Pappelonia og Auditomosjon under Festspillene 2024

Tiden går fra meg, og det er allerede snart to uker siden dette, Pappelonia og Auditomosjon under årets festspill:

Pappelonia bygger på et konsept, der vi (Ingvard og Jon) legger til rette for at studenter bistår barn med å lage en verden for mindre barn. Så slippes de minste barna fri og får bygge videre på et kollektivt  byggverk. Det hele skrudd sammen i papp, med utgangspunkt i tre tårn dekket med papprelieffer. Hvert tårn inneholder også visningsflater for filmer med animasjoner. Animasjonene er laget av elever, selvsagt ved å manipulere figurer i papp. Tårnene danner de romlige og audiovisuelle rammene. Vi har laget sikre sager og skrujern og har med mange hundre plastskruer - deretter bygges det fritt.

På et tidspunkt fylte Pappelonia så godt som hele foajeen, som vel må være et par hundre kvadratmeter:

Introducing GPT-4o – Mattehjelp mm

Det begynner virkelig å bli fart i sakene:

Trehjulsykkel på vandring

Jeg har hatt et indre bilde av William Eggleston sitt fotografi av en trehjulsykkel, men finner ikke dette fotografiet igjen. Bildet som pryder omslaget til Eggleston's Guide er stemmer nemlig svært lite overens med det fotografiet jeg har tatt, som en slags homage.

Jeg roter rundt ganske lenge før jeg kommer til at min visuelle referanse er til et fotografi som jeg brukte som eksempel i studiet Digital fotografering, for mer enn 15 år siden. Det bildet har referansen til trehjulsykkelen inntakt, og med det en link til Eggleston, men dette fotografiet er tatt av Aslak Raanes. Bildet er attpå til fra Trondheim.

KI og bildeskaping

Sammen med Gro Røsland diskuterer jeg bildeskaping med KI på Teams, og hvordan vi kan bruke KI-bilder i et undervisningsopplegg om livsmestring og psykisk helse. Videoen ble laget til HVL-konferansen 2024. Tema er høyere utdanning i framtiden – kunstig intelligens.



Via en rekke eksempler ender vi opp med dette bildet:

Mannsutvalgets rapport, 2024

Mannsutvalget kom med sin utredning i dag. Formålet med utredningen er tredelt:

1. Gi helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet.
2. Vurdere om pågående politikk og igangsatte prosesser som ivaretar kjønnsperspektivet.
3. Foreslå tiltak som vil bidra til et likestilt samfunn.

Rapporten ser ut til å inneholde mye viktig og konstruktivt. Her får jeg begrense meg til det som angår høyere utdanning, og lærerutdanning spesielt. Andelen menn i grunnskolen har sunket fra 36 prosent i 1999 til rundt 25 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratet. Dette ser langt bedre ut i videregående skole.

Kun én av fem som søker grunnskolelærerutdanningen er menn, og av disse slutter over halvparten i løpet av studiet. En rapport fra OsloMet, 2019, Rekruttering av menn til grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 peker på at den viktigste årsaken er at jenter har mye mer erfaring med barn. Når menn får mer erfaring med barn, for eksempel etter å ha jobbet litt i barnehage eller skolefritidsordning, velger de i større grad å bli lærere.

Jeg merker meg at rapporten slår fast "at tidspunktet for utdanningsvalg spiller en rolle: desto senere et utdanningsvalg tas, desto større er sjansen for å velge kjønnsutypisk." I dag forestiller vi oss at en 19-åring skal velge rett yrkesvei som 19-åring. I lærerutdanningen forventes det også at studentene skal velge hvilket fag de vil ta master i, når det tas opp til første studieår. Det er tullete, kun begrunnet ut fra institusjonenes økonomi – som igjen peker på en underfinansiert masterutdanning i grunnskolelærerutdanningen.

Utvalget foreslår følgende for å minske kjønnsforskjeller i utdanning:

Generativ KI og kreativitet

Kontorveggen min fremstår nok som kaotisk, men jo mer jeg tenker på det desto viktigere blir dette, som en trening for og oppdatering av tenkningen omkring eksisterende og kommende prosjekter. Les: visuell trening (og for min del: vedlikehold) av nevrale nettverk.

Kreativitet er et begrep som noen fag synes å mene de har mer hevd på enn andre. Som underviser og forsker i et såkalt "kreativt" fag, undrer jeg meg ofte over dette. Kanskje er noe av grunnen at jeg  er ingeniør i bunn, fag som av en for meg merkelig grunn ikke betegnes som "kreative".

Ser forresten at jeg har skrevet om Kunstig intelligens og kreativitet tidligere. Det kan hende dette blir en gjenganger.

Meningene er trolig mange om hva kreativitet egentlig er, men i denne sammenhengen definerer jeg det som evne og trang til å finne og utforske problemer. Kanskje går skillet mellom kunstneren og ingeniørens kreativitet ved at kunstneren er mer på jakt etter problemer, mens ingeniøren løser problemer som allerede er identifisert. Så ligger det samtidig mye kreativitet i problemløsning.

Det alle nok kan enes om er at det finner forskjellige former og nivåer for kreativitet. Den kreativiteten som kjennetegner en god kunstner eller ingeniør, arter seg annerledes når de bruker sin kreativitet på sine områder. 

Virkelig bra ting oppstår kanskje på områder der ulike former for kreativitet møtes og blandes. Hvilket bringer meg til maskiner og kreativitet. Tradisjonelt knyttes kreativitet knyttes til mennesker, men dette utfordres av maskiner som benytter kunstig intelligens (KI), som allerede frembringer objekter som fremstår som resultat av kreative prosesser. 

Noe som kjennetegner maskiner er at de er agnostiske når det gjelder tradisjonelle fagområder. En industrirobot bryr seg ikke om den lakkerer en bil eller maler en form for bilde. Ikke minst ser en dette når en begynner å trene fysiske roboter med samme type nevrale nettverk som benyttes i store språkmodeller. På samme vis blir det virkelig fart i resultatene som kommer ut når KI-modeller, i utganspunktet utviklet for verbaltekst, trenes med visuelle data,

KI-teknikkene, basert på såkalt Reinforcement Learning (forsterkende læring), kommer frem til alternative løsninger som fremstår som ytterst kreative – løsninger som kan fremstå som nyskapende og overraskende. Dette kommer nær essensen av "kreativitet".

God Påske

En liten NeRF-test på påskefjellet:

Jeg tester stadig ut teknikken som jeg håper kan bli kjernen i den virtuelle delen av Fysiske og virtuelle visningsrom.

Dialoger med maskiner

Første menneske som tar i bruk Neuralink:

https://t.co/OMIeGGjYtG

— Neuralink (@neuralink) March 20, 2024

Skjerpet lytting til omgivelsene

Lydgalleriet og Borealis presenterer en lydinstallasjon av den samiske kunstneren Ánndaris Rimpi. Birástiddje beljustallam (oversatt: skjerpet lytting til omgivelsene dine) fremføres via Lydgalleriets skreddersydde surroundlydsystem.

  

Jeg kom med en forventning om å høre et verk med feltopptak som bærende element. I et ellers fint lydlanskap var det imidlertid på dette punktet det skuffet litt. Feltopptakene fremsto mest som kulisser for andre, men tonale lyder. Fint satt sammen, men jeg tror verket hadde stått seg enda bedre dersom feltopptakene ble gitt en mer fremtredende plass. 

Ellers slo det meg at det er lenge siden jeg har besøkt Lydgalleriet. Sist holdt det til i Skostredet. De nye lokalene er imidlertid fine, og jeg begynte å leke med tanken om å foreslå å sette opp Auditopentaet med en mer strengt komponert versjon av Aquafoni. Da gjerne kun basert på feltopptak, og en enklere interaksjon med lydlandskapet.

Estetiske læringsprosesser med KI

Noenlunde samme opplegg som for et år siden, men denne gangen benyttet studentene KI-tjenester for å skape bilder som "gir en stemme til de stemmeløse".

Studentene bygger først en mengde tetraedre av avispapir, som deretter settes sammen til større konstruksjoner. Med mange studenter blir dette ganske store saker, og studentene får dermed kjenne litt på hvordan det kan være å bidra inn i et kollektivt verk.

I andre fase velger studentgruppene hvem eller hva de vil gi en "stemme". Dermed blir dette uforutsigbart også for vår del. Jeg opplever imidlertid at det ble mer poengterte illustrasjoner sammenlignet med i fjor, da studentene fant bilder på nettet. Ved å ta i bruk KI-tjenester for bildeskaping må studentene formulere egenskaper ved illustrasjonene i skrift. Det er bevisstgjørende og dermed en fin øvelse i seg selv.

Ved fremvisningen benyttet vi denne gangen tre projektorer: en stor, som projiserer direkte mot lerretet, supplert med to mindre projektorer, en fra hver side. Animasjonen nedenfor antyder bildene fra den ene sideprojeksjonen. Det blir ganske fine visuelle effekter, når projeksjonene overlapper og samtidig brytes opp i et skyggespill gjennom papirkonstruksjonene. Bildene projiseres litt asynkront og skaper dermed ulike verbale visuelle kontrapunkt.

Det var såpass mye å holde i underveis at jeg misset i forhold til dokumentasjonen. Jeg satser derfor på å supplere denne posten etter andre gangs gjennomføring om en uke.

Uttrykkninger fra Fosshaugane

Illustrasjon med KI-bildegeneratorer

Etter i ha fått fingrene i ChatGPT4 triller det ut bilder til ulike formål. For en som har vært vant til å fikle med bilder i timesvis, ofte uten å komme til et brukbart resultat er prosessen med å generere bilder ved hjelp av KI en ganske merkelig opplevelse. På den ene siden svært effektiv og spennende, på den andre siden litt skremmende. Uansett interessant og tankevekkende.

Det mest interessante opplever jeg den stadig tettere koblingen mellom verbalspråk og visualisering. Her finner jeg Diktillustrasjon med kunstig intelligens særlig interessant. Først når bildet får en personlig touch blir det spennende. I mitt tilfelle har dette oftest skjedd i møte mellom de digitale KI-genererte bildene og analoge teknikker, der utgangspunktet er kopierbart, men den enkelte kopien blir original. I dette eksemplet er bildet printet på ecoprint/botanisk trykk – en teknikk som i seg selv er vel verd å utforske.

I tilfellet med bildet som endte med å pryde plakaten for årets Global Science Opera er dialogen enklere. Jeg begynte her med følgende prompt:

– En astronaut i romdrakt. Glasset i romdraktens hode er bytte med en sfære som viser jordkloden

Jeg ender med et bilde som virker lovende, men ber om

– Vis astronauten halvt fra siden