JON HOEM

Professor ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. I ledelsen av forskergruppen MaTecSus.

I 2025 fikk jeg status som merittert underviser.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: boken Digitale medier og materialitet diskuterer denne tematikken.

Fremover jobber jeg særlig med prosjektet AI-teach, (støy)instrumentet Sonic Greenhouse og lydavspilleren Audiomat.

Nylig avsluttede prosjekter: den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og KI-Storyline, Pappelonia, Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i NVA.

1. mars 2006

31.3.06

Et lite stykke Norge

Erling Borgen skriver at dokumentaren «Et lite stykke Norge» kommer med "syv helt konkrete avsløringer om norsk våpenindustri og norske bidrag til Irak-krigen og «kampen mot terror». Norge sa nei til å delta i Irak-krigen. Men mektige aktører i vårt land har likevel deltatt."
NRK vil ikke sende dokumentaren, noe Borgen mener aldri ville skjedd under forrige kringkastingssjef.
Nå kan vel ikke UD sies å være helt upartisk de heller, men oppsummerer likevel noe av essensen for Aker-Kværners vedkommende, sett fra byråkratenes ståsted:

I denne saken er det ikke spørsmål om Aker Kværner har brutt menneskerettighetene. Det er kun stater som er direkte forpliktet etter menneskerettighetskonvensjonene og selskaper kan derfor ikke selv holdes ansvarlige for menneskerettighetsbrudd. Imidlertid vil selskaper, gjennom handlinger eller unnlatelser, kunne medvirke til, eller profitere på, at stater begår menneskerettighetsbrudd. Det er en etisk vurdering av dette forholdet som er bakgrunnen for retningslinjenes kap. 2 pkt. 2. Spørsmålet som må stilles i tilknytning til denne sak er dermed om selskapet gjennom sin virksomhet ikke har "respekter[t] menneskerettighetene til dem som berøres av virksomheten deres, i samsvar med vertsregjeringens internasjonale forpliktelser".

/../
Kontaktutvalget har merket seg at selskapet ikke synes å ha utarbeidet etiske retningslinjer for sin virksomhet. Utvalget oppfordrer selskapet til å utarbeide slike retningslinjer og til å anvende disse i alle land der Aker Kværner har aktivitet. Kontaktutvalget understreker at de normer som det vises til i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper kap. 2 pkt. 2 er internasjonale og derfor har like stor relevans og vekt i alle land.

Når det er sagt så handler jo dette om mer enn handelspolitikk, blant annet erkjennelsen av at "Taushet er gull":
"Om vi blar noen tiår bakover i vår egen historie, var den politiske journalistikken preget av skandaler og avsløringer. Slikt er nesten borte nå, og det skyldes neppe at politikerne er blitt mer ærlige. Tvert imot handler det om at politikere og næringslivets sjefer selv har overtatt regien. Mediene redigeres i økende grad utenfra. Dessuten har makthaverne lært noe helt nytt: Ubehagelige saker har mindre sprengkraft i et fragmentert mediebilde der det blir stadig vanskeligere for publikum å se de nødvendige sammenhengene. Det er som språkforståelse uten evne til fantasi. Vi hører ordene, men kan ikke bruke dem til noe."

Under Kosmorama i forrige uke så jeg Viva Zapatero. Filmen er laget av Sabina Guzzanti, en kjent italiensk satiriker og komiker, og forteller hva som skjedde da hun laget den satiriske tv-serien "RAIot" for den statlige tv-kanalen RAI. RAIot inneholdt blant annet en imitasjon av Berlusconi, noe Italias mektige leder synes å like dårlig. Serien ble nemlig tatt av lufta etter første episode.

Erling Borgen driver ikke med satire, men kanskje handler begge disse sakene til syvende og sist om de samme koblingene mellom uønsket kritikk og ulike former for maktutøvelse.

Et lønnlig håp helt på slutten. Kanskje dette kan bidra til å øke interessen for norsk dokumentar. Det er viktig at kontroversielle tema også behandles av filmskapere som kjenner norske forhold, ettersom det ofte er den beste måten å sikre at problemstillingene som tas opp vinkles mot forhold vi har mulighet til å ta tak i her hjemme.

Oppdatering 04.04.06:
Brevet Aker-Kværner sendte til NRK er verd å kikke på, om ikke annet for å balansere inntrykket noe.
Oppdatering 06.04.06:
Et brev som Brennpunkt redaktør Arne Holm på det sterkeste avviser at har noe som helst med NRKS avgjørelse å gjøre.

I morges dukket nok et brev opp. Denne gangen var det Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) som i en epost advarte NRK-ledelsen mot at «enkeltpersoners liv settes i fare» hvis filmen publiseres.

- Dette er et brev som burde ha vært offentliggjort, sa Per-Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, til Bergens Tidende i dag.

- Jeg blir så provosert at jeg holder på å koke over. Tror virkelig Kokkvold at NRK lar seg presse? Vi står jo i retten hver eneste dag og kjemper for journalistikken, sier Holm.


30.3.06

Forlagene er en dinosaur

Sven Kærup Bjørneboe kliner til i et utfall for kommersialiseringen i forlagsbransjen: - Ytringsfrihetens fremste fora er massemediene og bokbransjen. Den trues ikke av autoritær islamisme, men av vår egen groteske kommersialisme.

Bjørneboe vil ha et generaloppgjør mot de store forlagene, men har liten tro på at forfatterne selv tør å ta det oppgjøret.

- Forfatterforeningen og vi som er medlemmer er ikke dumme, men feige. Vi tør ikke ta et oppgjør.

29.3.06

«Ved kongens bord» dømt i PFU

Det er ikke så ofte jeg biter meg merke i at mediene trår over streken, men saken om NRK Brennpunkts bruk av en privat samtale mellom Åslaug Haga og Jan Davidsen ga meg litt å tenke på. Og ganske riktig, PFU (som ennå ikke har fått lagt avgjørelsen på nett) kommer med en kraftig kritikk av dette programmet.
Den gang stilte jeg spørsmål ved om NRK faktisk har noen reell redaksjonell kontroll. Spørsmålet var med vilje litt spisset for å åpne for noen tanker om hva som er alternativet i en tid der mediene privatiseres på mer enn en måte. "Kontrollen" er jo forsåvidt der når til og med kringkastingssjefen hadde godkjent bruken av opptakene.

Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sier til Dagsavisen at ikke det burde være særlig vanskelig å vurdere hva som ville vært det riktige å gjøre i denne saken.

- Det er et eldgammelt pressetisk prinsipp at avlytting av andres private samtaler er pressetisk helt uakseptabelt. Det var ikke noe vesentlig nytt som kom fram i denne samtalen. Og selv om dette innslaget kanskje tilførte dokumentaren en bedre dramaturgi, skulle det aldri blitt publisert, sier Per Edgar Kokkvold. Han er slett ikke overrasket over kjennelsen i PFU, og mener konsekvensene ville vært særdeles alvorlige hvis NRK Brennpunkt hadde gått fri fra anklagene. 
- I så fall ville det åpnet for avlytting av andres private samtaler i norsk presse. Men bruk av skjult kamera, skjult mikrofon og falsk identitet skal fremdeles bare være tillatt i unntakstilfeller, og kun som eneste utvei for å avdekke informasjon av stor samfunnsmessig betydning, sier Kokkvold.

28.3.06

To tilnærminger til portabelt design

Kjedelig å "disse" et produkt som ikke er på markedet ennå, men EarForce "One" slår meg dessverre som noe som ikke kommer til å gå den rette veien.

Når det er sagt, design er i høyeste grad en subjektiv affære. Derfor denne lille sammenligningen: Klikk på bildet og sammenlign to ulike tilnærminger til design av en portabel høyttaler. Øverst ser du EarForce "One", nederst Creative TravelDock 900.

Rett skal være rett, størrelsesforholdet er ikke 100% korrekt, og det nederste produktet har ingen form for Bluetooth-overføring, som er et av EarForce tekniske fortrinn, men det er ikke poenget. Den betydelige forskjellen er utseende, samt det foldbare designet som gjør at det ene produktet passer i en lomme, mens det andre trolig må ned i en sekk eller skulderveske.

Forbruker.no: Norsk Bluetooth-dings på CeBIT.

24.3.06

The F-train


Jeg følger for dårlig med, og hadde ikke fått med meg Hanne-Lovise Skartveit og Diego Araujos "What if - your life was like the F-train". Prosjektet er finansiert av NRK Ulyd gjennom Digitale fortellinger, som også bringer et intervju med Hanne-Lovise:

Verket er først og fremst dokumentar, men siden det er en digital fortelling, blir det i skjæringspunktet mellom fiksjon og dokumentar. Fiksjonen blir mer synlig som grep, spesielt fordi du selv også kan styre en del.

Anbefales!

Og så finnes det en egen webside for F-train bloggere.....

21.3.06

The rise of clip culture online


The popularity of the websites that allow people to share short video snippets is leading to The rise of clip culture online
 skriver Michael Geist på BBCs nettsider.

To ting å si i den forbindelse: Håper det ender med en fremtidig konstruktiv gjenbruk av klippene, og les William Gibsons Pattern Recognition jo før jo heller. Har du allerede lest den? Les den igjen!

Trafikk er kongen

Bjørn Eckblad skriver i Dagens Næringsliv: "Det er selvfølgelig kvalitet over det innholdet Schibsted leverer. Uten "content" ingen konge. Men det er eierskapet til trafikken - og evnen til å styre leserne mot nye mål - som gir Schibsted forsprang

Bakteppet er TNS-gallups tall som viser at Schibsted er med(e)ier i åtte av de 20 første selskapene på listen.

Artikkelens sluttpoeng er kanskje det mest interessante: På nett eksisterer ingen begrensninger med hensyn til eierskap, noe som får økende betydning i en tid hvor hele medielandskapet er i radikal endring.

Blar en om i papiravisen ser en en notis som forteller at selv NRK ønsker å åpne for produktplassering. Kanskje et tegn på hvor det hele bærer på litt lengre sikt: Gratis innhold i alle kanaler, men med full kommers når det gjelder reklame og produkplassering, med alt det medfører av press på det som måtte være igjen av redaksjonell styring.

Mitt lille bidrag til "produktplassering" (om enn fullstendig "off-topic") er denne herlige anakronismen:

Skjønt ikke for det, det at noen kan sitte i Hong Kong og leve av å lage høyst analoge hullkamera kan jo ikke tilskrives annet enn Internett.

Dessuten er kameraet et nydelig stykke arbeid i edeltre og messing.

16.3.06

You never walk alone

I det minste ikke om du er amerikansk kjendis. Vet ikke om Stalker er en ide som vil fenge her hjemme, men med den varslede satsingen på kjendis-stoff på nett kan en jo lure.

Adskillig mer interessant kan det jo bli dersom en lignende tjeneste knyttes til mer vettuge former for nyheter. Synd ikke Google-maps har samme detaljnivå her hjemme. Men det kommer kanskje, gratis og med en åpen, veldokumentert API. Kanskje noe forBergenskart.no, som har detaljnivået, men ikke APIen.

15.3.06

Strategiske og taktiske medier

Dette er vel mest å regne som et lite tankespinn / notat. Et doktorgradsprosjekt er en form for avansert selvpining, ikke minst fordi en i løpet av prosessen må spisse det hele såpass at en (eller i alle fall jeg) ender opp med å skrive om et emne som i beste fall er beslektet med det som virkelig interesserer meg. Derfor sitter jeg nå og og forsøker å finne en god/ny vinkling på en artikkel om strategier og taktikker i læring og undervisning. Det begynner så smått å bli en gjenganger dette, men det slår meg at begrepene jeg forsøker å anvende på undervsining vil være vel så anvendbare dersom de ble brukt på mediefeltet generelt, hvor vel interessen min først og fremst ligger.

I dette tilfellet dreier det seg dermed om å skille mellom "strategiske" og "taktiske" medier:
  • Tilnærmingen som ligger mitt hjerte nærmest er tanken om taktiske medier som "gjør-det-selv-medier",også knyttet til det som kan gjøres utenfor nettet. Streetart i form av fotokopier og trykte plakater er et eksempel.
  • Taktiske medier knyttes også til ulike former for nettbasert / nettstøttet aktivisme, og nettkunst: "Produksjonen av nettverksvåpen og digitale overvåkningsverktøy, kapringen av andre menneskers data og avdekkingen av økonomiske relasjoner, presenteres, ikke så mye som selvrefleksiv kritikk som humoristisk form for aktivisme, og ikke ulik Situasjonistenes tradisjon. Grupper som jobber innen denne formen for mediepraksis, kan kategoriseres under betegnelsen taktiske medier."
  • Ser også at reklamebransjen har sin forståelse av "taktiske medier", som DM, TM, og direktesalg.
Fellesnevneren for de taktiske mediene er kanskje et sterkere fokus på enkeltperoner, ikke minst i form av deres bidrag til selve representasjonen, forståelsen, samt gjenbruken av medieinnholdet. Dermed blir også de taktiske mediene uforutsigbare. Strategiske medier blir på den annen side de medieformene som ikke inviterer til brukermedvirkning, med desto større fokus på kontroll.
Joda, det har relevans for undervisning også dette....

13.3.06

Beyond Words

Som en supplement til utstillingen "Images of War" om krigsfotografen Robert Capa i Toghallen på Nobels Fredssenter, eller om du ikke kommer deg til Oslo innen 13. april, kan du sjekke ut dokumentaren: "Beyond Words: Photographers of War".

På poynterextra.org finnes en omfattende presentasjon av NPPA's best of television photojournalism. Velger du "Judge's Choice" i menyen kan du se en svært severdig dokumentar om krigsfotografi, laget av amerikaneren kanadieren Greg Kelly.

Via Tversover.

9.3.06

Nettsider om Henrik Ibsen, og CSS

Sammenhengen kommer etterhvert. Nettstedet StøpeSkien er en av Skien kommunes hovedsatsninger for Ibsen-året 2006. Skien fokusere på Ibsen-formidling til barn og unge og la dem bli kjent med Ibsens liv og arbeid gjennom ulike prosjekter.

De litt eldre, eller de som er mer interessert i Ibsens bravader i Gudbrandsdalen og på Vestlandet kan sjekke ut Per-2-Peer. Jeg skulle kanskje ha ventet et par år med å realisere det prosjektet :)

Tenkte jeg skulle legge en peker til Håkon Wium Lies samling av Ibsen tekster (at ikke dette er gjort i regi av Ibsen-året er jo svakt utrolig). I samme rennet skjønner jeg at jeg har gått glipp av Wium Lies disputas og avhandling om Cascading Style Sheets.
Til toppen

1. februar 2006


15.2.06

Bilde-degenerering

Dette eksperimentet er inspirert av David Wolfs Glitcharama

Utgangspunktet er et vanlig JPG-bilde >>

Neste trinn er å åpne bildet som en tekstfil og begynne å flytte på deler av "teksten". Det skjer raskt noe med bildet som degenereres umiddelbart. Skjønt med litt mer fintfølende redigering hadde det sikkert vært mulig å få bildet til å transformeres langsommere. Faktisk burde det i teorien være mulig å editere bildet på denne måten.....

Her har jeg imidlertid rotet rundt og latt tilfeldighetene råde, men jeg synes likevel resultatet byr på en viss estetikk. Om ikke annet går det an å dra noen solide teori-spinn rundt dette, f eks får et begrep som å "skrive ut bilder" med ett en noe annen betydning.



Uansett, her ender det raskt opp som noe ganske annet enn originalen. Klikker du på ikonene ser du degenereringen over 20 trinn, her vist i form av GIF-animasjoner - noe som i seg selv introduserer interessant bildestøy. Dette er tydeligere når sekvensene sees i sin helhet, i den første rammen, som ikonene representerer, er ikke forskjellene så tydelige. "Lossless", 128 farger >>
Middels kompresjon, 128 farger >>
Maksimal kompresjon, 128 farger >>
Middels komprimert, 16 farger >>

Kanskje noen allerede har tenkt på Matix-referansen(e). Dvs å se verden gjennom et tekst-grensesnitt, samt kanskje "the Woman in Red Dress" - hun som får Neo til å tilte ut, første gangen Morpheus tar ham med inn i The Matrix.

14.2.06

"A Valentine Out Of Season"

"I once asked Arragon, the historian, how history was written. He said, 'You have to invent it.' When I wish as now to tell of critical incidents, persons, and events that have influenced my life and work, the true answer is all of the incidents were critical, all of the people influenced me, everything that happened and that is still happening influences me.John Cage: An Autobiographical Statement.

A Valentine Out Of Season (John Cage)

11.2.06

"Digital kompetanse", tilgjengelighet, og åpne formater

Denne posten skrives i begynnende OL-ørske, og er mest å regne som notater som attpåtil handler om to forskjellige, dog beslektede tema. Det ene er det noe ullne begrepet "digital kompetanse" (på tross av hederlige forsøk på å konkretisere hva vi snakker om), det andre er noen betraktninger om hvordan de tekniske forutsetningene for informasjonsdeling kan/bør angripes.

Etter å ha utvekslet noen relativt lite oppløftende historier, om barnas bruk av presentasjonsverktøy på skolen, sitter jeg her å forsøker å finne ut om noen har tenkt å ta tak i problemene knyttet til hvilke avveininger som ligger til grunn for lagringsformater (problemet synes ofte å være at bevisstheten omkring dette synes å være rimelig fraværende, også blant de som forsøker å tenke strategisk). At barneskole-elevene "sikkert får bruk for PowerPoint" på ungdomsskolen er ikke blant de argumentene jeg er på leting etter. Jeg ser heller ikke etter (vikarierende) "meta-argumenter", som at skolene er pålagt å kunne arrangere "digital eksamen" etc.

Les resten...
  1. metadata og søketjenester
  2. repositorieløsninger basert på åpen kildekode
  3. tjenesteorientert arkitektur
  4. tilgjengeliggjøring av data fra bibliotekløsninger til digitale læringsplattformer bør prøves ut i forhold til læreplanens kunnskapsorganisasjon
  5. brukergrensesnitt og tilgjengelighet for alle
    (merkelig nok finnes det, så vidt jeg kan se, ingen referanser til Teknologirådets rapporter som flere ganger har tatt opp hensynet til teknisk tilgjengelighet i form av valg av åpne formater)
  6. semantiske web-teknologier som for eksempel emnekart
  7. etablere en service- og informasjonsside for utvikler tilknyttet hvert nettsted i sektoren
  8. måling av bruk av tjenester på nett
Så kommer utfordringene (i kap 4) hvor det listes opp en lang rekke forhold knyttet til hvordan punktene ovenfor skal kunne gjennomføres. Under punktet "Brukergrensesnitt og tilgjengelighet for alle" (side 63) står det:" Utprøvingen av piloten i Tilgjengelig-prosjektet gav mange tilbakemeldinger som gikk på brukergrensesnitt og presentasjonsformat. Det bør gjøres et arbeid med å se på hvordan man kan legge til rette for ulike brukegrensesnitt og presentasjonsformer der presentasjonslogikken er trukket ut i et eget "presentasjonslag" som ikke krever omfattende endringer av grunnlagsdataene hver gang "motene skifter". Både bibliotek- og utdanningssektoren har dessuten et omfattende arbeid å gjøre med å tilrettelegge det som publiseres, for alle. I dette bildet hører også spørsmålet om personifiserte tjenester. ABM-utvikling har deltatt i et prosjekt som het ?Tilgjengelighet for alle? (Det tilgjengelige bibliotek 2005) der én av tilgjengelighetskriteriene berører tilgjengelighet på nett.

Her nevnes problemstillingen, om enn litt indirekte, og man slår fast at det er mye ugjort, men det blir med det. Ingen konkrete forslag å spore. Det synes som om hver gang "tilgjengelighet" diskuteres kommer det mest basale, nemlig hvilke formater som faktisk benyttes, i skyggen av en lang rekke sekundære problemstillinger, knyttet til hvordan datafiler skal forflyttes mellom ulike brukere. Håper man at denne problemstillingen skal forsvinne ved å innføre samme type programvare på alle områder innen offentlig sektor? Dersom det ikke er tilfelle, hvorfor nevnes ikke betydningen av åpne formater, hverken i eNorge 2009 eller i rapporten om nettopp "tilgjenegeliggjørig". 

Gisle Hannemyr har skrevet om dette, Thomas Gramstad har diskutert det i forbindelse med DRM, Håkon Wium Lie kaller dette "digital leserett", og det Børre Ludvigsen skrev om tilgjengelighet er fremdeles aktuelt. Kunnskapsrike folk som har noe viktig å melde: Dokumentformater er viktige! Lurer på hvorfor det ikke siger inn. Bevissthet rundt nettopp dette burde i det minste vinne gehør innen undervisnings- og ABM-sektoren. Selv om det kanskje truer PowerPoint-presentasjonene. Kanskje er det nettopp det som er problemet :)

5.2.06

Massens kunnskap

Svært interessant artikkel om prediksjonsmarkeder i Bergens Tidende. Ideen er at en rekke spørsmål knyttet til fremtiden kan forsøkes besvart i form av et slags opsjonsmarked med kjøpere og selgere. Mange aktører som konkurerer i et slikt "marked" innebærer en effektiv måte å rafinere all tilgjengelig informasjon, enten aktørene får tak i denne via åpne, eller lukkede kanaler.

F.A. Hayek argumenterte allerede for 60 år siden i artikkelen «The Use of Knowledge in Society» mot planlegging basert kun på kunnskapen til et fåtall eksperter. Man vil få et mer fullstendig bilde av virkeligheten om et stort antall aktører - hver med ulik og ufullstendig informasjon - kan diskutere seg frem til et svar eller en løsning. /../ Demokrati og markedsøkonomi er ifølge Hayek å foretrekke fremfor diktatur og planøkonomi, nettopp fordi disse modellene gjør at beslutninger fattes basert på et bredere informasjonsgrunnlag.
/../
Prediksjonsmarkeder vil samle en mer uorganisert kunnskap som ikke fanges opp i statistiske tall. Forventninger til fremtidige utfall vil endre seg kontinuerlig ettersom deltakerne fanger opp ny informasjon underveis. Slik kunnskap er ellers vanskelig å måle, noe som gjør at prediksjonsmarkeder tilfører et veldig nyttig perspektiv for beslutningstakerne.


Google nevnes som eksempel på en bedrift som har opprettet et slikt marked der ansatte kan omsette kontrakter knyttet til strategisk viktige hendelser internt i bedriften.

4.2.06

Ooops!

Et søk på "forskerfusk" ender opp med følgende øverst på Googles treffliste:

JonblOGG: Forskerfusk
Litt av hvert, men for det meste knyttet til Jon Hoems Dr. art.-prosjekt.
www.infodesign.no/2006/01/forskerfusk.htm - 23k - I hurtigbuffer - Lignende sider


En litt uheldig kombinasjon av overskrift og meta-taggen for sidens innhold. Dermed er det bare å håpe at folk leser mer enn de to første linjene i Google :)

Bommer platebransjen?

"- Jeg tilhører jo mediegenerasjonen med nye mediekanaler og digitalisering, så på mange måter vil nok min unge alder gi meg en fordel. Her er det et omfattende arbeid som må gjøres de kommende årene, og den store utfordringen blir å se løsninger i den nye teknologien. Her har platebransjen mye å lære. sa Marte Thorsby i en intervju med Aftenposten.no i forbindelse med at hun ble leder for IFPI.

Nå har riktignok Thorsby arvet denne saken, med tilhørende forhistorie. Og kanskje har Truls Strandberg strukket strikken langt medmixmus.no i og med at han har laget en tjeneste som genererer spillelister med pekere til musikk og videofiler på andre nettsider. Men, tatt i betraktning at filene er lagt ut av plateselskapene, og at de spilles av ved direkte lenker (det er ikke snakk om noen form for kopiering) er det neppe særlig tvil om at spørsmålet om lovlighet er prinsipielt viktig. Derfor er det synd (skjønt høyst forståelig) at Strandberg inngår forlik.

Les resten...

2.2.06

Pedagogikk eller prestisje?

I forbindelse med at Troms fylkeskommune kan bli først i landet med å innføre bærbar PC for alle elever i videregående skole skriver Gudleiv Solbø og Stein Elvevold et debattinnlegg i Norlys:

I saksframlegget fra fylkesråd Ingebrigtsen legges det stor vekt på et forskningsarbeid utført av Universitetet i Oslo. Etter et treårig prosjekt som omfattet 120 skoler, er konklusjonen kort sagt at bruk av IT er en fordel både for lærere og elever.

Det som ikke fremgår i fylkesrådets saksframlegg, er imidlertid følgende: Ved de 120 forsøksskolene var det i gjennomsnitt fire elever pr. PC. Det var altså på langt nær slik at elevene hadde hver sin PC. Tvert i mot sier forskningsleder Ole Erstad ved UiO følgende om de skolene som har lykkes med bruken av IT: «De har et tilstrekkelig antall PCer uten at det er nødvendig med en bærbar PC pr. elev» (VG 19.03.05).
 Artikkelforfatterne påpeker at for å kunne måle de reelle virkningene av PC-bruk, må man sammenligne elever med samme sosiale bakgrunn. De henviser til at tyske forskerne, som ved å sammenligne skoleprestasjonene hos elever med samme bakgrunn slår fast at bruk av PC har ikke har noenpositiv virkning på læringen. Tvert imot. Man ser, ifølge de samme forskerne, at datamaskinen heller svekker læringen, idet den trekker oppmerksomheten bort fra det faglige. Enkelt sagt: Jo mer PC-bruk, jo mindre læring (SPIEGEL ONLINE, 06.10.05 - "Je mehr am Computer, desto dümmer").

I saksfremlegget står det at skolen må "ha en klar pedagogisk gjennomføringsplan for overgang til obligatorisk bærbar PC". Slike planer skal det bli spennende å se. Det er jo nettopp her skoen kommer til å trykke: Ikke noe blir bedre dersom man ikke har et bevisst forhold til hva datamaskinene faktisk skal tilføre undervisningen (et pedagogisk grunnsyn som tar inn over seg datamaskinens egenskaper), samt et definert opplegg (didaktikk som bestemmer valg av maskin- og programvare, og ikke blir til som en tilpasning til de tekniske løsninger som introduseres). Her er det ennå mye ugjort...

1.2.06

Kjøp Dansk!


Publisere bilder har jeg ikke tenkt å gjøre, det får holde med en peker (sjekk forresten også denne superlange nettsiden med en mengde referanser og bilder som setter de aktuelle tegningene i en videre kontekst). En uforbeholden støtte til denne aksjonendrister jeg meg imidlertid til. Økonomi og ytringsfrihet henger jo også sammen.

Etter å ha vært på butikken og anskaffet dansk fetaost og ditto rundstykker er det på tide med en oppdatering, samt å gjøre alvor av å kjøpe stolen fra Engell. Til saken:

Avbildninger av Mohammed er slett intet nytt innen islam eller i vestlig kunst. Denne vesentlige informasjon har forblitt uomtalt, selv flere måneder etter at Profet-tegningene ble ballade i Danmark.

Det var attpåtil en utstilling i tilknytning til universitet i Bergen for en tid tilbake: Muslimsk populærikonografi - utstilling, med bilder innkjøpt av bl.a. Ingvild Flaskerud, på gaten i Teheran. Særlig innen shia-islam er avbildninger av profeten vanlig.
 (Ref. Dokument.no)

At UiB har fjernet sidene hvor bildene lå er skuffende, ikke minst når det er åpenbart at dette bildet ikke er laget ut fra mangel på respekt for profeten.

Les resten ... Oppdatering 02.02.06: Franske Le Monde skriver på lederplass:
- Religioner er tankesystemer, åndelige produkter, tro som selvsagt må respekteres, men som også fritt må kunne analyseres, kritiseres og til og med latterliggjøres, heter det i avisas leder.

- En muslim kan godt sjokkeres av et bilde av Muhammed, spesielt et bilde som er ondsinnet. Men et demokrati kan ikke begynne å styre folks meninger, unntatt ved å trampe på menneskerettighetene
, skriver avisa videre (NRK).

Oppdatering 03.02.06: The twelve caricatures of Mohammed - A survey of the European press (via Eirik N). Oppdatering 04.02.06:Lars Gule skriver i Aftenposten:
"Denne konflikten mellom konservative muslimske religiøse følelser og moderne ytringsfrihet, er et uttrykk for en grunnleggende kulturkonflikt. Dette er ikke en "clash of civilizations" i geografisk forstand, for konflikten går tvers igjennom mange muslimske samfunn. Derfor er norske myndigheters holdning usolidarisk med de mange millioner med muslimsk bakgrunn som ønsker større respekt for ytringsfriheten og andre menneskerettigheter i sine land. Og derfor kan den norske unnfallenheten bidra til fortsatt legitimering av anklager om blasfemi i mange muslimske land. Hvordan kan norske myndigheter nå protestere troverdig mot dødsdommer for blasfemi i Pakistan, eller mot at religionskritikere kastes i fengsel i Egypt, når man forstår krenkelsen så godt?"

Gule får svar fra Alastair Hannay som påpeker at Ytringsfriheten er ingen hellig ku.

Oppdatering 08.02.06:
Arne Jensens og Shahzad Ranas innlegg i Aftenposten bør leses i sin helhet. De avslutter slik:
Woody Allen har sagt at humor er som tannbørsten - en høyst individuell ting. På samme måte er det med religiøs tro. Den er en individuell rett, men innebærer samtidig en forpliktelse til, på individuell basis, å ta stilling til konsekvensene av de valg vi gjør. Ingen av oss kan gjemme oss bak Bibel-vers eller Koran-sitater.

Vi må selv gjøre opp med vår egen samvittighet og våge og gå ut å møte menneskene, ansikt til ansikt - samme hvilken trosretning de tilhører. Slik, og bare slik, kan vi komme videre. Frykten er de utrygges våpen. Toleransen er de trygges. La oss være trygge.


Oppdatering 11.0206: Fareed Zakaria om "Islam and Power" i Newsweek:

The broader reason for the rise of Islamic politics has been the failure of secular politics. Secularism exists in the Middle East. It is embodied by Saddam Hussein and Muammar Kaddafi and Hosni Mubarak and Yasir Arafat. Arabs believe that they have tried Western-style politics and it has brought them tyranny and stagnation. They feel that they got a bastardized version of the West and that perhaps the West was not the right model for them anyway. Islamic fundamentalism plays deeply to these feelings. It evokes authenticity, pride, cultural assertiveness and defiance. These ideas have been powerful sources of national identity throughout history and remain so, especially in an age of globalized economics and American power. In face of the powerlessness, alienation and confusion that the modern world breeds, these groups say simply, "Islam is the solution."

Ellers er der mye om dette i BT:
Chris Reddy skriver i et debattinnleggEkstreme kristne, jøder, nazister og andre har laget slike karikaturer de siste femti år. Ekstreme muslimer har svart med samme mynt. Følgelig reagerte ingen, verken muslimer eller andre da 6 av de 12 tegningene fra JP var på trykk i El Fagr (Daggry) i Egypt 17. oktober 2005. Ikke før en dansk delegasjon med imamer reiste rundt i Midtøsten og pisket opp stemningen i desember 2005. Disse imamene hadde i tillegg til JP sine 12 tegninger med seg rundt 28 andre og meget krenkende fremstillinger av profeten.

Mens Liv Tønnesen, som er forsker ved CMI, bidrar med en kronikk med tittelen "Islam på godt og vondt". I tillegg til at Torgim Eggen tar opp denne saken i sin faste spalte.

3 Kommentarer:

At 02 februar, 2006 10:31Jan Tore Ynnesdal said...
Med fare for å bli utsatt for hellig krig: Google ligger vel tynt an nå. De har jo mye av det "sensurerte" materialet i cachen sin.

Sidene som forsvant

Bildene som forsvant
At 02 februar, 2006 14:49Jon said...
Det tenkte jeg ikke på i farten. Om ikke annet gir det mulgihet til å sitere fra UiB/Googles sider:

"Bilderepresentasjoner av Muhammad er kjent fra gammelt av, men er i virkeligheten ikke særlig utbredt. Trolig vil en del muslimer reagere på tanken om å forsøke å avbilde deres profet. I shia-dominerte Iran produseres likevel slike bilder, og de er også populære.

Iranske shia-muslimer presiserer i intervju (med Ingvild Flaskerud) at slike portretter ikke er "ekte" portretter. Kunstnerne har laget bildene utfra konvensjonelle forestillinger om personenes karaktertrekk, slik det har blitt gjort med bibelske skikkelser i den europeiske kunsten."
At 03 februar, 2006 00:43, Anonymous said...
UiB har tydeligvis kommet på andre tanker.

1. januar 2006

29.1.06

To forskjellige tilnærminger til "innovasjonsproblemet"

Fast-gründer og NTNU-professor Arne Halaas presenterer følgende resept for mer forskningsbasert næringsutvikling i Teknisk Ukeblad: Si opp halvparten av forskerne og gi de som blir igjen dobbel lønn!

- Da jeg i 1972 gikk fra industrien til universitetslektorstilling, steg jeg ti prosent i lønn. På den tiden var det høy prestisje knyttet til å jobbe med teknologi på NTH.
Hvis jeg ikke hadde økt i lønn og oppfattet det som trinn oppover på karrierestigen, ville jeg neppe ha gått fra industri til universitet
sier han, med henvisning til at Institutt for datateknikk ved NTNU ikke får kvalifiserte søkere til en professorstilling som er gitt i gave fra Fast.

Samme dag skrev Erling Fossen om "Norges store NTH-problem" i Aftenposten. Fossen uttaler seg på vegne av Oslo Byaksjon (noe som ut fra dagboken gir inntrykk av å være hans private prosjekt) og kronikken må vel først og fremst regnes som et slags partsinnlegg. Fossens argumentasjon er ufullstendig, men bør likevel kunne danne grunnlag for en smule (selv)refleksjon i Trondheim. Og som vanlig serverer Fossen noen gode poenger, deriblant: "Norge har tre særlige svakheter ved sine landbaserte innovasjonssystemer. Vi har ikke kompetent kapital, veldig svake industridesignmiljøer og mangler helt journalister med interesse for og kunnskap innenfor realfag".

27.1.06

Konferanse om "Medier, IKT og demokrati"

Norsk medieforskerlags konferanse for 2006 arrangeres i Bergen i okober. temaet er spennende: "Digitalisering av mediene allment, og internett spesielt, har aktualisert spørsmålet om medienes demokratiske potensial. Blogging, grasrotjournalistikk og kommunikasjon over landegrenser har utfordret og endret tradisjonelle politiske offentligheter og kommunikasjonshierarkier. Et eget område for studier av fenomenet "e-demokrati" er i ferd med å etablere seg i politologi og medievitenskap.

På årets konferanse ønsker Norsk medieforskerlag å belyse demokratiforskningen i medievitenskapen, med særlig fokus på den moderne medieoffentligheten. 
"

Her burde det være et og annet å skrive om...

Lærere snoker

Lærere snoker på elev-PC'er ifølge VG, som skriver at Datatilsynet er koblet inn etter at elever ved flere skoler har slått alarm om lærere som driver ulovlig overvåking og kontroll. I enkelte tilfeller skal lærere ha kartlagt enhver bevegelse enkeltelever har gjort på Internett ved å gjennomgå detaljerte logger.

20.1.06

To ting er feil her

Og det har lite med dette prosjektet å gjøre: Augmented Reality som verktøy for prosjektvurdering. Det ser nemlig svært spennende ut:

Institutt for Arkitektur er i ferd med å etablere et forskningsprosjekt innen Augmented Reality, også kalt utvidet virkelighet. Prosjektets mål er å belyse og gi et markant bidrag til metoder hvor det sivile samfunn er i stand til å ta del i prosessen ved utviklingen av det urbane miljø og slik kunne bidra til transparens og kvalitet i lokal ?governance?.

Den rådende måte, hvor designforslag blir presentert for offentligheten ved hjelp av planer, snitt, perspektiver, fysiske og digitale 3D-modeller etc., innbefatter både behovet for meningsfulle nivåer av abstraksjon og tolkning og er derfor både vanskelige å forstå og mulig gjenstand for manipulering av eksperter.


Spennende prosjekt. Feilene er at det aldri ble arkitekt av meg og at jeg aldri fikk skikkelig fot for DAC på ingeniørhøgskolen. Men, nå er det jo langt fra sikkert at det hadde hjulpet noe særlig uansett....
Forlenget frist til 1. mars 2006, for den som måtte føle seg kompetent og kallet.

Lærerne hekta av datautviklingen

Vidar Olaussen, lærer videregående skole tar bladet fra munnen i Utdanning:
Er markedet i ferd med å parkere plattformene? Og hvor lang tid går det før vi forstår det? På skolene jeg kjenner, som bruker Fronter, gjetter jeg at 95 prosent av bruken dreier seg om å bruke den som filserver (det må vel være Norges dyreste, tregeste og mest stivbente filserver..).

Og alt skjer selvsagt i lukkete systemer der man nesten må søke paven for å få tilgang, og der tilgangkontrollen nok har som primær hensikt å beskytte økonomiske interesser til leverandøren heller enn mine stakkars årsplaner.

Msn ? og kanskje andre løsninger for det jeg vet ? ser ut til å ha vokst fram fra motsatt kant: Startet med kommunikasjonen, og videreutviklet fildelingsløsninger siden. Og alt skjer i en så åpen løsning som må til for at virkelig kommunikasjon skal trives!


Neste innlegg tar Fronter til forsvar

Neste innlegg er i alle fall en klar meningsytring:
Men hvordan kan man kommunisere godt når læreren er usynlig og degradert til en slags it-vaktmester? "The medium is the message" gjelder også i klasserommet.

Dette sier en far med ungdommer i skolen og som er møkka lei av at barna sitter 5-6 timer og ser dataflimmer, får musearm, ødelagt syn og lærer mindre med ikt.

Teknologien er bra, men pedagogikken er elendig.

"Personlige møter med en digital offentlighet"

Satt nettopp og forfattet et abstrakt, sammen med Ture, ved hjelp av Writely (en online editor som anbefales), og måtte selvsagt teste hvordan posting til Blogger fungerte. Svaret er "prikkfritt"!

Dette styrker et berettighet håp om at enkle systemer som er åpne mot hverandre kommer til å ta over, eller i det minste endre måten en benytter digitale verktøy i jobb og skole. Redd for at det kan ta tid, men det kommer. Sjekk Writely i mellomtiden...

Så var det abstraktet, skrevet med tanke på et kapittel i en bok som er planlagt som en del av prosjektet Literacy og konvergenede medier:

Artikkelen vil ta for seg enkeltmennesker publisering på Internett langs to akser: Privat - offentlig, og åpen - lukket. Langs begge akser kan publisert innhold sies å møtes i de sjangerene som vi vil kalle personlig publisering.

Les resten ...

17.1.06

Bloggreklame funker

"Doblet salget etter blogg-satsing": " Den sørafrikanske vinprodusenten Stormhoek doblet salget av vin i Storbritannia etter en vellykket blogg-kampanje.
Rundt 100 flasker med Stormhoek Shiraz 2004 og Sauvignon Blanc 2005, som selger for fem-seks pund, ble sendt rundt til ulike bloggere på øyriket - sinnrikt, og hipt innpakket slik at bloggerne skulle bite på. Kampanjen virket. 


Om noen norske importører skulle være interessert i litt omtale: Jeg fortrekker rødvin på denne tiden av året :)

16.1.06

Forskerfusk

I forskning.no kommenterer redaktør Erik Tunstad de siste dagers oppstuss omkring forskningsfusk. I forlengelsen av konkrete saker påpeker han at det alltid har versert rykter om forskningsfusk, og at det er problematisk at så lenge det ikke finnes et organ som kan dømme er det heller ingen mulighet for å frifinnes for usanne rykter.

Etisk sett er derfor situasjonen i Norge helt uholdbar: Ryktene får lov til å svirre, ingen kan formelt verken dømmes eller frifinnes.

Det verste som kan skje deg som forsker, er følgelig at noen setter ut et stygt rykte om deg. Du har ingen mulighet for å bli renvasket.


Oppdatering: At den famøse artikkelen skal ha hatt 13 medforfattere gir en anledning til å stille mer generelle spørsmål knyttet til hvordan medforfatterskap (bør) praktiseres:
- Dette er prinsipielt en annen problemstilling enn fusk, men saken aktualiserer det forhold at alle medforfattere har ansvar for artikler de er med på. Det er derfor viktig at det er en god praksis på dette området. (Ref)

Underteksten her er jo at det å sette opp medforfattere i noen tilfeller (selvsagt langt fra alle) dreier seg om "free riders"/"kollegial gest", noen ganger uten at disse har hatt faktisk betydning for artikkelens innhold. En kan jo reflektere over det faktum at praksisen knyttet til medforfattere er temmelig ulik innenfor forskjellige fagtradisjoner, for å si det forsiktig. Det er langt fra uproblematisk sett i lys av et ønske om tverrfaglighet, kombinert med de vaslede endringene i forskningsfinansieringen.
Ser i den forbindelse at det er på tide å melde inn fjorårets vitenskapelige artikler. Departementet belønnet nemlig hver vitenskapelige artikkel med gjennomsnittlig kr 25.000 ifølge HiB nettsiderNye indikatorer for belønning kommer, men hvordan medforfattere (eller rette de institusjonene de respektive forfatterene kommer fra) krediteres klarer jeg rett og slett ikke å finne ut. Det eneste jeg finner er noen fromme ønsker om at artikler ikke må dobbeltregistreres.

Oppdatering 17.01.06: Under tittelen "De medskyldige" diskuterer denne artikkelen medforfatternes rolle. Ærlig talt synes jeg ikke poengene er særlig gode: Påstanden om at vitenskap "er mye mer avhengig av åpenhet og gjensidig tillit enn mange andre grener av samfunnet" må i høyeste grad være diskuterbar. Jeg har også problemer med å se hvorfor man skal kreditere "medforfattere" fordi man bygger videre på deres arbeid. Trodde det var det man hadde referanselister til(?), eventuelt at man eksplisitt synliggjør sin anerkjennelse av andres arbeid i form av "acknowledgments". Uansett blir det en mildt sagt pussig problemstilling dersom en medforfatter skal ha cred når alt går bra, men ikke noen form for ansvar i det noe går galt.

Dette ender opp som en skikkelig samlepost...
De nasjonale forskningsetiske komiteer har vært opptatt av fusk i forskning tidligere. I 1997 utgav NESH og NENT en rapport om emnet. Den møtte mye kritikk både fra Forskningsrådet og fra forskerne selv.
- Det var ikke særlig populært i forskerverdenen den gangen da vi rettet søkelyset mot fusk og uredelighet
, sier Matthias Kaiser til etikkom.no.

På disse nettsidene ligger også "Forskningsetiske komiteers verktøykasse - midlertidig oppsummering".

Oppdatering 18.01.06: Vancouver-konvensjonen benyttes av de fleste medisinske tidsskrift og anses som retningsgivende for hvordan alle de formelle sidene knyttet til publisering av fagartikler skal håndteres. Her omtales kriteriene for medforfatterskap i full bredde:
Authorship credit should be based on 1) substantial contributions to conception and design, or acquisition of data, or analysis and interpretation of data; 2) drafting the article or revising it critically for important intellectual content; and 3) final approval of the version to be published. Authors should meet conditions 1, 2, and 3.

15.1.06

Selvfremstilling - del 2

I motsetning til forrige post er perspektivet på selvfremstilling denne gangen et annet: Ifølge etnolog Marie Nordberg ved Göteborgs universitet er det nemlig en kobling mellom makt og hårfrisyrer. For den som er eller vil være en mann med makt, er det i prinsippet én sveis som gjelder - den såkalte selgerfrisyren: Kort og velfrisert.

I et maktperspektiv ligger undertegnede dermed særdeles dårlig an, men det er kanskje like greit :)

Finner ikke Nordbergs avhandling, men dumpet i stedet over "Alle pengene værd - Om administrerende direktørers rituelle selvfremstillinger", skrevt av Marianne Fredvig Olsen. Her står det blant annet: "Burson-Marstellers undersøgelser viser at den administerende direktørs omdømme udgør ca. 50 % af virksomhedens samlede omdømme i USA.3 Tilsvarende tal for europæiske lande er de samme eller lidt højere, fx er man i Tyskland oppe på hele 64 %.4 Det siger derfor sig selv at det ikke blot er vigtigt for virksomheden at finde den rette direktør, men også er afgørende for direktøren at arbejde med sin etos."
Og, skal vi tro Nordberg, mannens etos - dvs hans evne til å utnytte sin troverdighet som overtalelsesmiddel (ref) - styrkes dersom han er kort på håret.

11.1.06

En ny skriftkultur

Eirik Newth skriver om Bloggen - en ny skriftkultu, i Aftenposten:
Kontrasten til bokbransjen kunne ikke vært større. Det fremherskende synet blant bokfolk representeres godt i "Gi rom for lesing!", Utdannings- og forskningsdepartementets strategiplan for leselyst fra 2005. I den grad Internett omtales som noe mer enn et redskap for å søke etter ledige bøker på biblioteket, er det som et medium hvor "kvalitetssikringen i mange tilfeller mangler" og der "tekstene er beregnet på rask gjennomlesing".

Man leter forgjeves etter tegn som tyder på at noen i departementet har sett den minste lille sammenheng mellom den tunge satsingen på data i skoleverket, og innsatsen for leselyst og tekstforståelse i sin alminnelighet.

10.1.06

Selvfremstilling og personlig publisering

Ble nettopp ferdig med en artikkel som forhåpentligvis kommer i et spesialnummer av Norsk Pedagogisk Tidsskrift etterhvert, trolig i en noe revidert versjon.
Nå er ikke jeg pedagog, men forsøker likevel å si noe fornuftig under tittelen "Selvfremstilling i personlig læringsomgivelser". Her diskuterer jeg personlige publiseringsformer på Internett, med særlig fokus på weblogger, og hvordan disse kan bidra til å øke elevenes muligheter for selvfremstilling.

I undervisnings- og lærings-sammenhenger har selvfremstilling alltid vært en aktuell problemstilling, kanskje særlig knyttet til elevenes muntlige aktivitet. Samtidig ser vi at selvfremstilling får nye betydninger når elever og lærere tar virtuelle læringsarenaer i bruk. Særlig aktuelt blir det vi kan kalle en digital selvfremstillingskompetanse (Hey, et ord som ikke finnes i Google ennå :)når elevene skal arbeide med, og vurderes på grunnlag digitale mapper, og digitale portifolioer.

4.1.06

Crash course in learning theory



Sjekk Creating Passionate Users: Crash course in learning theory.

Selvskryt, og litt annen skryt...

Søkte litt rundt for å finne en brukbar definisjon på "personlig publisering", og ender opp med å finne meg selv. Det er jo ikke nødvendigvis et godt tegn, men omtalen av paperet "Personal Publishing and Media Literacy" er såpass hyggelig at at jeg koster på meg å gjengi en anbefaling: "I expect this paper to become one of the regularly cited as we move into the 'early majority' and onwards adopting these technologies and practices into their classrooms. It is passionate without being dogmatic, and informed by more than the blogosphere's intelligentsia." (Scott Leslie)

Tror jeg ender opp med å skrive definisjonen selv. Jeg får begynne med å rydde opp i dette tankespinnet.

Stortingets web-TV

Stortinget lover Web-TV fra alle møter i Stortinget og Odelstinget, samt de fleste åpne høringer.

Lagrede opptak er tilgjengelig i et arkiv, hvilket er bra. håper bare de gjør en bedre jobb med tilgjengeligheten enn hva tilfellet har vært så langt. At det er NRK som står for tjenesten betyr vel at vi kan komme til å slite med noen av de samme problemstillingenesom er reist i forbindelse med tilgangen til NRKs egne arkiver.

Så er det dette "streaming-tullet". Tilbakevendende tema dette, men hvorfor skal jeg ikke få laste ned videoer av stortingsrepresentanter mm, slik at jeg eventuelt kan gjenbruke det? En mulighet for direkte eller progressiv nedlasting hadde vært tingen, se f eks hvordan BBC gjør dette (Windows media, Quicktime og MPEG4, alt etter brukernes ønske). Burde være enkelt å ordne dersom viljen er til stede. Kanskje noen er mest komfortable med at hvermansen ikke kan lage sammendrag av hva politikerne sier?.
Svein har forresten skrevet en utmerket artikkel - "Universal Multimedia Access" - som blant annet forklarer begrepene og hvilke egenskaper de ulike tekniske løsningene innebærer.

While I'm at it, BBC har skjønt det, les bare hva de skriver om planene for Creative Archive: "We, the BBC, are working hard to look at new ways to clear the copyright on TV and Radio output so that you, the British public, can get creative with it."
Slik skal det være!

BBC har tradisjonelt vært et forbilde for NRK og en kan jo håpe det sitter noen i departementet som synes det er noe de bør fortsette med. Her kan en virkelig snakke om å få valuta for kulturkronene.

Husker jeg ikke feil snakket Cory Doctorow om dette under Digital og sosial (crappy opptak, men det er min skyld). Jill noterte i alle fall følgende: "BBC's archives accessible to all Britons. If Norway grants access to their public broadcasting archives to Britons, Norwegians will also have access to British works. If Norway DOESN'T do this, Norwegians will still keep on remixing and so on, but we'll be using American or British or German content, not our own national culture, because it's too difficult to get hold of Norwegian content.
Finner riktignok ikke noe om dette i lisensbetingelsen for Creative Archive, men det forhindrer ikke at ideen er besnærende.

2.1.06

Kvinner og menns internettbruk

At jenter og unge kvinner klart leder over gutta når det gjelder føring av blogger er kanskje ikke så oppsiktsvekkende, og ellers bekrefter vel How Women and Men Use the Internet en del fordommer: Menn ser ut til å være mer interessert i nyheter, aksjekurser og sport, og er omtrent enerådende blant dem som surfer etter porno. Kvinner søker derimot etter mer etter helsestoff og religiøs veiledning. Riktignok er det amerikanske forhold dette, men trolig ikke helt ulikt situasjonen her hjemme.

Oppdatering 04.01.06: Skillet mellom "informasjonsorientert kommunikasjon" (knyttet til massekultur, og menns internettbruk?) og "aktivitetsorientert kommunikasjon" (knyttet til folkekultur, og kvinners internettbruk?) synes å være relevant her. Sjekk f eks Dagny Stuedahls hovedfagsoppgave i folkloristikk "Kyberlore & kyberidentitet om identitetsskaping på Internett" med henvisninger til Anne Eriksen, som introduserte dette begrepsparet i artikkelen "Massekulturens kommunikasjonsform".

Imstøls Rocknes-rapport på nett

Rocknes: Rederiet bør etterforskes skriver Teknisk Ukeblad og legger samtidig ut høgskolelektor Rolf Imstøls rapport.

Imstøl har fått mye pepper for mener at Jebsen-rederiet i Bergen må etterforskes etter Rocknes-forliset, samt at Sjøfortsdirektoratet tar feil i sin utredning om ulykken.

Ifølge dekan Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen holder ikke rapporten mål, men det kan du altså nå vurdere selv.
Til toppen

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket