Prosthetica

JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk (mest 1-7 og 5-10 på master), og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med prosjektet AI-teach, (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

21. september 2026

Prosthetica

Protese (fra gresk prothesis, av pro- og thesis: det å stille, sette noe foran eller legge noe til. På latin: Prosthetica.

Protese betegner vanligvis en kunstig kroppsdel som erstatter eller kompletterer en manglende del. Vanligvis benyttes proteser av personer som har mistet eller vært nødt til å amputere en kroppsdel.

Her er tanken et tre, utsatt for brann eller annen skade, der de ytterste greiene er erstattet med keramiske proteser. Ser for meg at dette kan bli en serie der protesene er like, men montert på forskjellige trestammer.

Det er vel en ganske svak kobling her, for "Tree of Ténéré", plassert på Filipstad-kaien i Oslo, er kunstig fra innerst til ytterst. Dette har dermed ikke noe med protese å gjøre, men verket tematiserer noen av de samme dilemmaene som "Prosthetica".

Illustrasjon: NSW arkitekter

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.