Mektig er bare fornavnet, både i forhold til størrelse og lyd. Kinoorgelet i Berlins museum for musikkinstrumenter blir bare spilt på et par ganger i uka. Jeg har bommet på dagen i årevis, men denne gangen fikk jeg med meg det hele. her er det bare å sette seg hen til stumfilmens glansdager:
19. desember 2016
16. desember 2016
Spørsmål om valg av læringsplattform ved HVL
Ansatte ved kommende HVL har fått spørsmål om ønsker og behov knyttet til læringsplattform. Siden jeg endte opp med å skrive ganske mye i skjemaet, så kan det hele bli til en liten bloggpost om temaet.
Innledningsvis bør det sies at det grunnleggende problemet henger sammen med beslutningsnivåene / syetmeierne og deres evne og mulighet til å koordinere aktivitetene. Ved HiB har vi per i dag et LMS, som er utdanningsdirektørens ansvar, utdanningsdirektøren har osgå ansvar for eksamsnsinnleveringssyetemet og Felles studentsystem (FS), dernest kontorprogramvare, som er IT-leder og økonomidirektørens ansvar, vi har systemer for timeplanlegging og rombooking, her kommer driftsdirektør inn. På toppen av dette en rekke spesialsystemer knyttet til personal, som igjen sorterer under egen direktør. Ingen av disse systemene snakker særlig godt sammen, med et mulig unntak av FS, som i alle fall kan sende informasjon som LMSet kan motta. Det fungerer, men ikke veldig godt.
Det som absolutt ikke fungerer er integrasjon mellom timeplanlegging, rombooking og ansatte og studenters kalendersystemer. Vi har heller ingen velfungerende strukturer for dokumenthåntering, og det vi har av systemer for videopublidsering er nær ubrukelig for praktiske formål.
På tunge dager tenker jeg at dersom ikke jeg hadde hatt mulighet til å bruke en rekke eksterne gratistjenester, så hadde jeg ikke fått gjort jobben min. Det er selvfølgelig ikke helt riktig, alt lar seg gjøre, men jeg ville brukt mye mer tid og fåt mindre gjort i løpet av den tilmålte tiden jeg har på jorden.
Innledningsvis bør det sies at det grunnleggende problemet henger sammen med beslutningsnivåene / syetmeierne og deres evne og mulighet til å koordinere aktivitetene. Ved HiB har vi per i dag et LMS, som er utdanningsdirektørens ansvar, utdanningsdirektøren har osgå ansvar for eksamsnsinnleveringssyetemet og Felles studentsystem (FS), dernest kontorprogramvare, som er IT-leder og økonomidirektørens ansvar, vi har systemer for timeplanlegging og rombooking, her kommer driftsdirektør inn. På toppen av dette en rekke spesialsystemer knyttet til personal, som igjen sorterer under egen direktør. Ingen av disse systemene snakker særlig godt sammen, med et mulig unntak av FS, som i alle fall kan sende informasjon som LMSet kan motta. Det fungerer, men ikke veldig godt.
Det som absolutt ikke fungerer er integrasjon mellom timeplanlegging, rombooking og ansatte og studenters kalendersystemer. Vi har heller ingen velfungerende strukturer for dokumenthåntering, og det vi har av systemer for videopublidsering er nær ubrukelig for praktiske formål.
På tunge dager tenker jeg at dersom ikke jeg hadde hatt mulighet til å bruke en rekke eksterne gratistjenester, så hadde jeg ikke fått gjort jobben min. Det er selvfølgelig ikke helt riktig, alt lar seg gjøre, men jeg ville brukt mye mer tid og fåt mindre gjort i løpet av den tilmålte tiden jeg har på jorden.
Stikkord
Fremtidens læringsomgivelser,
HVL
6. desember 2016
Online Educa - Litt etterpåklokskap
![]() |
| På vei hjem fra OEB16 - ut av skoddeheimen. |
Tidligere har jeg holdt meg unna OEB fordi konferanseavgiften effektivt sørger for å dreie dette vekk fra de som faktisk driver med utdanning. På den måten skapes et skille mellom de som bestemmer omkring utdanning og de som holder på med utdanning i praksis.
Selve konferansen var ingen stor opplevelse, men jeg må ta høyde for at jeg gikk på feil sesjoner. Jeg havnet blant annet på en sesjon som jeg trodde skulle handle om 360-video, men hvor den første halvtimen gikk med til det jeg oppfattet som tomprat om coaching. Jeg hørte om flere som hadde lignende opplevelser.
Når så det negative er unnagjort vil jeg bruke energien på den sesjonen som jeg hadde størst utbytte av. Den litt kryptiske tittelen var "The Value and the Price: Discussing Open Online Courses". Det følgende må ikke leses som en fullstendig gjengivelse, men en god blanding av ting jeg snappet opp og egne tanker om saken.
Stikkord
Fremtidens læringsomgivelser
5. desember 2016
Bedre enn papir? I tilfelle ganske reMarkable
Norske reMarkable lanserer et produkt som virker såpass spennede at jeg lot meg lokke utpå og forhåndsbestille. Aller helst vil jeg ha samme type touchskjerm på en Chromebook, med skikkelig tastatur, men dette får duge.
En slik tegneplate vil jeg ha stor nytte av på farten, der iPad eller lignende på ingen måte duger.
En slik tegneplate vil jeg ha stor nytte av på farten, der iPad eller lignende på ingen måte duger.
Stikkord
e-læring
25. november 2016
Drit i det!
Første etappe er gjennomført. Dassen er på plass og det er åpnet for dritprat. Dvs folks meninger om den pågående høgskolefusjonen, gjennom noe som etter hvert vil bli del av et korverk, fremført med utgangspunkt i dassen.
Flyttebyrået, her representert ved koransvarlige Jostein, satte i gang i morgentimene. Konstruktøren, undertegnede, er på dette tidspunktet svakt bekymret for om doningen vil klare å passere ujevnheter på veien. Liten tue kan som kjent velte stort lass.
Flyttebyrået, her representert ved koransvarlige Jostein, satte i gang i morgentimene. Konstruktøren, undertegnede, er på dette tidspunktet svakt bekymret for om doningen vil klare å passere ujevnheter på veien. Liten tue kan som kjent velte stort lass.
Et lite hus kom seg etter hvert hele veien bort til det store huset. her skal det stå helt fram til Høgskolen på vestlandet er en realitet. Dvs, den 10. januar flyttes dassen inn og åpnes for publikum.
I mellomtiden håper vi på at folk tar muligheten i bruk. Send inn dine bekymringer, klager, tanker, epistler, fortellinger mm via www.dritprat.no. Alle som mener noe om høgskolefusjonen, i utvidet forstand, oppfordres til å bidra. Ikke minst gjelder det alle de som ikke sogner til kampus Kronstad. Så blir dette med i verket som åpner den 10. januar og som til slutt ender opp som et korverk.
Stikkord
Vågestykke
21. november 2016
Dass-prosjekt tar form
Prosjektet med den klingende tittelen "Drit i det" er i ferd med å finne noe av sin form, med støtte fra KORO, som et delprosjekt under paraplyen Vågestykke.
Vi (Jostein Stalheim og undertegnede) setter opp en fullskala utedass, som jeg for tiden er ganske travelt opptatt med å bygge. Dassen skal ikke brukes som toalett, men blir den fysiske delen av en lydinstallasjon. De som tar turen innom vil auditivt settes til et annet sted, samtidig som de hører "klager" fra avlukket ved siden av.
Klagene kan alle sende inn på forhånd, som tekster via nettstedet dritprat.no. Det kan handle om alle slags frustrasjoner og betraktninger omkring den kommende Høgskolen på Vestlandet. Klagene fremføres anonymt, og takhøyden skal være stor. Vi luker selvfølgelig ut det som måtte komme av presonkarakteristikker, men ellers blir det rom for det meste.
Ting gjøres på gamlemåten: her er jeg i ferd med å koke tradisjonell gårdsmaling, fargesatt med jernoksid (rust). Dette var noe studentene eksperimenterte med tidligere i høst, og som viste seg å fungere veldig bra. Mel, salt, grønnsåpe og pigment blir faktisk veldig anvendelig maling – rimelig og ikke minst miljøvennlig.

Malingen sørger dermed for tradisjonelt fargestikk, akkurat slik vi tidligere kunne se utedassene rundt omkring på gårder og sætre.

De to dørene: tofløyet dør som hovedinngang, mens den andre leder ingen steder:
Vi (Jostein Stalheim og undertegnede) setter opp en fullskala utedass, som jeg for tiden er ganske travelt opptatt med å bygge. Dassen skal ikke brukes som toalett, men blir den fysiske delen av en lydinstallasjon. De som tar turen innom vil auditivt settes til et annet sted, samtidig som de hører "klager" fra avlukket ved siden av.
Klagene kan alle sende inn på forhånd, som tekster via nettstedet dritprat.no. Det kan handle om alle slags frustrasjoner og betraktninger omkring den kommende Høgskolen på Vestlandet. Klagene fremføres anonymt, og takhøyden skal være stor. Vi luker selvfølgelig ut det som måtte komme av presonkarakteristikker, men ellers blir det rom for det meste.
Ting gjøres på gamlemåten: her er jeg i ferd med å koke tradisjonell gårdsmaling, fargesatt med jernoksid (rust). Dette var noe studentene eksperimenterte med tidligere i høst, og som viste seg å fungere veldig bra. Mel, salt, grønnsåpe og pigment blir faktisk veldig anvendelig maling – rimelig og ikke minst miljøvennlig.

Malingen sørger dermed for tradisjonelt fargestikk, akkurat slik vi tidligere kunne se utedassene rundt omkring på gårder og sætre.

De to dørene: tofløyet dør som hovedinngang, mens den andre leder ingen steder:
Stikkord
Forskning,
FoU,
Kunst,
Vågestykke
11. november 2016
Innlegg om lokativ radio - ECREA16
Jeg og Lars Nyre har vært rundt å snakket om dette noen ganger nå, men vinklingen endrer seg litt. Denne gangen var det mindre fokus på brukertestingen og de erfaringene det ga oss, men desto mer tid til å snakke om hvordan Auditor-teknologien (skrudd sammen av Johannes Ringheim) kanskje kan være en byggekloss i fremtidens IP-baserte, lokative radiomedium. Teknologien har i og for seg andre anvendelsesområder også, men under ECREA handler det om radio.
Stikkord
Auditor,
Forskning,
Presentasjoner
17. oktober 2016
Instalasjoner og koding
![]() |
| Uttrykk på institusjon, laget av Richard Serra |
6. oktober 2016
"Children's Game" at Las Cigarreras
We like to visit places like ‘Las Cigarreras’ in Alicante, because there is often interesting things happening. This time we hit the bullseye as they were exhibiting the spanish artist Gemma Herrero's work: "Children's Game" - Augmented Reality for cellphones (see Gema Herrero 2016 Instalación en Las Cigarreras). The augmented layer include some video material, animations and sound recordings, displayed in a virtual gallery accessible via images and QR-codes. There is also an interesting workshop going on."Each virtual gallery and different sound installations includes soundtracks: the streets’ soundtrack. Several cities are mixed up and intertwined as they follow the pace of their inhabitants’ words and the rhythm of the anonymous musicians as they play their repertoire in public sites."
This could almost serve as a description of Auditor – which is funny: yesterday we delivered a paper ("Location-based plotlines in sound: Results from a field trial of a prototype medium and story") were we discuss Sonic Augmented Reality.
Back to "Children's Game". I have to apologise for the terrible sound quality. There was quite a lot of noise in the room, but the main reason is that I only had a cellphone, which is pretty broken, with the microphone taped over:
30. september 2016
3 gram poesi
Jeg liker denne formen for prototyping, selv om dette er ganske fjernt fra den tenkte installasjonen: en skjerm som viser poesi, autogenerert med utgangspunkt i trigrammer, skjermen dekket med en aluminiumsplate med utskjæringer. Alt plassert inne i en ramme og hengt på veggen

Stikkord
Kunst
24. september 2016
"Drit i det" – "Vågestykke" for KORO
Sammen med kollega ved musikkseksjonen, Jostein Stalheim, er jeg i gang med et prosjekt for KORO (Kunst i Offentlige ROm) som et delprosjekt under Vågestykke. Detaljer får være litt i det skjulte inntil videre, men litt kryptisk kan vi si at det handler om å gå tilbake til ordet "dritprat" sin opprinnelse.
"Dritprat" står ikke i ordboka, men den nye Vestlandshøsgskolen (ok Høgskulen på Vestlandet) har som kjent nynorsk som hovedmålform, og synonymet "skitprat" er et ord som både trøndere og nynorskfolk har i vokabularet. Ordet finnes imidlertid ikke på bokmål. Et argument for nynorsken med andre ord.
Nynorskordboka definerer skitprat i betydningen "(vondtenkt) tullprat". Vi ønsker imidlertid å tilby en alternativ forståelse av ordet, som jeg tror kan ligge nær opprinnelsen til ordet og holder oss dermed til "dritprat". Prosjektets arbeidstittel gir seg dermed: "Drit i det!"
Det følgende kan også leses som del av en slags "fusjonsfortelling" (bytt ut husmann og bonde):
Du kan allerede nå sende inn ditt anonyme bidrag, som så vil kunne bli en del av den endelige installasjonen.
Selve konstruksjonen begynner imidlertid ytterst analogt. Jeg har blant annet involvert studenter i dette, da vi eksperimenterte med ulike tradisjonelle malingstyper. Utendørs gir det seg nærmest selv, da vi ikke kommer utenom den tradisjonelle låvemalingen. Det er ganske interessant. Den tradisjonelle malingen er basert på å koke melklister, som blandes med jernoksid (rust). Dette gir en diffusjonsåpen maling, såkalt komposisjonsmaling, som er svært rimelig å lage og enkel å jobbe med. Ikke minst er det hele svært miljøvennlig. Her om dagen malte jeg rundt 120 lengdemeter panel med en drøy liter maling:
Siden dette kun er snakk om naturmaterialer (jern, hvetemel, salt og såpe) kan en uten problemer bruke denne malingen utendørs. Jeg tok med noe på en ekskursjon, slik at studentene kunne eksperimentere med farge i naturen.
Vi jobbet også med andre malingstyper, basert på kasein (melkeprotein) og tempera basert på eggeplomme. Skarpe lesere vil se at en kombinasjon av disse ingrediensene raskt nærmer seg vaffelrøre. Vi kokte dermed maling i den ene enden av lokalet, og lagde vafler samtidig. Ganske gøy, og selvsagt et utgangspunkt for refleksjon omkring hva vi produserer og spiser!
Les mer om komposisjonsmaling på kunstprosjektets nettsider. Det er ganske tankevekkende hvordan en slik rimelig malingstype har blitt fortrengt av ulike typer moderne maling. Billig og bra er vanskelig å gjøre butikk på.
Komposisjonsmaling har selvsagt sine ulemper den også, men til utendørs bruk vil dette i mange tilfeller være et mye bedre alternativ enn moderne plast og alkydmalinger. Med komposisjonsmaling blir imidlertid overflaten helt matt, og en må ta hensyn til veggens mulighet for å tørke.
"Dritprat" står ikke i ordboka, men den nye Vestlandshøsgskolen (ok Høgskulen på Vestlandet) har som kjent nynorsk som hovedmålform, og synonymet "skitprat" er et ord som både trøndere og nynorskfolk har i vokabularet. Ordet finnes imidlertid ikke på bokmål. Et argument for nynorsken med andre ord.
Nynorskordboka definerer skitprat i betydningen "(vondtenkt) tullprat". Vi ønsker imidlertid å tilby en alternativ forståelse av ordet, som jeg tror kan ligge nær opprinnelsen til ordet og holder oss dermed til "dritprat". Prosjektets arbeidstittel gir seg dermed: "Drit i det!"
Det følgende kan også leses som del av en slags "fusjonsfortelling" (bytt ut husmann og bonde):
Se for deg husmannen som er kalt inn i slåttonna på en norsk storgard. Han har mer enn nok å gjøre hjemme, men må værsågod stille når bonden skal ha avlingen i hus. Kjerring og unger får sørge for å få ting gjort ved husmannsplassen. Husmannen kommer med andre ord på "jobb" uten at humøret er helt på topp. Dermed skal det ikke mange skeive ordene til, fra bonden sin side, før husmannen er bra forbanna. Slik går dagene. Husmannen må på tross av sin sinnstemning oppfylle avtalen han har med bonden: holde kjeft og gjøre som han får beskjed om. Når de jobber ute på jordet er det mange ører, så det er best å holde frustrasjonen for seg selv.Vi vil gjenskape noen av egenskapene, den arenaen, som den felles utedassen i sin tid representerte. Stedet der man kunne si hva man egentlig mente, uten at det fikk konsekvenser i hverdagslivet. Til dette trenger vi en fysisk utedass, som riktignok ikke skal fungere som toalett, men være et sted der ytringer kan komme til uttrykk. Jeg er derfor i gang med å sette opp en tradisjonell utedass, som etter hvert vil få noen teknologiske tillegg, som formidler selve "dritpraten".
Arenaen for å få ting ut, i dobbelt forstand, er på utedassen. Denne var gjerne plassert i tilknytning til låven og møkkjelleren. Dassen var sånn sett en beskyttet sfære, vekk fra "offentligheten" på jordet, men samtidig ikke så privat som dobesøk gjerne er i dag. Den felles dassen, midt i mellom det offentlige og det private, var derfor stedet der nettopp skitpraten kunne komme til uttrykk. Det som ble sagt på dass ble på dass, og frustrasjoner kunne lettere luftes ut.
Du kan allerede nå sende inn ditt anonyme bidrag, som så vil kunne bli en del av den endelige installasjonen.
Selve konstruksjonen begynner imidlertid ytterst analogt. Jeg har blant annet involvert studenter i dette, da vi eksperimenterte med ulike tradisjonelle malingstyper. Utendørs gir det seg nærmest selv, da vi ikke kommer utenom den tradisjonelle låvemalingen. Det er ganske interessant. Den tradisjonelle malingen er basert på å koke melklister, som blandes med jernoksid (rust). Dette gir en diffusjonsåpen maling, såkalt komposisjonsmaling, som er svært rimelig å lage og enkel å jobbe med. Ikke minst er det hele svært miljøvennlig. Her om dagen malte jeg rundt 120 lengdemeter panel med en drøy liter maling:
Siden dette kun er snakk om naturmaterialer (jern, hvetemel, salt og såpe) kan en uten problemer bruke denne malingen utendørs. Jeg tok med noe på en ekskursjon, slik at studentene kunne eksperimentere med farge i naturen.
Vi jobbet også med andre malingstyper, basert på kasein (melkeprotein) og tempera basert på eggeplomme. Skarpe lesere vil se at en kombinasjon av disse ingrediensene raskt nærmer seg vaffelrøre. Vi kokte dermed maling i den ene enden av lokalet, og lagde vafler samtidig. Ganske gøy, og selvsagt et utgangspunkt for refleksjon omkring hva vi produserer og spiser!
Les mer om komposisjonsmaling på kunstprosjektets nettsider. Det er ganske tankevekkende hvordan en slik rimelig malingstype har blitt fortrengt av ulike typer moderne maling. Billig og bra er vanskelig å gjøre butikk på.
Komposisjonsmaling har selvsagt sine ulemper den også, men til utendørs bruk vil dette i mange tilfeller være et mye bedre alternativ enn moderne plast og alkydmalinger. Med komposisjonsmaling blir imidlertid overflaten helt matt, og en må ta hensyn til veggens mulighet for å tørke.
Stikkord
Eksperimenter,
Forskning,
FoU,
Kunst,
Vågestykke
12. september 2016
Abonner på:
Innlegg (Atom)














