God sommer

  by  Pink Sherbet Photography 

Robot Flâneur: Berlin

Robot Flâneur: Berlin | Google Street View Explorer

Wikipedia har dette å si om flanøren:

Flanør (fransk flâneur) er en gående betrakter av storbyen eller metropolis, en herre eller dandy som slentrer gjennom byens gater. Han er en elegant dagdriver som alltid gjør noe og som aldri klarer å kjede seg. En flanør er også en livsglad og karismatisk person.

Betegnelsen er brukt av Charles Baudelaire og Walter Benjamin for å betegne moderniteten i storbyen. Flanørens arena var Paris og ikke minst byens ovebygde passasjer, arkadene. Disse er beskrevet i Benjamins store verk Passagenwerk eller Arcade Prosjekt som er en stor samling av skrifter om bylivet i Paris i det 19. århundre. Verket ble aldri fullført, men det finnes likevel mange oversettelser av det.

I litteraturen henspiller ordet både på en forfatterattityde og en litterær form. I Norge har forfatteren Odd Eidem nokså systematisk brukt betegnelsen «flanerier» på sine novelle- og essay-aktige tekster.

Posisjonsdata som multimodal affordans

Reiser til konferansen "Multimodalitet, sjanger og design", i Kristiansand i morgen. Av ulike grunner blir det bare en kort visitt.

Sammen med Ture skal jeg snakke om hvordan posisjonsdata kan betraktes som affordanser for kontekstsensitive medier. Affordans brukes om modaliteters muligheter og begrensninger med hensyn til å frambringe mening. Summen av affordanser, knyttet til et mediums ulike represetasjonsformer (modaliteter), utgjør mediets samlede potensial for meningsskaping.

James Gibson, som først benyttet begrepet "affordance", knyttet dette til kvaliteter ved objekter miljø som bestemmer påvirker eller indikerer hvordan objektet kan brukes. Et trekk ved affordanser, i Gibsons forstand, er at de framkommer i møtet med et subjekt, slik at subjektets (kreative) evne til å ta i bruk objektet i miljøet er av betydning for oppfatningen av dets affordanser. Affordanser er med andre ord kulturelt betinget. Gibson poengterer imidlertid at affordanser ikke behøver å være observerbare for de aktørene som blir påvirket av dem - de kan altså virke i det skjulte.

Et av våre poenger er at ulike former for metadata må forstås som affordanser, da særlig knyttet til digitale medier med uttrykk som på en eller annen måte blir prosessert av en datamaskin før de møter brukeren.

To problemer:
1. Metadata er imidlertid ikke semiotiske tegn, siden de i utgangspunktet ikke observerbare for sluttbrukeren. Slik sett krasjer dette litt med det mer etablerte synet på multimodalitet, som er godt plassert innenfor sosialsemiotikken.

2. Metadata virker på tvers av representasjonsformene. metadata kan for eksempel brukes til å påvirke fremstillingen gjennom lyd, såvel som bilde osv.

Det er imidlertid liten tvil om at digitale metadata kan ha stor innvirkning på fremstillingen og tolkningen av observerbare tegn. Vi tar her spesielt for oss metadata som kan knyttes til posisjon. Metadata som kan knyttes til selve mediefilene (f eks i form av EXIF-data i bildefiler), noe som kan utnyttes både ved opptak og fremføring.

• Bredde- og lengdegrad (GPS)
• Høyde (altimeter)
• Orientering (kompass)
• Bevegelse (akslerometer)

Disse dimensjonene ved posisjonering, forstår vi som affordanser for kontekstsensitive medier.



Vårt konkrete case er bruken av Augmented Reality, ved School in the Park, i San Diego, USA. Noe jeg har pratet om tidligere.

Oppdatering: Kunne gjerne vist Robot Flâneur, som et eksempel.

En natt i fengsel

En særs inspireinde natt i et nedlagt fengsel.

Rettigheter ved (lokal) produksjon av læringsressurser

Gratulerer med dagen!

Etter 17. mai-frokosten, mens jeg venter på lunsjen, passer det med en skikkelig matvideo.

Foreløpig må du ha et skikkelig high-end kamera - her Phantom HD Gold - for å filme noe som dette. Men det er bare å glede seg. Om fem år (tipper jeg) har vi sikkert slike ytelser i konsumentklassen.

Vel bekomme:



Sjekk også bakomfilmen:

Tilfeldighetenes spill

Et bilde og en video av romfergen Endeavour, på vei ut i verdensrommet for siste gang, tatt av twitterbrukeren @Stefmara går for tiden rundene på nettet. Kvaliteten er temmelig dårlig, men det er likevel noe med denne typen bilder som slår an.



Det mangler ikke på offisielle bilder fra oppskytingen, så dette handler neppe nyhetens interesse.



Trolig er det det umiddelbare, det at opptaket på ingen måte er planlagt, som fascinerer. Kanskje gjør tanken på at jeg, i en gitt situasjon, kunne vært den som tok bildet at det kommer nærmere. Blir mer virkelig enn den nærmest regisserte dokumentasjonen.

et annet moment er at publiseringsformen legger til rette for deling. Slik sett blir det enkelt for andre å videreformidle bildet. Skjønt dette gjelder i høyeste grad for NASAs bilder også, så det er i beste fall en del av forklaringen. Men det forteller noe om hensikten med å formidle bildet. I utgangspunktet blir sjelden bilder delt på Twitpic eller videor på Twitvid på bakgrunn av en vurdering av nyhetsverdi. De deles for å gi et lite innblikk i noe som hender i et menneskes liv, og blir dermed mer verdifulle for andre. Pressebilder har en annen aura, selv om de objektivt sett kan fortelle det samme.

Stefanie Gordon - Video of the shuttle launch. - TwitVid via Digital Foto & Video

Moldova - "So Lucky"

Hadde aldri trodd jeg skulle prestere en ESC-bloggpost, men Moldovas bidrag er verd det. Min soleklare favoritt, her dessverre uten de vanvittige nisseluene. Blånisser gå hjem og vogg:

 

Opp Ulriken

Både kraning og kjøring på samme tid, her med kameraet ut vinduet på Ulriksbanen. Flere år siden sist jeg tok banen, og kameraene har kommet seg i mellomtiden. Her kan det i alle fall tilbys full HD (1080).

Om produksjon av ebøker

Innlegg under seminaret ”E-bøker i Akademia". Prosjektet "HiBook" er foreløpig i startfaasen, så innlegg handlet mest om hva som rører seg med hensyn til produksjon og gjenbruk av e-tekster. Det hele  med utgangspunkt i min bakgrunn som underviser (digital fotografering, webdokumentar, digital kompetanse), læremiddelprodusent, fotograf, fagbokforfatter og relativt iherdig nettskribent - herunder en egen blogg om Nettbrett og ebøker.



Utgangspunktet for prosjektet "HiBook" er å teste ulike redigerings-verktøy og metoder for organisering, distribusjon og visning av tekster på leseplater, på vanlige PCer og i form av papirkompendier. Det dreier seg om en mulighetsstudie, der vi i første rekke ser på hva som praktisk lar seg gjøre, uten å ta inn over oss alle rammebetingelsene.

Ja, ting endrer seg raskt. Men, ikke så raskt som vi ofte tror:



Det store teknologiskiftet kom ti-femten år senere enn det man så for seg i 1994. Det er også et vesentlig poeng at nye teknologier tar opp i seg konvensjoner fra tidligere teknologier, noe som sørger for at prosessene blir ganske langsomme. I videoen snakkes det også om et vesentlig skille, nemlig skillet mellom løsninger designet for produksjon og løsninger for konsum. Lesing handler i dag også om å "skrive", dvs produsere og videreformidle informasjon.

Det er imidlertid lett å finne skremmebilder. Kodaks lokaler er i dag ruiner, fordi det digitale fullstendig har overvunnet den analoge filmen:

For knapt tyve år siden sendte jeg selv super-8 filmer til Kodak-laboratoriet i Stockholm.

I dag ligger det  i ruiner, og filmkameraene blir ikke lenger tatt fram. Det fremkaller litt
nostalgi, men jeg erkjenner mer enn gjerne at jeg i dag er svært fornøyd med å filme med
mobiltelefonen, og poste videoene på YouTube.

Fotobransjen har fått gjennomgå, men samtidig tas det jo flere bilder enn noen gang før. Dessuten, det tas flere bilder av høy kvalitet, enn noen gang før. Og de er kanskje gratis. Det samme vil nok komme til å gjelde for alle medier etter hvert, og det er trolig en god ting - all things considered.

Jeg forsøker så å dele det hele inn i fem innganger:

1. Individualisering
   Handler om at forholdet til tekst er personlig, innhold kan bli "skreddersydd" for den enkelte, samt tilpasset den enkeltes mobilitet.
   
   
2. Kollektivisering
   Innhold brukes i økende grad sosialt, innenfor (lærings)fellesskap som oppstår på måter som ikke alltid er enkle å forutsi. Kollektiviseringen handler om å legge til rette for, og utnytte samarbeidsmulighetene som nettdistribusjon gir.
   
   
3. Delingskulturer
   Handler blant annet om innhold med åpne lisenser, og påfølgende remiks, og nye former for tenkning omkring rettigheter.
   
   
4. Kommunikasjon i sanntid
   Handler om at vi i økende grad oppleve og utforsker innhold sammen med andre.
   
   
5. Indeksikalitet
   Handler om mye, herunder iinteraktivitet, mer taktile grensesnitt, og mer audiovisuelt innhold.

Amazon har forstått det, og har et økosystem for tekster som favner langt videre enn tradisjonelle ebøker. Tjenestene knyttet til Whispersync er på mange måter Kindles største force. Jeg leser faktisk få bøker på lesebrettet, men mye fagtekster - gjerne via tjenster som Instapaper, som legger til rette for en optimal tekstflyt. Oppdag tekster på ulike steder, send de til lesebrettet med et klikk.

Det finnes mange slike tjenester, som stripper tekster og sender de til de
leseinnretningene som brukeren foretrekker. Slik vil leseren ha det, og slik
vil han nok få det.

Det er mulig at det er dyrt å lage bøker, men tjenester som Blurb.com fører i alle fall til at forfatteren ikke trenger all verden av tekniske skills. Malbaserte systemer blir stadig bedre, og sørger for at selv noviser kan få til ting som ser bra ut.

Blurb.com har revolusjonert fotobokmarkedet. Tar du bra bilder, eller du er
i stand til å finne de, så skal de ikke så mye til for å lage en flott bok. I en
 ikke alt for fjern fremtid lager vi slike fotobøker på printbutikken på hjørnet.

Det viktigste som har skjedd med nettet, og som får betydning for alle som kommuniserer og forholder seg til informasjon, er overgangen fra et "senter-bruker"-paradigme til kommunikasjon som involverer kollektivet. Dette skriver vi mye om i Tekst 2 null, samt hvilke konsekvenser det får for økonomi, kompetanse og dannelse.

Booki.cc er en tjeneste, basert på programvare som finnes som åpen kildekode, som lar brukere samarbeide om å skrive bøker. Morsomt nok inneholdt mitt eksempel tekster fra en digital arkitekturvandring, som jeg har skrevet for nettet - et apropos til den papirbaserte guiden jeg fikk....

Booki forholder seg til innhold som HTML. Flott, for oss som ser for oss

fremtidens bøker som tilrettelagte netttekster.

Sjekk ut Wikipedias "bokskaper". Du vil bli overrasket over resultatet.

Interessant med folk som tenker omkring hva bøker kan bli, om litt:



Mitt forsøk på sammenfatning handler om at bøker i fremtiden handler om å produsere innhold på ulike måter, i like stor grad som å konsumere innhold. Dette sammen med dreiningen fra et individfokus i retning av kollektive prosesser, staker muligens ut kursen for hva fremtiden for eboka kan bli:

Jeg tegnet denne sent i natt, og fargekodingen gir kanskje ikke helt mening.
Poenget er at vi i de eksisterende tjenestene som finnes på nettet finner de aller
fleste funksjonene som skal til for å skape den produksjonsflyten som kan gjøre
den totale lese- og skriveopplevelsen fullendt.
Det som foreløpig mangler er en god tilbakekobling fra notater, annoteringer og
merking av tekst, gjort på lesebrettet, og tilbake til den tjenesten som vi bruker
for å editere innholdet. Men det vil komme....

Les hele innlegget på ebok-hib.blogspot.com.

Ungdom - fremdeles bedre enn sitt rykte

Tormod Øia, forsker ved NOVA står bak rapporten «Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater.»

Ting blir bedre: Færre elever krangler med lærerne sine enn i 1992 og 2002. Færre skulker. Flere trives på skolen. Elever brukte mer tid på lekser i 1992 enn i 2010, men utviklingen har likevel gått i riktig retning fra 2002 til i dag.

Skjønt, Øia mener at mye skyldes at barn og unges hverdag er mer institusjonalisert enn tidligere.

– Dagens unge er blitt opplært til en regelstyrt hverdag fra start til slutt. Fra de begynte i barnehagen som toåringer, til skolen og skolefritidsordningen. Og det som skjer etter SFO, styrer foreldrene, sier Øia.

Kilde: Dagsavisen

Personal Learning Environments - research, development and use, at Bergen University College

From "eLogg" (2005), via Lifetype and "Memoz" (2008) to Wordpress and "HiBlogg" (2011):