JON HOEM

Førsteamanuensis ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet – Bergen.

Underviser i kunst og håndverk, og forsker på og med nye kunst- og medieformer. Leder forskergruppen MaTecSus.

Jeg er interessert i forholdet mellom medier og fysiske materialer: i 2021 kom boken Digitale medier og materialitet med en grundig diskusjon av denne tematikken. Jeg er særlig interessert i det haptiske (berøring og bevegelse) knyttes til lyd.

Fremover jobber jeg særlig med den telematiske operaen Zosimos (2023-26) og (støy)instrumentet Sonic Greenhouse.

Nylig avsluttede prosjekter er Sonus (2023), Sampling av lyd og bærekraft (2022-), "Auditomosjon" (2021-23) og "Aquafoni" (2022).

Videre sfæriske medier, ulike former for roboter, mm.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering (2009).

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

8. mai 2018

Innstillling til ny åndsverklov

Nå er innstilllingen til ny åndsverklov her. Viktig sak, som kanskje ikke så mange får med seg.

Av størst betydning i min hverdag er forslaget til ny Åndsverkslov §43. Her forslås det at fremføring i ordinær klasseromsundervisning skal defineres som å foregå innenfor det private området, og derfor ikke vil være omfattet av rettighetshavers enerett:

Et utgitt verk kan fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved undervisning.

Supert! En rekke unntak og noen snublesteiner, bl a knyttet til betalingskurs, men det er i og for seg ikke urimelig. Det rydder i det minste litt i et felt som ikke har vært spesielt enkelt å navigere i for en lærer.

Fremføring og overføring i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private området.

Bra avveining mellom åndsretten to hovedhensyn:



I forslaget til ny åndsverklov var §71 om åndsverk skapt i arbeidsforhold mye diskutert. Denne paragrafen tror jeg undervisningssektoren skal være glad for at ble fjernet. Denne var formulert slik:

Opphavsrett til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker går over til arbeidsgiveren i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål.

Dette skapte såpass mye brudulje at Regjeringen på sine nettsider fant det nødvendig å komme med en forklaring. I fjor gikk debatten da det var høring i Stortinget, og etter aksjonerte fra en rekke artister kunne NRK melde at opphaverne har blitt hørt.

Forslaget var muligens ikke så dramatisk gitt at det gjeldende ulovfestede prinsippet i norsk rett går ut på at opphavsretten til verk skapt i arbeidsforhold, hvis det ikke er gjort andre avtaler, overføres til arbeidsgiveren hvis det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål og at arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet er å skape slike verk.

Jeg er også glad for at ingen klusset med sitatretten, § 29, den består uendret:

Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

§6 Bearbeidelser mv. er også beholdt. Her heter det blant annet:

Opphavsrett er ikke til hinder for at det skapes nye og selvstendige verk gjennom å benytte eksisterende verk. Opphavsretten til det nye verket er i så fall ikke avhengig av opphavsretten til originalverket.

"Nye og selvstendige verk" blir her det sentrale. Jeg pleier å bruke dette eksempelet:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentarer er svært velkommen. På grunn av problemer med spam må jeg imidlertid godkjenne kommentarer før de publiseres. Vanligvis skjer dette i løpet av noen timer.

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket