8. februar 2010
Gamle prosjektbeskrivelser
7. februar 2010
Referansegruppe om ulovlig fildeling
Skatt på bredbånd en mulig strategi?
I Tekst 2 null sneier vi innom mulige vederlagsordninger som kan sørge for at opphavspersonene får betalt for bruk av deres verk selv om disse deles via fildeling. En mulighet er å finansiere dette via en bredbåndsavgift. I England blir det hevdet at en avgift på ett pund i måneden kan gi inntekter som tilsvarer all omsetning av innspilt musikk i Storbritannia (Øvrebø, 2009).Inkluderer en mobilt bredbånd kan vi regne med rundt 2 millioner abonnementer i Norge. En månedlig avgift på 10 kroner ville da kunne innbringe 480 millioner kroner i året. I 2007 ble det omsatt inspilt musikk i Norge for 700 millioner kroner (St.meld. nr. 21, 2008). Dette tallet er imidlertid brutto omsetning, og langt over halvparten av dette er trolig knyttet til produksjon, distribusjon og salg av fysiske informasjonsærere (i hovedsak CD-plater). Det er defor grunn til å anta at selv en relativt lav bredbåndsavgift (5 kroner) fullt ut vil kunne dekke de nåværende inntektene til de som spiller inn musikk. En slik ordning nok vil bety at de aller fleste platebutikker vil forsvinne, men allerede i dag er en lang rekke mindre og mellomstore norske byer (eksempelvis Bodø) uten slike spesialforretninger.
Musikkindustrien vil sikkert forsøke å basere omsetnigstoppeni årene før årtusenskiftet. Tallene fra denne perioden var imidlertid svært høye på grunn av overgangen fra vinyl- til CD-plater. Beregningsgrunnlaget bør snarere reflektere det faktum at alle kulturprodusenter må regne med å hente sine inntekter fra et bredt utvalg av inntektskilder i fremtiden (Spilker, 2009).
5. februar 2010
NDLA "ute av kontroll"
Interessant nok slår han fast at lærebokmarkedet tidligere har finansiert andre utgivelser, og "gjort det mogleg for forlaga å satse breitt på utgjevingar i mange sjangrar på allmennmarknaden". Krysssubsidiering med andre ord. Det er jo en interessant konstatering i en avis som prediker at markedskreftene skal få rå. Det har de åpenbart ikke gjort tidligere heller, i en tid da forlagene kunne sende store regninger til elevene og bruke overskuddet på andre områder. Den tid er heldigvis forbi.
Rettsstatens riddere
Historiens erfaringer gir ikke grunn til optimisme. Land kan bygges med lov i godvær, men lov og orden er ikke tilstrekkelig – og av og til direkte farlig – i storm. Men hva er det da som skal verne oss når det virkelig gjelder, når vi ikke kan stole på juristene og rettsstaten? Det vi da må sette vår lit til, er det antiautoritære i folk, selve motsatsen til det i oss som vil bøye seg for autoriteter og overmakt, selv den som har legaliteten i ryggen.
Det er med andre ord ikke lov og rett som kan redde rettsstaten når den virkelig er truet, men viljen til opprør mot lov og rett, og motet til å hevde det rette selv mot retten. Evnen til å se når loven og dommen er gal, og når rettens makt er overmakt og overgrep mot rettferdigheten, er kjernen i den visdom som trengs. Før vi får jurister som kan være autoritetstro og gode jurister i godværsdager, og selvstendige opprørere i tider hvor demokrati og humanitet er truet, kan vi ikke stole på dem som forsvarere av rettsstaten.
4. februar 2010
Fra høringen om mediestøtte - februar 2010
Videoene som lå her tidligere laget mye krøll (Steve Jobs har nok et poeng når det gjelder Flash): se de her.
Kafka på norsk?
Dagbladet skriver at saken om "Max Manus"-opplasting tas til Høyesterett.
Saken handler om hvorvidt identiteten til den som ulovlig la ut Max Manus-filmen på nett skal utleveres. Sandrew og Filmkameratene stevnet bredbåndsleverandøren Lyse Tele/Altibox med krav om at de får vite identiteten til den som skal ha lastet opp filmen ulovlig.
Ikke noe Kafkask så langt, men det uggne er at innholdet i kjennelsene fra Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett hemmeligholdes etter ønske fra saksøkers advokater.
Saken er viktig fordi den kan danne presedens i forhold til hvorvidt private aktører skal kunne få detaljopplysninger om nettbrukere, en mulighet bare politiet har i dag.
En avgjørelse vil, for å si det forsiktig, kunne ha innflytelse på folks oppfatning av den pågående diskusjonen om Datalagringsdirektivet, et direktiv som nå er ute på høring.
Ytringsfriheten - den delen som angår retten til å motta informasjon - har det ikke godt for tiden. Konsekvensen av hemmelighold av rettsavgjørelser er at vi ender opp med to debatter, en offentlig og en som kun foregår mellom de aktørene som er på innsiden.
3. februar 2010
Blogger slutter med FTP-støtte
Jeg må etter hvert ha et titalls forskjellige blogger som postes til ulike domener via FTP. Nå blir det en slutt på det, og jeg må finne ut av hvor innholdet skal hostes i fremtiden.
Jeg har vært ganske komfortabel med den delte løsningen som Blogger har tilbudt: databasen hos Google, statiske filer på eget domene. Nå er spørsmålet om alle filene i fremtiden skal få bo hos Google - alle eggene i en kurv?
Læringsmiljø på nett
I fjor hadde jeg en artikkel med i en antologi utgitt av Nettverksuniversitetet på TAPIR akademisk forlag. Nå er alle artiklene tilgjengelig på nett.
- Nettverksuniversitetet - et samarbeidsprosjekt om utvikling av e-læring
Hugo Nordseth, Høgskolen i Nord-Trøndelag - Noregsnettet med IT for Open Læring (NITOL) - eit pionerprosjekt innan nettbasert læring
Bodil Ask, Universitetet i Agder
Harald Haugen, Høgskolen Stord/Haugesund - Tusen NKI-studenter viser ansikt
Christine Rabe Moe, NKI Nettstudier
Wenche Halvorsen, NKI Nettstudier
Morten Flate Paulsen, Norges Informasjonsteknologiske Høyskole - Full-time international master's programme online:experiences, challenges and changes
Jeanett Wilberg Schibbye, University of Agder
Sven Åke Bjørke, University of Agder - Nettbasert læring og suksessen bak etablering av nyttnæringsliv
Arvid Staupe, Norges teknisk-naturvitensk. universitet
Knut Arne Strand, Høgskolen i Sør-Trøndelag - Hva skal vår generasjon undervisere drive med=
Martin Aasbrenn, Diakonhjemmet Høgskole
Robin Lanken Verma, Gulu Universitet, Uganda - Kommunikasjon i nettbaserte læringsmiljø
Dagrun K Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag - Artefakter og forventninger - LMS som læringsredskaper
Arne Bygstad, Cand Polit, Høgskolen i Bergen - "Dynamic Content Manager" - en grafbasert lærings-modell utprøvd i matematikkundervisning
Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen i Bergen
Grete Oline Hole, Høgskolen i Bergen
Terje Kristensen, Høgskolen i Bergen
Yngve Lamo, Høgskolen i Bergen
Sigvat A. H. Eide, Universitetet i Bergen - Blogg som åpen læringsplattform
Jon Hoem, Høgskolen i Bergen - "Blott deg - og få bedre karakterer" - En studie av sammenhengen mellom studenters aktivitet på nettet og kurskarakter
Anne B. Swanberg, Handelshøyskolen BI
Audhild N. Håvaldsrud, Handelshøyskolen BI - E-læring i helsevesenet - status og perspektiver
Merete Laugerud Holsted, Helse Sør-Øst RHF
Jorunn Martinussen, Helse Bergen,
Boas Krøgh Nielsen, Akershus universitetssykehus
Øystein Ramseng, Tabulator as - Hvordan lykkes med wiki som pedagogisk verktøy?
Svend Andreas Horgen, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Hugo Nordseth, Høgskolen i Nord-Trøndelag - Digitale mapper og konsekvenser for læringsmiljø i høgere utdanning
Hege Emma Rimmereide, Høgskolen i Bergen
Tjalve Gj. Madsen, Høgskolen i Bergen
Gjertrud Husøy, Høgskolen Stord/Haugesund
Øistein Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Sonja Ekker, Høgskolen i Nord-Trøndelag
NVU - Nettverksuniversitetet
2. februar 2010
Skal politiet være bøllete fjernsynsprodusenter?
Saken stiller spørsmål ved hva som er argumentasjonen for at politiet skal ta med seg kamera inn i folks hjem, filme det som foregår, og kringkaste det etterpå. Begrepet informert samtykke (her kan politiet lære litt av legeforeningen) synes i alle fall ikke å være en del av politiets og produksjonsselskapets vokabular. Det er ille nok i seg selv.
Direkte hårreisende blir det når en leser hva kommunikasjonsdirektør Svein Holtan i Politidirektoratet sier om saken. Han mener politiet har ivaretatt personvernet i arbeidet med «Politiet 2»:
- Vi har som sagt en veldig streng avtale med dem som produserer serien. Vi har en avtale, som er gjennomgått av alle våre jurister, som sier at det er vi som eier opptakene som blir gjort, vi er svært nøye på at ikke noen opptak skal komme på avveie.Hva? Dette kringkastes....
Så vidt jeg kan skjønne må dette gjelde retten til å bestemme over eget bilde, åndsverkloven paragraf 45c, samt selvfølgelig personvernlovgivningen. §45c gjelder riktignok retten til eget bilde knyttet til fotografi, men bør vel også gjelde for levende bilder. Skillet mellom et digital stillbilde og videobilder blir jo dessuten stadig mer uklart.
TV-programmet sladder riktignok de som er med, men det forhindrer selvsagt ikke at de er gjenkjenbare for mange - og da særlig blant de som har størst betydning, nemlig naboer, venner og bekjente.
Da Tromsø 2018 tapte i Høyesterett nylig, riktignok i en strid som gjeld økonomisk utnyttelse, ble det ikke lagt vekt at personen på bildet ikke var direkte gjenkjenbar. Gjenkjennelse på bakgrunn av andre forhold ble tillagt vekt.
Bottom line: skal politiet vifte med kamera innenfor folks privatsfære får de holde opptakene internt. Hvis ikke bør de sørge for skriftlig samtykke fra de det gjelder.
1. februar 2010
Flytter JonblOGG
Blogger beygynte som et internt prosjekt (kalt Stuff) hos det som den gang het Pyra Labs. Vi er her tilbake til 1999. Stuff var bygget opp rundt et skript som sørget for å publisere innholdet på en server via FTP - den tiden er snart definitivt forbi, og dermed forsvinner den siste forbindelsen til opprinnelige blogger.
- februar 2010
- januar 2010
- desember 2009
- november 2009
- oktober 2009
- september 2009
- august 2009
- juli 2009
- juni 2009
- mai 2009
- april 2009
- mars 2009
- januar 2009
- desember 2008
- november 2008
- oktober 2008
- september 2008
- august 2008
- juli 2008
- juni 2008
- mai 2008
- april 2008
- mars 2008
- februar 2008
- januar 2008
- desember 2007
- november 2007
- oktober 2007
- september 2007
- august 2007
- juli 2007
- juni 2007
- mai 2007
- april 2007
- mars 2007
- februar 2007
- januar 2007
- desember 2006
- november 2006
- oktober 2006
- september 2006
- august 2006
- juli 2006
- juni 2006
- mai 2006
- april 2006
- mars 2006
- februar 2006
- januar 2006
- desember 2005
- november 2005
- oktober 2005
- september 2005
- august 2005
- juni 2005
- mai 2005
- april 2005
- mars 2005
- februar 2005
- januar 2005
- desember 2004
- november 2004
- oktober 2004
- september 2004
- august 2004
- juli 2004
- juni 2004
- mai 2004
- april 2004
- mars 2004
- februar 2004
- januar 2004
- desember 2003
- november 2003
- oktober 2003
- september 2003
- august 2003
- juli 2003
- juni 2003
- mai 2003
- april 2003
- mars 2003
- februar 2003
- januar 2003
- desember 2002
- november 2002
- oktober 2002
1. desember 2009
29.12.09
Foreslår nytt regime for privatkopiering
- Retten til privatkopiering bør innskrenkes til å gjelde bare innad i egen husstand. Dette gjør det mulig å forhindre dagens lovlige «kopieringskjeder», der venners kopier av venners kopier kan bli en omfattende konkurrent til lovlig kjøp.
- Kopieringsgrunnlaget må være lovlig. Det skal altså ikke være lov å ta kopi dersom originalen er piratkopiert.
- Om du vil dele med venner, må det skje slik at de ikke kan opprette et eget eksemplar (de må altså bare streame fra deg). Men om du tar en fysisk kopi av et verk du har kjøpt lovlig og gir det til en venn, bør dette fortsatt være lovlig.
- Dersom den som solgte deg en bok, film eller et musikkstykke har lagt inn et beskyttelsessystem som gjør det umulig for deg å avspille verket på det utstyret du foretrekker, skal du ha lov til å knekke beskyttelsen.
- Det skal være lov å lage egne systemer for å knekke kopibeskyttelse, men bare innenfor lovens rammer for privatkopiering.
- Retten til privatkopiering bør gjøres ufravikelig, slik at innholdseiere ikke kan inngå avtaler med forbrukere der forbrukeren gir fra seg denne rettigheten.
-Det finnes systemer for å holde kopiene i husstanden, såkalte autoriserte domener. Disse gjør det samtidig mulig å kopiere ubegrenset innad i en husstand. Dersom slike systemer ikke fungerer godt nok i dag, mener jeg det er innholdseiernes ansvar å skape dem.De fleste stusser nok litt over begrepet autoriserte domener. Eirik Newth peker til Wikipedia som har følgende å si om den saken: ?an Authorized Domain is a set of CPMC-compliant devices that are owned, rented or otherwise controlled by members of a single household?. Det vil si en form for DRM som begrenser mediebruk til én husholdning.
- Med dagens regelverk kan man dele ganske mye lovlig. Det er lett å forstå at rettighetshaverne kan gå glipp av inntekter dersom du lar en venn eller naboen ta en kopi. Men ingen forventer at to mennesker i en husstand skal kjøpe to kopier av et verk. Vi vet ganske intuitivt hvor grensen for en husstand går, hvem som er i den og hvem som er utenfor. Derfor mener jeg dette er et hensiktsmessig sted å sette grensen for privatkopiering. Ved å sette grensen der, ivaretar man både de viktigste rettighetene til opphavsrettshaveren, og de viktigste rettighetene til forbrukeren, sier Rieber-Mohn.Her er det ganske mye som kan gå i gal retning, sett fra mitt ståsted. At rettighetshaverne kan gå glipp av inntekter dersom du lar en venn ta en kopi, kan i seg selv ikke være noe argument. At "venner" er vanskelig å avgrense bør ikke bety det samme som at fremtidig kopiering skal snevres inn til den enkelte husstand (forstått som "personer som hører til samme husholdning"). Jeg kan heller ikke se at man ved å sette grensen der, ivaretar man både de viktigste rettighetene til opphavsrettshaveren, og de viktigste rettighetene til forbrukeren. Privatkopiering handler jo om mye mer enn sikkerhetskopier, det handler om å dele kulturprodukter innenfor privatsfæren.
Jan Omdahl spør "Bør det være ulovlig å kopiere musikk til kjæresten" i anledning at Thomas Rieber-Mohns avhandling kommer i bokform. Omdahl avslutter med å påpeke at"den kritiske dimensjonen blir interesseavveiningen mellom kulturindustriens ønske om strikt forvaltning av opphavsretten på den ene siden, og hensynet til forbrukerrettigheter, personvern og borgernes alminnelige rettsfølelse på den andre.
27.12.09
Staten på ville veier
Hovedoppgaven for de nye offentlige bedriftene er å fremstå som mest mulig «lønnsomme» overfor bevilgende myndigheter. Universitetene produserer for eksempel ikke forskning og undervisning på høyt nivå. De produserer studiepoeng ved hjelp av rask gjennomstrømming. Siden universitetene må late som om de konkurrerer fritt om studentene bruker de over en halv milliard - 600 forskerårsverk - på reklame. Den lille andelen ansatte som ennå kan drive med forskning, bruker store deler av tiden på å skrive «anbud» til offentlige oppdragsgivere.Noe å kjenne seg igjen i her...
"I akademiske fag er det vanlig å skille mellom forskning, som resulterer i vitenskapelige publikasjoner, og utviklingsarbeid, som fører til bedre prosesser, systemer og tjenester ? eller til bedre materialer, produkter og innretninger. Bak dette skillet ligger en arbeidsdeling ? mellom de som forsker og de som utvikler, og et statushierarki, der forskerne rangerer over utviklerne.
/../
Vi må imidlertid skille mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Den teoretiske kunnskapen er samlet i tekster. Den praktiske kunnskapen er knyttet til produksjon. Profesjonsfagene og deres utøvere har mer bruk for praktisert enn for publisert kunnskap."
23.12.09
God jul!
OLPC tablet - en kommende julegave!
One Laptop Per Child-prosjektet har planer om å bygge tablets. XO-3, vist på bildet, skal bli halvparten så tykk som iPhone og får en berøringsfølsomskjerm på 22x28 centimeter (håper skjermen er mer fleksibel enn på en iPhone, ellers holder ikke dette lenge). Stort pluss: På baksiden sitter det et kamera.21.12.09
Mer moro i 2010 - Audiovisuell journalistikk
Audiovisuell journalistikk er et begrep som her sees dette i en spesiell teknologisk og samfunnsmessig kontekst: Alle som driver med formidling, og kanskje pressen i særdeleshet, påvirkes av at alle former for mediert kommunikasjon blir helt eller delvis digitalisert. Innenfor den audiovisuelle journalistikken har en lenge sette en utvikling i retning av at den enkelte yrkesutøver får stadig flere oppgaver - anskueliggjort av begrep som "videojournalist", der oppgavene til et helt team (journalist, fotograf, lydtekniker, redigerer) nå knyttes til en enkelt person. Denne utviklingen er langt på vei drevet frem av nye tekniske løsninger (lette kamera med stadig bedre automatikk, og en videre produksjonsgang knyttet til personlige datamaskiner). Utviklingen er selvsagt også økonomisk motivert og knyttet til et ønske om mer effektive produksjonsprosesser.
Lenge har det gamle skillet mellom foto og video blitt opprettholdt på grunn av de digitale speilreflekskameraenes (dSLR) konstruksjon. Video har dermed vært noe som har vært forbeholdt konsumentkameraene. I dette segmentet er det foreløpig kun Casio som har tatt det helt ut med ekstremkameraet Exilim Pro EX-F1 og det kommende, noe mer moderate, Exilim EX-FH20. Casios kameraer eksemplifiserer en utviklingstrend i retning av stadig mer ekstreme opptakshastigheter - med nydelig slow-motion som konsekvens.
Studietilbudet innen audiovisuell journalistikk vil vinkles mot anvendelse av Web2.0-teknologi, noe som både presse, reklame, informasjonsbransjen og undervisning gir klart uttrykk for at er et område hvor man har behov for kompetanseheving. Studiet vil også kunne være egnet for de som ønsker å utvikle en multimedial kompetanse for bruk innen undervisning.
Julerush bokeh
20.12.09
Gladmelding om Digital kompetanse
19.12.09
EtherPad er død, leve EtherPad
18.12.09
Om issmelting for nesten 90 år siden
Arktis synes å bli varmet opp. Rapporter fra fiskere, selfangere og oppdagere som seiler i havet rundt Svalbard og den østlige Arktis forteller alle om en radikal endring i klimatiske forholdene, og hittil uhørt høye temperaturer.Hørt det før? Jo, men dette var skrevet i 1922.
17.12.09
Barn som bruker informasjonteknologi er bedre skribenter
14.12.09
Idea Store og problemene med frafall fra videregående opplæring

"We are The People We've Been Waiting For" har utdanningssystemet i Storbritannia som utgangspunkt, og spør om systemet gir de unge muligheten til å utvikle sine talenter.
| Foreldre med lang høyere utdanning | Foreldre medort høyere utdanning | Foreldre med videregående skole | Foreldre med grunnskole | |
| Prosenten som hadde fullført | 92% av kvinnene | 85% av kvinnene | 70% av kvinnene | 52% av kvinnene |
| videregående skole etter 5 år | 85% av mennene | 74% av mennene | 57% av mennene | 38% av mennene |
- Reference and Information Enquiry Service
- Local and community information
- Free 24 access to subscription services through our Online Reference Library
- An Information Gateway with recommended web sites from a range of subject areas
- Health Information
- Links to Electronic Books available free to download
- Information for Parents and Grandparents
- Information for Disabled People and People Over 50
- Local History Library and Archive
- Digital Gallery that showcases historical images of the borough
- Archives Online documents that include marriage registers and rate books
- The Idea Story for everything you want to know about Idea Store development and design
- Find out about Idea Store activities, events and promotions in our What's On section
11.12.09
Trygd og pressestøtte
10.12.09
Er det "forbudt" å legge til rette for at elever lærer av hverandre?
For at elever skal skrive blogg som ledd i skolearbeidet, må skolen ha ett "rettslige grunnlag" for dette, se § 8 i personopplysningsloven. Normalt må det rettslige grunnlaget være samtykke fra eleven. Bare dersom det foreligger en tilstrekkelig sterk begrunnelse kan elevens vilje overstyres. Dette går bl.a. fram av en prinsipiell avgjørelse i Personvernnemnda.Det første jeg lurer på er om skolen må ha tillatelse til å bruke enhver læringsplattform, som gjør elevenes arbeider synlig for andre. For det andre virker det litt underlig å bruke Personopplysningsloven §8, skjønt loven definerer personopplysninger som "opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson". "Vurderinger" må dermed forstås vidt, og omfatter trolig alle individuelle besvarelser. Det gir ikke mye spillerom for den som mener det har en betydelig læringsverdi å se hva andre holder på med. Det som skrives om bruken av blogg kan dermed ha mer vidtrekkende konsekvenser.
Elever som ikke vil gi samtykke kan i visse tilfelle likevel pålegges å skrive blogg dersom det foreligger "nødvendig grunn", se § 8 bokstav f. Bestemmelsen åpner for at det kan foreligge slik nødvendig grunn hvis de pedagogiske hensynene som begrunner bloggingen veier tyngre enn hensynet til personvern (se forklaringen av § 8). Er det tale om mange og/eller sensitive personopplysninger, antar vi det skal særdeles meget til for at skolen skal kunne pålegge blogging. Barnets alder vil også spille en viktig rolle for denne avveiningen.Alder er åpenbart et poeng her, men det ville være trist om alle kollektive læringsprosesser skulle legges lokk på, frem til elevene er myndige.
Uansett må det være et mål for skolen å unngå pedagogisk bruk av blogg som gir fare for krenkelser av personvernet. Blogging på et internt nettverk, dvs. ikke på Internett, må antas å være en løsning som både ivaretar hensynet til personvern og et forsvarlig pedagogisk opplegg.Lukkete læringsomgivelser (herunder blogger) kan ha sin misjon, men det er en forutsetning at elevene i en gruppe kan lese hverandres tekster. Dersom en ikke får innsyn i hva andre i elevgruppen gjør er det liten vits i å holde på med blogger. Det er litt vanskelig å få tak på alle de praktiske konsekvensene av det standpunktet som Datatilsynet forfekter:
Datatilsynet er ikke enig i denne konklusjonen, men tolker loven dit hen at skolen ikke kan pålegge elevene å blogge, heller ikke som følgje av "nødvendig grunn", under § 8 bokstav f. Datatilsynet mener at dersom en elev ikke ønsker å blogge i skolens regi, så faller behandlingsgrunnlaget bort, og dermed kan ikke skolen argumentere for en "nødvendig grunn". Blogging i regi av skolen må være samtykkebasert, og gjerne foregå i et lukket nettverk. Press eller pålegg om å publisere personopplysninger på Internett kommer i konflikt med tanken om at barn og unge selv må tenke gjennom hva de publiserer på nett, og ta bevisste valg.Jeg er usikker på hva dette faktisk betyr, og jeg sitter igjen med en følelse av at kortene blandes litt her. Blogging er jo ikke noe annet enn en publiseringsform (skjønt det kan jo betraktes som en sjanger, men karakteristikaene vil uansett være diffuse), som mange andre, og koblingen til personopplysninger virker litt spesiell. Det er vel ingen som tenker seg at elevene skal utlevere seg selv gjennnom bloggene i en skolesituasjon - det er vel et faglig innhold som skal formidles og diskuteres.




