Hva skjer med digitale ferdigheter?

Stortingsmelding 28 (2015–2016) berører videreutvikling av grunnleggende ferdigheter. Meldingen skal formelt behandles i Kongens i statsråd den 15. april. I det store er kanskje ikke så veldig spennende hva utfallet vil bli, men forslaget om å dele faget kunst og håndverk på ungdomstrinnet er en dårlig ide. Jeg viste til Steve Jobs i prøveforelesningen min i fjor, og brukte hans poeng knyttet til hvordan humanistiske fag i høy grad kan berike teknologifag og vice versa. Å skille kunnskaper om uttrykk fra kunnskaper om å skape uttrykk er en usedvanlig dårlig ide. Kollega Ingvard Bråthen skriver også om denne problemstillingen i en kronikk i BT. I stedet for å dele faget bør en fokusere på å knytte de ulike delene av faget tettere sammen, kanskje ved å jobbe mer på tvers av materialområder og inkludere digitale ferdigheter i sterkere grad.

I Kunnskapsløftet defineres digitale ferdigheter som en av de fem ferdigheter, som sammen utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Disse er å kunne lese, å kunne regne, å kunne skrive, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. I læreplanene er de grunnleggende ferdighetene integrert i kompetansemålene for det enkelte fag ut fra fagets egenart. De er derfor uttrykt på ulike måter og i varierende grad, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget. Digitale ferdigheter er her litt på siden, gitt at disse i høy grad går på tvers av fag.

I NOU 2015: 8 Fremtidens skole vurderer utvalget at begrepet «grunnleggende» ikke får tydelig nok frem at ferdighetene utvikles kontinuerlig gjennom læringsløpet. Utvalget anbefaler at ferdighetene videreutvikles til kompetanser, og at de ses i sammenheng med helheten i utvalgets foreslåtte kompetanseområder. Utvalget mener at det spesielt er behov for å videreutvikle regning og digitale ferdigheter. Det fremheves at den digitale og teknologiske utviklingen skaper endringer i skolefagene. Utvalget mener derfor at det er viktigere å vurdere hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker innholdet i hvert enkelt fag, fremfor å legge vekt på fellestrekk ved digitale ferdigheter på tvers av fag. Utvalget peker på at det bør skilles tydeligere mellom ulike sider ved digital kompetanse enn det gjøres i dag.

Departementet tar også til orde for at det gjennom fagfornyelsen skal legges større vekt på at ferdighetene skal innarbeides i kompetansemål der hvor det er faglig relevant. Særlig for regning og digitale ferdigheter skal det bli tydeligere hvilke fag som har hovedansvar for å utvikle ulike deler av/sider ved ferdighetene.

Digitale ferdigheter er integrert i alle fag og forstås i Rammeverket for grunnleggende ferdigheter som å tilegne seg og behandle, å produsere og bearbeide, å kommunisere og digital dømmekraft. Dette er en definisjon som lett fører til at det å skape rene digitale produkter, f eks gjennom programmering, lett faller ut. Det digitale blir i de fleste sammenhenger noe sekundært, noe vi holder på med for å oppnå noe annet. Det er åpenbart mye å hente i forhold til å benytte digitale verktøy for ulike former for tekstproduksjon, men det er kanskje ikke det som er best egent for å lære seg  hav som er unikt med det digitale. Programmerbarhet er det sentrale stikkordet. I internasjonal læreplanutvikling er det i flere land lagt sterkere vekt på at elevene skal mestre mer avanserte IKT-ferdigheter, og det er lagt mer vekt på problemløsning og at elevene forstår og produserer IKT, fremfor at de er konsumenter av IKT. Innføring av programmering som eget fag i britisk skole er et tydelig eksempel på dette. Se ellers IKT-senterets notat om programmering i skolen.

En undersøkelse fra 2013 viser at nærmere en fjerdedel av norske elever på 9. trinn har så svake digitale ferdigheter at de vil ha problemer med å kunne delta fullt ut i skole, yrkes- og samfunnsliv for øvrig. I lys av samfunnsutviklingen og erfaringene med dagens læreplaner er det behov for å videreutvikle innholdet i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet og samtidig legge økt vekt på digital teknologi som en integrert del av innholdet i fagene. Teknologiene og mulighetene for å utnytte programvare og teknisk utstyr, i arbeidslivet og som metode i fag, har økt siden innføringen av digitale ferdigheter i Kunnskapsløftet. 

Departementet støtter Ludvigsenutvalget i at det bør skilles tydeligere mellom de ulike delene av digitale ferdigheter. Som eksempel nevnes det at elevene søker etter informasjon på nettet når de arbeider med oppgaver i både norsk, samfunnsfag og naturfag, men det er ikke tydelig hvilket fag som har størst ansvar for elevenes kunnskap om personvern, sikkerhet og kildekritikk. Alt er forøvrig aktuelle tema, som kantas opp konkret, i kunst og håndverk. 

Departementet vil at de grunnleggende ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Det skal bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning. Jeg har forsøkt å vise hvordan digitale ferdigheter og bruk av digital teknologi treffer svært mange av læringsmålene i kunst og håndverk.  Så blir det spennende å følge med på hvordan dette håndteres videre.