Umbraludu

Med hjelp fra studenter i kunst og håndverk (GLU3) har elever ved Christi Krybbe skoler laget sin versjon av Umbraludu, en verden befolket av luduer (fargerike, lekne vesener med mange forskjellige egenskaper). Alle luduer er fulgt av umbraer (som kun er i gråtoner). En ludu og en umbra henger sammen. De er to sider av samme skapning, men med ulike egenskaper.

Elevene har beskrevet sine skapninger, og deretter bygget tredimensjonale, bevegelige modeller. Disse kan oppleves på Høgskolen på Vestlandet (Kronstad i Bergen), denne og neste uke. Dørene er åpne fra klokken 10, og stenger tidligst kl 13.

KI-video

Det florerer med lignende verktøy. Først ut her er pollo.ai. Utgangspunktet er et bilde generert med Grok. Ledeteksten er rimelig enkel: "Make the persons hug each other. Rotate the scene".

Den er ikke helt enkel denne, og i videoen nedenfor surrer det seg med kvinnens høyre arm. Skulle bevegelsen blitt naturlig måtte armen trekkes tilbake, før den kommer rundt mannens nakke. Her går armen rake veien, rett gjennom.

Lumina, en KI-fortelling

Et stort bilde, laget med Stable Diffusion. Så er bildet beskrevet ved hjelp av Grok (teksten nedenfor) og lest ved hjelp av naturalreaders.com. Musikken er laget med Suno, og det hele redigert med videoredigeringsprogrammet CapCut, med en bevegelse gjennom panoramaet (Ken Burns effekt).

Dermed ender jeg med en visuell fortelling. Jeg har ikke behandlet teksten, ut over å kutte den litt ned. Det er heller ikke gjort noe lydbehandling av den genererte stemmen, annet enn å legge inn noen små pauser. Uansett, det blir noe av dette:

Nå er dette i utgangspunktet ikke ment å være planlagt, og innhold laget ved hjelp av kunstig intelligens er enn så lenge ganske uforutsigbart. Jeg styrer til en viss grad uttrykket gjennom ledetekster (promts), men det meste dreier seg om å gjøre valg og tilpasninger. For eksempel begynner det enorme panoramabildet med en liten del (markert i skjermbildet nedenfor) og en svært enkel kommando: "A steamboat". Fra dette er det gjort noen hundre utvidelser av bildet, uten ytterligere ledetekster. De fleste forslagene som KIen kommer opp med har jeg godtatt.  Dette tar en del tid, men den kreative innsatsen er minimal. Når jeg senere ber Grok om å lage en fortelling basert på bildet gjør jeg svært få endringer, før teksten blir del av videoen ovenfor.

Animasjonstest

Jeg skrev en post om Videostillbilder for 12 år siden, et slags bakteppe for denne animasjonen. Jeg liker fremdeles de reduserte uttrykket av duotone GIFer, ikke minst når de er animert. 

Animert GIF bringer tankene tilbake til websider på 1990-tallet, da Netscape gjorde små animasjoner til en farsott. Heldigvis er de borte, men GIF-formatet byr fremdeles på noen kvaliteter. 

Enkelt å anvende, og fremdeles universelt – dvs: alle nettlesere støtter det, selv snart 40 år etter at formatet ble lansert.

Bare å skrote tradisjonell bildebehandling

Lignende løsninger har vært i farvannet en stund, men MagicQuill er det mest brukervennlig jeg har sett. Gratis å bruke og laste ned er det også. 

Du kan teste MagicQuill direkte, ved hjelp av Huggingface. Jeg testet med et dårlig bilde (gjengitt nedenfor) og endte med dette >>>

Lignende funksjonalitet finner helt sikkert veien til så godt som alle bildebehandlingsprogrammer. Hvis ikke kan de trolig bare pakke sammen.

Jeg har sagt det en stund, og det nærmer seg stadig. Om ikke lenge kommer vi til å snakke til bildebehandlingsprogrammer i sanntid, mens vi tegner sammen med KI.

Presentasjon - Digital fabrikasjon

Jeg er snart på vei til Nettverkskonferanse for Kunst og håndverk i UH-sektoren. To innlegg, der det ene handler om studenters arbeid med design og konstruksjon av lydgartnerier (se innovasjonsprosjektet Sonic Greenhouse) og fremføring på Siljustøl.

Jeg rammer inn dette innenfor det som kan betegnes som digital fabrikasjon, med et nikk til kollega Frikk Fossdal, som også deltar i prosjektet Sonic Greenhouse. Videre er konstruksjonisme en viktig referanse (jf Seymour Papert): mennesker lærer best når læring skjer i sammenhenger der en konstruerer noe som oppleves som meningsfylt.

Fysiske og virtuelle visningsrom - Nettverkskonferansen

Ingvard og jeg presenterer det som blir en avslutning på prosjektet Fysiske og virtuelle visningsrom. Prosjektet har vært støttet med nettverksmidler fra UH-nett Vest. Vi har ikke kommet fullt så langt som vi håpet, men har kommet til en prototypefase der ting er blitt temmelig konkrete. Ikke minst fordi Ingvard har laget fysiske montere, som vi fyller med litt elektronikk og kode laget av Johannes Ringheim.

Presentasjonen under Nettverkskonferansen for K&H i UH er like mye en invitasjon som en presentasjon. Så langt har vi samarbeidet med UiS, noe vi vil bygge videre på, men også gjerne involvere flere. Ambisjonen er et nettverk av visningssteder, som kan knyttes sammen virtuelt. Objektene som stilles ut lokalt kan ses i andre gallerier, og oppleves sammen med objekter som fysisk befinner seg andre steder.

X (Twitter) + Grok

Jo, Elon Musk, durer på og mener (ofte litt for) mye om mangt. Som eier av X.com (tidligere Twitter), og 214 millioner mennesker som følger ham, har han åpenbart stort nedslagsfelt.

Det er både noe befriende, og noe skummelt med en mektig person som sier hva han mener, og prøver seg frem i offentligheten. Jeg er langt fra enig i alt, men kan ikke fri meg for å være sympatisk innstilt til mennesker som flagger hva de tenker, fremfor å holde på i skyggene.

Her om dagen nådde Musk sin "nazihilsen" til og med Dagsnytt 18, med resonnementer som at dette var en gjennomtenkt "hilsen hjem" til nynazistiske miljøer i USA. Mon det, men det er i alle fall ikke en vennlig innstilt tolkning. Det var vel ikke kommentatorens mening heller. Bildet i toppen er en X-post med mengder av eksempler som kunne vært tolket likedan, dersom de ble tatt ut av sammenhengen. Poenget er nettopp hvilken sammenheng vi rammer folk inn i.

Tjenesten X.com (altså Twitter etter at Musk kjøpte denne) får mye kritikk for å flomme over av hatprat og annet som ikke er bra. Selv ser jeg faktisk ikke mye av det, men det kommer jo an på hva en følger. Jeg leter ikke etter det. Når det er sagt, det er et åpenbart problem at alle sosiale medier raskt gir deg mer av det samme. Begynner du å klikke deg i en retning, kan det være en stri tørn å komme tilbake. 

Noe jeg synes er forbilledlig på X er Community Notes og koblingene til KIen Grok. Merk at også Meta (Facebook og Instagram mm) synes å gå i retning av et lignende system.

Til posten gjengitt ovenfor finner jeg ikke noen slike  "community notes", kanskje fordi denne posten i seg selv ikke inneholder noe som det er tvil om. Jeg lurer likevel på om klippet med Macron er ekte og innleder en liten samtale med Grok.

Jeg opplever mye av det Musk sier (ikke i kortform på X) som en form for liberalisme, men samtalen med Grok gir meg ikke støtte for at dette er en moderne liberalisme på linje med John Rawls. Men Musk er trolig på venstresiden i det Republikanske partiet. For de som har fulgt med litt kan det uansett ikke overraske at han ikke var særlig fornøyd med hvordan han ble omtalt under Bidens presidentskap. Videre gir samtalen meg litt informasjon om det som synes å være kilden til videoen av Macron. Jeg følger ikke saken til ende, men føler meg rimelig sikker på at det dreier seg om et ekte klipp. Macron, eller Musk for den saks skyld, er uansett ikke poenget. Det er min egen, raske faktasjekk som er poenget

Sound in the Garden: Bendik Giske

Jeg fikk dessverre ikke med meg Bendik Giske under Festspillene i fjor. Det angrer jeg på, men noe kom nok i veien. En mager erstatning kan være dette:

Nytt teknologifag i skolen?

Regjeringen har satt seg som mål å sikre at Norge har tilgang til nødvendig digital kompetanse innen 2030. Det har kommet forslag om å innføre et eget teknologifag som kan øke den digitale kompetansen hos norske elever. Nå står det kanskje ikke så dårlig til med IKT-kompetansen, men den kan nok uansett bli bedre.

På videregående omfatter faget Informasjonsteknologi og medieproduksjon programmering, brukerstøtte, IT-sikkerhet, nettverk, og kreative aspekter som innholdsproduksjon og mediedesign. Det er også fokus på å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse gjennom lærerutdanning og videreutdanning. Mange ting med andre ord, og selv om ikke alt dette skal inn i grunnskolen må det tas noen tak for å få dette på plass i lærerutdanningen.

Men så spørs det da: hvor skal faget plasseres, dvs hvor skal tiden tas fra? Både i lærerutdanning og skole. Og er det dette vi tenker på når "Alle vil jobbe mer praktisk i skolen". Kanskje kan vi få på plass skaperverksteder i lærerutdanningen. Det er en stund siden jeg sist forsøkte å holde i den tanken, men den er verd å ta opp igjen,

Også verd å kikke på, selv om artikkelen er noen år gammel: "Utprøving og innføring av ny teknologi i skolen – hva har vi lært?".

Og den rykende ferske "Hva vil vi med estetiske fag i skolen?", der det blant annet argumenteres for betydningen av at vi involverer det kroppslige i skapende praksiser. 

Unitree Go2 – "Rat Things" kommer nærmere

Boston Dynamics robothund Spot kostet 75.000 US dollar i 2020. Jeg finner ikke ut hva den koster nå, men har grunn til å to at det fremdeles er flere titusen dollar. Så kommer kinensiske Unitree med Go2, med en pris som begynner på 1.600 dollar. Den reelle prisen blir sikkert det doble, men uansett oppsiktsvekkende lite for det som fremstår som en svært kapabel maskin.

Kinesiske DJI sine droner brukes i massiv grad i krigen i Ukraina. En kan bli skjelven av å tenke på hva en firbent maskin, som kan bære med seg 10 kilo, kan utrette.

Dette er ganske vilt:, og minner meg om en bloggpost jeg skrev for ti år siden. Denne tok utgangspunkt i vente Boston Dynamics og "Rat Things", sistnevnte fra Neal Stephensons roman Snowcrash. Rat Things er robothunder med det biologiske grunnlaget fra virkelige hunder. Snowcrash ble skrevet i 1992, men er fremdeles noe vel verd å lese. Koblingen KI, biologi og fysiske roboter kommer, og tilsynelatende er det ganske nær:

Artificial Aesthetics: Generative AI, Art and Visual Media

Lev Manovich og Emanuele Arielli har skrevet om visuelle medier og generativ kunstig intelligens. Alle kapitlene er skrevet i perioden 2021-2024, og kan fritt lastes ned:

1. Even an AI Could Do That
   Emanuele Arielli. Published 12/15/2021.
2. Who is an Artist in AI Era?
   Lev Manovich. Published 01/18/2022.
3. Techno-animism and the Pygmalion Effect.
   Emanuele Arielli. Published 03/28/2022.
4. AI and Myths of Creativity.
   Lev Manovich. Published 05/18/2022.
5. Seven Arguments about AI Images and Generative Media
   Lev Manovich. Published 04/20/2023.
6. Human Perception and The Artificial Gaze
   Emanuele Arielli. Published 01/15/2024.
7. Separate and Reassemble: Generative AI and Media History
   Lev Manovich. Published 03/27/2024.
8. From Tools to Authors
   Emanuele Arielli. Published 09/24/2024.
9. .Made by and for humans? The Issue of Aesthetic Alignment
   Emanuele Arielli. Published 09/27/2024.