårdstangen i Bergen et spesielt sted i så måte, men siden 2000 har undertegnede fått frastjålet ikke mindre enn 5 sykler utenfor kontoret. Heldigvis fikk vi for noen år siden en egen sykkelgarasje, som har gjort det atskillig mer attraktivt å sykle til jobben.

Innendørs parkering har også et annet sikkerhetsaspekt for de som sykler året rundt. Våte bremser er nå en ting, frosne wirer er verre. Å sette seg på en bunnfrossen sykkel med flatt batteri på grunn av kulda kommer heller ikke til å rekruttere særlig mange nye syklister. Og de trenger vi!

Bilisten derimot må kanskje skrape av litt snø, men kan sette seg inn i en tørr bil uansett om denne står ute. Loggikken er dermed enkel: få bilene ut av huset og syklene inn! Det ville være et tydelig grep som kunne vise at høgskolen faktisk tar miljøet på alvor.

Norske pensumbøker kan forsvinne

Forskere får publiseringspoeng for å skrive artikler i tidsskrifter, mens norske pensumbøker ikke gir akademisk uttelling. I en ny rapport fra NIFU skriver forskerne at dette truer produksjonen av ny, norsk pensumlitteratur.

– Det har aldri vært kjempeenkelt å få forskere til å skrive lærebøker på norsk. Men nå må man nesten være en naiv idealist for å bruke tid på dette, sier forlagssjef i Universitetsforlaget, Svein Skarheim, til Aftenposten.

Han forteller at mye ny pensumlitteratur er reviderte utgaver av bøker fra 1980-tallet og oppfordrer statsråd Kristin Halvorsen i Kunnskapsdepartementet å innføre incentivordringer.

Statssekretær Kyrre Lekve svarer imidlertid at Kunnskapsdepartementet mange ganger har gått gjennom problemet med manglende uttelling for forskeres formidlingsoppgaver.

– Men uten at vi har funnet noen meningsfull og konsekvent måte å legge dette inn i våre belønningssystemer på. Vi har ikke planer om å innføre det nå. Formidlingsoppgavene er så vidt forskjellige, med ulike kanaler og ulike metoder, at det er vanskelig å finne et enhetlig system for belønning. Formidlingsoppgaven er uansett nedfelt i loven og er noe forskere skal drive med uavhengig av om det finnes belønningssystemer, sier Lekve til Aftenposten.

Via forskerforum.no

Hjernekraft

Forskerforbundet har lansert kampanjen «Hjernekraftverk», og håper den vil "bidra til å løfte forskning opp i politikkens førstedivisjon".



"Skal vi lykkes med å møte fremtidens utfordringer trenger vi de beste hodene til forskning" – Personlig skulle jeg gjerne sett at undervisning og utvikling også ble inkludert, ut fra en tanke om at på de fleste områder vil den beste forskningen uansett skje i andre land og verdensdeler.

En erkjennelse av at andre ofte er bedre enn oss er ikke en defensiv tankegang, kun en konstatering av at fem millioner mennesker ikke kan være best i alt. Gitt det premisset blir det å kunne formidle det beste innen forskning, gjennom ulike former for undervisning, på mange måter viktigere. For å gjøre det må man kanskje selv være forsker?

Historien viser oss at det ofte ikke er de som utvikler ny kunnskap som henter ut de største gevinstene, men de som er i stand til å utvikle kunnskapen slik at denne omsettes i produkter og tjenester som finner et marked.

Men ting henger helt klart sammen, og forskning er helt klart et grunnleggende premiss både for undervisning og utvikling.

Forslag til utbygging i Storetveitåsen

Velforeningen Storetveit nord: Angående forslag til utbygging i Storetveitåsen. Kort fortalt dreier det seg om at Linstow eiendom, eid av oslofamilien Anders Wilhelmsen, vil bygge tre blokker i Storetveitåsen, delvis friområdet. Linstow eiendom er et rent investeringsselskap, som har etablert et eget datterselskap for å bygge ut på Storetveit.

Saken har hatt mange runder i det politiske systemet, ikke minst fordi Bergen kommune I 2004 hadde satt av penger til innløsning av friarealet, da byrådsleder Monica Mæland stoppet dette. Mæland sa den gang at Høyre sørger «... å få gjennomslag for sitt partis overordnedes syn på byens utvikling i de posisjoner en får». Et syn som den gang, og trolig fremdeles, ga oslopengene forrang.

Siste reguleringsforslag i 2008 ble møtt med hele tre innsigelser da det ble lagt ut til offentlig ettersyn, men saken ruller ennå videre. Til alt overmål har Linstow nå økt utnyttelsesgraden fra 130% BRA i 2008 til 200% i gjeldende planforslag.

Velforeningen Storetveit nord har lagt ut et brev av 15. mars 2012 angående Linstow Eiendoms forslag reguleringsendring. Utbygger har nå presentert et nytt forslag der tidligere forslått utbygging ved Storetveit kirke er tatt ut av planforslaget, men for området i nordvest av Storetveitåsen (B2) er det knapt noen endringer i positiv retning. Tvert imot viser presentasjonene som følger siste planforslag (datert 30.01.12) en større bygningsmasse med en alt for stor utnyttelsesgrad (BRA 200%), bebyggelse i friområdet, samtidig som en vil forverre de trafikale forholdene i et allerede presset område.

Les brevet i sin helhet

Encyclopaedia Britannica blir heldigital

Så er det endelig bestemt, 2010-utgaven av Encyclopedia Britannica blir den siste analoge utgaven av et verk med røtter tilbake til 1768.

Britannicas nettversjon koster penger, men sliter i konkurransen med Wikipedia, som er gratis. Utfordringen er dermed å få folk til å betale for å gjøre oppslag i et verk som er skrevet og redigert av eksperter, i motsetning til Wikipedia, der alle kan bidra.

Noen av de samme utfordringene møter åpenbart Store Norske leksikon, som allerede har gjort den endelig overgangen til web, og som er ute i beta:



Personlig synes jeg dette "vegg til vegg" designet er litt pussig. Her bruker man svært mye plass i toppen av sidene på "ingenting". Det som er bra er imidlertid at artiklene nå inneholder mange flere interne linker (mellom artiklene) enn hva tilfellet var i en gamle nettversjonen av SNL.

Platebransjen mot bokbransjen – etter år null

NRKbeta skriver om Rob Reids foredrag var kalt "Rhapsody to Year 0", der han definerer 1999 som musikkbransjens digitale år null da mp3-spilleren Rio kom, mens bokbransjens år null er 2007 da Kindle-leseren kom.

Reid forsøkte også å påvise likhetene og forskjellene i bransjene, og enda viktigere, hvordan de to bransjene har møtt utfordringene med digital distribusjon. Her er det viktig å påpeke forskjellene på den amerikanske bokbransjen og den norske. Den amerikanske består stort sett av seks store forlag, og bokhandlerkjedene er uavhengig av disse. I Norge eier de store forlagene også bokhandlerne, og dette har nok bidratt til den nesten motvillige holdningen til ebøker.

Amerikanske salgstall der musikksalg representerer alt salg, 

mens den røde delen på bøker representerer digitalt salg. 

I følge Reid kan egenpublisering utvikle seg til å bli en større trussel når etablerte forfattere begynner å gi ut bøkene selv. De kan da ta høyere pris enn uetablerte egenpublisister, men fortsatt mye lavere enn det forlagene må ha:

NB! Regnestykket er korrigert i forhold til den opprinnelige sliden. Mer også
at foreløpig er ikke 70%-opsjonen til Amazon mulig for salg mot det norske
markedet, her må vi nøye oss med 35%.

Anders Hofseth har skrevet en sak om norske ebøker for de som vil vite mer: Bokbransjen: Finn feilene, samt en sak om platebransjens vekst og fall.

Nå viser det seg riktignok at platebransjen generelt klarer seg godt, det samme gjør artistene. De som nærmest er utradert er imidlertid platebutikkene, noe som anskueliggjør "bokhandelproblemet" i bokbransjen. Dessuten kan en åpenbart diskutere om strømming av musikk, som begynner å bli lønnsom, er uheldig for smale musikksjangere. Løsningen synes i så tilfelle å støtte smal musikk, og ditto bøker, via målrettede støtteordninger, ikke via generelle tiltak (som momnsfritak for alle bøker mm).

Via Platebransjen mot bokbransjen – hvem er den digitale vinneren ? -NRKbeta

Reading "The Dead"

Not read like by Chrisopher Walken, but hopefully this will do as an example, to be shown to students who are going to make glogs about their own favorite novel.



Read the novel (the final part of Dubliners) by James Joyce and a great film by John Huston.

Avslører "fokusgruppe" for iPad

Apple er jo kjent for hemmelighold, men her er en av "fokusgruppene" for iPad blåst :)

I brevet der Apple Norge-sjef Arne Odden inviterte seg selv til ministeren varslet han at Apple "har mye å bidra med når det gjelder framtidens IT-landskap". Han skrev også at Apple «ser store muligheter med innovativ ny tankegang for IT-bruk, både innen det offentlige, undervisningssektoren, helsestell, bedrifts- og privatmarkedet».

Right:



Via Forskning.no

The Beauty of Maps

The Beauty of Maps is a documentary series charting the visual appeal and historical meaning of maps. Satirical maps with the advent of high-speed printing allowed larger series at lower cost.

Today's episode, shown on NRK, was about satirical maps, maps used as devices for humour, satire or storytelling. Graphic Artist Fred Rose captured the public mood in 1880 with his General Election maps featuring Gladstone and Disraeli.



In 1877, when Rose produced his 'Serio Comic Map of Europe at War', maps began to take on a new direction and form. Rose's map exploited these possibilities to the full using a combination of creatures and human figures to represent each European nation. The personification of Russia as a grotesque-looking octopus, extending its tentacles around the surrounding nations symbolised the threat the country posed to its neighbours.

'Angling in Troubled Waters: a Serio-Comic map of Europe'
After the design of Fred W Rose, published in London by GW Bacon in 1899

Lønnsom næringskjede?

NRK Lydverket viser til en artikkel i Washington Post-magasinet The Root. Den beskriver næringskjeden i amerikansk platebransje, og hvor mye en artist eller låtskriver faktisk sitter igjen med etter å ha gitt ut ei plate.

Det pågår en debatt der artistene mener de skal ha en større andel av inntektene når en låt streames enn når den selges fysisk på en cd. Ved streaming er selskapets inntekt en ren nettoinntekt, slik at de sitter igjen med alt etter at royalty er utbetalt. Ved fysisk salg er dette annerledes, ettersom selskapet må dekke kostnader til blant annet trykk og distribusjon etter at royalty er utbetalt. Denne besparelsen ved streaming lar ikke selskapene artistene få del i.

Interessant at artistene får 13%, som er den samme prosentsatsen som norske fagbokforfattere får etter normalkontrakten. Musikkbransjen brukte mange år på å få noenlunde skikk på digitale tjenester. Skal tro om det vil gå like lang tid i bokbransjen, hvor økonomien er mildt sagt sammensatt. Digital distribusjon med påfølgende lavere priser og høyere prosentvis andel til forfatterne sitter nok langt inne. I tillegg preges deler av fagbokbransjen av tellekantregimet, som effektivt forhindrer mange fagbokforfattere i å forsøke nye forretningsmodeller.

Fullstendig kollaps i amerikanske avisers annonseinntekter

Vi kan jo håpe på at nedturen ikke blir like bratt her hjemme, men jeg tror ikke jeg ville satset penger på det. Rett nok har avislesing en spesiell posisjon i Norge, men de fleste trender fra USA har en ekkel evne til å dukke opp her også.



Uansett, disse tallene ser rimelig deprimerende ut - "den ultimate sorte løype" for å låne en sportsmetafor fra VGs Torry Pedersen.

The Collapse of Print Advertising in 1 Graph - Derek Thompson - The Atlantic

Interactive video

A number of old videos from the CD-ROM "Bryggen and Vågsbunnen", which I was the author of in 1996. This was an early example of interactive video, at least in a Norwegian setting. The quality of both video and sound is pretty bad, due to a low budget production and heavy compression in order to make the files small enough. The principles of how the story is linked together is, however, the most interesting in this context. I have recreated the functionality with YouTube's comment function.
The structure includes 16 nodes, linked together like this:

The comment function can also be used like this, to create a quiz with different endings depending on how well you do.