Jon Hoem - CV

Førsteamanuensis ved Seksjon for kunst og handverk, Høgskolen på Vestlandet – Bergen.

Tidligere har jeg utviklet studier og undervist i multimediejournalistikk, digital fotografering, digital kompetanse, og "Design av medierike ebøker".

Når det gjelder FoU er blant mye annet opptatt av forholdet mellom medier og fysiske steder. Blant annet knyttet til det lokative lydmediet Auditor, et eksempel på Sonic Augmented Reality. Utvidet virkelighet (AR), nettopp i utvidet forstand – f eks knyttet til installasjonskunst og roboter. Jeg holder også på med et prosjekt knyttet til 360-teknologi.

Min Dr.-avhandling om personlig publisering.

Siterte artikler og publikasjoner i Cristin.

Instagram

Annet

qr kode til mobil versjon av tekst2null.blogspot.com

2. januar 2011

Mistilpassede humanister

Knut Olav Åmås skriver om Fagene som former oss i Aftenposten: "Fire av ti humanister er mistilpassede i norsk arbeidsliv. Språk- og kulturfag preger ikke samfunnet slik vi trenger at de gjør det. "
Sutringen og krisemaksimeringen i humanistiske miljøer burde føre til selvransakelse: Hvorfor er de ikke mer sentrale som premissgivere? I den såkalte Humaniorameldingen heter det: «Humanistisk forskning spiller en nøkkelrolle for velferd og utvikling i Norge». Jaha? Det er i så fall den mest underbelyste faktor i norsk samfunnsliv.

Da slutter jeg meg heller til beskrivelsen til Petter Aaslestad, tidligere dekanus for humanistiske fag ved årets 100-årsjubilerende Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Han sier: «Humaniora er en potensielt viktig samfunnsaktør, men står i dag nærmest uten oppdrag».

Det er et paradoks i et samfunn der borgere flest er mer interessert i identitetsspørsmål og selvrefleksjon, språk og historie, enn det meste annet.

5 kommentarer:

  1. Jeg lurer på hvor mange humanister som er klar over at "Open Science" "Open Access" og "Open Source" har en historie som går tilbake til år 1550 og som ikke bare er en del av vitenskapen, men kan sies å være en av grunnforutsetningen for den vitenskapelige revolusjon og opplysningstiden. Merkelig at humaniora er de som henger lengst etter i det som egentlig burde stå deres fagområder veldig nærme historisk sett.

    THE HISTORICAL ORIGINS OF ‘OPEN SCIENCE’ An Essay on Patronage, Reputation and Common Agency Contracting in the Scientific Revolution
    http://www-siepr.stanford.edu/workp/swp06008.pdf

    Could climate science become open source?
    http://ourworld.unu.edu/en/could-climate-science-become-open-source/

    Bronwyn Hall og Paul davis er redaktører i Handbooks in the economics of innovation som kommer i 2011 fra Elsevier. Her kunne det blitt noen spennende analyser i forbindelse med for eksempel 200 års jubileumet til UiO, men det skjer sikker ikke.

    SvarSlett
  2. @PML Jeg skulle absolutt respondert på denne, men du linker til en så lang, og interessant artikkel at jeg ikke har fått tid til å lese den skikkelig. Får se om dette blir helgelektyre :)

    Jeg er kanskje litt usikker på om humaniora "henger lengst etter". Det avhenger av hva og hvem en sammenligner seg med,, men du har åpenbart rett i at fagene har en stolt tradisjon som blir mer eller mindre borte i dagens debatt. Heri ligger vel også mye av det uforløste potensialet som Åmås etterlyser.

    SvarSlett
  3. Har bare kommet halveis i den første artikkelen selv. 85 sider med avansert engelsk er ikke lett. Konklusjonen er derimot ganske grei så langt, og det er at den ryktedrevne vitskapen slo knock-out på de fleste andre institusjonelle arrangementer selv om den var åpen.
    Den slagkraftige åpne vitenskapelige modellen med fagfellevurdering har preget open source, Arpanet, WWW, GPL, CC. Forfatteren advarer mot å balansere for mye i retning av propretiære modeller i drømmen om å realisere den intellektuelle kapitalismen som mange har drømt om som arvtakeren til den materielle kapitalismen (øverste avsnitt s. 2).

    Uhyre interessant!

    SvarSlett
  4. Muligens et utfyllende moment: 1. opponent da jeg disputerte, Kathleen Fitzpatrick, har skrevet boken Planned Obsolescence: Publishing, Technology, and the Future of the Academy, som kan leses oline.

    Boken er i seg selv et interessant eksperiment. Riktignok er det ikke noe nytt at forfattere publiserer tidlige utkast, men denne boken gikk gjennom en form for reviewing ved hjelp av systemet CommentPress (et tillegg til WordPress) før den gikk i trykken.

    En kan si at dette er en videreføring av den tradisjonelle modellen for fagfellevurdering, som skjer forut for publisering. Her publiserer man først, vurderer og endrer til produktet når et ønsket kvalitetsnivå.

    SvarSlett
  5. Ja, post-publisering fagfellevurdering, er allereide på god veg til å manifistere seg. Såg Welcome Trust og Hewlett Foundation og femten andre fond no skal stille krav til opne data innan "public health" forskning. Ser stadig fleire områder som gjer dette. Det betyr slik eg har forstått det at mykje av det viktigaste av fagfellevurderinga skjer i etterkant av publiseringa. Det er vel berre naturleg at det vert slik når situasjonen med internett ikkje nødvendiggjer same fokus på publiseringstidspunktet som i den analoge og trykte situasjonen.

    Ed Felten stilte spørsmålet: "What do computer scientists have to teach humanists about how to write?"
    Svaret er ganske interessant, og eg tippar at innan nokre år så vil "issue tracking systems" dukke opp på desse fagfelta også.
    http://www.freedom-to-tinker.com/blog/felten/developing-texts-we-develop-software

    Wikiar er førebels ein bra start, slik som denne: http://michaelnielsen.org/polymath1/index.php?title=Deolalikar%27s_P!%3DNP_paper

    Cameron Neylon skriv at denne fagfellingsvurderinga sansynlegvis vil vekse fram av eiga kraft, og serleg i høgprofilerte manuskripter.

    http://cameronneylon.net/blog/p-%E2%89%A0-np-and-the-future-of-peer-review/

    Om nokre år så tippar eg prosjekter som THATCamp verte omtalt i humaniora-krinsar og drøymt om som dei franske salongane der filosofane sat og held foredrag for kvarandre, eller som loftet til Warhole. Eg tippar det ikkje går så lenge til før desse miljøa får legendestatus fordi det dei driv med er så kreativt og kraftfullt at det verkar forlokkande på dei beste forskarane.

    http://chnm2010.thatcamp.org/

    SvarSlett

 
◄ Free Blogger Templates by The Blog Templates | Design by Pocket