Det blir stadig færre som sykler. I 1992 ble sju prosent av reisene foretatt på sykkel. I 2005 fem prosent og de siste tallene (2009) viser at kun fire prosent av oss velger sykkelen. Svenskene bruker til sammenligning sykkelen tre ganger så ofte som oss. Dette ifølge Den nasjonale reisevane-undersøkelsen (pdf).
I Nasjonal transportplan 2010-2019 slås det fast at målet er å doble antall syklende. I Klimaforliket (pdf) ble sykkelmålet satt til ti prosent.
Frode Bjerkestrand skriver i BT, om at byrådet i Bergen for to år siden laget en egen sykkelplan for Bergen. Planen var ambisiøs, med gode løsninger for å få opp sykkelfrekvensen i bilbyen Bergen. Etter lanseringen er det blitt veldig stille.
Høyres fylkesvaraordfører Tom Christer Nilsen forklarer mangelen på konkrete sykkeltiltak slik: - ”Når det gjelder programmet vårt på samferdsel, så har vi valgt å ikke være så konkrete, fordi det er så mange prosjekter.”
Blant de mange prosjektene blir dessverre den mest miljøvennlige transportformen, sykkelen, taperen. Det blir fort en selvforsterkende negativ effekt, der flere bilister gjør det vanskeligere å vinne politisk gehør for tiltak som kan redusere biltrafikken, og gjøre det enklere for syklistene å ta seg fram.
Via Arkitektur & Miljøteknologi
29. august 2011
26. august 2011
Paper.li - The Jon Hoem Daily
Tjenesten Paper.li setter sammen dagens "avis" ved å følge med på mine interesser, via Twitter.
The Jon Hoem Daily
The Jon Hoem Daily
8. august 2011
Fjordmans masteroppgave
Nå er det en skummel øvelse å plukke enkeltstående sitater, siden det gjerne sier lite om det totale bildet. Likevel er det tankevekkende å lese "Fjordmans" oppsummering av sin masteroppgave fra 2004 - Blogging Iran - a case study of Iranian English Language weblogs - i lys av hans senere skriverier.
To sum up the arguments presented in this thesis, there is little doubt that some of the most optimistic expectations to the Internet in the 1990s were unfounded and exaggerated. The Internet is not a magic vessel, and it does not exist in a political and cultural vacuum. Even though the information available on the Internet cannot be controlled, the points of access to it can, to some extent, as can the individuals who use it be intimidated and discouraged from seeking it out. Just because the Internet contains the potential for the democratization of information does not mean that this is an inevitable result of the ongoing development in a given country.
/../
In New Media in the Muslim World – the Emerging Public Sphere, Dale F. Eickelman and Jon W. Anderson writes about how Iranians in exile in the 1970s smuggled audiocassettes – then a new medium – with information, speeches and sermons into Iran. The opposition to the Shahs regime, which culminated in the establishment of the Islamic Republic in 1979, was partly facilitated by small media and new technology, slowly eroding the official censorship. Now, the children and grandchildren of that revolution are challenging the very regime that came into power 25 years ago, using small media and new technology in the shape of weblogs on the Internet. History is not without a sense of irony. And it sometimes repeats itself. Maybe it will do so this time, too?
5. august 2011
Filmhistorie på nett, nå på NDLA
Jeg har skrevet om filmens historie for Nasjonal digital læringsarena. en tekst som jeg i utgangspunktet var godt fornøyd med, og som jeg synes har fått en glimrende form, når den nå er publisert på NDLA.no.
Jeg har skrevet en rekke tekster for NDLA siden starten, og mener å ha vært vitne til en positiv utvikling når det gjelder presentasjonen av tekstene. riktignok har det tidligere vært noen tilbakeskritt (etter min mening), men denne siste teksten synes jeg har funnet en særdeles god form.
Et lite ankepunkt dog. NDLA er forsiktige med å embedde eksempelvideoer fra YouTube. Her har jeg tatt meg større friheter - derfor alternative linker, med flere eksempler i oversikten nedenfor
Filmens historie
Jeg har skrevet en rekke tekster for NDLA siden starten, og mener å ha vært vitne til en positiv utvikling når det gjelder presentasjonen av tekstene. riktignok har det tidligere vært noen tilbakeskritt (etter min mening), men denne siste teksten synes jeg har funnet en særdeles god form.
Et lite ankepunkt dog. NDLA er forsiktige med å embedde eksempelvideoer fra YouTube. Her har jeg tatt meg større friheter - derfor alternative linker, med flere eksempler i oversikten nedenfor
Filmens historie
- Filmens første år (NDLA)
- Dokumentarfilm (NDLA)
- Animasjonsfilm (NDLA)
- Ekspresjonistisk film (NDLA)
- Klassisk film (NDLA)
- Montasjefilm (NDLA)
- Realistisk film (NDLA)
- Surrealistisk film (NDLA)
- Film noir (NDLA)
- Dogmefilm (NDLA)
- Fjernsynsfilm (NDLA)
- Musikkvideo (NDLA)
- Brukergenerert nettfilm (NDLA)
Noen tekster finner jeg ikke på NDLA:
Jeg er i og for seg også litt forundret over praksisen som Scanpix bruker, med å sette vannmerke på bilder som de neppe har rettigheten til - bildene er så gamle at de har fallt i det fri. For eksempel bildet som illustrerer ekspresjonistisk film, fra Dr Caligaris kabinett (fra 1919).
Jeg mener at Scanpix kommer i konflikt med ideelle rettigheter når de tillater seg å søle til bildet med sin egen logo:
Jeg mener at Scanpix kommer i konflikt med ideelle rettigheter når de tillater seg å søle til bildet med sin egen logo:
 |
| Scenebilde fra den tyske filmen Das Kabinett des Doktor Caligari, fra 1919 |
1. august 2011
Tar muslimene over?
Påstander som dette kan ved første øyekast synes veldokumenterte, og argumentene vinner tydeligvis gehør. De er viktige å få fram i lyset - også etter den siste tidens tragiske hendelser.
Bloggposten jeg linker til ovenfor ser ut til å hente "fakta" fra denne videoen - "Muslim Demographics":
Men stemmer dette? Mye tyder på at videoen inneholder et godt surr av halvsannheter og direkte gale opplysninger. Når disse videreformidles, uten kildehenvisniger blir diskusjonsgrunnlaget dårlig. BBC har oppsummert i form av tilsvaret "Muslim Demographics: The Truth":
Generelt bør en vel si at alle former for fremskrivinger, både av fødselstall og andre forhold, er en vanskelig øvelse. Ikke desto mindre er det viktig at det diskuteres.
Bloggposten jeg linker til ovenfor ser ut til å hente "fakta" fra denne videoen - "Muslim Demographics":
Men stemmer dette? Mye tyder på at videoen inneholder et godt surr av halvsannheter og direkte gale opplysninger. Når disse videreformidles, uten kildehenvisniger blir diskusjonsgrunnlaget dårlig. BBC har oppsummert i form av tilsvaret "Muslim Demographics: The Truth":
Generelt bør en vel si at alle former for fremskrivinger, både av fødselstall og andre forhold, er en vanskelig øvelse. Ikke desto mindre er det viktig at det diskuteres.
29. juli 2011
Bildenes (av)makt
Den siste uka har det vært umulig å ha noe som minner om et distansert forholdt til det som har skjedd, noe som nok også har preget pressens formidling av tragedien og dagene etterpå.
I den store sammenhengen blir dette en liten ting, men jeg har likevel grepet meg selv i å tenke at det har vært for få kritiske blikk på den iscenesettelsen som terroristen har lagt opp til. De aller fleste aviser og fjernsynkanaler synes temmelig ukritisk å ha benyttet de bildene som han selv regisserte og distribuerte.
Det har åpenbart vært diskusjoner om dette i redaksjonene, men konklusjonen ser alltid ut til å være den samme - dersom man har et bilde, så bruker man det. Noen reaksjoner kommer på bildebruken, men jeg er stygt redd for at dette ikke får så mye gehør i redaksjonene. Behovet for "å vise hvem han er" dekkes av det ene, rimelig nøkterne bildet, mens bildet der han poserer med våpen burde forblitt upublisert i mediene.
Men, når så disse bildene en gang finnes, hva med å bruke dem på måter som går på tvers av det som er terroristens ønske.
Min versjon er ufullkommen, men synliggjør forhåpentligvis poenget. Følgende utfordring er med dette gitt: fyll nettet med bilder som forteller andre historier enn de terroristen vil formidle.
Slik bruk av bilder har en lang tradisjon, se f eks John Hartfields fotomontasjer, der en dekontekstualiserer det opprinnelige bildet og gir det en ny betydning. Tradisjonen er nært knyttet til propaganda, men så er det jo det noe av det vi nå blir utsatt for - et regissert spill med en intensjon om å formidle et vikrkelighetsbilde. Det kan vi kjempe mot, først og fremst gjennom våre handlinger, men også med ord og, som her, med bilder....
I den store sammenhengen blir dette en liten ting, men jeg har likevel grepet meg selv i å tenke at det har vært for få kritiske blikk på den iscenesettelsen som terroristen har lagt opp til. De aller fleste aviser og fjernsynkanaler synes temmelig ukritisk å ha benyttet de bildene som han selv regisserte og distribuerte.
Det har åpenbart vært diskusjoner om dette i redaksjonene, men konklusjonen ser alltid ut til å være den samme - dersom man har et bilde, så bruker man det. Noen reaksjoner kommer på bildebruken, men jeg er stygt redd for at dette ikke får så mye gehør i redaksjonene. Behovet for "å vise hvem han er" dekkes av det ene, rimelig nøkterne bildet, mens bildet der han poserer med våpen burde forblitt upublisert i mediene.
 |
| Anders Behring Breivik |
Min versjon er ufullkommen, men synliggjør forhåpentligvis poenget. Følgende utfordring er med dette gitt: fyll nettet med bilder som forteller andre historier enn de terroristen vil formidle.
Slik bruk av bilder har en lang tradisjon, se f eks John Hartfields fotomontasjer, der en dekontekstualiserer det opprinnelige bildet og gir det en ny betydning. Tradisjonen er nært knyttet til propaganda, men så er det jo det noe av det vi nå blir utsatt for - et regissert spill med en intensjon om å formidle et vikrkelighetsbilde. Det kan vi kjempe mot, først og fremst gjennom våre handlinger, men også med ord og, som her, med bilder....
26. juli 2011
25. juli 2011
Verdig markering i Bergen
Det var knapt plass til flere på Torgallmenningen og i sidegatene, før fakkeltoget tok i vei. Det gjør godt midt oppe i all elendigheten.
Samtidig er det tankevekkende å lese Peter Svaars beskrivelse av han, som på et så makabert vis har forårsaket alt dette. Både godt og ondt bor i oss alle, og å forhindre at noe lignende skal kunne skje igjen er åpenbart både et kollektivt og et individuelt ansvar: Å bevare og videreutvikle solidaritet og medfølelse, både gjennom ord og handlinger.
Samtidig er det tankevekkende å lese Peter Svaars beskrivelse av han, som på et så makabert vis har forårsaket alt dette. Både godt og ondt bor i oss alle, og å forhindre at noe lignende skal kunne skje igjen er åpenbart både et kollektivt og et individuelt ansvar: Å bevare og videreutvikle solidaritet og medfølelse, både gjennom ord og handlinger.
30. juni 2011
Dårlige leseferdigheter på nett
Resultatene fra PISAs digitale leseprøve ble kunngjort juni 2011:
- Resultater fra den digitale leseprøven
- Spørsmål og svar i tilknytning til den digtale leseprøven
- Kortapporten Elever på nett i PDF-format
- Den internasjonale hovedrapporten, Students On Line
Walking Cinema - Walking Documentary
Walking cinema er et begrep jeg først møtte på konferansen Wireless Stories, da brukt om prosjektet Murder on Beacon Hill.
Siden den gang har jeg ved diverse anledninger snakket om en variant av konseptet - walking cinema - knyttet til at en kobler sekvenser av en film (fiksjon eller dokumentar) til posisjoner. Filmen oppleves dermed ved å bevege seg gjennom et geografisk område, fra sekvens til sekvens, der også selve transporten fra sted til sted kan tillegges betydning i fortellingen. Det hele med en viss relevans for dette prosjektet, selv om det nok vil bli realisert med et lavere ambisjonsnivå. Men teknologien kommer etter, så om ikke lenge ser jeg for meg å lage "walking documentary".
Her er muligheten en definere en sjanger, før den har oppstått. Altså: Walking Documentary knytter en filmskapers fremstilling av reelle hendelser til steder, og oppleves av publikum ved at disse oppsøker stedene for så å få tilgang til filmens deler. En kan også se for seg dette realisert som en form for Augmented Reality, der de enkelte klippene spilles av som et overlay til de omgibvelsene som tilskueren befinner seg i. Igjen forutsatt at tilskueren oppsøker de stedene som sekvensene er knyttet til.
I denne sammenhengen ser videoen nedenfor også interessant ut, for ikke å snakke om dette eksperimentet:
Nå ser noen ut til å ha realisert en variant av dette konseptet i form av Augmented Reality Cinema. Dette skal oppnås ved å la mobilkameraet gjenkjenne kjente landemerker, skal du kunne få frem videosnutter fra kjente filmer.:
Siden den gang har jeg ved diverse anledninger snakket om en variant av konseptet - walking cinema - knyttet til at en kobler sekvenser av en film (fiksjon eller dokumentar) til posisjoner. Filmen oppleves dermed ved å bevege seg gjennom et geografisk område, fra sekvens til sekvens, der også selve transporten fra sted til sted kan tillegges betydning i fortellingen. Det hele med en viss relevans for dette prosjektet, selv om det nok vil bli realisert med et lavere ambisjonsnivå. Men teknologien kommer etter, så om ikke lenge ser jeg for meg å lage "walking documentary".
Her er muligheten en definere en sjanger, før den har oppstått. Altså: Walking Documentary knytter en filmskapers fremstilling av reelle hendelser til steder, og oppleves av publikum ved at disse oppsøker stedene for så å få tilgang til filmens deler. En kan også se for seg dette realisert som en form for Augmented Reality, der de enkelte klippene spilles av som et overlay til de omgibvelsene som tilskueren befinner seg i. Igjen forutsatt at tilskueren oppsøker de stedene som sekvensene er knyttet til.
I denne sammenhengen ser videoen nedenfor også interessant ut, for ikke å snakke om dette eksperimentet:
Nå ser noen ut til å ha realisert en variant av dette konseptet i form av Augmented Reality Cinema. Dette skal oppnås ved å la mobilkameraet gjenkjenne kjente landemerker, skal du kunne få frem videosnutter fra kjente filmer.:
28. juni 2011
Falsk identitet - "A Gay Girl in Damaskus"
I Tekst 2 null omtaler vi Kayce Nicole, en av de første såkalte hoaxer på nettet. Skjønt dette fenomenet - falske nettidentiteter - oppsto nok allerede via postlister på 1970-tallet.
Bloggeren A Gay Girl in Damaskus har stått frem. og viser seg å være en amerikaner, bosatt i Skottland ved navn Tom MacMaster. The Guardian kaller han Midt-Østen-aktivist, og selv unnskylder han seg med at motivasjonen var å belyse hendelsene i Syria for et vestlig publikum.
So far so good, men verre blir det når en oppdager at bildene som er brukt på bloggen er knabbet fra en annen persons Facebook-konto. Legg merke til hva Jelena Lecic, bosatt i London, har å si om saken, samt Facebooks "privacy"-settings og pressens håndtering:
 |
| Bloggen, med et forsøk på forklaring. |
So far so good, men verre blir det når en oppdager at bildene som er brukt på bloggen er knabbet fra en annen persons Facebook-konto. Legg merke til hva Jelena Lecic, bosatt i London, har å si om saken, samt Facebooks "privacy"-settings og pressens håndtering:
26. juni 2011
J.K. Rowling egenpubliserer ebøker
Wired skriver at J.K. Rowling vil gi ut ebokversjonen av Harry Potter selv. Bøkene skal visstnok bli tilgjengelige for både Kindle og iPad uten DRM, kun vannmerket med kjøperens navn. De vil i utgangspunktet kun bli tilgjengelige via nettstedet Pottermore.com.
TechCrunch skriver mer om hva Pottermore kan bli: With Pottermore J K Rowling Gives Harry Potter The (Very Lucrative) Elixir of Life
Via: NRKbeta og Nettbrett & ebøker
TechCrunch skriver mer om hva Pottermore kan bli: With Pottermore J K Rowling Gives Harry Potter The (Very Lucrative) Elixir of Life
Via: NRKbeta og Nettbrett & ebøker
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
