Mye teori, i kombinasjon med mye skjerm er en dårlig kombinasjon, så lenge det ikke bringer praktiske ferdigheter inn i miksen. Det er vesentlig å lytte til stemmer som Lars Petter Østrem: Kjære skjerm, takk for at du er der for meg! Datamaskiner bringer med seg mye bra, men vi må lære oss, og barn og unge å bruke dem. Foreldre som klager på barnas mobilbruk, selv med en mobil i hånden, kan ofte begynne med seg selv. Vi er alle (for)bilder for de som omgir oss.
Men til saken: en mer praktisk skole.
Et hovedgrep i meldingen Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole — Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn er å opprette et nasjonalt program for mer praktisk læring. Valgfag for alle elever på 5.–7. trinn skal gjøre skolen mer praktisk og motiverende på mellomtrinnet. På ungdomstrinnet vil det bli obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivfag til elevene som et alternativ til fremmedspråk.
Men «Alle» vil ha en mer praktisk skole – men bare enighet om seks tiltak.
Spekter og LO har gitt konsulentselskapet inFuture i oppdrag å foreta en kunnskapskartlegging der de undersøkte nom kunstfag kan bidra til å sikre fremtidens kompetansebehov i arbeidslivet? Jeg finner ikke selve rapporten, men skal linke til den straks den dukker opp, men det synes å være en metastudie, trolig med resultater fra flere land fra ulike tidsperioder. Se presentasjon i videoen nedenfor.
Poenget står seg imidlertid: frafallet er mindre, karakterene marginalt bedre (merk at en da har med seg mange som tidligere falt fra), og 50% er mer motivert for videre studier etter videregående.
Presentasjonen handler mye om musikk. Jeg vil her slå et slag for et av de prosjektene jeg er involvert i,
Sonic Greenhouse. Et instrument som gir en inngang til lyder som fysiske og emosjonelle fenomener. Et sentralt poeng er opplevelsen av mestring, og oppøving av verdien av å øve.
STEAM i praksis.
Vi får høre "– Det er litt kulere å være norsklærer og mattelærer, enn kunst og håndbvekrslærer. Det er sånn det er!". Jeg har alltid ment at dette er rart, men kjenner den samme fordommen fra da jeg selv begynte som lærer i kunst og håndverk. Vi har et merkelig omdømmeproblem, for etter min mening er kunst og håndverk det faget som er best posisjonert for å gi en lærer en spennende jobb.
Som utdannet ingeniør, medieviter, Phd i IKT og læring, og underviser i kunst og håndverk er dette sammenhenger som for min del har vært åpenbare. Men ikke desto mindre utfordrende. En synes å ta til orde for at lærere i kunst og håndverk skal bli mer spesialister, ut fra det faktum at det er lite håndverkskompetanse blant undervisere i estetiske fag. Jeg møter selv den kritikken (
pussig nok), men har likevel et håp om litt mer "teori" i de estetiske fagene. Dette for at også studenter kunst og håndverk får med seg de tverrfaglige perspektivene. Jeg
håper jeg kan vise til gode eksempler.
I presentasjonen tar de opp at maskiner som kan lære kommer til å ta over mange oppgaver som mennesker løser i dag. Dermed kan vi mennesker bli flinkere til andre ting, som det de praktiske fagene bringer med seg. Det bringer meg til et annet område jeg jobber stadig mer med,
møtepunkter mellom de estetiske fagene og kunstig intelligens.
%20.jpg)
Innlegg
.jpg){kind=link}