Fysiske og virtuelle visningsrom - Nettverkskonferansen

Ingvard og jeg presenterer det som blir en avslutning på prosjektet Fysiske og virtuelle visningsrom. Prosjektet har vært støttet med nettverksmidler fra UH-nett Vest. Vi har ikke kommet fullt så langt som vi håpet, men har kommet til en prototypefase der ting er blitt temmelig konkrete. Ikke minst fordi Ingvard har laget fysiske montere, som vi fyller med litt elektronikk og kode laget av Johannes Ringheim.

Presentasjonen under Nettverkskonferansen for K&H i UH er like mye en invitasjon som en presentasjon. Så langt har vi samarbeidet med UiS, noe vi vil bygge videre på, men også gjerne involvere flere. Ambisjonen er et nettverk av visningssteder, som kan knyttes sammen virtuelt. Objektene som stilles ut lokalt kan ses i andre gallerier, og oppleves sammen med objekter som fysisk befinner seg andre steder.

X (Twitter) + Grok

Jo, Elon Musk, durer på og mener (ofte litt for) mye om mangt. Som eier av X.com (tidligere Twitter), og 214 millioner mennesker som følger ham, har han åpenbart stort nedslagsfelt.

Det er både noe befriende, og noe skummelt med en mektig person som sier hva han mener, og prøver seg frem i offentligheten. Jeg er langt fra enig i alt, men kan ikke fri meg for å være sympatisk innstilt til mennesker som flagger hva de tenker, fremfor å holde på i skyggene.

Her om dagen nådde Musk sin "nazihilsen" til og med Dagsnytt 18, med resonnementer som at dette var en gjennomtenkt "hilsen hjem" til nynazistiske miljøer i USA. Mon det, men det er i alle fall ikke en vennlig innstilt tolkning. Det var vel ikke kommentatorens mening heller. Bildet i toppen er en X-post med mengder av eksempler som kunne vært tolket likedan, dersom de ble tatt ut av sammenhengen. Poenget er nettopp hvilken sammenheng vi rammer folk inn i.

Tjenesten X.com (altså Twitter etter at Musk kjøpte denne) får mye kritikk for å flomme over av hatprat og annet som ikke er bra. Selv ser jeg faktisk ikke mye av det, men det kommer jo an på hva en følger. Jeg leter ikke etter det. Når det er sagt, det er et åpenbart problem at alle sosiale medier raskt gir deg mer av det samme. Begynner du å klikke deg i en retning, kan det være en stri tørn å komme tilbake. 

Noe jeg synes er forbilledlig på X er Community Notes og koblingene til KIen Grok. Merk at også Meta (Facebook og Instagram mm) synes å gå i retning av et lignende system.

Til posten gjengitt ovenfor finner jeg ikke noen slike  "community notes", kanskje fordi denne posten i seg selv ikke inneholder noe som det er tvil om. Jeg lurer likevel på om klippet med Macron er ekte og innleder en liten samtale med Grok.

Jeg opplever mye av det Musk sier (ikke i kortform på X) som en form for liberalisme, men samtalen med Grok gir meg ikke støtte for at dette er en moderne liberalisme på linje med John Rawls. Men Musk er trolig på venstresiden i det Republikanske partiet. For de som har fulgt med litt kan det uansett ikke overraske at han ikke var særlig fornøyd med hvordan han ble omtalt under Bidens presidentskap. Videre gir samtalen meg litt informasjon om det som synes å være kilden til videoen av Macron. Jeg følger ikke saken til ende, men føler meg rimelig sikker på at det dreier seg om et ekte klipp. Macron, eller Musk for den saks skyld, er uansett ikke poenget. Det er min egen, raske faktasjekk som er poenget

Sound in the Garden: Bendik Giske

Jeg fikk dessverre ikke med meg Bendik Giske under Festspillene i fjor. Det angrer jeg på, men noe kom nok i veien. En mager erstatning kan være dette:

Nytt teknologifag i skolen?

Regjeringen har satt seg som mål å sikre at Norge har tilgang til nødvendig digital kompetanse innen 2030. Det har kommet forslag om å innføre et eget teknologifag som kan øke den digitale kompetansen hos norske elever. Nå står det kanskje ikke så dårlig til med IKT-kompetansen, men den kan nok uansett bli bedre.

På videregående omfatter faget Informasjonsteknologi og medieproduksjon programmering, brukerstøtte, IT-sikkerhet, nettverk, og kreative aspekter som innholdsproduksjon og mediedesign. Det er også fokus på å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse gjennom lærerutdanning og videreutdanning. Mange ting med andre ord, og selv om ikke alt dette skal inn i grunnskolen må det tas noen tak for å få dette på plass i lærerutdanningen.

Men så spørs det da: hvor skal faget plasseres, dvs hvor skal tiden tas fra? Både i lærerutdanning og skole. Og er det dette vi tenker på når "Alle vil jobbe mer praktisk i skolen". Kanskje kan vi få på plass skaperverksteder i lærerutdanningen. Det er en stund siden jeg sist forsøkte å holde i den tanken, men den er verd å ta opp igjen,

Også verd å kikke på, selv om artikkelen er noen år gammel: "Utprøving og innføring av ny teknologi i skolen – hva har vi lært?".

Og den rykende ferske "Hva vil vi med estetiske fag i skolen?", der det blant annet argumenteres for betydningen av at vi involverer det kroppslige i skapende praksiser. 

Unitree Go2 – "Rat Things" kommer nærmere

Boston Dynamics robothund Spot kostet 75.000 US dollar i 2020. Jeg finner ikke ut hva den koster nå, men har grunn til å to at det fremdeles er flere titusen dollar. Så kommer kinensiske Unitree med Go2, med en pris som begynner på 1.600 dollar. Den reelle prisen blir sikkert det doble, men uansett oppsiktsvekkende lite for det som fremstår som en svært kapabel maskin.

Kinesiske DJI sine droner brukes i massiv grad i krigen i Ukraina. En kan bli skjelven av å tenke på hva en firbent maskin, som kan bære med seg 10 kilo, kan utrette.

Dette er ganske vilt:, og minner meg om en bloggpost jeg skrev for ti år siden. Denne tok utgangspunkt i vente Boston Dynamics og "Rat Things", sistnevnte fra Neal Stephensons roman Snowcrash. Rat Things er robothunder med det biologiske grunnlaget fra virkelige hunder. Snowcrash ble skrevet i 1992, men er fremdeles noe vel verd å lese. Koblingen KI, biologi og fysiske roboter kommer, og tilsynelatende er det ganske nær:

Artificial Aesthetics: Generative AI, Art and Visual Media

Lev Manovich og Emanuele Arielli har skrevet om visuelle medier og generativ kunstig intelligens. Alle kapitlene er skrevet i perioden 2021-2024, og kan fritt lastes ned:

1. Even an AI Could Do That
   Emanuele Arielli. Published 12/15/2021.
2. Who is an Artist in AI Era?
   Lev Manovich. Published 01/18/2022.
3. Techno-animism and the Pygmalion Effect.
   Emanuele Arielli. Published 03/28/2022.
4. AI and Myths of Creativity.
   Lev Manovich. Published 05/18/2022.
5. Seven Arguments about AI Images and Generative Media
   Lev Manovich. Published 04/20/2023.
6. Human Perception and The Artificial Gaze
   Emanuele Arielli. Published 01/15/2024.
7. Separate and Reassemble: Generative AI and Media History
   Lev Manovich. Published 03/27/2024.
8. From Tools to Authors
   Emanuele Arielli. Published 09/24/2024.
9. .Made by and for humans? The Issue of Aesthetic Alignment
   Emanuele Arielli. Published 09/27/2024.

Tre arbeider – kunstfaglige forskningsformer 2024

Jeg åpner det nye året med tre arbeider innenfor ordningen med kunstfaglige forskningsformer (KFF). Alle arbeidene stammer fra 2023, og vurdert i 2024. Komiteen vurderer arbeidenes omfang og kvalitet, samt den eksplisitte refleksjonen og dokumentasjon av prosjektene. Jeg håper og tror at disse rapportene gir nyttige innsikter i prosjektene, både i forhold til hvordan det er tenkt konseptuelt, hva som har inspirert og påvirket prosjektene, og hvordan dette er løst i praksis.

I 2024 ga dette svært godt uttelling for min del: Pappenheim og Sonus ble begge vurdert på Nivå 2, mens Shadows of an Icebound Dream er på Nivå 1. 

Verd å nevne er at prosjektet Kartfaring også er vurdert til Nivå 2. Alle prosjektene springer ut av forskergruppen MaTecSus.

God jul med Krampus - 2024

Krampus-kortene har tidligere skapt litt trøbbel for meg, men jeg forsøker med i en ny form. Det er tross alt del av en europeisk tradisjon med såkalte Krampuskarten, førjulskort med bilde av Krampus.

Krampus er en skikkelse som knyttes til Sankt Nikolas, forløperen for den moderne julenissen. Vår versjon av Krampus er julebukken, med historiske linjer tilbake til satyrer, i gresk mytologi.

I år er det bildegeneratoren til Grok som har stått for utførelsen. Passe skummel ble den i alle fall.

Med det: God jul, og Godt nytt år!

Godt fra Grok

Grok kom så vidt jeg kan se til alle X-brukere nylig. Jeg har brukt fullversjonen Av Open AI sin Dall-E et års tid. Dall-E er imponerende, men førsteinntrykket av Grok er på noen områder bedre. En enkelt test, men ganske betegnende.

Først et bilde fra Grok. Jeg ber om et bilde av en Mercedes SLC fra 1970-tallet. Bildet til venstre (nedenfor) ble svært bra, med et mulig unntak av felgene, innertaket og bakre vindu. Bildene til høyre viser ekte fotografier av denne bilmodellen:

Dall-E leverer en SL coupe, men en SL fra 1960-tallet. Når jeg forsøker å korrigere, og laster opp et bilde av riktig modell, gjenkjenner KIen bilmodellen (Mercedes-Benz 107 SLC), men genererer likevel feil modell:

Selv om C107 SLC var en nisjebil, ble den produsert med omtrent samme utforming i 10 år – fra 1971 til 1981. Mange havnet riktig nok i USA, da med et litt annet design. Tross dette burde det være en tydelig definert bilmodell.

Kollektiv estetikk

Kapittelet "Kollektiv estetikk", er del av boken Uttrykk som gjør inntrykk - Læring for estetisk danning. Åpent tilgjengelig, så her er det fritt frem for leselystne.
 

Vi tar utgangspunkt i et didaktisk opplegg, der studenter får i oppdrag å gi en stemme til de som studentene opplever at ikke blir hørt og sett. Studentene arbeider individuelt, i grupper og til slutt sammen om en stor kollektiv installasjon. Vi ser på forholdet mellom det individuelle og det kollektive.

Videre diskuterer vi hvordan estetiske arbeidsmåter og kollektiv sammenstilling av et individuelle bidrag skaper rom for at enkelt- elementer kan gi positive tilskudd til helheten.

Vi bruker Malcolm Ross sin modell for estetisk læring, en modell jeg har jobbet med tidligere, og som nå begynner å finne sin form i en revidert utgave.
 

– Alle vil jobbe mer praktisk i skolen

Mye teori, i kombinasjon med mye skjerm er en dårlig kombinasjon, så lenge det ikke bringer praktiske ferdigheter inn i miksen. Det er vesentlig å lytte til stemmer som Lars Petter Østrem: Kjære skjerm, takk for at du er der for meg!  Datamaskiner bringer med seg mye bra, men vi må lære oss, og barn og unge å bruke dem. Foreldre som klager på barnas mobilbruk, selv med en mobil i hånden, kan ofte begynne med seg selv. Vi er alle (for)bilder for de som omgir oss.

Men til saken: en mer praktisk skole.

Et hovedgrep i meldingen  Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole — Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn er å opprette et nasjonalt program for mer praktisk læring. Valgfag for alle elever på 5.–7. trinn skal gjøre skolen mer praktisk og motiverende på mellomtrinnet. På ungdomstrinnet vil det bli obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivfag til elevene som et alternativ til fremmedspråk.

Men «Alle» vil ha en mer praktisk skole – men bare enighet om seks tiltak.

Spekter og LO har gitt konsulentselskapet inFuture i oppdrag å foreta en kunnskapskartlegging der de undersøkte nom kunstfag kan bidra til å sikre fremtidens kompetansebehov i arbeidslivet? Jeg finner ikke selve rapporten, men skal linke til den straks den dukker opp, men det synes å være en metastudie, trolig med resultater fra flere land fra ulike tidsperioder. Se presentasjon i videoen nedenfor.

Poenget står seg imidlertid: frafallet er mindre, karakterene marginalt bedre (merk at en da har med seg mange som tidligere falt fra), og 50% er mer motivert for videre studier etter videregående.

Presentasjonen handler mye om musikk. Jeg vil her slå et slag for et av de prosjektene jeg er involvert i, Sonic Greenhouse. Et instrument som gir en inngang til lyder som fysiske og emosjonelle fenomener. Et sentralt poeng er opplevelsen av mestring, og oppøving av verdien av å øve. STEAM i praksis. 

Vi får høre "– Det er litt kulere å være norsklærer og mattelærer, enn kunst og håndbvekrslærer. Det er sånn det er!". Jeg har alltid ment at dette er rart, men kjenner den samme fordommen fra da jeg selv begynte som lærer i kunst og håndverk. Vi har et merkelig omdømmeproblem, for etter min mening er kunst og håndverk det faget som er best posisjonert for å gi en lærer en spennende jobb.

Som utdannet ingeniør, medieviter, Phd i IKT og læring, og underviser i kunst og håndverk er dette sammenhenger som for min del har vært åpenbare. Men ikke desto mindre utfordrende. En synes å ta til orde for at lærere i kunst og håndverk skal bli mer spesialister, ut fra det faktum at det er lite håndverkskompetanse blant undervisere i estetiske fag. Jeg møter selv den kritikken (pussig nok), men har likevel et håp om litt mer "teori" i de estetiske fagene. Dette for at også studenter kunst og håndverk får med seg de tverrfaglige perspektivene. Jeg håper jeg kan vise til gode eksempler.

I presentasjonen tar de opp at maskiner som kan lære kommer til å ta over mange oppgaver som mennesker løser i dag. Dermed kan vi mennesker bli flinkere til andre ting, som det de praktiske fagene bringer med seg. Det bringer meg til et annet område jeg jobber stadig mer med, møtepunkter mellom de estetiske fagene og kunstig intelligens.

Keramiske koblinger

Forskergruppen jeg leder (Materialitet, teknologi og bærekraft) har nettopp avsluttet et tredagers seminar, "Keramiske koblinger". Vi jobbet med støpeleire, overflater, tegning i leire, ekstrudering, samt fargeklanger, formutvikling og ikke minst materialkombinasjoner.

Noen av resultatene på bordet til høyre, mens vi oppsummerer det hele.

Jeg hadde litt for mange organiseringsoppgaver, og fikk ikke produsert så mye. Disse flisene håper jeg imidlertid kan bli spennende. Fargene er flytende leire tilsatt ulike pigmenter, malt på flisene. Det sorte er kobberoksid, og blir grønnfarget ved brenning. Dermed blir det ekstra spennende å se hvordan dette ender:

Teknikkene minner litt om å jobbe med grafikk, selv om det her ikke er snakk om noen form for trykking. Flisene blir originale, selv om uttrykket nok kan minne om noe en har sett før.