"Periferiens kraft" – ideskisse

Jeg jobber med en videoinstallasjon med tre versjoner av en utsikt, til tre årstider, mot Tvergastein. Tvergastein er en hytte, bygget av filosofen Arne Næss, og det stedet han utviklet sentrale deler av sin økosofi. Tittelen “Perifeirens kraft” henspeiler både på Næss sitt syn på, og alternativ til det moderne konsumsamfunnet, og til det konkrete verket, som ser mot Tvergastein fra dets periferi.

Etter mange turer til Tvergastein, til ulike årstider, har jeg etter hvert sluttet å gå direkte til selve hytten. I stedet setter jeg meg ned på en liten topp, like over Tvergasteintjernet. Denne toppen ligger noen hundre meter vest for hytten, langs Hallingskarvet. Herfra er det utsikt til hytten, til tjernet. En kan noen ganger se og høre toget i det fjerne – sivilisasjonen mange kilometer unna. Ellers er jeg oftest alene her.

Jeg ser for meg en utforming ala dette, med tre små skjermer plassert mellom fire deler av et tablå, som viser Hallingskarvet – fotografert som et panoramabilde fra den nevnte toppen ved tjernet. Et headset lar betrakteren lytte til et lydbilde basert på naturlyder fra området:

Økosofien tilhører den dypøkologiske bevegelsen innen miljøfilosofi, men Arne Næss påpeker at den uttrykker et perspektiv som er spesifikt for hans egen personlige kontekst. Næss kaller derfor noen ganger perspektivet for «økosofi T», oppkalt etter hytten og stedet Tvergastein. Den vide utsikten fra denne hytten, like under Hallingskarvet, plasserer betrakteren over alle andre miljømessig, sosialt og intellektuelt. Tvergastein tjente slik sett Næss som en materiell representasjon og manifestasjon av et rikt liv med enkle midler. 

Eksempel på søknad – opprykk til professor

For mer enn ti år siden postet Jill Walker Rettberg sin søknad om opprykk til professor. Jeg synes det var forbilledlig, med et håp om at jeg en gang kunne gjøre det samme. Jill skrev den gangen at det ikke er lett å vite hvordan en bør utforme en slik søknad, enten det er snakk om en utlyst stilling eller søknad om opprykk. Det gjelder trolig fremdeles.

Lovregulering av deepfakes

Den danske regjeringen planlegger å stramme inn lovene for å beskytte enkeltpersoners digitale identiteter mot kunstige imitasjoner. Utgangspunktet er at alle har rett til sin kropp, stemme og ansiktstrekk, noe som per i dag ikke er tilstrekkelig beskyttet av eksisterende lover om kunstig intelligens.

Det samme gjelder i Norge. For et drøyt år siden så Stortingets utredningsseksjon på spørsmålet og leverte et notat om Lovregulering av deepfakes. Det er lenge siden i denne sammenhengen – i dag er deepfakes i form av video der grensene flyttes, sist aktualisert ved "Spicy"-modusen i Grok.

Åndsverksloven §104 gir privatpersoner en såkalt «rett til eget bilde». På side 11 i notatet om Lovregulering av deepfakes kan vi lese: 

Samlet sett fremstår det for oss som noe usikkert om åndsverkloven får anvendelse på deepfakemateriale der dette er bilder konstruert digitalt basert på informasjon fra andre bilder. Vi har i den forbindelse registrert professor Olav Torvund har uttrykt at straffeloven § 267 a – som setter straff for deling av krenkende bilder – ikke synes å ramme fiktive bilder. Ifølge forarbeidene gjelder denne bestemmelsen for fotografiske bilder, slik som åndsverkloven § 104. Samtidig ser Justis- og beredskapsdepartementet ut til å legge til grunn det motsatte standpunkt.
/../
Forutsatt at åndsverkloven kommer til anvendelse, ligger det en begrensning i vernet ved at dette etter loven kun gjelder med hensyn til offentlig gjengivelse eller visning. /../ Bestemmelsen hindrer dermed ikke produksjon og besittelse av fotografier, og heller ikke deling av fotografier innenfor privat sfære. Denne begrensningen ligner på privat-unntaket i GDPR. Deling av slikt materiale kan naturligvis oppleves belastende også der delingen skjer innenfor den private sfære. I slike tilfeller vil imidlertid straffeloven § 267 a fortsatt kunne komme til anvendelse, forutsatt at vilkårene der er oppfylt.

Artikkelen Etterligning av stemmer ved bruk av KI - er det lov? viser til en tidligere lagmanssrettsdom der det ble lagt til grunn at det «utgangspunktet er […] tillatt å bruke etterligninger av en person i reklameøyemed», og at det bare er «de urimelige etterligninger som er ulovlige.». Dommen handler riktignok ikke om KI, men imitasjon som sådan.

KI i estetisk idearbeid

Notater og tanker fra et seminar om “KI i estetisk idearbeid” ved UiA, 11. og 12. juni 2025, med deltakere fra UiA, OsloMet og HVL. Jeg har gitt notatet en ganske fri form, der utgangspunktet er tema vi jobbet med i seminaret, men der jeg har føyd til en rekke momenter og forsøk for egen regning.

Vårt utgangspunkt er undervisning og bruk av KI i kunst og håndverk. Kunstfaglige tilnærminger til KI skiller seg fra nytteorienterte bruksmåter, ved å stille større spørsmål om menneskelighet, etikk, kreativitet og samfunnets fremtid. Kunstfaglige perspektiver kan ideelt sett utfordre og problematisere teknologiens rolle, skape friksjon og belyse de langsiktige, kulturelle og filosofiske konsekvensene av KI.

• Les også Tanker om KI i utdanning

Tanker om KI i utdanning

Dette ble en alt for lang tekst for bloggen, og mine tanker om KI i utdanning må leses her. Bakgrunnen er et høringsmøte i regi av utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning. Utvalget skal vurdere hvordan høyere utdanning påvirkes av utviklingen av kunstig intelligente teknologier. Det skal blant annet gi råd om hvordan læringsaktiviteter, eksamen, vurdering og læringsmål i høyere utdanningstilbud bør tilpasses. Viktige ting!

Teksten er basert på mine notater fra innspillsmøtet ved HVL i juni 2025, og bygget opp rundt spørsmål som ble fremmet til høringsmøtet. Gjennom sommeren er denne teksten blitt en god blanding av egne tanker om temaet, løselig basert på forhold som ble tatt opp i møtet. 

Mye spennende, og mye en kan bekymre seg over. Endringer kommer, og jeg skulle ønske jeg hadde flere ansatser til mer konkrete svar ...

• Les også KI i estetisk idearbeid

Projeksjonstest med scenemodell

Planen var å teste projeksjonsvisning i fullskala i høgskolens storstue, Mimes brønn. Testen gjelder materiale til operaen Zosimos, som skal vises her om et knapt år. På scenen vil det være musikere og sangere, i tillegg til et kor i Piteå, flere musikere i Berlin og i Kairo.

En av mange utfordringer er å få disse fire stedene til å bli synlige og hørbare på tvers av alle lokasjonene. Mimes brønn blir hovednoden, men alle nodene blir en del av forestillingen og må se og høre de andre.

Her om dagen gjorde vi en test der OBS (Open Broadcasting Software) tok i tre Zoom-strømmer, to webkamera, en online-presentasjon med animasjoner og lokale videoklipp, det hele streamet til YouTube. Betydelig forsinkelse gjennom YouTube, 2 til 5 sekunder, men håpet er å benytte mer effektive måter å streame.

Problemet med den planlagte testen i dag var bare at der foregikk det annet arbeid, montering av lys mm. Løsningen ble dermed en skalamodell av scenen, bygd av en pappkasse, i målestokk ca 1:25. Det store lerret i salen blir dermed representert av at A4-ark. Scenen består av fire projeksjonsflater, to treplater i standard byggdimensjoner (120X240 cm), det store lerretet (750X500cm) og et mindre lerret i front (600X200cm). I OBS kan jeg tilpasse ulike kilder, slik at de passer eksakt med projeksjonsflatene.

Dermed er det bare å kjøre i gang projektoren, og foreta en minitest:

Dansere

Et lite eksperiment, og et minne. Mer herom siden...

Kanskje en vandring fra danseskole, via bygdefesten, til dansegulvet på en nattklubb i en storby.

Bredde 512 piksler, 6 iterasjoner, seed: 636378915386464, modell: stable-diffusion-v1-5-archive v1-5-pruned-emaonly-fp16.safetensors

Bredde 768 piksler, 6 iterasjoner, seed: 636378915386464, modell: stable-diffusion-v1-5-archive v1-5-pruned-emaonly-fp16.safetensors

Bredde 1024 piksler, 6 iterasjoner, seed: 636378915386464, modell: stable-diffusion-v1-5-archive v1-5-pruned-emaonly-fp16.safetensors

Neuralink Update, Summer 2025

I min bok er Neuralink det mest interessante Elon Musk står bak, det topper Tesla og SpaceX. Å se de syv første som har fått hjelp av teknologien er rørende.

Foreløpig er fellesnevneren for de syv deltakerene, som har fått en neuralink operert inn, at de ikke lenger kan kontrollere kroppen. Noen har fått ødelagt ryggmargen, slik at de er lammet, andre har ALS. Muligheten til å koble menneske til maskin har gitt disse personene, som har mistet kroppslige funksjoner, et annet liv. Videre utvikling peker i retning av å gi blinde syn, mm.

Som antydet i tidslinjen ovenfor (den første fikk implantatet for halvannet år siden) kan utviklingen skyte betydelig fart. Spørsmålet er kanskje hvor mange år det vil gå før det kan bli allminnelig å kommunisere med en datamaskin, kun med tanker. Smått dystopisk, men også åpenbart oppmuntrende.

Hallingskarvet

VOX av Jónsi, og KI

Jón Þór Birgisson er nok best kjent som, Jónsi og som frontfigur i bandet Sigur Rós. I tillegg til bandprosjektet jobber han blant annet med installasjonskunst med et samspill mellom lyd, lys, lukt og berøring. 

VOX, som kan oppleves i Kunstsilo i Kristiansand, er en lyd- og lysinstallasjon der Jónsi tar utgangspunkt i lyden av sin egen stemme (VOX er latin og betyr stemme), og bruker denne til å styre fire LED-skjermer som omslutter publikum. Den naturlige stemmen blir kombinert med datamodifiserte og KI-genererte stemmer, som er videre bearbeidet og forvrengt. Dermed er det vanskelig å skille den naturlige stemmen fra lydene som er kunstig framstilt. 

Vi var her i forbindelse med et internt seminar om kunstig intelligens (KI) ved UiA. Spennende nok samme dag som vi fikk beskjed om at MishMash (Centre for AI and Creativity) blir et av de nasjonale KI-sentrene. Både HVL og UiA er knyttet til dette senteret. Alexander Refsum Jensenius, ved UiO, snakket litt om MishMash på Dagsnytt 18.

Under seminaret jobbet vi en del med hvordan vi kan trene lokale KI-modeller, slik at vi reelt kan tilpasse disse til egen bruk, ledet av Jørund Føreland Pedersen. Som jeg erfarte noen dager tidligere: en kommer sjelden helt i havn ved å basere seg på ferdige tjenester. I Dagsnytt 18 tar også Jensenius til orde for å arbeide med små, smart tilpassede KI-modeller.

Tilbake til VOX. Bildet ovenfor gir ikke et reelt inntrykk av installasjonen, det gjør i og for seg ikke videoen nedenfor heller. Opplevelsen er fysisk, godt formidlet i anmeldelsen på kunstavisen.no.

Animasjonsforsøk med KI

Jeg forsøker å lage animasjoner med Pollo.ai. Saken er at jeg behøver mange animasjoner, i stil med den løpende figuren nedenfor. Denne er tegnet ramme for ramme (rotoscoping), noe som tar tid selv om stilen er røff.

Til høyre et forsøk på å få den samme karakteren til å danse – etter ganske mye fikling. I og for seg bra bevegelser (jeg liker strobeeffekten, og lever fint med at bevegelsene ikke er jevne), men jeg får flere detaljer enn det jeg skal ha.

Kunstig intelligens i skolen

Sammen med kollega Gro Røsland har jeg skrevet et kapittel i boken Kunstig intelligens i skolen. Boken tar først for seg hva kunstig intelligens er, og diskuterer på en kritisk, innsiktsfull måte hva som skjer når elevene tar i bruk kunstig intelligens i arbeidet med lærestoff og oppgaver. Deretter ser forfatterne på noen muligheter og utfordringer knyttet til bruk av kunstig intelligens i skolefagene.

Gro og jeg har skrevet om Storyline ved bruk av KI, noe som tar utgangspunkt i prosjektet KI Storyline, et innovasjonsprosjekt vi jobbet med i 2023-24. 

I boken diskuterer vi generativ KI i forhold til Storyline-metoden, en metode som i utgangspunktet fremmer tverrfaglig læring og engasjement gjennom fortellinger. Elever skaper karakterer og univers, løser fagrelaterte oppgaver og håndterer hendelser, ofte i tverrfaglige fagsløyfer. Vi bruker et konkret eksempel: en Storyline om fotosyntese i en skog, der vi viser hvordan KI kan brukes i prosessen med å skape karakterer, illustrasjoner, hendelser, mm.