Fremtidens bokmarked

Gyldendals Bjarne Buset, i Klassekampen, er uenig med forlegger og tidligere bokhandler og Bokklubbene-direktør Ivar Tronsmos utspill om at forlagene ikke har noen interesse av at eboka blir en suksess "fordi det betyr starten på slutten for de forlagseide bokhandelkjedene".

Jeg regner litt på saken, lenger nede.

Buset har tidligere tatt til orde for at det skal mye til å endre vanen med å lese på papir, og i Klassekampen forteller han at "det helt åpenbart at innenfor visse sjangre så kommer papirboka til å overleve". I overskuelig fremtid er det helt sikkert riktig, men jeg tror Buset bommer når han trekker fram skjønnlitteraturen. Bøker, som kun inneholder tekst, tror jeg tvert imot er de første som for alvor vil digitaliseres. For det første fordi konvertering, mht tekstflyt og formatering er uproblematisk. Dernest fordi tekstbøker på papir knapt kan oppvise noen kvalitative fordeler fremfor et godt lesebrett, som f eks Kindle.

Der hvor papir vil overleve lengst er der hvor taktile egenskaper ved papir gir noe kvalitativt annet enn hva en skjerm kan tilby. Fotobøker er et nærliggende eksempel, samt andre praktbøker der bildemateriale er en vesentlig del av innholdet. Dette skaper samtidig et marked for print on demand i høy kvalitet, med Blurb.com som det foreløpig beste eksemplet.

Dette bringer meg videre til Busets neste poeng. I Klassekampen sier han at det er bransjens utfordring "å skru sammen våre butikker sånn at vi kan tilby både papirbøker og ebøker om hverandre". Jeg tror noe av løsningen kan være å begynne og tilby print on demand. Selv om porto-landskapet er komplekst er porto en vesentlig del av utgiftene, enten en bestiller fra Amazon eller Blurb. Kan bokhandelen spare kunden for disse merkostnadene kan man så smått begynne å se for seg et konkurransemessig fortrinn. I kombinasjon med fagfolk, som hjelper kundene til å velge, både tiltler, formater og papirkvalitet, kan det bli en vinner.

Enhetskostnadene ved selve eksemplarfremstillingen vil åpenbart bli høyere enn ved trykking, men bransjens utfordring blir dermed å hente ut gevinster i andre deler av verdikjeden. Ingen enkelt oppgave, og en utfordring i forhold til infrastruktur, men samtidig konkret - det er jo nettopp bransjens utfordring: å komme opp med konkrete, nye forretningsmodeller.

Ellers mener Buset at ebok-debatten preges av rare regnestykker, og hans største innvending mot Tronsmos analyse er kostnadsberegningene som sistnevnte legger til grunn at eboka kan prises til en tredel av det dagens papirbok. Gyldendal kommer i tilfelle til å slite, ettersom de har regnet seg fram til at de ikke kan levere ebøker mer enn 25 prosent billigere. "Flere kostnader kan ikke kuttes", sier Buset.

Han snakker muligens om skjønnlitteraturen, og det produksjonsløpet vet jeg ikke nok om til å kunne komme med noe konkret. Når det gjelder illustrerte fagbøker har jeg imidlertid noe erfaring, som forfatter, produsent, forlegger og distributør. Riktignok er ikke empirien veldig omfattende, men dog. Det gir i det minste et visst innblikk i alle delene av prosessen, fra tekstproduksjon, arbeid med illustrasjoner, arbeid med layout og setting, trykking, markedsføring og salg:

Tekstproduksjon:
En forlagsredaktør er et godt korrektiv, men i all hovedsak er forfatteren ganske alene. For mange fagbøkers vedkommende kan en derfor spørre seg om ikke disse korrektivene, helt eller delvis, kunne vært gjennomført ved andre former for fagfellevurdering.

La oss si at det kan la seg gjøre å spare inn et par prosent av bokas utsalgspris på dette punktet. Jeg tror nok det er mer å hente, men det krever mer radikale grep.

Nyproduksjon er en ting, men dersom tar revisjon med i regnestykket kan dette slå ganske kraftig ut til ebokas fordel.

Illustrasjoner:
Illustrasjoner er dyrt i papirverdenen. Et forlag estimerer gjerne flere hundre kroner per illustrasjon - da forutsatt at forfatteren selv gjør arbeidet med å finne illustrasjonene. Tilrettelegging for trykking koster, blant annet fordi "skjermfarger" er ikke det samme som trykkfarger, noe som krever fargestyring, kalibrering og kompetente operatører, som ved alle overganger fra digital til analogt og vice versa. Med fare for å overforenkle: ved en digital produksjon for et digitalt visningsmedium kan denne prosessen automatiseres i lang større grad.

I papirmedienes verden dreier illustrasjoner seg om bilder, tegninger og grafikk. I skjermmedienes verden, som ebøkene tilhører, kommer multimediale uttrykk til å finne sin plass, og dermed kunne skape en rikere opplevelse og ditto merverdi i forhold til papirboken. Tradisjonelle forlag som er del av, eller har nært samarbeid med mer sammensatte mediehus vil trolig ha en fordel.

På dette punktet vil jeg tro at eboka kan medføre en reduksjon i kostnadene på 5% av bokas utsalgspris. Da forutsatt at det dreier seg om en gjennomillustrert bok.

Layout, typografi og setting:
Dersom hver eneste side skal ha egne, spesielle løsninger blir dette svært dyrt. I de aller fleste tilfeller er imidlertid dette malbasert. Forlagene benytter gjerne programmer som Indesign eller lignende, men serverbasert programvare blir stadig bedre og mer utbredt. Dermed blir deling av maler mm stadig enklere. Dagens erfaringer med Anthologize er et eksempel, Wikipedia har en enkel funksjon for å sette sammen bøker, og tjenester som Lulu.com.

Nå er det helt klart forskjeller på en bok jeg har vært med på å skrive, utgitt på et forlag og en publisert via Lulu. Malbaserte serversystemer blir imidlertid stadig bedre, og nettopp ebøker vil i seg selv ha en akselererende effekt på dette. kanskje kan vi sammenligne litt med elbilmarkedet, der det måtte en it-mann til for å få skikkelig fart på utviklingen. Apples inntog i musikkbransjen er et annet eksempel. Det er også forlagenes utfordring. De er et stykke på vei beskyttet av markedsmakt og rettigheter til solide back-kataloger, men nettopp dette oppmuntrer ikke til innovasjon.

Jeg føyer til ytterligere 5% i innsparing ved overgang til rene ebøker.

Trykking
Det er mange år siden jeg har betalt en stor trykkeriregning. 800 eksemplarer kostet med den gangen i underkant av tredve tusen. Knappe 40 kroner per bok utgjør ikke all verden, når utsalgsprisen var 245,-, men det er nå likefullt rundt 15%. La oss si at et forlag, med gode avtaler / trykking i utlandet, kan spare opp mot 10% av utsalgsprisen.

Boka er forresten for lengst utsolgt (men du kan kjøpe den brukt, eller lese den på nett :)

Markedsføring
Forlagene bruker opplagt en god del ressurser på å promotere bøker mot utvalgte målgrupper. De stiller med stands på konferanser og andre typer relevant samlinger. Hvor store kostnadene er per tittel vil nok variere voldsomt, men Buset har helt sikker rett i at det ikke er mye å spare her.

Salg
Når jeg sendte en bok til en bokhandler ga jeg 40% i rabatt. Dvs at bokhandelen fikk boka inn for 147 kroner (245-(245*0,4). I tillegg betalte jeg porto - vilt mye - på 50 kroner. Forlagene gir nok ikke mer en 30% i forhandlerrabatt, og har bedre ordninger for distribusjon, men til sammen når kanskje de også kostnader rundt 40%.

Ebøkene krever på sin side en server, oppdatering av programvare, support og drifting. Dette koster selvsagt penger, men marginalkostnadne blir lave. Igjen er jeg imidlertid usikker på om den tradisjonelle forlagsbransjen evner å kutte kostnadene i dette leddet.

La oss si at salgsleddet kan gi en innsparing på 25% ved overgang til ebok, noe som nok er relativt optimistisk til fordel for papirdistribusjon.

Summerer vi opp mine ganske konservative overslag ender vi opp med en samlet innsparing ved overgang til ebok på:

2% (tekst) + 5% (illustrasjon) + 5% (setting mm) + 10% (trykk) + 0% (markedsføring) + 25% (distribusjon) - hvilket skulle gi en samlet besparelse på 47%. Ikke en tredjedel av papirboka, men vi er på rasende fart mot halv pris.

Sagt på en annen måte: om norske forlag priser sine ebøker opp mot 80% av prisen på papirutgaven, så innleder de trolig en glideflukt mot fremtidig nedleggelse / fullstendig marginalisering.

Moms
En ting er det imidlertid enkelt å være enig med Buset i: momsen er et gedigent problem. Ideen om å legge moms på bøker kjøpt i utenlandske nettbutikker høres mildt sagt fantasifull ut. At det vil bli umulig åtrekke et tydelig skille mellom ebøker og andre digitale tekster er så sin sak. Det peker mot en flat, men lav kulturmoms over hele linja.

Litt mer "food for thought":
Why I have almost stopped reading books in my own language


$200 Textbook vs. Free. You Do the Math.

“We are spending $8 billion to $15 billion per year on textbooks” in the United States, Mr. McNealy says. “It seems to me we could put that all online for free.”

McNealy jobber med nettjenesten Curriki.

Oppdatering 06.08.10:

Eirik Newth oppsummerer ståa: Ebokmarkedet høsten 2010: Amazon slår tilbake: "Tallenes tale er krystallklar: det eneste selskapet som idag tilbyr norske bokelskere en fullverdig ebokopplevelse til en rimelig pris er Amazon."

Anthologize - fra blogg til bok

Til tider tar jeg meg selv i å tenke at en blogg kan brukes til en hvilken som helst form for publisering, det handler bare om litt tilpasning og litt ekstra metadata. Så lenge innholdet ditt kan deles inn i "poster" og ordnes i kategorier, så kan en tilpasset blogg gjøre jobben. Jeg ser jo selvsagt at tilpasningene endrer bloggen til å bli noe annet, og at motoren som ligger i bunn uansett vil være sammenlignbar, for alle publiseringsystener. Like fullt er det interessant og se hva Anthologize gjør med Wordpress:

Anthologize is a free, open-source, plugin that transforms WordPress 3.0 into a platform for publishing electronic texts. Grab posts from your WordPress blog, import feeds from external sites, or create new content directly within Anthologize. Then outline, order, and edit your work, crafting it into a single volume for export in several formats, including—in this release—PDF, ePUB, TEI.

Dette må sjekkes ut, ikke minst i lys av disse tankene, som jeg presenterte i går. Jeg blir stadig sterkere i troen på at å arbeide med programvare for å kompilere ebøker, er veien å gå. Her er det fremdeles ubrutt mark.

Så gjenstår det bare å skaffe midler...

Oppdatering:
Anthologize ser lovende ut. Installasjonen gikk på et knips (takket være kompetente folk), bortsett fra at det foreløpig mangler en komponent for eksport til ePub.

I kombinasjon med CommentPress bør dette kunne bli en bra løsning.

Grensesnittet for å sette sammen en bok lar deg søke opp bloggposter i forskjellige kategorier, og sortere disse med drag & drop:



Eksport til forskjellige formater:

Nok et produktivitetsparadoks

Mye av det den svenske sosiologen Roland Paulsen tar opp gjelder trolig like mye i Norge som i Sverige:

Vad som händer när arbetet blir ett självändamål har han analyserat i boken ”Arbetssamhället” som ges ut inom kort. Han frågar sig vad vitsen är med att jobba åtta timmar om dagen och tycker att politikerna är fel ute när de slåss om att generera flest arbetstillfällen.

”Jag finner viljan att skapa arbete underlig, för att inte säga absurd”, står det i bokens inledning.

Sedan 1930-talet har produktiviteten i Sverige mer än femdubblats, utan att arbetstiden minskat. Att ekvationen ändå går ihop beror på att mer och mer arbete är tomt på innehåll, anser han.

– Utöver arbetets inkomstbringande funktion kan det ofta vara svårt att se vad det tjänar till.

Paulsen er intervjuet i DN.se - via Mymarkup.

Om analysen er riktig - dvs at mange jobber på halv maskin -skal jeg ikke gå god for. I Norge løser vi jo "problemet" ved å trygde folk, samtidig som alle vestlige land har hatt en massiv dreining vekk fra primær- og sekundernæringer, til tertiærnæringer - de felste av oss arbeider med å "klipppe håret" til hver andre. Billedlig talt selvsagt, siden frisører jo faktisk produserer konkrete resultater. Ifølge Paulsen:

– Den som tjänar mest är i regel den som producerar minst.

Bergen 1916

Nostalgisk på flere måter. Få ting har formet Bergen mer enn bybranner, den siste i 1916. Noe av resultatet ser du på denne filmen, som jeg hentet fra en CD-ROM om "Bryggen og Vågsbunnen" i Bergen, min første produksjon, fra 1995-96 :)

Preview-bildet viser Rothaugen skole (åpnet i 1912). Området ble bygget ut i de påfølgende årene. Du kan se noen bilder i arkitekturvandringen jeg har laget for Kulturnett Hordaland. et prosjekt jeg synes er interessant av flere grunner, blant annet fordi det i sin helhet er publisert via Blogger.

Protester mot kraftledninger i Hardanger

Frustrasjonen over kraftlinjesaken i Hardanger er ikke blitt mindre siden sist. Jo mer en leser, desto mer stinker det. Om det fremdeles er noen som tror at det er privatforbruket i Bergen som er grunnen til det økte kraftbehovet, så kan de ta en titt i stortingsproposisjon nr. 1 fra 2008, side 12:

For øvrig vil økt gassuttak fra Troll øke behovet for elektrisk kraft som vil medføre en økning i kraftetterspørselen innen Bergensregionen. Dette er en konsekvens av at energiforsyningen til gassproduksjonen på Troll A er basert på kraft fra land.

Klarere kan det neppe sies, men det utdypes i denne kommentaren:

I hht. BKK, som leverer all kraft i Bergensregionen, har det private kraftforbruk ikke økt siden 1995. Dette pga. bedre byggestandard, innføring av varmepumper, fjernvarme, energisparende belysning og andre tiltak som syntes å virke. Økningen på kraftforbruket i Bergensregionen på 30% siden 1995 skyldes i sin helhet vår gassindustri. Å importere det som mest sannsynlig er kullkraft for å drive våre gassterminaler er meningsløst og miljøødeleggende og legger beslag på verdifull infrastruktur, og krever en unødvendig kraftlinje gjennom Hardanger.

Dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke er behov for kraftlinjer. Men våre politikere bør behandle folk som noenlunde intelligente og lesekyndige mennesker.

Alternativer finnes jo også: Kan spare energi tilsvarende 600.000 boliger - men det krever helt andre typer tiltak.

Samtidig som kraftunderskudd på Vestlandet neppe er en problemstilling for fremtiden: Statnett forventer kraftoverskudd - så må en gjerne argumentere med aat en trenger kraftledninger for å eksportere kraft, men så får en også si det, ikke komme med tullete argumenter.

Når det gjelder selve kraftlinjen så formulerte Torbjørn Hansen (H) dette ganske så presist i Stortinget i 2007. Hansen innledet med å si at han var positivt til at regjeringspartiene tar inn over seg at store høyspentlinjer vil medføre betydelig konflikt i forhold til miljø, estetikk og visuelle uttrykk. Han sa videre:

Jeg merker meg også at komiteen enstemmig oppfatter at dagens politikk for kabling er restriktiv og mener at det er på tide at Stortinget på nytt får tatt en debatt om utbygging av kraftnettet.

og videre

Høyre er opptatt av forvalteransvaret, og det å ta vare på verdifull natur for kommende generasjoner er en grunnleggende, konservativ verdi.

Hannsen pekte også på et paradoks, som nå fremstår enda merkeligere enn den gang:

NVE setter foten ned når tidligere fylkesordfører i Hordaland, fra Hordaland Senterparti, vil bygge et lite småkraftverk på gården sin i Granvin. NVE begrunnet dette med følgende formulering, gjentatt i Bergens Tidende den 22. oktober i år:

«Betydningen av landskapsverdier i vestlandsfjordene og spesielt Hardangerfjorden kan knapt overdrives».

Jeg skal ikke mene noe om det konkrete småkraftverket, men det virker jo mildt sagt merkelig at NVE nå godkjenner Statnetts enorme kraftlinjer i luftspenn gjennom Hardangerfjorden fra Sima til Kvam og videre over Kvamskogen.

Allerede den gang var følgende klart:

det økte kraftbehovet stammer i stor grad fra økt aktivitet i Nordsjøen, og når vi tjener milliarder av kroner på olje- og gassutvinning, bør det også være et samfunnsansvar å overføre kraften på en måte som er forsvarlig i forhold til å forvalte bort unike naturlandskap.

Nesten så en kunne blitt høyremann av slik tale.

Går en i den andre enden finner en SV. Om jeg noen gang har vurdert det partiet må det ha vært på grunn av den tilsynelatende miljøprofilen, som de vet å briske seg med. Nå er det på tide å levere! Partiet sier riktignok at de egentlig er imot det foreslåtte luftspennet, men det er jo lett å si når en ikke trenger å foreta seg noen verdens ting.

Om du vil gi et konkret uttrykk for hva du mener er protestmarsjen den 14. august et bra sted å begynne.

Oppdatering:
Reiselivsnæringen sysselsetter rundt 10.000 mennesker i Hardanger. Les vurderingen av de ulike alternativene, og hvilke konsekvenser de kan få før denne næringen.

Om de ulike alternative for kabling.

Gjeldende offentlig "kablingspolicy" som Statnett må forholde seg til er:

• Kabling på 300 og 420 kV nivå er kun aktuelt i helt spesielle unntakstilfeller med særdeles sterke miljøhensyn. For 66 og 132 kV spenningsnivå vil luftledning også være den normale løsning. Kabling kan velges på kortere strekk i spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper.
  

(Ref.: St.prop. nr. 19 (2000/01), "Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2000 m.m.
under Olje- og energidepartementet", Kap. 6: Miljø og estetiske omsyn ved bygging av
kraftleidningar).

Her diskuteres egenskaper ved ulike kabeltyper. Teknologien er betydelig forbedret de senere årene: "Dagens konvensjonelle PEX-kabler er vesentlig forbedret i forhold til "problemkablene" fra 70-årene, og vil etter all sannsynlighet ha levetider ut over 30-40 år under "normale" driftsforhold." (Sintef)

Oppdatering 09.08.10:

Sivilombudsmann Arne Fliflet spør i et brev til Olje- og energidepartementet om det er riktig forvaltningsorgan som har fattet vedtaket om å bygge kraftlinje mellom Simadal og Samnanger. I brevet stilles det spørsmål ved om vedtaket kan være i strid med Grunnlovens § 28.

- Jeg har ikke gått inn i detaljene, men jeg stiller spørsmål om fortolkningen av delegeringsfullmakten, sier Fliflet til bt.no.

Ytterligere noen tanker om "HiBook"

Spinner videre på tidligere tankegods omkring utvikling av "leseplater med tilbehør"...

Denne gangen med en konseptskisse laget i Memoz

Forskinga når ikke ut til studentene

Svein Ole Sataøen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning, problematiserer i bt.no forholdet mellom forskning og undervisning.

Det er neppe å ta for sterkt i å hevde at det er knytt langt meir prestisje til det å forske enn det å undervise studentar på grunnutdanningsnivå. Det er viktig for høgskulane å ha høg kompetanse målt i tal tilsette med såkalla førstekompetansen, det vil seie doktorgrad eller førstelektorkompetanse. Skal ein nå opp i konkurransen om mastergardsutdanningar og om større forskingsprosjekt, er det dette som tel. Slik er det berre.

Systemet med publiseringspoeng for forskingsartiklar, bøker og paper på internasjonale forskingskonferansar er med å forsterke dette. Seks tilhøyrar på ein bortgøymt konferanse på Malta gir meir status og kredit enn 200 studentar i eit auditorium på eigen høgskule. Kor mange du når fram til i formidlinga di, vert aldri etterspurt. Diverre.

Publiseringsregimet med forhåndsgodkjenning av forlag og tidsskrifter, som Sataøen refererer til, er en tragedie, men som undervisnings- og forskningsinstitusjonene er tvunget til å forholde seg til. Blant mange problemer er at systemet direkte oppfordrer til en uproduktiv resirkulering og utprosjonering av resultater og ideer. Kort forklart: man tjener på å skrive flere artikler om samme tema, fremfor en poengtert en, som samler trådene og kutter tompratet.

For Høgskolen i Bergen vil dette bli en gigantisk utfordring, all den stund institusjonen har ambisjoner om å bli universitet, samtidig som man sliter med trange budsjetter. Universitetsstatus innebærer at man må ha fire doktorgradsprogrammer. Dette koster, først og fremst i form av økte ressurser til forskning - innenfor en gitt økonomisk ramme sier det seg selv at det er på undervisningen det må kuttes.

Her må det med andre ord tenkes nytt, for å effektivisere både forskning og undervisning. For forskningens del innebærer dette (dessverre) enda større fokus på økt publisering - det skal jeg ikke mene mer om i denne omgang. For undervisningens del tror jeg campus-undervisningen kan ha noe å hente i form av dialog og samarbeid med de av oss som for det meste driver med nettbasert undervisning. Dette handler om å tenke hvordan en kan samarbeide på tvers av fag med hensyn til å utvikle presentasjonsformer og undervisningsmateriale som studentene i større grad kan tilegne seg på egen hånd. Ingen enkel oppgave, men det er vanskelig å se nadre veier en kan gå...

Kindle er bestilt

Det tok sin tid. Jeg har brukt så lang tid på å lande i forhold til ebokleser at jeg har hatt god tid til å sjekke ut alternativene.

I løpet av det siste året har jeg lest 5-6 bøker på iPod Touch (både ved hjelp av Stanza og Kindle-versjonen for iPhone), et par bøker er lest via Kindle for PC, mens en bok er lest ved hjelp av en plugin til Firefox. Alle alternativene fungerer, men leseopplevelsen er best på iPoden med Stanza. Det fungerer faktisk overraskende godt å lese på den lille skjermen.

Så skulle en kanskje tro at Stanza på en iPad ville være tingen for min del. Minst to ting gjør imidlertid at det ikke blir iPad som lesebrett: for det første har lesing i sommer til fulle vist at en trenger en leseplate som fungerer i sollys. Dermed er Kindle og Sony Reader de reelle alternativene. Dernest batterilevetid. 10 timers driftstid på en iPad er bra for en datamaskin, men holder ikke for lesing på tur. Den nye Kindle lover flere uker før batteriet må lades, og om den bare klarer halvparten, holder det i massevis for meg.

Ønsket om å støtte åpne standarder, som ePub, tilsier kanskje at jeg burde velge Sony Reader fremfor Kindle. Sonys produkter virker skikkelige, og i forhold til første generasjon Kindle ville jeg nok gått for en Sony. Utseende og byggekvalitet spiller en rolle, og den første versjonen av Kindle så ikke bra ut i mine øyne. Generasjon tre synes jeg imidlertid begynner å se skikkelig bra ut.



Kindle tilbyr dessuten et par features, som jeg mener er viktige: det ene er gratis tilkobling via 3G, en funksjon man vil sette pris på dersom man laster ned i utlandet (jmf faren for skyhøye priser på datatrafikk), samtidig som det virker uhyre brukervennlig. Viktigst er imidlertid synkronisering mellom flere enheter. Jeg kommer helt sikkert til å fortsette å lese på iPoden, og sikkert litt på PCen også - alt avhengig av tid og sted. At Amazons tjeneste sørger for å synkronisere de ulike enhetene er i denne sammenhengen et stort pluss.



Det en må leve med er Kindles lukkete format (.AZW). Kindle støtter ikke ePub, men dette kan løses ved hjelp av gratisprogrammet Calibre og konvertering til formatet Mobipocket, eller ved hjelp av Amazons konverteringstjeneste. Spørsmålet blir imidlertid om jeg vil være i stand til å lese bøker som Google etter hvert kommer med, men det problemet hører i tilfelle fremtiden til.

Så er det bare å smøre seg med tålmodighet frem mot den 27. august....

Personal Publishing Environments via Lulu

I've had a number of requests from people who want to buy a copy of my thesis. I have no more copies left, but today I made Personal Publishing Environments available at Lulu.com. The preview below is with colours, but the printed version is in black and white to keep the costs down. It is not the original cover either - I didn't have the original cover, so I made a new one using Lulu's editor.

The book is hardcover, and is going to cost you $30, which is less than what I will have to pay for a paperback copy at the printshop in Bergen.

Kappløp om e-bøker

Siden jeg nettopp er kommet ut med en ny bok, og forsøker meg på å koble denne med en e-bok, er jeg interessert i hvordan bokmarkedet utvikler seg. Andreas Ervik skriver i Morgenbladet om hvordan internasjonale aktører som Apple og Amazon posisjonerer seg på ebokmarkedet, samtidig som norske forfattere, forleggere og myndigheter strever med å enes om e-boksatsningen.

Amazon rapporterte nettopp om at de selger 143 elektroniske bøker for hver 100 solgte innbundne bok. Paperback er da holdt utenom, men innen 18 måneder forventer de at salget av e-bøker vil være større enn salget på papir. Med den nye versjonen av ebokleseren Kindle er prisen for selve leseplaten kommet ned under en tusenlapp, og enheten har fått et mye bedre design. Dette borger for at nye brukergrupper kommer til.

De store aktørenes posisjonering i forhold til et voksende fremtidig marked, fører med seg en priskrig på e-bøker. Dette gir seg utslag i prisen på bøkene, men også ved at aktørene forsøker å ta kontroll over stadig større deler av verdikjeden. Dette er i og for seg bare en fortsettelse av den tendensen som en ser når tradisjonelle forlag overtar bokhandlerkjeder, men når sikrer seg eksklusive rettigheter til konkrete titler, blir dette sett på som en krigserklæring mot den tradisjonelle forlagsbransjen. Apple gjør på sin side lignende avtaler, Morgenbladet nevner her den japanske forfatteren Ryu Murakami, om eksklusive utgivelser for iPad.

Espen Andersen, leder Senter for teknologistrategi ved Handelshøyskolen BI, spår det norske forleggeriets posisjon sju år frem i tid: Da vil «Aschehoug og Gyldendals viktigste aktivum ikke være deres bokkatalog og forfatterkontrakter, men deres eiendommer rundt Sehesteds plass. Utenlandske aktører vil ha overtatt markedet for elektroniske bøker.» For noen år siden skrev Andersen om hva som skjer Når forleggeren blir filter (PDF). Dette handler blant annet om hva som skjer når ny teknologi forandrer premissene for et eksisterende marked.

- Forlagene må tillate at e-boken utkonkurrerer den fremdeles lønnsomme delen av bedriften. Det er bedre at du utkonkurrere deg selv enn at du lar andre gjøre det. De tradisjonelle forlagene gir derimot lite inntrykk av at dette er noe de planlegger å gjøre, forteller Andersen.

Kulturrådets Morten Harry Olsen har skrevet en artikkel med tittelen «E-boken og litteraturpolitikken: Tråkk på bremsene! Nå!». Han mener vi lett blir et offer for den internasjonale utviklingen.

Forfatteren Morten Jørgensen viser til Cory Doctorow, som legger ut bøkene sine gratis. Jeg anbefaler varmt Little Brother og For the Win. Forfattere må vi begynne å tenke inntekter på andre måter enn før. I dag er forfattere den mest trygdede bransjen i Norge, sier Jørgensen.

Gyldendal forlag ser for seg at bøkene skal bli 25 % billigere enn papirbøkene. Forlaget ser heller ikke for seg at en økt andel skal gå til forfatterne, slik Morgenbladets redaktør Alf van der Hagen tok til orde for på lederplass. Forlagenes tilsynelatende tro på papirets fortreffelighet tror jeg står for fall.

Historypin

Da vi arbeidet med Memoz var plassering på kart en vesentlig feature. For eksempel plasserte jeg min presentasjon ved AOIR08 inn i en kontekst, på kartet over København. fremdeles mener jeg memoz har kvaliteter som en ikke finner samlet i andre systemer, men feltet tetter seg til.

Sist ut er nettstedet historypin.com, som lar brukerne legge ut historiske bilder ved hjelp av et grensesnitt bygget på toppen av Google Maps (benyttes også i Memoz) og Google Streetview. De gamle bildene plasseres over panoramabildene i Streetview, slik at gjenkjenbare steder og bygninger stemmer overens.

Med litt mer tid til overs skulle jeg gjerne laget et supplement til min vandring langs Berlinmuren. Her har så mye skjedd at en sammenligning mellom før og nå blir ekstra interessant.

At Historypin muliggjør filtrering på årstall øker potensialet betydelig. Dermed kan man undersøke et område langs to akser: rom og tid. Ser at dette har betydelig relevans for en artikkel jeg holder på med til årets medieforskerkonferanse, der jeg ser på hvordan nye medier påvirker våre muligheter til å være vitne til ulike hendelser, og videreformidle våre bevitnelser.

For Historypins vedkommende presenteres det hele i et brukervennlig grensesnitt, som gjør det lett å laste opp og plassere fotografiene. Prosessen må riktignok gjennomføres manuelt, men som du kan se nedenfor er det utvikling på gang, som kan føre til at vi får dette som en automatisert tjeneste.



Prosjektet minner til dels om en applikasjon som museumoflondon.org.uk/ fikk laget for iPhone:

The Museum of London has launched an iPhone app which cleverly brings its extensive art and photographic collections to the streets of the capital.

The really clever thing about this app is that if you are in the location pictured, you can click on the "3D view" button and the app will recognise your location and overlay the historic image over the current view - augmenting the reality that the built in iPhone camera perceives.

Andre relaterte prosjekter er Situated simulations og en rekke andre prosjekter, innenfor det en kaller Augmented Reality (AR).

Stadig flere forhold trekker i retning av at nye, brukervennlige applikasjoner fører til at Augmented Reality blir like enkelt, og betydningsfullt, som blogging.

Ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) man i gang med å utvikle programvare som kan gjøre slike sammnstillinger direkte i kameraet. Forutsetningen er at kameraet kobler seg opp mot en database over eldre fotografier og kobler dette med GPS-informasjon. Dersom stedene og bildene som finnes der passer sammen, kan kameraet selv sørge for å kombinere gamle og nye bilder.

Ebøker og vann på flaske

I en leder i Morgenbladet tar Alf van der Hagen til orde for at det er forfatteren som blir hovedpersonen i den nye e-bokøkonomien. Dernest kommer forlagsredaktøren, og til slutt en datamaskin (nettbokhandel) og en markedsfører. Behovet for en fysisk bokhandel. forsvinner, ifølge van der Hagen. Dette settes opp mot dagens bransje, hvor bokhandlerleddet sitter igjen med 30 prosent av inntektene. Igjen ifølge van der Hagen er det "hårreisende at bokhandlerne, som vil bli overflødige i e-bokalderen, fortsatt skal ha en tredjedel av en kake de ikke lenger er med på å bake. En nettbokhandel har jo bare en brøkdel av utgiftene til de fysiske bokhandlene."

Et tilsvar kommer fra Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag, som i sin blogg tar papirboka og bokhandelen i forsvar. Buset skriver blant annet:

... det som kan bli stort i en e-bokøkonomi der distributøren gjør "very little work": det er kun de som er store i utgangspunktet. Per i dag bygges forfatterskap gjennom et veletablert formidlingssystem som omfatter både bokhandel og bibliotek (mener van der Hagen at også det fysiske biblioteket kan eller bør bli overflødig i framtida?). Det er teknisk sett fullstendig mulig å radere ut disse mellomleddene i en digital verden. Økonomisk sett er det til og med fristende, og det er kombinasjonen av denne økonomiske og teknologiske fristelsen som gjør at kampen om bokøkonomien brått ikke lenger er en konstruktiv konkurranse med andre forleggere, store eller små, men med verdens største teknologiselskaper (Apple, Amazon og Google).

Buset tra videre utgangspunkt i det han betegner som et paradoks: I ca 20 år har forlagenes sluttprodukt vært en e-bok i pdf-format, som brukes som utgangspunkt for produksjon på papir. Videre mener han at hovedårsaken til at disse ikke er blitt solgt, i nevneverdig grad, er at folk faktisk ønsker seg et eksemplar på papir. Buset avslutter med følgende retoriske spørsmål: "I en verden hvor folk kjøper vann på flaske, hvorfor skal de ikke fortsette å ønske seg bøker på papir?"

Jeg tror dessverre Buset tar feil. Ta nå flaskevannmetaforen - vanligvis brukt som et argument for at det finnes betalingvillighet for produkter som du kan skaffe deg tilnærmet gratis. Metaforen er anvendbar så lenge man kan kontrollere tilgang, eller den er begrenset på andre måter. En tørst mann kjøper dermed flaskevann dersom han ikke enkelt får tak i godt vann på annen måte. Men det skal ikke så mye til for å endre på dette: Når jeg tusler rundt i sommervarmen har jeg ofte med meg en flaske vann i sekken, sammen med kamera og annet stash, og dersom jeg passerer en tjeneste som tappekrana på torget i Trondheim fyller jeg gjerne gratis vann, fremfor å kjøpe.

I bokmarkedet må konkretiseringen av flaskevannmetaforen blir noe ala dette: Dersom bøker ikke er enkelt tilgjengelig på annen måte, ender en leselysten mann opp med å kjøpe papirbøker. Men dersom bøker er enkelt tilgjengelig, rimeligere og kan "fylles på" en tilgjengelig ebokleser, så gjør jeg gjerne det fremfor å kjøpe en papirbok, spesielt dersom innholdet kun er skriftlig. Når eboken etter hvert inneholder multimedialt materiale, forsterkes dette ytterligere.

At ebokmarkedet ikke har utviklet seg slik tidligere skyldes jo først og fremst at man ikke har hatt egnete lesebrett, ei heller egnet distribusjon og dermed heller ikke noe reelt marked.

Nå er jo nettopp Google en av "skurkene" i manges øyne, og selskapet har selvsagt sine egeninteresser, men denne analysen av de utfordringene som papirmediene står ovenfor, er vel verd å få med seg:

The large profit margins newspapers enjoyed in the past were built on an artificial scarcity: Limited choice for advertisers as well as readers. With the Internet, that scarcity has been taken away and replaced by abundance. No policy proposal will be able to restore newspaper revenues to what they were before the emergence of online news. It is not a question of analog dollars versus digital dimes, but rather a realistic assessment of how to make money in a world of abundant competitors and consumer choice.

Den samme analysen har i høy grad relevans for forlag, plateselskaper mm. Det er nye godt å si om bokhandlere og biblioteker, men å innbille seg at de eksistere fordi folk har en spesiell preferanse for papir(bøker) gjør ikke noe godt for noen av dem.

Papirbransjen har en egeninteresse av å fortelle oss at ebøker ikke blir særlig mye billigere enn papirbøker. De rigger seg med tanke på fremtiden. Samtidig vet de opplagt at de ikke snakker sant: Rett nok er selve trykkingen billig, men det er jo ikke det som er hovedproblemet ved distribusjon på papir. van der Hagen peker i sin kronikk på kostnadene knyttet til bokhandlerleddet, dvs kostnadnene knyttet til distribusjon. At trykking har blitt svært rimelig gjør dessverre ikke noe med det faktum at det er dyrt å flytte papir.

Folk vil fortsette å kjøpe bøker på papir, men det vil være bøker på glanset papir. For annen litteratur er det liten grunn til å håpe på at papir har noen fremtid. van der Hagen legger dessuten lista for forfatternes vedkommende: "For nye e-bokutgivelser er det ennå ikke avtalt hva forfatterne skal få. Vi anbefaler opphavsmennene å være langt mer offensive, og kreve 50 prosent royalty på førsteutgavene."

Det er selvsagt et herlig paradoks at jeg nettopp har kommet ut med en bok. Dette henger forøvrig sammen med det jeg skriver om i kapittel 15 ("Tekst og økonomi"). Flere vinklinger til dette temaet har jeg skrevet om i tilleggsmaterialet.

En skal imidlertid være forsiktig med å tro at en modell, som fungerer i dag, har fremtiden for seg. Jmf tidligere post om kreativ destruksjon - scroll ned og få med deg Larry the Liquidator.